Flere somaliere stiller til valg denne høsten. De er alle røde, eller som de sier selv på somali: De er fra partiene som liker innvandrere. Fnis. Jeg har brukt den siste tiden på å forklare alle somaliere jeg møter at det er tull å vurdere partier etter grad av innvandrervennlighet. Utdanning, samferdsel, barnehager, kulturtilbud, skatter og avgifter gjelder oss alle. Men det er klart innvandrervennlighet har mye å si. Fremskrittspartiet er ikke populært blant somaliere, av relativt innlysende årsaker. Høyre er heller ikke et parti som appellerer til somaliere. Jeg tror høyrefolk skremmer vekk innvandrere. Jeg tror egentlig høyrefolk skremmer vekk alle med en bruttoinntekt under 300 000 kroner. Dette var en digresjon.
Som sagt, flere somaliere stiller til valg denne høsten og jeg har endelig forstått hvorfor demokrati aldri har lyktes og aldri vil lykkes blant somaliere, verken i diasporaen eller i Somalia. Hemmelig valg? Pssht. Uavhengige kandidater? Pssht. Burde vi ikke stemme på den best egnede? Pssht.
Kjære leser, i Somalia har vi klaner. Og selvsagt skal du stemme på kandidaten fra din klan. At han er udugelig har ingenting å si. Blod foran dugelighet. Jeg har møtt alle kandidatene som stiller til valg her i Oslo, sittet i publikum og ventet forgjeves på fornuft, samtlige har sagt – i sine respektive klanmiljøer:
Somaliere fremstilles negativt i mediene (nikk fra salen), dette er feil (humring), dette må stoppes og dette skal jeg arbeide mot (hør!hør!). Og dere må huske at jeg er datteren/sønnen deres, en av dere, og enhver familie må fremme sine lysende stjerner (stående applaus).
OK. Frøken, du er ikke i familie med meg. Likevel, om så broren min stilte til valg (noe han truer med støtt og stadig) hadde jeg, om jeg trodde han var udugelig, ikke stemt på ham. Dessuten, mediene? Du skal stemmes inn i bystyret, ikke desken til VG.
Den eneste kvinnen som jeg, personlig, synes er en dugandes kandidat satt i telefonen med mamma i over to timer og klagde. Jeg kunne knapt tro mine ører, både mens jeg smuglyttet til samtalen og da jeg senere fikk alle detaljene servert over teen. Tydeligvis hadde folk, ikke de andre kandidatene men deres støttenettverk, brukt klankortet mot henne. De hadde stått gatelangs og oppmuntret folk til å stemme mot klanen hennes. De hadde prøvd å grave frem gammelt klan-nag. Jeg har hørt, men dette kan jeg ikke verifisere, at folk har busset klanmedlemmer til valgurnene eller stått ved valglokalene og «minnet» folk på å stemme «riktig». This shit is happening right here.
Og hun var fortvilet. Klanismen sto hun maktesløst mot.
Jeg har brukt mye tid på å forsone meg med det somaliske klansystemet. Da jeg var yngre synes jeg at det var helt forferdelig. Jeg gikk i 8.klasse da noen somaliske jenter fortalte meg at de ikke ville henge med meg fordi jeg var av klan A og de var av klan B. Jeg skjønte ikke hva klan var og dro gråtende hjem. Mamma har skjermet meg fra klanhysteriet, det var ikke før mormor kom på besøk og forskrekket ropte «vet du ikke hvem du er!» at jeg lærte om min klan og mors klan og fars klan, og det somaliske klansystemet.
Det somaliske klansystemet er basert på forfedre og formødre. En klan er, rett og slett, en gruppe mennesker med samme stamfar – eller mor. Og jo flere unger disse forfedrene har greidd å produsere, desto større er klanen. Siden klanene etterhvert har blitt passe store, 1/3 av Somalia tilhører min klan, har det kommet til en rekke subklaner, sub-sub-klaner og sub-sub-sub-klaner. Hvilket betyr: A fikk ungen B som fikk ungene C og D – og det stopper aldri.
