Jeg hadde nylig en intens diskusjon med en god venn og hans kone om identitet. Min venn er småbarnsfar og deler min somaliske bakgrunn. Han er betraktelig eldre enn meg og har kortere botid, men jobber, betaler skatt og prioriterer ungenes skoleforestillinger og sportsmesterskap over alt. Vår diskusjon utgikk fra Frps foreslåtte Integreringsetat, men sporet fort av og dreide seg etterhvert om identitet. Han nektet å identifisere seg som noe annet enn somalisk, og hevdet hardnakket at barna hans aldri ville bli ansett som norske av nordmenn, og at jeg – på mitt sedvanlige vis – lever i en drømmeverden.
Det ble intenst da jeg insisterte på at jeg ikke lever i en drømmeverden. Jeg lever i et moderne samfunn som vokser og modner for hver dag, og som trosser voksesmertene for å greie å romme meg, og ham, og en verden som akselerer. Jeg greide ikke å overbevise ham. Han hadde alle fordommene en voksen, afrikansk mann møter i vårt samfunn som sitt empiriske grunnlag. Han kritiserte min tålmodighet med uvitenhet, han mente at min overbærenhet var en form for svakhet og at jeg, en oppegående svart kvinne, ikke burde akseptere mennesker som – før de tok seg tid til å kjenne meg – tvilte på mine evner og kunnskaper. Kun fordi jeg er annerledespigmentert. Mitt prosjekt var ordentlig sympatisk, ble jeg fortalt, men hvorfor er det nødvendig og skal jeg forvente at andre er like overbærende?
Han har selvsagt rett. Jeg må ikke, men jeg vil. Fordi mange av mine venner ikke hadde vært mine venner om jeg aldri var overbærende med hijabspørsmålene og blir du solbrun-spørsmålene. Fordi alternativet, å akseptere at mine pigmenter skal være noe som ekskluderer meg og ikke noe som inkluderer meg i et større kollektiv, gjør tilværelsen mange ganger jævligere. Jeg kan heller ikke vente at alle er like overbærende, men jeg kan jo håpe? Eller, jeg vet ikke.
Han er ikke den eneste. Han er en av mange jeg kjenner, unge og gamle, som er dypt overbevist om at deres annerledeshet virker ekskluderende. Øvrigheten gjør lite for å avkrefte det, kanskje er mine bekjente dårlige på å søke avkreftelse, men hvorfor skal man dedikere seg til å hele tiden vise at man som annerledespigmentert og annerledestroende er ålreit? Det enkle er å søke likesinnede, likesinnede gir økt trivsel og velvære. Vil vi ikke alle det?
Enhver diskusjon med bekjente som er uenig med mitt livsprosjekt, som for eksempel har vanvittig liten tro på konstruksjonen norsk-somalier, lister opp alt det omverdenen problematiserer ved dem. Damer som bruker heldekkende sjal forteller meg at ingen møter dem som medkvinner, men snarere som ofre eller som en gylden anledning til å diskutere religion. Menn forteller meg at det å forsøke og be, diskré, i pausen på jobb øyeblikkelig demoniserer dem og gjør at de oppleves som mørkemenn. Unge forteller meg at hver gang de konfronteres med hvilke samlivstradisjoner de sokner til og om de må gifte seg med et søskenbarn, mister litt av tilknytningen til Norge.
Robert Putnam skriver om tillit i samfunnet og hvilke konsekvenser redusert tillit får. Det finnes dem som mener at etniske nordmenns mistillit til innvandrerbefolkningen skaper fremmedfrykt. Men hvis majoriteten føler fremmedfrykt, hva føler minoriteten? Samfunnsvitere måler holdningene majoriteten har til minoriteten, men hvem forsker på minoritetens opplevelser av majoriteten?
Etter 22nde juli stod det store «vi» sentralt, vi var det samlede og fargerrike Norge, men herregud, det var da annerledespigmenterte som gikk rundt og var oppriktig bekymret for sin sikkerhet. Især de timene alle trodde muslimer stod bak terroren? Hva sier det om tilliten i samfunnet, har ikke min somaliske kompis rett i at jeg godt kan føle meg norsk, men at jeg aldri fullt ut blir opplevd som norsk?
De fleste av, formodentlig alle, mine etnisk norske venner oppfatter meg som norsk. Det finnes dem som rett ut provoseres over annerledesheten jeg stadig problematiserer, og dem som føler for å slå meg hver gang jeg hevder at innvandrerheten min gir meg privilegier. De mener at det selvfølgelig er hjernecellene og ikke hudcellene som gir meg fordeler, og jeg elsker dem for det. Etter diskusjonen med min kyniske, somaliske venn chattet jeg med en kompis jeg sjeldent, om aldri, prater flerkultur med. Jeg forklarte dilemmaet og han svarte at jeg var mer norsk enn sunt var.
Jeg forsøker å forklare mine venner, dem som er overbeviste om at annerledesheten skyver dem ut av varmen, at alle dem jeg kjenner, alle dem jeg kaller venner, er levende bevis mot akkurat det. Svaret er alltid at jeg, i motsetning til dem, er mer fordøyelig. At desto likere man er, desto mer man abonnerer på det vedtatte – eller synes å abonnere på det vedtatte, jo mer velkommen er man. Og jeg kan ikke overbevise mine utenlandske venner om det motsatte, for jeg kan egentlig ikke overbevise meg selv om at det ikke stemmer.
