Anas reported that the Prophet, may Allah bless him and grant him peace, said, «Make things easy for people and do not make them difficult. Give good news to people and do not frighten them away.»
..så mamma ikke vekker meg grytidlig, fordi jeg bør «utnytte» tiden min.
..jeg er likevel glad i Jesus.
Historien om Jesus er stort sett å finne i et bestemt kapittel i Koranen, et kapittel oppkalt etter Jesus’ mor, Maria eller Maryam. Under er hele kapittelet, del 1 forteller historien om Maria, Johannes Døperen (Yahya/John) og noe om Jesus. Halve del 2 er også om Jesus, mens resten av kapittelet handler om andre profeter.
Kapittel Maryam del 1:
Kapittel Maryam del 2:
Jesus fvmh lærte mennesket at barmhjertighet og kjærlighet er veien til Gud. Moses fvmh lærte mennesket at lovlydighet er veien til Gud. Islam fletter disse to frelsesveiene til en frelsesvei gjennom Mohammed fvmh. Derfor er Jesus, akkurat som Moses, en svært viktig profet i Islam ettersom han representerer en pillar i Koranens lære.
Nei, jeg feirer ikke jul, men jeg feirer med glede Jesus.
God jul og gratulerer med dagen herr. Jesus.
Humør: «I’m good I’m gone» – Lykke Li
Forventninger er fæle.
Jeg er glad mine foreldre aksepterer de valgene, og særlig karrierevalgene, jeg tar i fremtiden, om ikke noe motvillig. En skal helst bli noe stort, få en prestigejobb, duge til noe. Hvis ikke dét skjer skal man nøye seg med et «fornuftig» arbeid som sikrer et stabilt hjem med stakittgjerde. Å følge lidenskapen er, mer eller mindre, tabu.
«Studerer du arkeologi?»
«Ja»
«Å…»
etterfulgt av pinlig taushet.
Fallhøyden er også fryktelig stor. Greit nok at du blir en journalist, men dersom du blir en arbeidsløs journalist møtes du med medlidende blikk og overfladiske trøsteord. Innerst inne gliser alle fra øye til øye, og en sur lukt av «hva sa jeg» henger i luften.
Nå var jeg kanskje litt slem.
Somaliere er diktere, britiske antropologer som dro til Somalia for å kartlegge dette underlige folkeslaget skjønte med engang at de hadde kommet til «the nation of poets». Poesien var den edleste og vakreste måten en kunne kommunisere på i det gamle Somalia. Poesien og lyrikken, maanso, deles opp i utallige subkategorier, og det finnes mange type dikt, en for hver anledning. Diktene har til felles at de resiteres, de leses med en melodiøs tone. De mest populære temaene er kjærlighet, liv og død, men også dromedaren.
Somaliere elsker dromedarer, det fremste dyret som har gått på Guds jord. Dromedaren er et aktet dyr og somaliere er født kamelgjetere, spiller ingen rolle om du er fra byen eller landet, «Geeljire» ligger i blodet ditt. Geelka, kamelen, gir mat og klær, men er også et transportmiddel. Ikke alle dyr er utholdende nok til å overleve varme og tørre somre eller tørre og kalde vintre. Nei, kamelen er et vidunderdyr. Mamma prøvde engang å lære meg de ulike somaliske navnene på kamelen. Hva en liten hun/hankjønnskamel, parreklar hun/hankjønnskamel her, drektig hunkjønnskamel, middelårig hun/hankjønnskamel og en gammel hun/hankjønnskamel heter. Omtrent ti navn på kamelen. Tror dere jeg husker det? Jeg vet ihvertfall at kameler i flokk kalles «awr», og tittelen referer til et dikt av Timacadde der han ærer kamelen. Tittelen Geelu waa dawlad goonni ah betyr kamelen er av en annen verden.
1) Jeg maler, men jeg maler dårlig og likevel bruker jeg penger på lerret.
a) Mamma irriteres over at jeg bruker så mye penger
b) Venner irriteres over at jeg drar dem med meg til Panduro og Clas Ohlson
c) Jeg irriterer meg over at jeg ikke får det til, et klassisk eksempel på en ubegavet og mislykket kunstner.
2) Jeg er faktisk en burkababe (def: en jente/kvinne som følger det som er allment tolket for å være islamsk kleskodeks). Så det er ikke bare en bloggtittel. I tilfelle du lurte. Men jeg er ikke noe særlig gal, litt nevrotisk, men ikke noe særlig gal.