Det somaliske klansystemet er som en sveitsisk kniv, det kan være veldig nyttig, men også veldig unødvendig og destruktiv. Klan kan brukes som en identitetsmarkør, på godt og vondt. Men klan, hva en persons tipptipptipptipptippoldefar het, har intet å si i politikken. Somalia er ødelagt dels fordi maktmennesker har brukt klan som et politisk virkemiddel og at denne somaliske klanismen skal forgifte lokaldemokratiet i Norge er kvalmende. Mamma sier stadig: Tenk om Arbeiderpartiet/SV visste hva som foregikk i deres navn. Vel, nå vet dere det: Klanfarvet valgflesk.
bak rosa burkaer og gule mullahskjegg 
Ikke bare er det slik at vi ofte føler stolthet over våre «egne», eller litt ekstra empati når de har problemer, men vi blir også ekstra irritert på dem, bilr vi ikke?
Jeg blir ekstra irritert på etnisk norske som tror at alle innvandrere er vidunderlige og vi kan «hjelpe dem», og også veldig irritert på etnisk norske som tror at alle innvandrere er skumle konemishandlere eller annet tull.
Heldigvis er det hemmelig valg og ingen kan bli med deg inn i valglokalet. Men sannelig om jeg vet hvordan man kan få folk til å tenke annerledes. Veldig sjelden jeg får til det. Dessuten er andre grunner jeg har hørt folk velge «sitt» parti nokså mye forskjellig: Bytte fra Krf til Frp fordi han trodde da ville han få kommunal bolig med dem ved makta (en innvandrer), Venstre fordi Lars Sponheim spiste lavkarbo, Høyre for at «ikke Frp skal få makta i Oslo»…
Kanskje endel av dette kunne bli bedre dersom for det første avisene informerer litt bedre om hva de forskjellige partiene stemte under den og den kontroversielle saken og hva resultatet blir, f eks at bydelene har så lite penger og vi skal bygge alle de idiotiske enorme byggene i Oslo (OK det irriterer meg, og jeg skal ikke stemme det samme lokalt som nasjonalt),
og ikke minst, for somaliere og andre som ikke leser avisa, og for etnisk norske lokalpolitikere som ikke har peiling på hva som er problemet for mange innvandrere: Arrangere treff som virkelig tar litt tid, med få mennesker, mange ganger med samme mennesker, inntil de kjenner hverandre og stoler på hverandre. Og ikke bare de taleføre representantene, men akkurat de som er klønete og dårlige i norsk og har de største problemene. Kanskje bo hos noen i en kommunal leilighet en ukes tid? haha det burde særlig visse sosialbyråder prøve
Det somaliske klansystemet er noe av det mest fascinerende jeg vet om; jeg skulle gjerne visst mer (har lest noe I. M. Lewis for lenge siden, og glemt det meste…).
Om jeg har forstått det grunnleggende riktig: Somalia er en av verdens mest homogene stater etnisk (i tillegg til somalierne i Kenya, Etiopia og Djibouti, som også tilhører samme etniske gruppe, men ligger under andre nasjoner), men allikevel er Somalia en av verdens verste stater politisk fordi lojaliteten ikke først og fremst er til folket, men i prioritert rekkefølge: familie, sub-klan (på flere nivåer), klan og til sist nasjon. Dette er rimelig unikt i verdenssammenheng.
Kan du anbefale noe litteratur på Somalia, btw?
..og, on topic, det er synd, først og fremst for somaliere, at de tar klanssystemet inn i demokratiet. Lojaliteten i vårt land er tenkt å være til staten, ikke til klanen.
Hva den somalisk klanen betyr er blitt godt nok belyst av skribenten her. Når det gjelder noe literatur på somali gjerne at jeg kan bestå deg 🙂
Får meg til å lure på om den type mentalitet noensinne vil opphøre. Selv om jeg i grunn antar at det er sterkt forankret hos mange. Håpet jeg derimot inderlig på at dette ikke var tilfelle. Høres nokså naivt ut men jeg kan ikke tro at enkelte vil gå til de grader at de står utenfor lokalene. 😦 Realiteten er dessverre mer innlysende nå.
takk for innsyn og innsikt i noe jeg ikke visste om fra før. verden er til tider et uforståelig sted, og menneskene har så mange sider, på godt og vondt, at jeg noen gang bare må sette meg ned og tenke lenge, lenge, på hvorfor og hvordan jeg har lyst til å påvirke dem til det bedre.
det finnes noen somaliere som har klart å skape et slags demokrati i nord somalia. vet ikke helt hvor vellykket det er. men de har klart å ha valg et par ganger.