Tilbake til en hendelse mange misliker å bruke i debatt:
Etter 22ndre juli rappet Karpe Diem om påfugler, unge med minoritetsbakgrunn ble løftet frem og vi pratet multikultur – på godt og vondt. Brobyggere, blir vi kalt. Vi som står mellom to kulturer, men jeg er ikke overbevist om at vi faktisk bygger broer. Ingen kan bygge en bro alene, men å ro alene er mulig. Kanskje er vi i stedet roere, som ror mellom to øyer, og når vi når majoritetsøya kan vi, ved tale og væremåte, forsikre majoriteten om at de små figurene de ser gjennom kikkerten, når de skuer mot minoritetsøya, hverken er eksotiske eller farlige. Men hvem ror den andre veien? Hvem forsikrer dem som ikke kan ro, eldre, ressurssvake eller/og resignerte at de er ønsket?
Jeg føler at jeg har blogget om dette før.
bak rosa burkaer og gule mullahskjegg 
Så fint innlegg! Stemmen din er viktig, er så glad for at jeg får høre den. Håper mange leser dette!
Jeg føler også at du har blogget om dette før. Samtidig føler jeg at du knapt nok har begynt – du har ikke gjort det nok. Det har ingen av oss. Vi må ro, og vi må fortelle om det, vi som ror fram og tilbake, uansett årer.
Og nå skal jeg slutte med metaforene, for jeg klarer ikke gjennomføre det, men jeg skal si at du må fortsette å skrive. Om ikke annet, så for barna mine sin skyld. På forhånd takk.
PS. No pressure. 😉
Har grubla litt over at «identitet» og «identisk» er så like ord. Tilsynelatande er konsepta ganske ulike. Men språket driv ap meg meg og påstår at dei er i slekt. Som individualist skulle eg liksom ønske at det ikkje var slik..
Ser for meg at vi har tre nøkkel-kjensler: det å høyre til. Det å kjenne seg sjølvstendig. Det å ha tillit. Vi er slik kalibrert at vi treng alle tre, men ikkje godt nok kalibrert til å hjelpe andre til å kjenne alle tre.. Og så er problemet i tillegg at vi har ei indre konflikt mellom å kjenne oss sjølvstendige og dei andre måla – å høyre til, å kjenne tillit. Og fordi det er slik, fordi vi både har ei indre konflikt her og ikkje er godt nok rusta til å møte andre – er det eit sisyfos-arbeid å skape samhald. (Det er i vår individualistiske tid også eit litt uglesett og negativ vinkla prosjekt å skulle «skape samhald» – ja, faktisk. Ein må liksom vera veldig presis for å unngå konsept som «assimilering» eller «masse-suggesjon»..)
Men, som sagt: Sisyfos-arbeid. Vi skal aldri bli «ferdig». (Og eg meiner dette gjeld nokså uavhengig av etnisk og kulturelt mangfald eller einfald.. Skjønt det ofte, i alle fall retorisk, vert sagt at det er ekstra komplisert å skape samhald i etnisk mangfoldige samfunn – er det viktig å ha i mente at det er almenne menneskelege kjensler som ligg til grunn, pigment og grupper er berre synlege uttrykk for dei.)
Så du kjem nok til å blogge om dette på nytt. Og på nytt. Kan hende ungene dine kjem til å blogge om det og. For eit levande samfunn blir aldri fullført, og «menneskenes hjerter forandres slett ikke». 😉
Beklager å måtte si det, men somalierne er i stor grad skyld selv i fordommene vi nordmenn har mot dem. Det er grunn til at norskvietnamsere og tamiler overhodet ikke møter samme skepsis fra oss nordmenn. Somaliere hoper seg sammen, forsetter den primitive stammekulturen sin og sin ekstremt bokstavelige tolkning av Islam, dette gjør at majoriteten aldri vil bli integrert her. Kun to av ti somaliske kvinner er i jobb, blant de etiopiske kvinnene er fem av ti i jobb. Dette skyldes kulturforskjeller og en forskjellig vilje til å la seg integrere. Jeg kjenner flere som jobber i Nav, og de har ikke akkurat mange lovord å si om somaliere flest. De beskrives som storforlangende, arbeidssky og rett og slett uinteressert i å få seg en jobb. Mange har ingen problemer med å leve på fellesskapet og har ingen problemer med å prøve å svindle NAV for noen ekstra kroner, noe den høye skilsmisseraten blant somaliere er et bevis på. Skiller seg etter norsk lov, men forblir gift etter Islam og oppgir at de er eneforsørgere og fortsetter å bo i lag. Somaliere burde tvangsflyttes ut av Oslo, eller vil integreringsproblemene med somaliere bare fortsette å øke.
Ellers vil jeg si at du er utrolig flink til å skrive og at jeg håper at du ikke tar kritikken min personlig, da den overhodet ikke gjelder deg:)
Så bra innlegg! og veldig aktuelt for meg: leser akkurat nå røtter og føtter av Thomas Hylland Eriksen (Geir Eriksen visstnok, før han bytta navn, en historie der også om identitet 🙂
Jeg har lest en god del sosialantropoplogi før, men har aldri interessert meg for filosofi. Så det er en god del henvisninger jeg ikke kjenner bakgrunnen for. Boka er nyttig, men den burde nok vært skrevet i et språk lettere tilgjengelig for de ikke-akademiske.
