a sidenote:

Så på «den store reisen» i dag. Jeg vet jeg kan være ufattelig kynisk og lese altfor mye i ting, men jeg ser likevel ikke hensikten bak dette programmet. Morsomt er det, alle som var over for iftar fikk lættis, men altså..

«ææææsj det er så primitivt?»

«hvorfor lever de sånn, de har jo muligheten til å bli siviliserte!»

«ikke ta på meg, hun er så skitten»

seriøst.

lurer på hvem som er primitive her.

Reklamer

4 kommentarer om “a sidenote:

  1. Den familien som dro til Nabibia ble man jo ganske «skjermflau» av. Man kan lure på hva slags forventninger de hadde, og hva de trodde de skulle oppleve.

    På den andre siden, jeg vet folk som har dratt som antropologer, som burde være godt forberedt som ikke klarte det å leve helt fattig. Det ble for tøft. Kanskje man ikke kan forvente av folk at de er i stand til å ta et slikt skritt på denne måten, at kulturkræsjet blir så stort at man faktisk må gi opp, ikke klarer annet.

    Så kanskje ingen av dem er så primitive, ei heller den norske familien. Å bruke primitivt om menneske ri det hele tatt, slik tv-kanalen gjør her, det er derimot et rimelig primitivt ordvalg.

    Jeg har opplevd lignende ting et par ganger, å komme inn i en setting i en vilt fremmed kultur, der folk skulle ta på meg, på måter som her i Norge oppleves invaderende. Og det er ikke bare-bare. Å bli tatt på puppene, slik de jentene opplevde, det er faktisk ikke helt greit, fordi det tråkker over intimsonene man har. Det blir litt som om mannen der skulle krevd å få se på kvinnene når de spiste, man har grenser som kan virke uforståelige for de som har andre, men som det ikke er greit å bryte.

    Så kanskje koker det ned til det Shoaib skriver her, at det er konseptet som er helt, helt feil.

  2. Jeg er enig med Shoaib her og Beate. Det ble også litt dumt av NRK å prøve og rettferdiggjøre bruken av ordet (som jeg selv kanskje var for raske til å ta i bruk), det er mennesker som velger eller blir tvunget til å leve svært enkelt. Å lage et show der livene og tradisjonene deres er underholdningsmomentet blir utrolig feil. Man skal ikke herse med mennesker. Selv fattige mennesker som bor enkelt.

    Men Beate, er du med på leken får du jammen tåle steken. Greit nok, man har kanskje andre forventninger, men dersom du begir deg på en reise for å leve et ekstremt enkelt liv blant totalt fremmede mennesker med en total fremmed kultur må du mentalt forberede deg til det. Særlig familien i Namibia (jeg innrømmer at de kanskje ikke hadde de beste forutsetningene) følte jeg hadde en helt feil innstilling.

    Det er nå ikke bare fæle greier da. Jeg likte episoden med den tørrfisken (?) som skulle serveres til den indonesiske stammen. Rollene ble snudd litt, plutselig var det stammen som rynket nesen for det fremmede.

    Skepsis mot det fremmede er en universal følelse.

    Betryggende, kanskje?

  3. Ja, jeg fikk også hakeslepp av den trønderske familien som dro til Namibia.

    Ellers syntes alle de som tok imot de norske familiene var nydelige, selv om humoren til han ene i den asiatiske familien var det aller beste! Og tørrfisken var bra, ja!

    Jeg ble sittende og lure på om jeg kunne dratt slik selv. Om jeg hadde hatt helse til det. Og jeg tror det, jeg har gjort ligendne ting flere ganger, selv om jeg da har blitt liggende svært sjuk lenge etterpå (jeg tåler lite mat, og blir fort matforgiftet osv.) så har nettopp det vært det eneste som har gått skikkelig dårlig. Altså at jeg har blitt sjuk, ikke «kulturkrasjet».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s