Det som Toove sier er kanskje verdt å tenke over for en smågal somalier? At mennesker har de merkeligste beveggrunner for å stemme det dem gjør. Uansett om de er norske eller innvandrere. Det kan jo også være greit å huske at de somalierne som stiller til valg stiller for et norsk politisk parti og de har kommet dit gjennom en nominasjonsprosess i et parti som i de fleste tilfeller eller kanskje alle domineres av etniske norske. Og kanskje må vi anta at de som er nominert også må ha vist noen ferdigheter for å bli nominert i sitt nye hjemland. Det vil kanskje si at mekanismene som spiller inn ikke er de samme som om dette var et valg i Somalia med bare somaliere? Og «skaden» en somalier kan gjøre selv om det bare er Darod eller Isaq-folk som stemmer dem fram til en plass i et norsk kommunevalg er begrenset? Jeg håper i alle fall det.
Mange somalierne jeg har møtt er enten anti-klan eller pro-klan. Det er ikke nødvendigvis et rasjonelt standpunkt men mer et ideologisk som ble bygd opp over en lang periode. Uten at man dermed kan konkludere med at somaliere kan aldri bygge demokrati så lenge de indentifiserer seg med klan. Ser en på Somaliland så er det mulig å påstå at nettopp klanstrukturen og regler for konflikthåndtering gjorde at det var mulig å bygge en fungerende «stat» (mange somaliere vil hevde at denne staten ikke eksisterer fordi de er i mot et delt Somalia, også et mer ideologisk standpunkt enn et som tar utgangspunkt i hva som faktisk skjedde der og den nåværende politiske kulturen i den delen av landet. Og kanskje spiller klan veldig stor rolle i dette, mest sannsynlig.)
Jeg ser at det er en som har lest at Somalia er et av de mest homogene landene i Afrika med tanke på etnisitet, kultur og språk. Det er jo heller ikke nødvendigvis riktig. Noen vil hevde at nettopp Somaliland kan passe til denne beskrivelsen (det vil si at andre etniske minoriteter ikke er av noen betydelig størrelse) og derfor har det vært mulig å komme fram til et fellespolitisk prosjekt som sikrer stabilitet. I sørlige deler er det ikke nødvendigvis sånn. Det finnes (fantes?) en stor assimilert Bantu-befolkning i denne delen som når det ble store bevegelser i gruppene som tilhører den dominerende «høykulturen» i Somalia, nomadekulturen og de «ekte» somaliske klanene ble de første ofrene, de som mistet sine eiendommer, de som måtte forlate landet. Kanskje var det ikke så homogent som en alltid framstilte det som? Nomadekulturen sies å være en egalitær kultur men den har vært lukket for de fleste om ikke alle minoritetsgrupper eller grupper som ikke anses for å være ekte somaliere selv om de har latt seg integrere i klansystemet.
Somalia er fascinerende og komplekst og som med alt annet skal en alltid ha i hodet når en prøver å bli kjent med noe nytt at den som har skrevet det du leser aldri er nøytral. Det ligger alltid et standpunkt bak og det er derfor viktig å finne mange og varierte kilder.
Hva poenget mitt er? Jeg tror at somaliere sin deltagelse i det politiske liv i Norge kan være viktig, også for framtiden til Somalia. Jeg må dessverre si at jeg tenker litt som deg at det er små muligheter for en fungerende stat/demokrati i Somalia i dag, i alle fall i sør. Det er viktig at du som er ung gjør det du syns er riktigst, stemmer på en en du syns er dyktig og ikke fordi vedkommende er den ene eller den andre klanen og kanskje er det riktig å stemme på en somalier framfor en annen? Politikere i Norge ansvarliggjøres til en viss grad og det vil også de somalierne som eventuelt blir valgt.
Det er klankulturen som har holdt liv i det somaliske folk og den somaliske identiteten i generasjoner, gjennom tørker, kolonitid, diktatur, religiøse styrer og anarki. Det KAN ikke bare være et dårlig system hvor eneste alternativet er å kaste det. Ingen mennesker eller kulturer er i stand til å få til noe sånt på kort tid. Derfor er det et veldig pessimistisk utgangspunkt. Jeg unner deg håp for den somaliske framtiden, både for landet og for somalierne som bor der og alle de som befinner seg i utlandet. Og måtte jeg ta meg tid til å forklare deg hvorfor, det ble langt…Godt valg!