Han skriver om akkurat det å være minoritet og derfor bli bemerket hele tida, som gjør at minoriteter får en sterkere identitet som minoritet, mens majoriteten bare «er».
men det forundrer meg stadig at folk som kommer fra land der man ikke en gang kan berøre folk fra feil kaste, ikke kan spise mat som skyggen til en lavkaste har falt på, eller som dreper hverandre fordi de er født inn i feil klan, at disse menneskene forventer at norskinger ikke en gang skal spørre klønete spørsmål om solbrenthet og fetterekteskap.
Selvsagt føler vi oss tryggere på de vi antar at er en del av vår «storfamilie». Selvsagt er det fortsatt masse folk i Norge som nesten aldri har snakket med en innvandrer. Selvsagt er folk nysgjerrige og har fordommer og tror rare ting om andre. Snakk litt med somaliere om incest f eks, hvor mange tror at det er kjempevanlig i Norge og aldri skjer i noe land i Afrika? Eller at alle norske synes det er kjempefint når barna deres drikker seg dritings?
Som minoritet må du bare regne med at mange lurer på hvem du er. Sånn er det bare og noe du må lære å leve med, men forhåpentligvis, til slutt, vil vi mennesker i verden bli én stor familie. Jeg er fortsatt litt av en utopist 🙂
Og hvis FN har rett, vil det komme 12 millioner klimaflyktninger til Norge, så vi må bare sette i gang med å lære oss å være hyggelige mot hverandre (og få litt færre barn og kjøre litt mindre bil)
Da de hadde den «drikke te med en muslim»-aksjonen var det vanskeligste å finne nok muslimer som ville ha norske på besøk. Minoriteter må selv gjøre en innsats for at neste norsking de møter ikke har behov for å spørre alle de dumme spørsmålene, fordi han/hun allerede vet svaret.
Apropos identitet, stammefølelse og «slutt på rasisme»: Det er bare å lese Nemi så ser dere en helt ny stamme på vei, en stamme som er veldig intolerant mot alle andre og helller ikke liker folk som bare «later som om de er en del av stammen», dvs bruker svarte klær men ikke heeelt riktig osv.
Det var festlig i klassen til min datter der ungdommene først grupperte seg ettersom hvordan de så ut (de tre blonde hang sammen, de to svarte jentene som er kliss like og til og med har samme navn hang sammen, min datter hang med en tamil som ligna så mye på henne at folk trodde de var tvillinger…) men nå har de delt seg etter interesse heller enn utseende. De måtte bare bli litt bedre kjent først.
Gid, jeg elsker bloggen din! Jeg har ofte sagt til mine venner (mine tålmodige venner som er litt som deg, overbærende, tåler et sleivspark nå og da, tilgir fordommene så lenge de kan røskes opp) skriv om det! snakk om det! rop ut i den offentlige debatten! Og her er du, du skriver. Roing er en hard jobb og en utakknemlig jobb. Alle samfunn trenger roere. Jeg håper du en dag får øye på majoritetens roere som et voksende håp i horisonten der ute på havet.
Bra! Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan lese av det.
Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no eller @magneda på Twitter.
🙂
Bra skrevet. Jeg tror at de som er uenige med deg er vant til å stå på sin plass og sjelden forlater den. Det er faktisk behagelig å være der man er og ikke forlate det trygge.
Tenkte bare å tilføye at man må kunne skille mellom pigmentering/hudfarge og religiøs bakgrunn! Mange er skeptiske til religion – både islam og kristne. Ikke så mange er skeptiske til en person pga hudfargen! Sier ikke at noen av delene er moralsk riktig, men det er utrolig viktig å skille. Hudfarge og religion henger ikke nødvendigvis sammen, absolutt ikke.
» har ikke min somaliske kompis rett i at jeg godt kan føle meg norsk, men at jeg aldri fullt ut blir opplevd som norsk?»
Jo, han har delvis rett. Det vil nok ga 3-4-5 generasjoner til for morkhudede vil oppleves som »norske». Bildet av en typisk norsk person i arkivskapet inne hjernen forandres ikke over natten.
Like lite som jeg ville bli opplevd/oppfattet som somalisk selv om jeg flyttet til Somalia i morgen, laerte meg spraket, fikk meg jobb og etter noen ar om det er mulig Somalisk statsborgerskap. Med min hvite hud ville jeg aldri i min levetid bli opplevd som somalisk.
Det vil nok ga 3-4-5 generasjoner til for morkhudede vil oppleves som »norske»
Her mente jeg a skrive …- av alle.
Det er mye bra i det du skriver, men jeg er redd mye av det kimss skriver er mye av hverdagen. Max har også et poeng i sitt innlegg. Spesielt somaliere er kjent for å ikke ville bidra i samfunnet, men de er flinke til å kreve… De har lett for å kun samles med hverandre, for de vil ikke integreres. Noe av det kan vel være kulturen hjemmefra, kvinnene jobber og mennene drikker te og tygger khat og skravler sammen. Når de kommer til Norge vil jo ikke mennene forandre dette, og da må de holde kvinnene i hjemmet sånn at de ikke får lært noe om norsk kultur og levesett. Det ender da opp med at INGEN av dem jobber… Hvordan hadde en nordmann blitt tatt imot i Somalia om han hadde kommet dit som asylsøker/ flyktning og stilt så store krav uten å ville innrette seg etter det samfunnet man kommer til??? Sannsynligvis hadde aldri noen hørt verken om eller fra ham/henne noen gang mer… Skal man være storforlangende så må man også yte så godt man kan!!!
