Gratulerer

Fritt Ords pris går til Bushra Ishaq og Abid Raja

Jeg er ikke videre begeistret for Abid Rajas dialogmøter. Dialogene er debatter i forkledning, og i debatter sitter man med sine forutinntatte meninger og er beredt på å forsvare dem med nebb og klør.

Konstruktivt?

Neppe.

Vi burde heller ha workshops og «lei-en-muslim»  prosjekter, for da kan man faktisk snakke sammen. Ikke være redd for å spørre dumme spørsmål og bli kjent med et annet menneske, som til tross for hijab og skjegg, ikke nødvendigvis er så annerledes. Jeg lever i en deilig utopi som kun eksisterer i hodet mitt.

Bushra Ishaq, på sin side, sier mye rart. Særlig biten om at vestlige kvinner er frigjort når de kler av seg contra det å være feministisk ved å bruke hijab. Og det skurret fælt, og folk for kritisere meg om de vil for dét, at en kvinne som ikke bruker hijab selv skal forsvare det så varmt. Ikke med liberalistiske argumenter (à la kvinnen må selv velge hva hun vil gå med, og det kan jo både muslimer og ikke-muslimer bruke som forsvar for hijaben), men tildels med religiøse argumenter. Hvordan skal du religiøst forsvare noe du ikke tror nok på til å bruke?

Jeg sier også mye rart. Mye rart som formidles med en haug ortografiske feil (aprilforsett nr.1, bli bedre på rettskrivning). Men, nå er jeg talsperson for meg og ingen andre. Og noen ganger er jeg ikke talsperson for meg selv engang. Det kaller jeg vrøvl, og angrer på å ha sagt det når det er sagt.

Konklusjon: Jeg er kanskje uenige med dem, men prisen er velfortjent. Gratulerer!

En oppdatering

Jeg lever altså. Såvidt.

Tiden har gått til studier, forening, venner og hvile. Jeg har fått system på det nå, håper jeg. Jeg tror nok jeg får blogget litt mer etterhvert, og jeg har med meg noen gode forslag fra dere!

Akkurat nå er jeg på utkikk etter sommerjobb. Noe som viser seg å være ganske vanskelig. Jeg har ikke lyst til å jobbe innenfor hjemmetjenesten egentlig. Det betaler, men jeg ble deprimert den sommeren jeg jobbet som hjemmehjelp.

Og ikke telefonselger. Absolutt ikke telefonselger.

Alt annet er forsåvidt greit.

Nei, jeg må snart begynne å sende søknader rundt. Detter det innom en leser som også er en arbeidsgiver, og som gjerne vil ha en blid 20 år gammel somalisk jente, med noe jobberfaring men mye innsatsvilje, som arbeidstager – gi lyd!