Alle etniske grupper kommer med sine kulturer og ukulturer. De fleste norsk-pakistanske politikerne får også stemmer fra sine egne kaster. De er dog mer organiserte og har ikke begrenset seg til den røde blokken. Jeg tror det har noe med botid å gjøre.uansett så er positivt er at det norsk somaliske miljøet engasjerer seg i norsk politikk.
Mente at det som bør sees på som noe positivt er deltakelsen i norsk politikk:-)
Takk for interessante og opplysende tekster om klansystemets ulike sider. Det er fint å kunne få elementer til å forså hva slags dynamikk som driver beslutninger og væremåte i ulike grupper. Det burde vel være godt kjent at uformelle nettverk og «kjennskap» også er svært viktige mekanismer i den norske kulturen. Dugnader og samarbeid er ofte pekt på som en god dyd. Praksisen kommer fra bygdelag og naboskap der en måtte stå sammen og hjelpe hverandre med praktiske oppgaver for å overleve. Dess hardere vilkår en lever under, dess større behov blir det vel for å lage sterke «uformelle» nettverk som kan bære gjennom kriser.
Jeg er sikker på at deltakelse og medvirkning i politikk, i samfunnsliv og arbeidsliv i nye sammenhenger og under andre vilkår, vil gjøre sitt til at slike sosiale mønstre endres og tar nye retninger.
Så kan en håpe på at det beste fra ulike kulturer (inklusive oppsiden ved et klansystem) kan tilflyte våre nye mangfoldige samfunn slik at vi utvikler oss til det bedre. Den moderne individualismen og selvsentreringen der en mister perspektivet om å ta vare på de andre, er i alle fall skadelig.
Takk for pene ord fra Othilie.
Innlegget fra Ivar Flaten får meg forresten til å tenke på en diskusjon jeg hadde med en fra Nepal for ganske lenge siden. Han mente at mange nepalesere bevarte det dårligste i kastesystemet, mens det som var bra var i ferd med å bli borte. Med det dårligste mente han selvsagt rasismen mot andre kaster, hvertfall de som var klassifisert som lavere. Med det beste mente han både en slags kulturgrupper som en god del kaster hadde, hvor de samlet seg til stadighet for forskjellige seremonier, skuespill hvor de spiller gamle myter osv samt at det en gang var slik at du kunne reise til en fremmed by og bli ivaretatt av andre fra din kaste, uten å kjenne noen. Nå er det naturligvis for mange mennesker og for mye reising til at folk gidder å fø på alle mulige folk som dukker opp, mens lønnsarbeid og mindre behov for dugnader har ødelagt alle seremonidagene.
Det gjelder å få hodet til å følge med på de nye økonomiske og politiske realitetene, og endre kulturen i en positiv retning.
Lurer på om klan – og kastesystemet har noe med antall fødte barn? Etter det jeg har forstått er det bare pakistanere og somaliere blant innvandrerne våre som driver med «skal du ikke få et barn til»-press? Det gjelder om at akkurat vår klan blir kjempestor? Jeg tror kanskje endel har fire barn som egentlig fint kunne klart seg med tre? Ble hvertfall grådig lei av alle forelderne på skolen som sa «ja, det er greit for deg som bare har ett barn». Eh ja, det er masse arbeid med barn, derfor valgte jeg ett. Skal det gå utover meg at de har valgt å få flere barn enn de klarer å ta vare på og følge opp ordentlig?
I came to share my amusing play with the NRK’ valgomat. They suggest I vote for Kystpartiet. I have no clue what they are. This is the result:
http://www.nrk.no/valg2011/valgomat/kommune/?knr=0301&pid=1
I even agree with Frp more than I disagree with them. Whatever happened to my good friend Erling Folkvord? I really like the guy and how he doggedly pursues corruption. This is surprising and I have to re-evaluate my whole concept of politics 🙂 Is NRK doing this to confuse us poor feckless voters?
