Korantolkning for alle

En kronikk av Sunnev Gran:

«Og mens man ellers stiller krav til innvandrere om formell kompetanse i forhold til deltakelse i det sekulære samfunnet, har man ingen tilsvarende fordringer til de nye koranfortolkerne. Ingen spør om de kan arabisk eller har studert islamske vitenskaper ved læresteder som er godkjent i den islamske verden.

Hadde man stilt slike krav, ville man jo ekskludert seg selv fra å komme med bidrag. I det norske, offentlige fortolkningsrom skal det være fritt fram for glade amatører, troende som ikke-troende. Akkurat som man kan finne imamer med stor kompetanse på sharia og lite kunnskaper om det norske samfunnet, så kryr det av ikke-muslimske samfunns-

vitere, politikere og alminnelige synsere som mer enn gjerne kaster ut et koranvers til nærmere disseksjon.»

Årets første is

Jeg har spist is tidligere i år, men is er best i godt selskap og i deilig vær. Sånn sett var dagens is årets første is. H, D, D.E, M og jeg konsumerte en softis hver mens vi nøt solen fra Aker Brygge. Det var is nummer 1. Is nr. 2 åt vi etter at vi hadde vært på vindusshopping. Daim is er utrolig godt etter å ha siklet over ting du egentlig ikke har råd til.

Allstars. Jeg skal få Allstars Converse sko. Noe som sjokkerte mange, for jeg følger aldri strømmen (strømmen sier per i dag at converse sko er ‘in’), men jeg har vært forelsket i Allstars lenge. Trendy eller ikke trendy; jeg skal kjøpe et par på mandag, og gå med dem på toget på tirsdag. De skal selvsagt være røde. Red. Rouge. Autentiske Converse kaller jeg dem.

 Som sagt, toget + meg på tirsdag. Det er også første gangen jeg skal gå på 1.mai tog. Forhåpentligvis ikke den siste. Jeg skal mest sannsynlig gå med SOS rasisme som jeg meldte meg inn i nylig. Fin organisasjon som står får de prinsippene jeg mener er riktige.

SOS rasisme har lokaler ved Blitzhuset, noe som har forårsaket mange vitser i gjengen. Jeg nevnte at jeg kanskje kunne stikke innom huset, hvis det er nå lov, og se på bokhandelen deres. Det endte med latter og et par bekymrede ansikter. Jeg kjenner ingen blitzere, så jeg skal være forsiktig med å forhåndsdømme, men vi får nå se.

Vi snakket i dag om modellers overdimensjonerte kjønnslepper. Jeg skal omformulere det; D mente at siden modeller er så perfekte (-fullstendig uenig i den påstanden) må deres skavanker være innad. Bokstavlig talt. Vi stirret sjokkert på D, søt jente, men så frekk hun er.

Har modeller overdimensjonerte kjønnslepper er det strengt tatt deres sak, men Ds tese var ganske interessant. I dag har vi dessuten tatt i bruk eufismer. Eufismer er svært ideelle for mangt.

Jeg fant et dikt jeg skrev, i en periode der jeg var en sint og mistforstått afrikaner. Les; en periode der jeg var gjennomsyret av sint og afrosentrisk rap. Mitt første forsøk på slam poesi egentlig:

Vi, de druknede

et hav av ord jeg ikke skjønner
et hav av mennesker jeg ikke forstår
jeg kan se, men dere ser jeg ikke
like mye som dere ser meg
for jeg er til for deres fornøyelse
og når jeg blir for mye å håndtere
kan dere kategorisere meg som et innvandrerbarn
putte meg i en klasse for analfabeter som meg

analfabeter er det mange av
vi som ikke kan lese våre egne brev
som trenger hjelp til å forstå hva selgeren sier
vi som ikke snakker fort og flytende
men har hakk i plata
vi som lukter karri og løk
som går med sjal og shalwar

vi

utlendingene

snylterne

vi;
de druknede

Under gjennomsnittet, gjennomsnittet eller over gjennomsnittet?

Jeg diskuterte dette med et par venner i dag, og det skapte selvsagt furore da jeg sa at alle i klassen var gjennomsnittlige med tanke på utseende og skjønnhet.

Min mening er at skjønnhet og utseende påvirkes av følgende faktorer:

1. Ansiktstrekk

2. Fysikken

3. Gange/stil

4. Utråling/karisma

Hvis alle disse faktorene er gode (-i henhold til de forestillingene samfunnet har om hva skjønnhet er) kan vedkommende karakteriseres som over-gjennomsnittlig. Er alle faktorene dårlige; da er man selvsagt  under gjennomsnittet.