3) Når det kommer til stykket er jeg ganske fjortiss, hvilket H bemerket her om dagen etter at jeg og M.J begynte å diskutere Gossip Girl og One Tree Hill.
4) Jeg har aldri vært forelsket, jeg er 18 år så det er jo litt tid igjen, men det slo meg her om dagen at jeg aldri har vært forelsket. Og da mener jeg forelsket-forelsket, ikke min Fitzwilliam Darcy besettelse.
5) Jeg har en høy terskel for varme, men en lav terskel for kulde, med andre ord, jeg er den første som blir kald om vinteren og den siste som faktisk merker heten om sommeren. Jeg skylder på afrikanske gener.
6) Sist men ikke minst, i forrige uke regnet jeg foran en perpleks og målbundet M at jeg har omtrent 200 fettere, kusiner og tremenninger…på mammas side av slekten. Og at størrelsen på mammas familie/slekt er bare en brøkdel av pappas. Så just you think! Det er ikke bare en myte at innvandrere har store familier.
En kompis av meg gapskratter når jeg nevner Araweelo som en av de viktigste personene i somalisk historie.
«Somalieren, jeg tror du glemmer at Araweelo er en eventyr-figur»
«Dust, du er bare sur fordi hun steriliserte menn»
Dronning Araweelo regjerte i Somalia mellom det 7. og 10. århundre. I følge legendene var Araweelo en kvikk og vis kvinne fra en relativt velstående familie. Noen vil hevde at hun var en kongsdatter, andre at hun tok makten ved et kupp, skjebnen gjorde henne en hersker over et større område i Somalia. Det er verdt å merke seg at Somalia ble samlet ganske sent, og at det før eksisterte små kongeriker innenfor grensene til dagens Somalia. Ikke ulikt Norge, før Harald Hårfagre.
Det sies at Araweelo søkte etter, sammen med andre kvinner fra sitt fødested, en løsning på sultkatastrofen som inntraff i hennes ungdom. Da de fant en løsning, ble Araweelo hedret og oppnådde en høy posisjon i samfunnet, til tross for sin manns motvilje. Han følte seg truet av Araweelos framgang og beordret henne til å holde seg hjemme. Slik som en «ærebar» og «sømmelig» hustru burde gjøre (dust). Det ville hun ikke ha noe av og ledet et opprør mot mennene i sin samtid. Kvinner over hele Somalia streiket og forlot sine kjøkken til støtte for Araweelo, og etter mye om og men, overtok Araweelo makten i sin by. Hun var rettferdig, klok og ikke bare byen, men hele området, gikk i møte en gullalder.
Ihvertfall i følge kvinnelige, somaliske historikere ergo bestemødre.
Mennene forteller en helt annen historie. De hevder at Araweelo innledet et tyrannisk styre som hadde som mål å kue mennene og fremheve kvinnene, ikke ulikt det Mads Larsen mener om norsk likestillingspolitikk. I følge legendene var et av hennes fremste ritualer å hogge penisene av sine mannlige underståtter..ifølge legendene etablerte hun et kongerike av evnukker og arrogante kvinner, men som sagt, legender.
Det sies at Araweelos ene datter giftet seg med en eldre opprørsmann, og fikk en sønn. Denne sønnen, etter å ha vokst seg sterk og vakker, slaktet brutalt sin mormor. Vel, med en far som ikke tåler sterke kvinner og en overfladisk mor, hva kan en forvente.
Slik endte Araweelos liv, med et spyd gjennom hjerte, et spyd hun personlig hadde gitt sitt barnebarn. I Somalia heter det:
Nin aad dhashay kuma dhalin
Direkte oversatt blir det vel noe à la:
Ditt barn har ikke fødd deg
(føde, ikke fø, norsken min vet dere, den er til å skamme seg over)
Araweelos grav forblir den dag ukjent, men ved et sted i Somalia, som nå har gått i glemmeboken, ble det hevdet at kvinner la blomster når de gikk forbi. Selv min tippoldemor som fortalte historien om Araweelo til sin datter, som igjen fortalte det til sin, som igjen fortalte det til mamma og jeg har hørt den fra både mamma og mormor.
Kanskje var Araweelo en fiktiv figur eller kanskje en faktisk heltinne, men om hun lever?
Klart hun gjør det.
bak rosa burkaer og gule mullahskjegg 