On the klan thingy, I am all for Våleranga. I am a seasonal member. An anecdote on the somali clan. My best pal is from the south. And my ancestors are from the north. But I am not somali and neither was my dad or grandad. I do speak the northern dialect though 🙂 Once my pal and I were having a chat at a cafe with somalis. One individual was irate about Somaliland and judging from his northern dialect, I suggested that he would be better off cooperating and co-existing with his fellows in the north. He retorted, «you’re from that clan, aren’t you?». His guess was right, and I said, «you’re from that clan, aren’t you?». Having established which clans we belonged to, I asked him about his clan leaders. I told him that I am related to them in a familial way although we belong to our own separate clans. The man was puzzled and seemed to settle down after this revelation. The clans are patriarchal but ordinary people of flesh and blood have both matriarchal and patriarchal bonds. That is the quandary and tragic somali situation. Anyway, don’t lose hope Somalieren.
Please support the starving children.
i hope the NRK thingy links: http://www.nrk.no/valg2011/valgomat/kommune/?knr=0301&pid=1
what i was trying to link was the result that i agree mostly with Kystpartiet (68%), AP (65%), SP (64%), Pensjonistpartiet (63%), SV (62%) , KrF (60%), Demokratene i Norge (I have no clue who the hell they are but I agree with them 57%), Frp (57% :-)), Venstre (56%), Høyre (56%), Norges Kommunistiske (I am an avid follower of David Harvey, and believes in Marx’s statement ‘religion is the opium of the people’. 53%), Miljøpartiet (53%), Kristentsamlingsparti (52%), Rødt (49%), and Det Liberaleparti (48%).
sorry for the dummy links. but this was too amusing to pass.
I usually write my comments before reading what the other comments say. I completely agree with Othilie. Societies are complex and need complex analysis. Great comment. My standard suggestion to somalis is that they build the basics first: peace, civil society, education, health and food production. You don’t need a nation state to do this. The country Somalia is just a small piece where the somali people inhabit. E.g. I have never been a citizen of Somalia. But nonetheless I am somali and support somali people wherever they are. The ordinary somali people have suffered for too long because of international and local politics. This editorial from the Nytimes sums up the present situation: http://www.nytimes.com/2011/08/12/opinion/starving-in-somalia.html?_r=1
Mogadishu is the scene of the perennial conflict but was once a great city. It is an ancient city that had a greater history than many European cities. Mogadishu stems from the northern swahili dialect and it means the last or farthest city. Mui wa mwisho but the arabs denoted it as Muqdishu. The people fighting over her now have no clue whatsoever. What a loss to the world heritage! The somali author Nurdin Farah refers to the antagonism that existed between the country and towns people among the somalis (Miyii iyo magaalo). The country people have always had contempt for the towns people, and as they invaded Mogadishu the result was to destroy her presence. Good times before the hordes invaded and brought talibanistan (Presented by Professor Hussein ‘Tanzania’):
Oj, klanfarget valgflesk! For et uttrykk. Interessant lesning og veldig godt skrevet: Blikket ditt er både analytisk og ironisk samtidig som det er morsomt og bittelitt kjærlig. Og dette var dessuten nytt for meg. Jeg tenker at det nok kan være vanskelig å feie bort grunnleggende sosiale strukturer over natta bare fordi man flytter, men at innlegget ditt også sier noe om at nye generasjoner må forstå og fortolke dette på sin egen måte. Du sier at du har brukt mye tid på å forsone deg med klansystemet, men samtidig er du ikke forsont med det, og hvorfor skulle du? Jeg føler meg heldig som har oppdaget bloggen din! En smart og interessant stemme.
I am just hoping that Somalieren’s post doesn’t generate more of the negative stereotypes. First of all, immigrants in general do not participate in the voting activity, least of all the somalis. Immigrants are very much under represented in local and national elections. That is the perspective. Secondly, as Othilie pointed out the nominated went through a vetting process within their respective parties. Third, I know many of the somalis mentioned here and I can vouch that they have a track record within their communities and have proven to be competent in representing them. Many have worked for the community for many years helping the young and old, and all on a Dugnad basis.
It is misleading to exaggerate the role of the somali clan. The role of the clan diminishes as people get urbanized and move away from the rural settings. Why should women be gossiping about clans when the thing is a patriarchal structure, Somalieren? In the male only settings in the cafes, we sit and joke around the clan issues without blowing it up. I have come across some with unintelligible dialects that I ask them to repeat what they’re saying. It is akin to a danish meeting a swede, and sometimes far more complicated than that.