Ut fra min rangering er det tydelig at det er et fåtall mennesker som er over gjennomsnittet og under gjennomsnittet. Majoriteten havner på midten; nemlig gjennomsnittlig. Det er jo ikke noe galt i det. Noen mennesker kan ha en eller flere av egenskapene, men ennå ikke var fullkommen. Altså, det høres ganske kaldt ut, men jeg er skitlei folk som tror at det å være gjennomsnittlig er flaut. Jeg må selvsagt fremheve at det nå er snakk om utseende, og utseende har lite med det indre. Det finnes extraordinære mennesker som faller under kategorien gjennomsnittlig i skjønnhet.

Jeg kan komme på en kjent person som er over gjennomsnittet; George Clooney.

Jeg har dessuten lært meg et nytt ord, ja, erhm:

eufemisme –  formildende el. forskjønnende omskrivning for noe som virker støtende og ubehagelig når det uttrykkes direkte, f eks ‘gå bort’ for ‘dø’

Lille meg, uten et politisk standpunkt

De fleste jeg kjenner, som faktisk har noe interesse for verden rundt seg, har et politisk standpunkt. De har en mening om EU, støtter et bestemt parti og har i det hele tatt  en politisk ideologi. Jeg greier ikke å bestemme meg når det gjelder EU, jeg synes at alle partiene i Norge er så fordømt like og jeg greier ikke å peile meg inn på en ideologi som appellerer.

Jeg mener at alle skal ha like muligheter til å oppnå suksess og jeg er imot et klasseskille. Samtidig er det urettferdig for en person som har slitt og arbeidet hardt for sin lykke, å ikke kunne nyte av det. Derfor mener jeg at «å jevne ut ulikhetene» rett og slett er diskriminerende. Det setter meg i det liberalistisk-konservative hjørne, men jeg greier ikke å identifiserere meg med de ideologiene. Selvsagt er jeg for individets frihet, men denne friheten skal ikke skje på bekostning av andre mennesker. Liberalismen, synes jeg, minner meg om et samfunn der alle skal gjøre hva de vil. Staten skal lage regler, men ikke styre samfunnet. Et kvasi-anarkistisk samfunn. Jeg er for at staten skal være aktivt og sterkt, men jeg er også for privatisering.

Vel, jeg er kanskje en såkalt sosialdemokrat, men det virker som om alle partier i Norge; fra venstre til høyre fløy er det også. Eller har jeg tatt grundig feil?

Produktiv skulking

«Det kaller jeg ikke skulk, skulk er når du driter i fransken og drar hjem for å se på TV,» utbrøt H, da jeg fortalte hva jeg hadde drevet med de to timene jeg burde hatt gym. Vel, i mine øyner var det skulk, og hvorfor høre på H? Jeg er moralskt overlegent henne, greit greit, jeg er hakket bedre. Hun vet det selv.

Vel, så jeg skulka gymmen for å skrive notater til samfunnsfagsprøven vi har om to uker. Produktiv skulking, med andre ord. Skal jeg prøve meg på unnskyldninger til hvorfor jeg ikke møtte opp til gymmen; kan jeg godt fortelle at jeg hadde relativt vondt i ryggen, jeg hadde forsovet meg og jeg hadde glemt gymtøyet. Sannheten er dog at, selv om de nevnte punktene er reelle, jeg gadd ikke å ha styrke og kondisjonstrening 8:10 en mandagsmorgen. Om det setter meg ned i karakter, then so be it, jeg kan seriøst ikke få noe mindre enn 3 (som jeg allerede har, den dårligste karakteren har fått).

Produktiv skulking er gøy. Moro-skulking gir meg dårlig samvittighet.

Folk tror at jeg er en engel. Nei, jeg er ikke det. Jeg er en ondsinnet, slem og kald somalier. Jeg var en søt og snill jente, men så møtte jeg vennegjengen og de…eller de fleste…har fordervet meg. Herregud, jeg har blitt skinnhellig.

I dag var jeg slem mot en sosiopat. Uff, der ser dere, jeg kaller han en sosiopat selv om jeg vet at han mest sannsynlig ikke var en sosiopat. Men tro meg, mannen så ut, og oppførte seg, som en sosiopat. Han forfulgte meg og D engang; utrolig skummelt. Vi var nesten de eneste som var igjen på skolen en torsdag (jobbet med et prosjekt) også kommer han og slår av en prat. Greit nok, men når vi sier ha det og prøver å gå, følger han etter. Først trodde vi at han hadde et ærend og måtte gå samme vei, men det ble tilslutt ganske tydelig at han kom etter oss. Begge hadde hjerte opp i halsen.

Ah, MP3en er ødelagt. Helt forferdelig. No more music on the way. Vel, jeg har endelig fått lånt «De beste blant oss» av Helene Uri. Jeg og H skal lese den som vårt norskprosjekt, virker som en morsom og original bok. Jeg har hørt at Boris Jeltsin er død; mannen bak Sovjetunionens oppløsning, nei uffda, det var Gorbatsjov. Jeg likte ikke Jeltsin. Jeg liker ikke Putin. Jeg lurer på om Russland noengang får en president jeg liker?