Et veldig fint innlegg. Jeg er glad det finnes slike som deg, som er overbærende, på begge sider av dette vannet det ros over. Det finnes de som ror andre veien også, de synes bare ikke så godt i den store massen. Ei tyrkisk venninne av meg sa så fint en gang at hu skulle ønske hu slapp å forsvare seg hele tida. Den norske delen av seg sammen med kurdere, og den kurdiske delen sammen med nordmenn (av ymse opprinnelse). Hu følte seg delt, ikke helt i noen av leirene. Det er viktig å la folk være folk, og så forhåpentligvis ha en god og konstruktiv tone seg i mellom. Jeg føler i hvert fall at jeg har et rikere liv ved å akseptere mennesker som de er, det være seg legning, etnisitet eller annet.
Og sånne venner som du har, de burde man finne flere av. 🙂
Utlendinger. Utlendinger klager og skriker. I et land som jeg har blitt oppvokst i. I et land som jeg ikke føler som mitt eget. I et land der nordmann ikke betyr det det en gang var. Det trengs en utlending til fortelle oss om hvordan vi virkelig er. Det trengs en utlending til å finne nordmannen.. Der jeg blir arrestert uten grunn. Der jeg blir trakassert av politiet. Hvor var rasisme roper-ene da? Hvor var innvandrer forkjemperen da? Hmm… den urett blir aldri borte. den urett kan aldri tilgis. Jeg lever ikke lenger i et demokrati. Jeg føler meg kneblet. Ikke hørt. Jeg kan ikke si mine meninger en gang. Jeg kan ikke praktisere min religion. Jeg kan ikke leve det liv jeg vil. Hvor var dere da? Det har tatt meg 40 år å se. Å se den urett de tok med seg. Den gift som gjorde at vi mistet oss selv. Men jeg vet. Jeg vet. At den hevn vil komme. Så skrik. Skrik litt mer. Min hevn er allerede her. 🙂
«kimss» og «Hans Eirik Lund» sine innlegg minner meg om klassiske «Æ e’kke rasist, men»
Til «Max» vil jeg si at du ikke vet hva du skriver om!
Jeg er hvit. Nei! Jeg er blek og hvitere enn en typisk nordmann. Likevel ble jeg kalt svarting på skole. Ser du koblingen?!
Til deg kjære blogger vil jeg si at du lever i drømmeverden.
Jeg har bodd her i snart 10 år og er nesten statsborger, men ser ikke på meg som nordmann. Ikke i det hele tatt. Jeg vil tilføye at jeg blir kanskje fornærmet hvis noen kaller meg det. Dessverre er det slik at vi blir aldri ansett nordmenn. Kun hvis vi fremmer Norge på en måte. Se på Rybak f.eks. eller fotballspillere.
Hvis jeg, som er hvit, høy, snakker flytende norsk o.s.v., blir diskriminert da blir du… Jeg tror du skjønner poenget mitt.
«lever i drømmeverden» – tja, Warsan lever i sin generasjon og i sitt miljø med sine erfaringar, og du i din generasjon, i ditt miljø og med dine. Med slike utsegn stemplar du alt Warsan har erfart av vennskap og aksept som u-ekte. Kan hende *litt* av det du har erfart var basert på misforståing, generell sjenanse eller manglande omtanke utan at det ligg reell intoleranse bak?
For å vera ganske klar: folk som var ufine mot deg under skolegangen skulle ha blitt nødt til å be om orsaking eller måtte BYTTE skole! IMNSHO! Men *alle* som blir mobba, om det er rasisme eller generell bølle-oppførsel som ligg bak, blir «skugg-redde», redde for andre, ser gjerne problem og motstand der det ikkje er grunnlag for det. Kan hende det er der du er i dag?
Tja – ville i grunn berre ha sagt at Warsan si erfaring er like gyldig som din 🙂
Jeg har jobbet i et flerkulturelt miljø, har vært praktiserende muslim i 20 år, og er etnisk norsk. Reist mye. Jeg opplever at vi i Norge grupperer oss i «the salad bowl» og ikke «the melting pot». Det vil si at de samme etniske grupper holder sammen og at utlendinger fra ulike land også er skeptiske mot hverandre. Mange som kommer fra andre land er ikke vant med flerkulturelhet. Det medfører at det ofte ikke velges venner fra andre land i mangel på norske venner – for nordmenn ER vanskelig å komme inn på, selv om mange reiser langt og mye, så ser jeg ikke virkningen av dette noe særlig i kulturell kompetanse. Det er mest ungdom – norske og 2./3.genereasjon med felles norsk språk som henger sammen på tvers av kultur og religion.
Men; vi praktiserende muslimer er vanligvis heller ikke så åpne for å dele fritiden med nordmenn eller andre ikke-muslimske, siden livsstilen er såpass ulik og møtestedene få. Som norsk-muslim har jeg vært veldig velkommen inn i ulike kvinnegrupper, f.eks kurdiske, iranske og pakistanske. Jeg er blitt tatt godt vare på, men språket det snakkes er ofte ikke norsk, så jeg føler meg utenfor – på samme måte som «integrerte» utlendinger vil følse seg i norske sammenhenger.
På mindre steder dog, kan 2. og 3. generasjon flyte mer sammen og finne venner og bekjente på tvers av kultur og religion etter interesser og kjemi. Det synes jeg er fint.
