hektisk hverdag

Jeg har ikke gitt meg, helt ærlig, men det er mye som skjer akkurat nå. Alt fra prøver, kaotiske klesskap til bursdagsfeiringer og lignende. Jeg har håp om at neste uke blir noe lettere, og kanskje får jeg skrevet noe tankevekkende for engangs skyld.

Jeg må bare påpeke at for et par dager siden var saldoen på kontoen min nærmere to tusen, nå er den rundt fem hundre. Hva som har skjedd de siste dagene er et mysterium, men et dyrt ett uten tvil.

Advertisements

muslimer, muslimer, muslimer, muslimer og ja, muslimer

Jeg var innom aftenposten i dag, og dette er hva jeg fant på forsiden:

Muslimer må i vannet

Muslimske jenter i Aust-Agder blir tvunget i bassenget under den obligatoriske svømmeundevisningen på skolene. Det har Fylkesmannens utdanningsdirektør i Aust-Agder bestemt, skriver Agderposten.

Utdanningsdirektøren finner ikke hjemmel for fritak, men foreslår at det legges til rette for at muslimske jenter kan delta ut fra egne forutsetninger.

Det er jo en fantastisk løsning, jeg svømte i sykkelbukse og sykkeltrøye samt en rosa badehette. Vel, vi hadde ingen kjønnsdelt svømming, men jeg fikk dusje i et eget rom. Slutt å dramatisér ting, muslimer har da ikke sagt nei til svømming?

Mobiliserer for hijab på kvinne dagen

Jusstudent og tidligere leder i Somalisk Studentforening, Ilham Hassan, forteller til Klassekampen at det jobbes sterkt for å få til egne paroler om støtte til hijaben i toget. Hun har blant annet støtte fra Ambreen Pervez, som ble mye omtalt da hun mistet jobben hos A-møbler fordi hun gikk med slør.

– Jeg er for at kvinner skal bestemme selv, ikke bli pådyttet det ene eller det andre, sier skribent Hassan til Klassekampen.

Nei og nei, jeg går ikke bak en parole der det står «Ja til hijab». Ilham er søt og smart, men det der er jeg ikke enig i. Skal vi gå på 8.marstog fordi hijab har vært mye oppe i media?

Hva med alle de andre årene, hadde vi ikke noe å kjempe for da?

Jeg skal ikke be noen om lov til å bruke hijab!

Hijaben er ikke politisk, vær så snill, ikke la den bli politisk.

Gå heller bak parolen «like rettigheter, like muligheter»  – eller noe i den dur.

Eller bedre: «Nei til vold mot kvinner».

Vil brenne hijab

Tilsløring hindrer muslimske kvinner fra å ha reelle valgmuligheter og setter en stopper for selvrealiseringen, mener hun.

Neivel. Så jeg har ingen valgmuligheter, og det som er verre er, jeg har ingen mulighet til å realisere meg selv og oppnå mitt potensial. Takk for at du ikke ser på meg som et fritt menneske.

Litt eldre innlegg, men la gå:

Lege: – Muslimer tvinges til å bruke hijab

– Hijabdebatten er snudd på hodet. Man snakker om de mange som ønsker frihet til å gå med hijab, og de få som blir tvunget. Men jeg er tvert imot helt sikker på at flertallet av jentene som går med hijab blir tvunget til det, sier Kornmo til Vårt Land.

Interessant artikkel, ikke bare bruker de en allvitende kirurg til å stadfeste at de aller fleste jentene i hijab tvinges til å surre en mønstret pashmina sjal rundt hodet, men den allvitende kirurgen er også gift med en nordmann. Så her har vi en autoritetsfigur som har bakgrunn i dette kvinneundrtrykkende hølet av en kultur, men hun er også en av oss. Eller en av dere, jeg er personlig dekket av et mykt pashmina sjal og en del av dette undertrykkende hølet av en kultur.

Vårnarkoman

Jeg savner våren.

Jeg trenger våren.

Jeg har vårabstinenser.

Hver gang temperaturen kryper over null, fryder jeg meg og løper ut for å se om snøen har smeltet. Jeg blir overlykkelig når den smelter. Morgenen etter begynner det å snø igjen.

Ærlig talt, jeg begynner å bli deprimert av været. Det er ikke snø som er mitt problem, eller det er vel snøen som gjør meg deppa, men det som ødelegger dagen min mest er jojo-været.

Akkurat nå savner jeg Afrika, selv om jeg aldri egentlig har vært der bevisst.

P.S: Jeg synes at Richard Dawkins er fæl. Jeg er heller ikke noe står tilhenger av pseudovitenskap (sic! og jeg er en muslim), men å «drite» tilhengerne for å bevise at deres lære er humbug, nei og nei. Det er kanskje irrasjonellt, men det har en psykologisk virking på tilhengerne. La dem være i fred.

Giverkonferanse

Landet var i ruiner og malt i rødt.

Flodhestene og løvene møtte hverandre på åstedet.

Løvene så angrende rundt seg, mens flodhestene sukket tungt.

«Vel, da begynner vi om igjen,» sa de, uten å si det.

De bygde og rekonstuerte byen, tårnene sto høyere enn før og hagene var om mulig grønnere.

Fornøyde forlot de byen og nikket betryggende mot gasellene, som ventet utenfor byportene.

«Nå er alt klart,» sa de.

Gasellene myste mot sin nye og flunkende by.

«Ja, nå er det klart, til flodhestene og løvene velger å angripe oss enda engang.»