Lesepause er lesepause er lesepause

 

Ønsker dere en forsinket god jul! =)

Advertisements

«Yes, I speak Norwegian»

Finner man ikke leseplass på sitt fakultet, eller alle andre fakulteter, må man ty til kreative løsninger. Det tok meg noen fattigslige minutter å ta t-banen fra Blindern til Nationaltheatret, og deretter trikken til Solli. Det er noe høytydelig ved å lese på Nasjonalbiblioteket. Det ene er at bygget ligger på samme gate som det Ibsenske bolig, og at det er et (fryktelig langt) steinkast unna selveste Slottet. Med Kongen. Og Dronningen. Og Prinsen. Og Prinsessen.

Men det er også fryktelig vakkert her.

Gamle bøker omringer en, stilfulle leseplasser inspirerer til lesing og rolige med-lesere stresser en ned. Problemet med Nasjonalbiblioteket, om det da er et problem (det  får leseren selv avgjøre)  er strenge regler. Ingen mat og drikke tillatt utenfor garderoben/kantina. Og det er ikke bare et formanende forbud, slik det er på andre lesesaler, og nei du, her er det en vakt som passer på. Og denne vakten, som vektere flest, tar jobben sin seriøst.

«Ju kæn’t teik wåter tu da laibreri,» sier han til meg etter at jeg har plassert sekk, jakke, votter, vannflaske og matpakke i et garderobeskap og bare tatt med meg pc’en, skriveblokka, to fagbøker, en lommebok, en mobiltelefon og tre penner (blå, blå og rød) – alt i en gjennomsiktig pose.

«Oh…,» svarer jeg perplekst.

«No, it is fårbiddan,»

Han misforstår meg i det jeg misforstår han. For kjære leser, jeg er noe kjent med reglementet ved Nasjonalbiblioteket. Jeg er bare veldig nysgjerrig på hvordan en vakt har kommet frem til at en person med norske fagbøker, i posen han så kritisk studerer, bare snakker engelsk?

«Well, I don’t have food or beverages in my bag,» sier jeg og åpner posen foran han. Han titter inni,  smiler og sier:

«I am sårry,»

«Jajaja, det er lov å ta feil noen ganger,» smiler jeg, og forlater ham vidøyd og måpende.

Mennesker er morsomme.

Og gjør eksamenslesingen desto triveligere.

Helheten

Samtidig sier Allah:

Fromheten består ikke i at dere vender ansiktene i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet er å tro på Gud og på dommens dag. Å på englene, skriften og profetene, og gi bort av det man har, om det enn er kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver. Å forrette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige.

Til ettertanke.