Jeg liker denne bloggposten. Den er godt skrevet og med fornuftig innhold.
Flott skrevet. Magne D.Antonsen, får den i store bokstaver på forsiden, la alle se den.
Fint innlegg i ein viktig debatt, og ein debatt som ofte føres uten så klare og fordomsfrie stemmer. Bravo!
Eg støtter deg i ditt prosjekt; det gir meining; du er i Norge og ALLE som lever her i landet har rett til å føle seg norske på ein eller anna måte, og bidra til hvor brei vår definisjon av det norske er. Du har rett til å føle deg somalisk samtidig. Det er jo di historie.
Eg føler meg norsk. Samtidig føler eg meg som både sogning og nordlending og hedmarking og osloenser …
– og masse andre ting!
Blant dei viktigste tinga eg føler meg som er MEDMENNESKE. Det gir meg ansvar for alle andre mennesker, i stigende rekkefølge fra dei nærmeste i familie og vennekrets, til kameratene på fotball-laget, til alle dei eg deler landet her med, til alle mennesker eg deler denne kloden med.
Det er mi historie, og min sammensatte identitet.
Eg tror det er viktig å være EIT GODT MENNESKE i forhold til alle, fra dei nærmeste til dei fjerneste. Vi virker mest i forhold til dei nærmeste, men vi tilhøyrer også større fellesskap, og dei fellesskapa treng oss; vi må ta ansvar for dei, for om vi ikkje gjør det blir dei stadig dårlige fellesskap. Litt etter litt hardner samfunnet rundt oss, og blir noe vi ikkje lenger ønsker å leve i. Det må vi unngå.
Albert, det driter jeg i. Somaliere topper alle negative statistikker i Norge og er en stor byrde for landet vårt. Det trenger de å få høre.
Kjære deg, det er da ikke forskjellen i pigmentene som er problemet ?
Et merkelig innlegg ja. Her i landet står ihvertfall det offentlige Norge med åpne armer og tar imot. Gir hjelp til etablering, utdannelse, og alle rettigheter. Det er greit at de som lider nød får hjelp. Men alle skulle kunne innrette seg etter forholdene her. ikke motsatt. en, hvorfor skal en innvandrer ha rett til statsborgerskap? Det har ikke noe med hudpigmenter, men mye mer om holdninger, medbrakt såkalt kultur, og tradisjoner. Noen ulovlige sådanne. Mange såkalte flyktninger reiser til hjemlandet på FERIE. Da er det ikke lenger farlig å være der. Noen flytter, får ettersendt barnetrygd, og pensjoner. Rettigheter som statsborgere.. Hvorfor i all verden skal de være det. Å finne et sted å bo i nødens stund var ikke nok. Etniske norske familier har plus/minus to barn, innvandrere 4 – 5 – 7. Hvordan blir befolkningen da etter endel tiår, politikken og styremåten. Landet blir invadert, overtatt, på grunn av handlingslammede politikere, gitt bort. Min Bestefar sa, du har ikke en eneste rettighet før du har gjort din plikt.
Kanskje det var på tide å begynne å vente, faktisk kreve innsats fra de som kommer, og sende tilbake 80% av de som kommer, og får bli på feil grunnlag. Behandlingstiden på asylsøknad er også katastrofal lang. Er der ikke grunn for å komme inn etter 6 uker, så rett i retur.
Likeså de som kommer på fly, uten pass. Ingen kommer ombord i fly uten pass, og at det kastes er grunn nok til retur, samme dagen.
Det offentlige Norge gir bort landet vårt. Foræderi.
Bare om utlendinger som kommer hit kommer fra et land som har blitt tatt over av andre utlendinger, kan de forstå hvordan det er å være norsk i Norge i dag.
Alt for mange, alt for fort. Og alt for ofte feile folk har ødelagt landet.
Men du, du kunne tjent på å tenke over om du vil heller kalle deg somalisk-norsk enn norsk-somalier. (Og var det ikke Karpe Diem som ble kritisert for sine tekster?)
«Brobyggning», ja. Mere tullprat. Setter man vestlige lovprinsipper som Lex Naturalis i sammenheng med Koranen 30:30 skjønner hverken nordmenn eller sektarianske muslimer noe. Brobygger er et tullerord, som hele media og samfunnet bruker, akkurat som «demokrati» og «trosfrihet». Men når det kommer til stykket er det bare en mening i en eller annens hode, som langt i fra tar hensyn til det den sier.
I Iran, med teokratiet, er det et fallosobjekt i flagget. Det norske flagget er et solkors, og egentlig det samme. Det er realiteten.
En gjeng fjols som aldri har gjort spesiellt mye fornuftig siden Adam.
Gud er én og har ingen partnere. Tenk så vanskelig det skulle være å bare oppføre seg slik Gud har skapt deg. Hele religioner og verdensamfunn, kriger og intriger. Kun fordi hundehjernene ikke skjønner normal adferd.
«Fred være med deg».
Kort sagt,å ha en annen hudfarge har,for meg,ingen betydning,men bildet mitt av muslimer/islamister er negativt. Bare klesdrakten som kvinnene (må?) bruker og at de ikke kan omgås menn generelt er et stort «draw back». Dette har medført at mennene ikke er vant med å se «naken» hud og dermed er det fritt fram for å ta seg til rette. Bare sjekk voldtektsstatestikken…hvilke personer er overrepresentert?
