a sidenote:

Så på «den store reisen» i dag. Jeg vet jeg kan være ufattelig kynisk og lese altfor mye i ting, men jeg ser likevel ikke hensikten bak dette programmet. Morsomt er det, alle som var over for iftar fikk lættis, men altså..

«ææææsj det er så primitivt?»

«hvorfor lever de sånn, de har jo muligheten til å bli siviliserte!»

«ikke ta på meg, hun er så skitten»

seriøst.

lurer på hvem som er primitive her.

Advertisements

Ramadan Krønikene: Sheikh-mania

Jeg er litt rar. Eller det kommer an på hvem du spør. Noen jenter blir hysteriske av at Justin Timberlake kommer til byen, andre over en eller annen skuespiller, jeg lider av sheikh-fili. I en veldig upervers måte. Jeg synes bare at gode kvalitetslærde i islam er en mangelvare, og kommer jeg over en blir jeg overlykkelig. Dessuten er det understreket i Islam at man skal lære fra de lærde. De er på måte våre veivisere, dessverre har en rekke muslimske «lærde» glemt rollen sin og prøver å tvinge folk til å gå bestemte stier. Det er en annen sak.

I hvert fall, sheikh-filien min. Bare så det er klart, shaykh/sheikh er en hederstittel i den arabiske verden og kan tas av en person som ikke har religiøs utdannelse (alle disse oljesheikhen, for eksempel), men generelt brukes det om muslimske lærde. Andre begreper som brukes om les scholars er ‘alim/alima og ustad/ustada.

I dag har jeg lyst til å dele av mine favouritt sheikher med dere, han heter Shaykh Syed Muhammad bin Yahya al-Ninowy (phew, langt navn). En syrier, utdannet i fantastiske institutter og gått under lære hos legender. Faren var en av Syrias største muftier (sheikh som primært driver med Shar’iah). Det sies at han er en etterkommer av profeten Muhammed, gjennom datteren Fatima.

(videre lesing: http://www.alhaqq.net/Ninowy.html)

Del 1, 2 og 4 er kanskje mer rettet mot muslimer, men er man interessert er det bare å sjekke dem ut, videosnutt-serien er kalt «Shaykh Muhammad Ninowy Dropping Self-Direction «.

Ramadan Krønikene: F..en det er ikke lov å banne!

Det er altså ikke bare mat og drikke muslimer skal avstå fra i løpet av fastemåneden, jeg tør si at mat og drikke er blant de letteste tingene å avstå fra dersom en skal sette opp ei liste over fy-ting under Ramadan. Banning er en fy-ting. Greit å merke seg at man i prinsippet ikke skal banne, i det hele tatt, men så er vi mennesker og banneordene lurer bak ethvert hjørne.

Ideelt skal en muslim avstå fra alle sine dårlig dyder og vaner i løpet av Ramadan, dette for å inspirer han eller henne til å slutte med dem permanent. I språket er det endel ord som på en måte har blir avnegativisert og kommer naturlig i dagligtalen, særlig hvis man går på videregående skole. Alle «shit»-ene og «faen»-ene drysser vakkert språket vårt og det er virkelig vanskelig å ta seg i akt når man snakker.

Å kneble kjeften er vanskeligere enn å holde strupen tørr.

Ramadan Krønikene: Så hva er greia med Ram-a-Dan?

[2:183] O ye who believe! fasting is prescribed to you as it was prescribed to those before you that ye may (learn) self-restraint

[2:185] Ramadan is the (month) in which was sent down the Qur’an as a guide to mankind also clear (Signs) for guidance and judgment (between right and wrong) (..) and perchance ye shall be grateful

I et nøtteskall: Muslimer faster i Ramadan fordi Koranen ble, på dette tidspunktet, for første gang overlevert til engelen Jibril (Gabriel) som senere åpenbarte den for profeten.

Hensikten med Ramadan er bedre forklart og formulert av denne karen, som jeg anbefaler på det sterkeste: And fast until the onset of night (Fasting in Ramadan)

Ikke-muslimer som også faster:

Bahai – fra andre til tyvende dagen i mars, avstår bahaier fra mat og drikke, fra soloppgang til solnedgang. Veldig likt Islam, men så er Bahai en tro som er delvis inspirert av Islam.

Buddhismen – Selv om det ikke er fasting i tradisjonell betydning, avstår buddhist munker og nonner fra mat etter ettermiddagen.

Den katolske og greske kirke – praktiserer forskjellige former for faste, sistnevnte har flere fasteuker spredd utover året.

Hinduismen – Fasten er en viktig del av troen, og hinduer faster gjerne under festivaler, høytider, men også ulike dager i bestemte måneder.

Jødedommen – I Jødedommen fastes det i bestemte dager på året, de to største er da Yom Kippur og Tisha B’Av.

Medisin – Noen leger hevder at faste (i varierene grad) kan motvirke sykdommer.

Ramadan Krønikene: Dropp det fettete, olje-dryppende kyllinglåret nu!

Så har dag 1, dag 2 og halve dag 3 gått svisjende forbi. I dag har jeg fri fra skolen, og jeg er aldri sulten når jeg er hjemme. Mandag klokken 19:45 var verst, det var litt over en halvtime til fasten skulle brytes, og jeg talte sekundene. I det jeg kom til 1476, innså jeg at jeg ikke var særlig sulten lenger, og dermed kom åpenbaringen:

Gjør noe som tar oppmerksomheten vekk fra din tomme magesekk

(skjønt en magesekk aldri er direkte tom, men likevel..)

Tell sekunder eller gjør noe som er litt mer produktivt.

Ramadan er en forandringens måned, man kan forandre sine vaner og bli kvitt sine uvaner. Ramadan er en mulighet til å forandre seg fysisk og spirituelt. Profeten Muhammed (fvmh) brøt fasten med ganske lite mat, et par dadler osv. I dag hamstrer muslimer mat i uker før ramadan (noe jeg og familien er skyldige i) og dekker bordet (noen ganger flere bord) med alskens lekre retter. Det er jo, i og for seg, greit, men Ramadan handler om måtehold. Spis lite, men spis godt. Spis næringsrik mat som ikke inneholder masse unødvending fett. Ramadan er en fantastisk mulighet til å skape en sunnere livsstil som varer året ut.

…men et lite, fettete, olje-dryppende kyllinglår skader vel ingen?

Takk til Cigaal for en bra film om et sunt kosthold under Ramadan