Nå skal jeg se på «Alle mot en», min nye lidenskap, jeg lurer på hvordan man blir en av de hundre som konkurrerer. Gruble. Gruble.

Sjimpansens utvikling

Teamet undersøkte 14 000 proteinkodende gener hos mennesker og sjimpanser, og fant 154 slike ovenfor beskrevne endringer hos oss mennesker, og 233 hos apene. Sjimpansene har altså endret seg 51 prosent mer – målt i antall mutasjoner.

Burkababes love to boogie-boogie

Lørdag likte vi.

Jeg ble vekket tidlig av mine nevøer. De hadde blitt fortalt av andre familiemedlemmer at jeg hadde et inderlig ønske om å leke med dem på lekeplassen.

«Tante,» sa den yngste og dro av meg dynen.

«Vi skal ut, det sier mormor,» fortsatte den eldste og lugget meg; jeg skrek, han lo, også dro vi ut.

Ute leste jeg Zadie Smiths Om skjønnhet. Interessant og morsom bok egentlig. På en måte, kan jeg ikke identifisere meg med Belsey familien. En svart/hvit familie som bor like ved Boston med en utro far som er professor i kunsthistorie, en sekularisert familie og en ganske så idiotisk feide med en konservativ og kristen familie. Eller, kan jeg det? Jeg vet ikke, Smith tar opp veldig mange problemer som selv jeg kjenner meg igjen. Hun skriver, hva var ordet, jo…snasent og kontroversielt.

Klokken tre befant jeg meg i moskeen som vanlig, for min ukentlige kurs i shari’aen og profetens historie. Læreren i det siste kurset, profetens liv, er en heldekket kvinne. Svært flink, utrolig smart og kjempehyggelig. Før hun begynte, forklarte hun hvorfor hun var sen. Det var visst noe om to jehovas vitner som ville konvertere henne til sin tro, hun fortalte dem at hun var villig til å høre om kristendommen, om de i sin tur ville høre på det hun hadde å  si. De diskuterte, de lyttet til hverandre og tilslutt forlot de hverandre smilende; velvitende om at begge parter ennå holdt fast på sin religion.

You shall have your religion, and I shall have mine. [109:6]

Etter min timer dedikert til læren om islam, hadde jeg en  avtale med BJ. Hun satt visst barnevakt ut i gokk, og siden jeg ikke hadde noe bedre i fore, dro jeg ut til henne. Barna var utrolige; to jenter på ti og tolv, en gutt på åtte og BJs egen nevø på fem. Jentene var gullige, de satt og så Bollywood med oss. Nå har jeg glemt hva filmen het, men det var om …. herregud, de fleste romantiske filmene fra Bollywood følger samme handlingsmønster. Jente er lovet til en gutt (-i dette tilfellet gift), jente og gutt forelsker seg, jente og gutt møter hindring, jente og gutt skilles, tilslutt vil jente og gutt møte hverandre igjen og leve lykkelig alle sine dager. Nå var jeg slem, men det finnes virkelig noen gode Bollywood filmer, Devdas er min favoritt. Etter filmen, holdt BJ en speed-kurs i somalisk rompevrikking, dama er proff. Hun sa jeg fikset det fint, jeg er ikke så sikker på det. Vel, kanskje det var noe galt med musikken, jeg kan ikke ‘rumble’ med Ying Yang twins….jeg bare kan ikke…. Jeg er faktisk litt støl i dag.

Altså, tilslutt ble jeg kjørt hjem av M og BJ som hørte på RnB klisjklasj på full guffe. Jeg ble ufrivillig dratt med. Måtte synge med og greier. Yep, burkababes love to boogie-boogie.

P.S:

Jeg elsker ‘Down here in hell» av Van Hunt, ikke no’ RnB klisjklasj. Det er rett og slett rythm and blues blandet med soulrock. Vakkert. Romantisk. Soul.

Van Hunt er en utrolig musiker, anbefaler begge albumene: Van Hunt (2004) og On the jungle floor (2006).

Bør koranen moderniseres?

Jeg hadde fri fra skolen i dag og så på tabloid (reprise fra igår) og i studio satt Hege Storhaug, Unni Wiikan og Basim Ghozlan. Diskusjonen gikk på Kadras uttalelser om Koranen og hvorvidt den trengte modernisering. Nå har jeg ikke overveldende kunnskap om islam, men jeg har sett på et par seriøse og anerkjente nettsider med autoriserte lærde samt snakket med et par sheikher jeg kjenner.