Dersom ikke dere som vil bo i Norge er villige til å innrette dere etter vår kultur og kleskoder,vil dere aldri bli fullt og helt interigrert i Norge.
Islamister (følger Koranen?) har skapt et dårlig bilde av seg selv og den religionen de praktiserer…….dermed er størstedelen av norges befolkning skeptiske til folk fra muslimske/islamistiske land. De representerer bare vold,kvinneundertrykking.æresdrap og terror!
Synd og skam at det har blitt slik.
(Hvorfor hører vi aldri noe dårlig om hinduer,buddister osv.?)
Syns dette var et kjempebra innlegg! Tommel opp 😀 Men jeg er enig i at vi er for slappe med hvem som kommer inn i Norge, de som får uten å bidra. Møter en del barn som kommer som asylsøker sammen med familien sin. Det som er spesielt er at noen kommer med «barn» som de ikke er i slekt med. Spør man de minste i familien, de som ikke vet når de skal lyve, så svarer de «nei, han/hun er ikke broren/søsteren min.» Dette er å misbruke familiegjenforeningen, noe som dessverre skjer alt for ofte.
Syns NAV skal bli mye strengere med ordningene sine. Og ikke bare med innvandrere, her er hele hurven på NAV. Masse de kan gjøre for pengene de får. I dag er det skolebarna som er ute å plukker søppel på våren. Hvorfor ikke de som naver?
Det er ikke bare Nav som er problemet. Politikerne i Norge har skakkjørt integreringen og gir «spesialbehandling» til innvandrere. Da skjønner jeg at etnisk norske føler seg tråkket på. Syns virkelig politikerne må få til en bedre integreringspolitikk.
Syns vi skal kikke over på Finland og U.S.A. Å kreve at du skal lære deg språket og kunne bidra til samfunnet er ikke en rasistisk handling. Hvordan er Norge rasistisk? Religionsfrihet har vi, kjør på, be hvor du vil. Føler du at de andre på jobben ser rart på deg så vær stolt over religionen din. Ytringsfrihet har vi, si hva du vil, det gjør jo alle andre. Så lenge man bidrar til samfunnet, lærer seg språket så blir det lettere for majoriteten å ta deg inn som en venn.
Norge bøyer seg bakover for å ikke støte noen religioner eller kulturer, burde ikke innvandrer bøye seg etter norsk kultur de og? I nærheten av der jeg bor er det en barnehage som sluttet å feire kristne helligdager for å ikke støte andre barns religion. What? Hva med de kristne barna i barnehagen? De kunne ikke feire «sine» helligdager, men måtte være med på alle de andre som hørte til andre religioner. Jeg syns det er så feigt. Hvorfor skal det være feil å være kristen? Er humanist selv og folk kan tro på hva de vil for min del, men jeg syns det blir feil å sette kristendom i bakgrunnen. Alle er jo like viktige.
Syns Norge burde skjerpe integreringspolitikken sin og bli strengere på hvem som kommer inn og for bli i landet.
Veldig bra skrevet, men jeg tror ikke det er så vanskelig som alle skal ha det til. De fleste av oss nordmenn er ikke så veldig vanskelige, det er bare en ting man må lære seg: vær grei mot oss så er vi greie tilbake. Men det kreves innsats, og jeg forstår at ikke alle har ressurser, eller vet hvor de skal begynne, eller har lært seg de sosiale kodene godt nok til å vite hva som oppfattes som «å være grei». Men smil, gi av deg selv, vær ærlig. Vi setter ærlighet og arbeidsmoral høyt. 🙂
Jeg er enig med en eller annen som skrev over her at det å forvente å bli «norsk» i løpet av et liv når man ikke er det er for mye å be om. Like lite som om jeg hadde vært amerikaner om jeg hadde flyttet til usa og blitt der – selv om engelsken min kan lure mange så ville jeg alltid vært anderledes, vært «hu norske».
Personlig må jeg si at det som for min del skaper et skille mellom meg og innvandrere er når de klager på Norge uten å identifisere seg som norsk. Det er som med et søsken, eller en forelder: det er greit at JEG klager når jeg er irritert på de, men hvis noen av mine venner e.l. rakker ned på de er det IKKE greit. Fordi man har en beskyttelsestrang, og fordi man identifiserer seg med de – og derfor opplever det som om det er en selv som blir rakket ned på. Og da går jeg rett inn i forsvarsmodus.
Jeg må allikevel si at jeg blir svært glad når jeg leser bloggen din og ser at du både ønsker å være med å forandre og at du gjør en aktiv innsats. Stå på!
Warsan, det jeg lurer mest på etter å ha lest dette, er hvor grensene går mellom fellesmenneskelige opplevelser av ensomhet, annerledeshet og fellesskap. Vennen din, med å si at han aldri kan bli en del av det norske, velger å stille seg utenfor. Dvs at han avviser «oss». Det vil si at jeg aldri kan bli en del av hans fellesskap.
Det vil alltid være folk som stiller enhver av oss utenfor sitt fellesskap, spørsmålet er hva vil jeg gjøre. Hva vil du gjøre. Hva vil han gjøre. Fellesskapene etabeleres på nytt hele tiden.
