Tidsmaskin

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Om 12 minutter kommer jeg til å få kjeft for at jeg ikke har vasket kjøkkenet.

Om 22 minutter kommer jeg til å bebreide meg selv for at jeg ikke har lest pensum over helgen.

Om 32 minutter kommer jeg til å angre på at jeg ikke får sett Anna Karenina fordi jeg står strandet på kjøkkenet med en mopp.

Om 42 minutter kommer jeg til å bli sulten.

Om 52 minutter kommer jeg til å sette meg ned foran teven med et smørbrød.

Om 62 minutter vil en lettere oppgitt mor be meg sette på te-vannet.

Om 72 minutter vil jeg angre på at jeg ikke har lagt meg enda.

Om 82 minutter er jeg i seng.

….eller ikke.

Du er homofil og du er muslim, og jeg vet ikke helt hva jeg skal si.

Jeg er ikke enig med deg. Jeg tror det skal mye til før vi blir enige, men jeg kunne tenke meg å sitte ned og høre på hva du har å si. Høre deg argumentere for noe jeg virkelig mener er uforenelig med islam. Jeg er kanskje en av de som vil påstå at du har gått ut av islam ved å, ikke være homofil, men ved å hevde at homofili er akseptert i islam. For min forståelse av islam er at det å tillate noe som er forbudt, er å legge ord i Allahs munn og det å legge ord i Allahs munn er noe som fører en ut av troen. Hadde jeg gått ut og sagt at det å be fem ganger om dagen ikke er nødvendig, og at det står i Koranen at det ikke er nødvendig, hadde jeg nok også vært en frafallen. For vi er enige, tror jeg, du og jeg, at bønnen er en del av islam. En nødvendig del av islam.

Versene som omhandler bønnen leser du bokstavlig, det er ihvertfall det jeg får inntrykk av når du blir intervjuet i Verdens Gang. Versene om homofili leser du ikke like bokstavlig. Du er selektiv i din praktisering av islam. Jeg er imot en slik praksis.

Jeg hører at du har mottatt trusler, og jeg blir lei meg på dine vegne. Men jeg får samtidig inntrykk av at du stuer meg sammen med disse menneskene som truer deg, når alle «vi» som er uenige med deg er «ytterliggående». Jeg reagerer også på at du likestiller en tradisjonalist med en ekstremist. Jeg får ikke særlig lyst til møte deg til debatt når jeg, tradisjonalisten, er hun som støtter steining og intoleranse.

Jeg føler at du ikke ønsker å ta en konstruktiv debatt om hvorvidt Koranen og hadithene åpner for homofili, når du sier at jeg, den normative muslimen, ikke tenker selv og når jeg, tradisjonalisten, ikke har nok kunnskap om islam. Du hever deg over alle andre, og på den måten unngår du å bli konfrontert med dine argumenter. For vi som konfronterer deg er ytterliggående tradisjonalister, som ikke tenker sjæl og ikke kan islam.

Abid Raja, og nå du, sier at ytterliggående muslimer truer liberale muslimer fra å stå opp for sine meninger. Jeg tror at veldig mange muslimer er redde for å stå for sine meninger fordi de ikke ønsker å bli kategorisert. De vil ikke ha diffuse merkelapper hengende over seg. Merkelapper med all verdens negative konnotasjoner.

Jeg fikk vondt i magen mellom side 10 og 11, mellom Stortinget og Nationaltheatret.

 

 

«The assassination of Allende quickly covered over the memory of the Russian invasion of Bohemia, the bloody massacre of Bangladesh caused Allende to be forgotten,  the din of war in the Sinai desert drawned out the groans of Bangladesh, the massacres in Cambodia caused Sinai to be forgotten, and so on, and on and on, until everyone has completely forgotten everything.»

Blåmandag

Himmelen er blå i dag. Jeg er også litt blå. Jeg føler jeg burde være mer produktiv enn det jeg er, kanskje skrive notater, forberede morgendagen – særlig ettersom jeg droppet en forelesning idag. Uff, jeg vet, jeg har så dårlig samvittighet akkurat nå. Spiste Ritz-kjeks for å bøte på den dårlige samvittigheten. Jeg følte meg verre.

Jeg vet solen skinner, jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg helt fantastisk, selv om jeg ikke har penger på kontantkortet. Men akkurat nå har jeg lyst til å fly vekk. Jeg har lyst til å droppe bøkene, jeg har lyst til kysse alle forpliktelsene mine farvel, jeg har lyst til å besøke Timbuktu, jeg har lyst til å danse piruetter i Istanbul, jeg har lyst til å synge i trikken i San Fransisco, jeg har lyst til å klemme tilfeldige mennesker i Tokyo, jeg har lyst til å spise shawerma med palestinske pensjonister i Ramallah, jeg har lyst til å lære om moder jord av San-folket i Kalahari, jeg har lyst til å lære sanskrit av indiske husmødre, jeg har lyst til å diskutere usakligheter i en piazza i utkanten av Roma, jeg har lyst til å leie en motorsykkel og følge fotsporene til unge Ernesto Guevara.

