En islamistisk terrorist, sier du? Det er en, umm, hmm, en muslimsk terrorist som…

Det siste døgnet har jeg tvitret om terroraksjonen i København. Jeg reagerte opprinnelig på det jeg oppfattet som en prematur konsens om at angriperen var en islamistisk terrorist. Sannsynligheten for dét var selvsagt stor. Charlie Hebdo ligger tross alt ferskt i minne og forløpet i helgens aksjon mistenkelig lik. Sannsynligheten var altså stor, men islamistisk terrorist var fortsatt en teori av flere mulige. Valg av mål og – ja, dessverre – gjerningsmannens utseende styrker sannsynligheten for at gjerningsmannen er drevet av et jihadistisk tankesett. Så langt forstod jeg tonen i mediedekningen.

Men «islamistisk terror» lød, av det jeg leste, som en dom snarere enn en mulig (sannsynlig) teori. Da ble jeg raskt forvirret. Hva er egentlig «islamistisk terror» og hvem er en «islamistisk terrorist»? Er kombinasjonen av mål og forbryter nok til å fatte en slik konklusjon? For noen virker disse spørsmål banale, på grensen til vrange, men da jeg i går studerte terroraksjonen i København var jeg genuint usikker.

Er det virkelig slik at et angrep mot et jødisk mål eller mot islamkritikere, begått av et menneske som sannsynligvis har muslimsk bakgrunn (før gjerningsmannens identitet ble kjent var vi tross alt fortsatt på sannsynligheter), er islamistisk terror. Angrep som er ledd i en større krig mellom oss og ekstreme, militante muslimske grupper med jihadistisk tankesett?

Er så alle angrep mot slike mål uttrykk for islamistisk terrorisme – og når er det, i så fall, ikke det?

I muslimske miljøer går stadig hjertesukket «det finnes gærne ikke-muslimske terrorister, men bare ideologisk overbeviste muslimske terrorister». Jeg har også hørt fra nære venner og fjerne bekjentskaper påstander som at «terrorisme bare eksisterer når overgriperen har muslimsk bakgrunn». Jeg har tidligere reagert på disse hjertesukkene. Det en del av mine trosfeller har lett for å ignorere, i sitt hjertesukk, er selvsagt at ikke-muslimske terrorister, sågar anti-muslimske terrorister, både finnes og ansvarliggjøres. Les Breivik.

Samtidig er det jo noe sant i hjertesukket.  I amerikansk sammenheng blir såkalt «insanity defense» sjeldent fremmet i forbindelse med terrorister som har muslimsk bakgrunn. Selv har jeg vanskelig for å huske, i europeisk sammenheng generelt og nord-europeisk kontekst spesielt, diskusjon om muslimske terrorister som noe annet enn islamistiske terrorister. Og i utgangspunktet er jo det underlig når andelen terroraksjoner – begått av mennesker med muslimsk bakgrunn – har vært høy de siste 14 årene? Det finnes da noen kliniske nutjobs blant disse?

Det er klart det finnes årsaker til at terrorister eller massemordere, med muslimsk bakgrunn, ikke erklærer seg utilregnelig i gjerningsøyeblikket. En opplagt årsak er at mange dør under terroraksjoner. En annen fremtredende årsak er at det har vært relativt få såkalte lone wolves – soloterrorister, om du vil – med muslimsk bakgrunn. Stort sett har organisjoner, grupper eller celler påtatt seg skylden og æren for en gitt terroraksjon. Selv om, selvsagt, slike organisasjoner, grupper eller celler med stor sannsynlighet tiltrekker seg mennnesker som scorer høyt langs psykopati-spekteret.

Likevel, å drepe i, for eksempel, Al-Qaida, Boko Haram, IS eller Al-Shababs navn – eller å drepe i deres ånd – handler om å fremme en politisk agenda, å delta i denne sivilisasjonskrigen disse militante jihadistene innbiller seg at muslimer deltar i.

Så det er klart forståelig at vi alle har islamistisk terror på tunga og det er tydelig at den islamistisk terroristen hverken må være i zen eller særlig intelligent for å kunne forsvare sin tittel som en islamistisk terrorist.