Jeg forstår godt at det blir større, voldsommere og opplevels mer overveldende når man kommer til et nytt land, er i en minoritet, opplever avisoverskrifter og uttalelser som til enhver tid angriper nettopp den gruppa man er en del av. Men det er ikke innvandrere alene om. Tybring Gjeddes beryktede opptreden på dagsnytt 18 viser også at han kjenner på dette. Trygdemotagere kjenner på dette. Marte Wexelsen Goxøyr kjenner på det. Det vil alltid være noen som kritiserer enhver, som mener at man ikke hører til, at man ikke er en del. Det kan man ikke forandre. Det eneste man kan ta tak i er hvordan man selv forholder seg til dette.
Om han velger løsningen der man sier at man ikke vil være en del, da er det ikke de andre, men en selv som er problemet, for da er den han som stenger meg ute, og de fleste andre.
Hei, nå hører det til sjeldenhetene at jeg blir behandlet som utenlansk, jeg er adoptert og ser 100% latino amerikansk ut. Nå har jeg vokst opp i Norge, og bodd 2 år i utlandet. Jeg må si at det jeg har opplevd i forhold til å føle meg Norsk har gjennom mine 31 år i Norge at det i 95 % av tilfellene hvor mit utsene har vart et tema, har det vart med personer med fremed kulturell bakgrund som har påpekt eller reagert på noe sett.
Jeg ser også at det er videre er nettopp di som nekter å integrere seg i samfundet som nettopp skaper den kløften det er mellom dem som prøver å bli en del av det norske samfundet og di som er en del av det norske samfundet, jeg har jobbet og studerter side om side med flere med fremedkulturelt bakgrund hvor det har godt lang stund kansje noen ganger har det ikke vart opp som tema en gang, at di har en annen bakgrund kulturelt eller religjøst. Mens elkelte har et så sterkt markerings behov for deres fremedkulturelle bakgrund at det blir problematisk og låne en blyant fordi jeg tar i mot den med feil hånd, selv om personen har bodd lang tid i Norge.
Om man flytter til et annet land uansett fra hvor til hvor, må man lære seg 2 ting, man må lære seg språket og man må lære seg å respektere di Normene og reglene som befinner seg i det landet som man flytter til. Det betyr ikke at du nødvendigvis trenger å slippe taket i dit eget språk eller din egen kultur.
Man kan eksempeltvis ikke drikke alkohol i Dubai, men eksempeltvis kan man heller ikke tvinges til å motte ha følge av sine brødre som kvinne i Norge.
Om man velger at det skal være et problem, blir det et problem, om man derimot velger og prøve blir det sjeldent et problem.
Jeg har studert side om side med Arkitekt studenter som knapt nokk snakker engelsk men det har ikke vart noe problem ettersom velvilje fra både motaker og avsender er der.
glem ikke at det nokk er en god mengde med frustrasjon som oppstår i en språk barigjere, men hvor tolmodig tror du ikke en ekspertise i NAV blir nødt til å være, når han står foran en 40 år gammel man som har bodd i Norge i 10 år men som i løpet av den tid verken har lært seg å kommunisere i eller respektere den kulturen som han lever i. For ikke å snakke om di 5 som står bak ham i køen.
Slik er han med å skaper fordommer om utlendinger som kommer til Norge og vil bære godt av fruktene som landet tilbyr, men ikke en gang gidder å lære seg språket.
Somalieren, har du silt kommentarene før de blir lagt ut på bloggen? Det er ikke så mange drittkommentarer her som det pleier når VG har lagt en slik blogg på forsiden. Eller er nettrollene bissi med OL kanskje 🙂
Klarer ikke helt å forstå at 1.generasjons norsk-somaliere noensinne vil føle seg som nordmenn. Til det er det for vanskelig å bli akseptert for en innfødt når en:
* Ikke kan språket godt nok
* ikke er komfortabel nok med den norske reaksjonsmønster/væremåte
* alltid møter fordommer (mer eller mindre korrekte) fra etniske nordmenn
Mistenker at det er mye enklere å få norskhetsfølelsen for 2./3… generasjons norsk-somaliere. De fleste håndterer språket bra, er komfortable med den norske væremåten og vokser opp samtidig med andre norsk-somaliere som har klart seg godt i det norske samfunnet.
Utfordringene kommer dersom det norske samfunnet blir for multikulturelt i betydningen av at mennesker med bakgrunn i forskjellige kulturene vanligvis ikke omgås hverandre. Og da er vi vel over på det du skriver om?
Ser ingen grunn til at folk som flytter hit som voksne skal se på seg selv om norske. Jeg ville heller ikke sett på meg selv som somalisk om jeg flytta dit. Barn som er født her er noe annet. Hvor grensen så skal gå får vel være opptil hver enkelt, men synes ikke det er viktig.
Man kan jo likevel føle at en er en del av samfunnet, at en har noe å bidra med og også forsøke å bidra.
i årevis svarte jeg alltid når folk spurte hvor jeg kom fra: «jeg er oppvokst på… , men foreldra mine og besteforeldrene mine kommer fra Oslo. » Nå er det sjelden jeg blir spurt om hvor jeg kommer fra, men det er kanskje fordi jeg så sjelden treffer nye folk? Eller har kulturen endret seg litt slik at vi spør sjeldnere om det?
En ting jeg bl a ønsker meg er flere førstegenerasjonstilflyttere som er aktive i politikken eller i i f eks pasientorganisasjoner. Staten hjelper jo ikke akkurat når de støtter egne møter for pakistanskfødte om diabetes f eks. De har da akkurat samme interesser som andre diabetikere? Helt håpløst.