The parable of the Blind and the Elephant is always a good way to end distorted opinions, which Somalieren will correct as she reviews her data again:
http://en.wikipedia.org/wiki/The_blind_men_and_the_elephant
oi. dette var interessant. nå vet jo ikke jeg om det er mer en gimmick, noe man bare sier og viderefører pga kultur, eller om det sitter så dypt, også ifht til valg og demokrati i norge (jf andre kommentarer). men det er alltid spennende med innblikk i hvordan deler av samfunnet jeg selv ikke kjenner til, fungerer. som noen har nevnt tidligere, folk stemmer på andre mennesker av de merkeligste grunner. kudos for posten!
Dette var utrolig spennende kommentarer. Jeg har satt meg ned og prøvd å skrive svar, men har alltid forkastet svarene. Det virker krampeaktig å presse inn alt det dere inspirerer meg til å skrive om i én eneste kommentar. Hvis dere bærer litt med meg så skal jeg nok få publisert innlegg om:
– homogenitet i somalia
– innvandrere i politikken
– hvorfor man krysser av på en valgseddel
også må jeg rett og slett takke for engasjerende kommentarer!
Jeg gleder meg til å lese dine neste innglegg.
Jeg tenkte på ennå en ting: Vi norske klager jo over at somaliere bl a er dårlig integrert, som det heter, men kanskje de også er nokså dårlig integrert med hverandre? Har det noe med at når man først er vant til å dele inn folk i de man kan snakke med og de man må unngå, så deler man vel inn resten av folket slik også?
Men på han Ciigal her, er kanskje mennene hvertfall tross alt ikke såå dårlig integrert med hverandre? Jeg kunne likevel ikke la vær å legge merke til at mange ikke deltok på somalisk nasjonaldag i Vaterlandsparken. Og det var veldig få somaliere på konserten på Mela. Men det hadde kanskje ikke noe med klaner å gjøre, men kanskje at mange er mot musikk? Litt vanskelig å feire noe uten musikk, synes jeg.
Ellers hadde det vært hyggelig om det kom masse somaliere på en norsk konsert også, faktisk 🙂
This analysis by Alex De Waal on the Somali situation is helpful: http://hornofafrica.ssrc.org/dewaal/
Part of the colonial history in Africa was to categorize the people in order to divide and rule. The same was true of the so called ‘chiefs’ of the tribes. Certain tribes were created out of the blue (e.g. Kalenjin in Kenya). Except for a few countries (Tanzania) many African countries are still struggling with the colonial structures. These challenges are not impossible to overcome and there are very positive developments going on. A new constitution was promulgated in Kenya recently, for example, where a pivotal role was played by our fellow Somali Abdikadir Mohammed and the recipient of the German Africa Award 2011: http://www.capitalfm.co.ke/news/2011/07/27/kenyan-mp-gets-german-africa-award-2011/. Abdikadir is referred to as the Obama of Kenya (Harvard Alumni) and many would vote for him despite coming from a minority community. The way I see it Africa is beckoning for its talented people and don’t be surprised when the next wave of migration is south-bound.
Regarding the Kommunevalget, putting immigrants on the lists is just a way to create a buzz and interest in the immigrant population who otherwise would be disinterested. This is what immigrant organizations have been working on in the past few years and it is always positive in a democracy that diverse voices are heard. In the future the young immigrants should be encouraged to start their political career early – say in the schools etc.
