En TV som skiftet kanal hele tiden, og folk kunne stirre deg i ansiktet en hel dag uten å gå lei.
For en grufull opplevelse.
Håper jeg beholder mitt vanlige ansikt.
En TV som skiftet kanal hele tiden, og folk kunne stirre deg i ansiktet en hel dag uten å gå lei.
For en grufull opplevelse.
Håper jeg beholder mitt vanlige ansikt.
but I’m still cold?
I dag leste jeg «Den Store Gatsby» av Fitzgerald. Det er ellers ganske lite en kan gjøre en morgen en har fri fra skolen og metervis av skolearbeid å få unnagjort. Deriblant manisk øving på å formulere kortere og mer presise setninger, for å endelig oppnå den ønskede karakteren i norsk.
Det er nettopp streben etter noe; et mål; som kjennetegner Jay Gatsby eller James Gatz. Streben etter den uoppnåelige kjærlighet, men særlig streben etter et sted der gresset er eviggrønt. Selvsagt også om det målbevisste menneskets plass i en korrumpert verden. En kald, materialistisk og korrumpert verden.
«I’m completely alone at a table of friends. I feel nothing for them. I feel nothing. Nothing»
– Hit the Swith, Bright Eyes
Å løpe til t-banen hver morgen i tre år, gjør underverk for kondisjonen.
Jeg har blitt en fantastisk løper. Snart kan jeg vel konkurrere med Usain Bolt?