Oi, her var det mye og jeg rekker ikke å svare alt:
1. «Koranen er uforenelig med det norske» er ikke bare en uinformert påstand om Koranen (Koranvitenskap er nok mer enn å plukke vers i hytt og pine), men også en grov undervurdering av det norske. Hvis det «norske» var entydig og homogent, selv uten ikke-etnisk norsk bidrag, hadde vi ikke hatt den samfunnsdebatten som har og fortsatt foregår i landet.
2. Altså, jeg tror mange har et litt for statisk syn på hva muslim/islam innebærer for muslimer. Jeg kjenner somaliske kvinner i heldekkende drakt som omgås menn og kvinner, og er umåtelig sosiale med naboer og kolleger, og jeg kjenner arabiske og pakistanske kvinner, uten hijab og med såkalt «vestlige klær», som virkelig er bekymret for å bli observert i nærvær av menn som ikke er i slekt. Man skal vokte seg vel for å anta at klesdrakt og grad av religiøsitet nødvendigvis innebærer isolasjon eller æreskultur.
3. Hallvor. Dette er utrolig presist, takk! «Ser for meg at vi har tre nøkkel-kjensler: det å høyre til. Det å kjenne seg sjølvstendig. Det å ha tillit. Vi er slik kalibrert at vi treng alle tre, men ikkje godt nok kalibrert til å hjelpe andre til å kjenne alle tre.. Og så er problemet i tillegg at vi har ei indre konflikt mellom å kjenne oss sjølvstendige og dei andre måla – å høyre til, å kjenne tillit. Og fordi det er slik, fordi vi både har ei indre konflikt her og ikkje er godt nok rusta til å møte andre – er det eit sisyfos-arbeid å skape samhald.»
4. Om somaliere, ja somaliere trumfer ikke statistikkene. Ja, somaliere må selv ta ansvar og ønske å arbeide, utdanne seg og delta aktivt i samfunnet. Men, jeg har også snakket med ansatte i Nav, jeg har møtt mange norsk-somaliere: Dette «taperbildet» ikke-somaliere har en tendens til å reprodusere om somaliere skaper en ond spiral der somaliske arbeidssøkere sliter med å få gode jobber, jeg har snakket med Nav-ansatte som forteller om somaliske kvinner som får arbeid innenfor Kvalifiseringsprogrammet, men med en gang programmet er over og arbeidsstedet ikke får støtte for å ha programdeltakeren sysselsatt, vil de ikke ansette.
Og hvordan i alle dager snylter man på trygd? Nav med dets papirvelde er faktisk ikke lett å lure, hvor har folk fra at somaliere er store trygdemisbrukere? Ja, det har vært tilfeller med folk som har løyet om at de er skilte/separert og har fått aleneforsørgerstønad, men det bor nærmere 30 000 somaliere i Norge. Selv om man antar at halvparten ikke har fylt 18, gjenstår 15 000 somaliere. I så måte utgjør trygdemisbrukerne en promille?
5. «Bare om utlendinger som kommer hit kommer fra et land som har blitt tatt over av andre utlendinger, kan de forstå hvordan det er å være norsk i Norge i dag.»
Jeg kommer fra et land som var koloni fra 1800-tallet til 1960. Så joa, somaliere forstår det og de forstår også at de på ingensomhelstmåte har tatt over Norge.
Jeg tror mange har hatt godt av å slutte å bekymre seg for at pigmentene deres gjør dem annerledes og istedetfor tatt en titt på om verdiene deres er segregerende.
Hva om han mannen du snakket med er muslim og mener at muslimske kvinner ikke skal gifte seg med ikke-muslimer siden koranen sier sånn og sånn. Da kan han prate i det uendelige om at hudfargen hans setter han utenfor, men det vil være han selv som for eksempel oppdrar døttrene sine i en ideologi/religion som nekter de å gifte seg med nordmenn. Dette er hardcore segregeringsmekanismer det…..hudfarge virker ikke mange spesielt interessert av lengre ihvertfall der jeg bor.
Orda vi bruker.. assimilering, integrering, eksklusjon – vi lever jo ikkje i slike bokser. Det er litt assimilering i god integrasjon, vi er alle ekskluderte i ymse samanhenger. Osv.
Hallvors: enig med somalieren i at det var bra sagt det om høre til og identitet. Det viktigste.
Bashe Musse sier «samfunnsdeltagelse» istedenfor integrering og assimilering. Noen mennesker prater jo på en slik måte at man kunne tro at folk mister seg selv helt om de har en kamerat med et annet opprinnelsesland. Det er jo tull.
Jeg mener at kulturforskjeller er sterkt overdrevet. Sitat Ben Burtt, Living traditions: » Anthropologists have recently begun to acknowledge some serious problems with the way we work in regions like Melanesia, which reflect attitudes shared by other Western authors. We can be accused, among other things, of selecting what we write about to indulge our interest in the exotic, in the features of other peoples lives which make them seem most different to our own. We create images of others societies to cast a particular light upon our own society and upon the relationship between the two: a relationship which reflects the legacy of colonialism from which anthropology has developed. In particla we seek out what we assume to be the «traditional» or authentic» aspects of peoples lives, which we tend to imagine as «precolonial» , somehow existing outside fo history, in another world from our own.»
«Samfunnsdeltagelse» – vakkert ord, Toove, takk for det 🙂