Samtidig – disse innsiktene og erkjennelsene har ikke lindret kløen i hjernen min. Tilbake til de første spørsmålene: Når er ikke en muslimsk massemorder en islamistisk terrorist? Hvis det i det hele tatt, jeg tillater meg et begrep fra mitt pensum, en eller flere differensialdiagnoser til islamistisk terrorist?

Jeg har allerede flagget psykose uten (særlig) ideologisk forankring som en mulig differensialsdiagnose. Hva med hatkriminalitet relativt frikoblet fra det tankeuniverset islamistiske terrorister opererer i? Finnes flere?

Min hensikt er ikke å sykemelde muslimske terrorister eller friskmelde min religion. Jeg synes det er urimelig å anklage meg, eller likesinnede, for å ikke våge å konfrontere ekstreme og voldelige islamtolkninger ved å stille  disse spørsmålene. Jeg kjenner få muslimer som tripper rundt den famøse elefanten. Vi som har slektninger i land der muslimske ekstremister utgjør en overhengende fare, tillater oss ikke denne luksusen.

Men de fleste muslimer jeg kjenner reagerer refleksivt på den raske og øyeblikkelig assosiasjonen mellom muslimsk terror og islamistisk ideologi som etableres etter terroraksjoner. Ikke nødvendigvis etter Charlie Hebdo der det tidlig ble klart at morderne gradvis hadde gjennomgått en radikaliseringsprosess. Men i tilfeller – som helgens terror – der de få fakta ligger på bordet. Hvorfor reagerer mange av oss refleksivt?

For dersom enhver muslim som uansett kan og vil begå vold (et faktum som har blitt klart i tilfellet Omar El-Hussein), og som bruker islam(s ære) som en pretekst til å begå denne volden, initierer i ettertid en debatt om islam(s tilbøyelighet til vold) – noe vedkommende nødvendigvis vil gjøre dersom han av presse og kommentariat umiddelbart beskrives som en islamistisk terrorist- vil man også ansvarliggjøre en religion og mennesker som i utgangspunktet aldri ville vært istand til å ha motvirket eller påvirket i noen retning.

3 thoughts on “En islamistisk terrorist, sier du? Det er en, umm, hmm, en muslimsk terrorist som…

  1. Somalieren skrev: «Det finnes da noen kliniske nutjobs blant disse?» om at mange terroraksjoner har vært utført av folk med muslimsk bakgrunn.
    Fra mitt fredelige hjørne av verden ser det ut som at mye av den terroren som blir utført i «Guds navn», enten det nå er Allah, Jehovah, Gud eller hva den enkelte terrorist kaller sin religiøse overbevisning, blir utført av mennesker som i en norsk kontekst ville blitt mistenkt for å ha store problemer med virkelighetsoppfatningen, og at det i noen tilfeller ville vært spørsmål om behov for psykiatrisk behandling og oppfølging.
    At noen i tillegg har et stort behov for medias søkelys vil jeg heller ikke se bort fra.
    Tror at mye av det som utføres av terrorhandlinger gjøres ut fra et personlig behov for kontroll og oppmerksomhet, og at det religiøse er spill for galleriet.
    Men det er lett for meg å sitte trygt og godt i verdens rikeste land og synse om forhold som er så forskjellige fra mine at jeg ikke klarer å fatte dem.

  2. Et par medvirkende årsaker….

    Al-Qaida har oppfordret muslimer i Vesten om å bli soloterrorister. Dermed blir enhver muslim som utfører en handling i tråd med al-Quadas oppfordring som en islamistisk terrorist å regne – uansett bakgrunn, mental helse, nettverk og annet. Den danske voldsutøveren passer helt perfekt inn i dette bildet.

    En kan mase lenge om hvor forferdelig mange muslimer det finnes i Europa, men allikevel kjenner de fleste av oss Europere stort sett bare ateister og kristne (selv om unntakene blir stadig flere). Når ABB begår «kristen» terrorisme, så *vet* vi alle at kristne er ikke slik. Ikke våre kristne onkler og tanter, ikke våre kristne venner og ikke våre kristne naboer. Det er noe helt annet med muslimer……. Ihverfall enn så lenge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s