Alt annet enn å måtte lese til en fremtidig eksamen og sitte fast i Oslo. Ugh. Hva jeg skulle gitt for å bli en rik globetrotter.

«speak up, speak up, speak up, when we meet one day»

Send gratulasjonsmelding til den kinesiske ambassaden

Et slikt et, f.eks:

To H.E. Ambassador Tang Guoqiang!

I refer to the announcement today by Mr. Torbjørn Jagland, leader of the Norwegian Nobel Committee that citizen Liu Xiaobo of the People’s republic of China is the 2010-winner of the Nobel peace price.

I was delighted to hear that Liu Xiaobo was awarded this prestigious prize.

I hope that the government of the People’s republic of China wil consider it an honour that one of their citizens received this prize, and that Mr. Liu Xiaobo will be released from prison.

I ask of you Mr. ambassador, to inform Mr. Liu Xiaobo about my congratulations to him for winning the Nobel peace prize, and that you will send him my most sincere wishes for continous progress in his work.

Sincerely

Fra Liberaleren

Til denne e-postadressen:  webmaster@chinese-embassy.no

«Saddex caddow ayaa jiray»

Culimada – Lærde

Saddex caddow ayaa jiray,

dadka soo caddibi jiray,

oo ciriiri galin jiray.

Laba waa la cirib tiray,

cilmi li’ wax  laga baray,

cirka waatan loo kacay.

La carrabi gaajo,

cayr xoolo laga dhaqay;

Ha yeeshe colka u daran,

weli caymo loo waa.

Før hadde vi tre fiender

undertrykket ble vi og

i trengsel befant vi oss.

To av dem har vi gjort rotløse,

kunnskap har befridd oss fra uvitenhet

se hvordan vi reiser til himmelen!

Sult har vi jagd bort for

trygden har gitt oss en dør til velstand.

Men, for vår største motstander,

mangler vi ennå et våpen.

Culimada aduunkee,

caafimaadka baadhay –

cuddurada la dabargoyn

caashaqa ha lagu daroo.

Hør, verdens lærde

dere som har forsket på helsa-

tilføy kjærligheten

til sykdommene vi bekjemper.

 

Nær-bakken opplevelse

Hvor stødig kan man gå etter klokken ni. Når man har sittet og lest i flere timer i strekk, når bokstavene har begynt å danse Zumba og du kan sverge på at primerene som egentlig skulle initiere DNA replikasjonen har begynt å grille saftig biff over åpen ild. Eller, når blyanten lukter som kanel og listene på døren inn til lesesalen begynner å bli særdeles interessante. Hvor stødig kan man gå når man halv-våken sjangler hjem, og en uhøflig vind gjør sitt aller beste for å tippe deg over?

Lite stødig. Jeg hadde ikveld en rekke nær-bakken opplevelser. Kjære, våte løv: Du slapp mitt trette ansikt klint på deg. Du får nøye deg med mine slitne tøysko.

Høst kan også være ganske teit, eller hva?

Flomvarsel! …teite gummisko som synger når jeg prøver å snike meg, forsent, inn i forelesningssalen.

Det hjelper å tenke på alt som er verre: Å ramle sidelengs i et basseng, på en sykkel, for eksempel.

I solnedgangen

Hun står i solnedgangen og

jeg sier at dine klær brenner, Sylvia.

Mine klær, sier hun.

Ja, og dine tanker er

badet i lilla lys. Hun svarer:

Er mine tanker.

Jeg sier også at hennes øyne

glitrer som ungt vann, hun svarer:

Øynene mine.

Da ser jeg hvordan dagen

fare forunderlig sammen. Jeg spør:

Skjelver du?

Nei, svarer hun, jeg skjelver ikke,

det er bare blomstene som

skjelver fordi solen ser på dem.

Og kan hende fordi du

ser på meg, sier hun

til sist og bøyer hodet.

Ernst Orvil

Adieu!

Det er over nå. Det er over for nå. Det kommer tilbake om et år, kanskje mindre enn et år? Det er greit at det er over. «Evig solskinn skaper bare sahara,» sier Magdi. Det er sant, Magdi, pappaen din hadde rett. Nå kan vi glede oss til neste år, men nyte det som sniker seg innpå oss nå – høsten. Te i store kopper, varme kaker, gode middager, herlige mennesker, kinobesøk, lesing og fin høstmusikk. Tar hjertelig imot forslag på fine høstrytmer.