1. Kvinnenes rett til skilsmisse:

‘It is not lawful for you to try to hold your wives against their will, and neither shall you keep them under constraint with a view to taking away anything of what you may have given them, unless it be that they have become guilty of immoral conduct in an obvious manner.  Consort with wives in goodly manner; for if you dislike them, it may well be that you dislike something which God might yet make a source of abundant good.’  

[4:19]

I shar’iaen er det mannen som primært har retten til skilsmisse. Det er dermed ikke sagt at kvinnen ikke har noe mulighet til å komme ut av ekteskapet. Dersom kvinnen har blitt psykisk eller fysisk mishandlet av sin mann, har hun rett til skilsmisse. Det er dessuten hadith-eksempler på kvinner som klaget til profeten, uten at mennene hadde moralske skrupler eller hadde mishandlet dem. Da ble kvinnene bedt om å gi tilbake medgiften og andre gaver de fikk av mannen, og de fikk sin skilsmisse. Skilsmisse er sett på noe som er svært alvorlig og refereres til som den tillatelsen Allah misliker sterkest. Men tvang finnes ikke islam.

2. Kvinnens rolle i samfunnet:

Utrolig bra artikkel om dette emnet av imaam Zaid Shakir fra Zaytuna instituttet: The social involvement of women in Islam

3. Hvorfor er kvinner skjermet fra menn i moskeen?

Hvorfor er det så mye oppstyr rundt dette i det hele tatt?

Majoriteten av muslimske kvinner har ingen problemer med dette og det at man er skjermet fra menn sees på som et pluss. Jeg kan gi et eksempel på det; bederommet for kvinner er ikke bare et bederom, men også et sted der man fikser på seg selv, retter på hijaben, snakker uten forstyrrelse fra menn og, ja, kanskje skifter klær. Handlinger de fleste, muslim eller ikke muslim, kvier seg for å gjøre foran det motsatte kjønn. Noen vil hevde at det er muslimske menns seksuelle lyster som fører til at kvinnene må skjermes fra dem, men skal sant sies, så blir selv en jente litt distrahert fra bønnen sin dersom en utrolig fin type ber rett ved siden av henne. Det er ikke bare det at kvinner skjermes fra menn, men også at menn skjermes fra kvinner. Til syvende og sist, vi er der for å be. Det beste å gjøre er dermed å be adskilt, uten distraksjoner, i form av fine eksemplarer av det motsatte kjønn eller lignende.

4. Tvangsekteskap og omskjæring:

– Har ingenting med islam å gjøre og det er ingenting i koranen eller profetens tradisjoner som støtter disse tradisjonene.

Slik debatten foregår blir islam fremstilt som en religion som står dønnstille, det er misledende. Islam tolkes i henhold til tiden man lever i, men det viktige er at de nye tolkninge ikke strider imot Koranen og hadeethene. Slik som jeg ser det, virker det som om reformistene har lyst til å nettopp reformere islam. Å se islam i et nytt lys er ikke det som en revolusjon.

Jeg liker ikke å pådytte min tolkning av islam på alle andre, velger jeg å bruke hijab, tvinger jeg ikke alle jenter til å bruke hijab. Samtidig, synes jeg ikke at Kadra skal argumentere for at absolutt alle muslimer skal følge hennes og andre modernisters tolkning av islam.

Helt for jævlig

Jeg var livredd. Mens jeg lå på asfalten, sparket de meg og skrek at jeg hadde tråkket på Koranen. Flere ropte Allah-o-akbar (Gud er stor) og begynte også å si et vers fra Koranen, forteller Kadra til VG.

Syke, syke mennesker. Sykt patetisk når noen mentalt tilbakestående muslimer prøver å rettferdiggjøre sine handlinger med Koranen. Angripe og mishandle mennesker, selv om du er uenig med dem…helt jævlig.

Jeg er kanskje uenig med henne, men noe sånt fortjener ingen. Stakkars jente. Jeg håper inderlig at gjerningsmennene blir tatt og straffet skikkelig.

Tutende biler

Jeg prøvde iherdig å fortrenge opplevelsen. Le av den; le av mennenes ignoranse og glemme hele greia med engang jeg kom hjem. Lettere tenkt, enn gjort.

På vei hjem i dag, tutet en bil på meg, jeg trodde det var bekjente og snudde meg for å se. To menn så på meg og begge viste fingeren.

Det er ikke at det at rasisme og islamofobi er noe nytt for meg, har opplevd det før. Problemet er at:
a) det overrasket meg
b) det har vært en stund siden sist gang noe sånt skjedde og
c) jeg trodde at jeg hadde utviklet resistanse mot dumme bemerkninger og at de ikke påvirket meg lenger.

Jeg kom hjem litt mutt, og fortalte broren min om opplevelsen. Han så på meg med medlidende blikk, men så lo han av min naivitet.

«Velkommen til Norge,» sa han.

Kynismen renner nok i familien.