Verdens beste, ikke-somaliske, chai

Authentic Chai fra Apartment Therapy

3/4 cup water plus 1/4 cup milk (if you are using skim or 1 percent, use half milk and half water)
Sugar to taste
Roughly ~2 teaspoons per cup loose black tea leaves (Ideally Assam or Ceylon tea – English Breakfast will do)

Some or all of the following (measurements are per cup or per medium-sized mug):

2 green cardamom pods
2-3 whole black peppercorns
1/4 teaspoon fennel seeds
1-2 pieces cinnamon (“real cinnamon” not Cassia. May be labeled “Vietnamese cinnamon”)
Fresh ginger (2-3 thin slices for extra zing

Advertisements

Hvor var du?

Jeg sov lenge.

Jeg var på skolen fra ti til tre.

På formiddagen diskuterte jeg homofile tømmerhuggere med Marte, vel, fordi hun har rosa Timberlands.

Etter skolen dro vi på kafé.
Jeg drakk min første Cortado.
Den luktet veldig godt.

Vi dro og så på Max Manus.
Jeg likte filmen.

Engang i løpet av dagen kan jeg huske at jeg sa til H og D at jeg føler meg veldig lykkelig.

Halv syv kom jeg hjem igjen. Jeg ble møtt med utrop og «kom se, dette er fantastisk». Jeg slengte meg på sofaen, tok frem kameraet og tok bilder av CNN.

«The Inauguration of Barack Obama»

Jeg kan ikke huske hvor jeg var da tvillingtårnene falt, da Berlinmuren falt, men jeg har nå dokumentert hvor jeg var da den amerikanske drømmen steg til nye høyder.

NÅ ER DET NOK!

En dag vil vi sitte med våre barn og barnebarn og komme til den erkjennelsen at vi ikke gjorde nok. Vi gjorde ikke nok for flyktningene i Darfur, vi gjorde ikke nok for de fordrevede i Kongo, vi gjorde ikke nok for menneskerettighetsforkjemperene i Burma, vi gjorde ikke nok for indianerene i Sør-Amerika, og ikke minst, vi gjorde ikke nok for de nærmere tusen palestinerene som ble regelrett massakrert i Gaza (12.januar 2008).

Gaza, og palestinakonflikten, har blitt slengt rett i ansiktene våre siden romjulen. Vi har blitt tvunget til å møte virkeligheten face-to-face, og for mange har det vært en for hard kost. Vi har opplevd en massiv mobilisering av fredsaktivister verden rundt, som virkelig tar Øverlands appell til sine hjerter. Nei, du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. De aller fleste av oss har ingen relasjoner til Palestina og palestinere annet enn at de er mennesker, akkurat som oss selv, som opplever daglige angrep. Det er vår medmenneskelighet og vår iboende følelse av rettferdighet som gjør at vi blir provosert av angrep mot uskyldige. Angrep mot barn ikke minst, på begge sider av grensene. Vi skal ikke glemme at israelske uskyldige blir også rammet av denne krigen, både psykisk og fysisk.

Vi tropper opp til demonstrasjoner, ifører oss palestinaskjerf og nikker samtykkende til karismatiske talere som forsvarer palestinere. Vi roper, vi skriker og få av oss, dumme nok som de er, angriper butikker uten noe tilknytning til denne konflikten. Når vil vi forstå at talens tid er over, når vil vi forstå at det er nå, ikke senere, at vi må handle. Hvor mange demonstrasjoner, hvor mange døde, hvor mye hat og hvor mye fortvilelse må til før vi endelig forstår at de israelse okkupantene ikke reagerer på ord eller knyttede never?

Sanksjoner og sterkt press fra verdenssamfunnet ledet av USA er løsningen på denne konflikten. Et forsonende Israel som er villig til forhandling vil gjøre ende på Hamas sin aggressjon. Det hjelper ikke å riste skuffet på hodet og si formanende til Israel at de sannelig får skjerpe seg. Vi må ikke be dem, vi må tvinge dem. Det hjelper ikke å troppe til den israelse ambassaden, vi må presse våre regjeringer og tillitsvalgte til å stille seg sterkere imot Israel. Stopp handelen til Israel, stopp den skjulte sympatien, vi må tåle å si NEI, nå er det nok!

Eller er vi ikke villige til gå så langt, har vi kun råd til å dedikere en tur til Rådhuset for palestinerene?