Speaking of schools, SAFE is an organization that supports schools in all regions of the Somalis (http://www.safeeducation.org/). The founder: http://www.youtube.com/watch?v=bzsu7qimVz4
The Mire Twins:
De Waal gjør en god analyse. Den tar inn over seg den forskingen som er gjort på Somalia, politikken og samfunnsstrukturen. Han sier også at man må løse den økonomiske knuten før en kan klare å få på plass et fungerende statssystem. Alle konflikter handler om ressurser, også den Somaliske. Og det er mulig, som De Waal gjør, å skille ut de økonomiske resurssaspektene ved den somaliske. Men…det er for enkelt å si at man må løse disse og så kan man få til resten. Det er ønsketenkning og en akademisk øvelse vil jeg påstå som ikke lett lar seg overføre til det virkelige liv. Politikk og samfunn gjennomsyres av symbolske verdier som også er like viktige som de økonomiske, det er resursser som skal ivaretas og fordeles. Jeg tror at skal den somaliske konflikten løses så må man finne en måte å ivareta begge typer resursser og interesser på en sånn måte at konfliktens parter finner det formålstjenelig å endre noe av sin praksis for så å kunne bygge et politisk system og et samfunn som tilbyr somalierne trygghet på alle mulige måter. Dette har de manglet i langt mer enn de siste 20 årene. Jeg vil også påstå at det er ikke fordi somaliere organiserer seg i klan med alt det «negative» som det framstilles som det innebærer at de ikke kan løse denne konflikten. En konflikt som denne ville kunne utviklet seg et annet sted om forholdene hadde blitt «lagt til rette» for det. Somalierne har ikke klart å løse denne konflikten fordi den har fått utvikle seg ganske fritt og lenge, og der både interne kontrollmekanismer og eksterne ikke har fått en mulighet til å virke. Analyser har en tendens til å si at «klan-tankegangen og klanpolitikken må endres for å komme noen vei». Eller «Det internasjonale samfunn må ta mer ansvar for hvordan dette har utviklet seg og må ta ansvar ved å finne en måte å intervenere på.» Igjen, forenkling for å forstå hvordan dette får lov til å skje. Det er mulig med tre ting på en gang, å ha flere og komplekse problemstillinger som må forsøkes løst på samme tid. Jeg tror det. Hvis ikke det er mulig så vil somalierne i Somalia aldri få en stat som fungerer.
Ellers…det bor over ti tusen somaliere i Oslo. De kommer fra ulike bakgrunner i og utenfor Somalia mens noen har kanskje tilbrakt mesteparten av livet sitt her. De somaliske innvandrerne er noen av de yngste vi har, det vil si at brorparten er under førti år. Om så bare halvparten av dem dukket opp på en feiring av en nasjonaldag som de knapt har opplevd selv og til et land som har hatt en mildt sagt turbulent historie synes jeg det ville vært merkelig. Somaliere har sikkert også som folk flest andre ting som må gjøres; middag må lages, unger må hentes på SFO, noen tygger khat, andre prioritere å be. Noen tenker at en nasjonaldagsfeiring handler om klan og uteblir, andre tror den ikke handler om det og uteblir og omvendt. Noen tenker at de er somalilendere mens andre tenker at de er norske. Det er skummelt å se på hvordan en gruppe opptrer ute i det offentlige rom for så å gjøre seg antagelser om hvordan de tenker og er. De som går fra Gamlebyen til Grønland for å ta t-banen for å dra på jobb hver dag og støter på de somaliske mennene som dyrker kafékulturen får i så fall et meget spesielt bilde av somaliere. Som ikke er representativt for somaliere som gruppe og som ikke er veldig nyttig i forhold til hverken å fremme integrering av gruppen Somaliere eller enkeltindivider. En somalisk venn av meg sier kategorisk at integrering handler om to ting: Å lære seg språket og å få seg en jobb…utover det kan en være, tenke og se ut som en vil. Jeg er faktisk enig i det. Å dele språk og en arbeidsarena er så store ting i et menneskes liv at jeg tenker at det skaper mange nok føringer på hvordan livet faktisk kan leves. Vi må ikke for enhver pris gå tur i marka, sammen. Like brunost og dra på svenskehandel eller hva det nå er som er viktig for en såkalt «norsk identitet».
La oss kalle det min somaliske søster. Hun så med ublide øyne på at hennes bror lyttet til musikk på radioen og hadde kassetter med musikk. Hun bad fem ganger om dagen og hadde bodd i en liten landsby uten strøm inntil han kom på besøk og hun flyttet inn til byen. Hennes bror hadde bodd i Europa i mange år. Etter noen uker tok hun fram kassettene hans og spilte musikk når han var ute. Han kom hjem og spurte om hun ikke mente at det var en synd å lytte til musikk. Hun smilte og svarte at Allah var nådig og ville tilgi henne. Som folk flest har Somaliere ymse forhold til musikk, de færreste et bevisst ja eller nei-standpunkt. Mela er ikke grunnlag for å si noe om dette. Det som kan sies er at de somaliske artistene som hentes inn er hovedsakelig eldre artister som har drevet på med musikk i mange år, det kan være at det er musikk som foreldregenerasjonen har mest kjennskap til og et forhold til? Hadde K’Naan dukket opp i Oslo da han skulle tror jeg at mange av de yngre ville dukket opp der. Men, ville vi vært der og sett det? Og hvis vi var, hva ville vi lagt i det…
Tilbaketråkk: En kort og rotete innføring i somalisk klankultur « bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Det norske samfunnet og demokratiet er på eit vis tufta på ei medviten avvising av det tidlegare stamme-samfunnet. Det kan vi takke islandsk sagaskriving for 🙂
I viking-tida eller deromkring var vi nærare klan/stamme-kultur. Det kunne dreie seg om at ein faktisk måtte drepe nokon frå ei anna slekt fordi ein i den slekta hadde drepi nokon i di. Stamme, ære.. Men på grunn av den fantastiske islandske litteraturen, på grunn av den ærlege skildringa av dette æres- og ætte-samfunnet og dei valdelege konsekvensane, valde vi eit heilt anna samfunn (dei fleste som skulle skrive grunnlova i 1813-14 kjende nok sin Snorri Sturluson og dei andre). Det tok berre 1000 år eller så..
Jeg håper inderlig somaliere ikke bruker 1000 år på å skjerpe seg, Hallvord! Men heldigvis har borgerkrigen og det påfølgende (tilsynelatende evige) anarkiet vist oss at klan ikke kan eller bør brukes politisk. Og derfor gir jeg somaliere en eller to generasjoner før de kommer seg til det stadiet nordmenn er på nå. Tenker at den gamle, hardnakkede generasjonen må svekkes av tyngdekraften først!
Og jeg må seriøst få lest Snorre. Det er litt flaut, synes jeg, å ikke ha lest Edda. Men på skolen var vi vitterlig bortom islendingsagaene, så helt håpløs og referanseløs er jeg ikke 🙂
Tilbaketråkk: Et selvmordsprosjekt. Alternativt: Å skyte seg selv i foten. « bak rosa burkaer og gule mullahskjegg
Skriv under på at det BØR gå litt fortare enn 1000 år der borte i Somalia 🙂 – heia! heia! Mentalitetsendring krev tid, analyse og modige og opne menneske.
Kjenner ellers ikkje Snorre så godt som eg burde sjølv. Det var det med tida.. Men eg les Snorre og saga med ungene mine – mellom anna for å få med perspektivet på 1814 og Grunnlova som brot med visse ting i fortida – ættesamfunn med æreskodeks, einevelde, borgarkrig mellom småkonger.. Det fascinerande samspelet mellom «mentalitet» og samfunn over tid.. som eg kan for lite om, men likevel står som ein slags motivasjon for kulturarbeid og debatt.
Jeg ville bare nevne at også Venstre liker innvandrere, i mye større grad enn Arbeiderpartiet og SV som jo også fører APs politkk. Noen av oss har nemlig gode grunner for å stemme etter «innvandrervennlighet». 🙂
Der har du oss! Jaja, syns kjempe synd at de er så avhengig å vite hvilken klan du er fra for å bli respektert, men hva kan man gjøre?
Litt seint å svare på dette nå, men jeg er altså drittlei av norske som skal fortelle meg at bare de selv og ingen andre har peil på hva innvandrere gjør og hvis man skriver noe som bare er svaakt negativt får man tyn og arrogante sure svar. Hvorfor feirer ikke somaliere somalisk nasjonaldag i Vaterlandsparken, men virrer rundt som vanlig på Grønland? Fordi de fleste i Norge er fra Puntland (tror ikke det), eller noe annet – jeg aner ikke og later heller ikke som om jeg aner det, bare lurer. Og fordi om jeg ikke vet det, betyr det ikke at jeg ikke har somaliske venner, men jeg er syk og går lite ut og har ikke spurt dem om akkurat det, og dessuten går jeg ikke ut fra at de vet hvorfor alle andre gjør som de gjør.
Her er en historie som jeg kanskje har fortalt før, husker ikke:
Jeg gikk på gata med en jente som kom fra India omtrent 7 år før. Vi så en norsk dame som sykla gråtende forbi. Jeg fikk da spørsmål: Hvorfor gråter hun? Er det vanlig?
Altså: Dette var første gang hun hadde sett noe sånt etter 7 år i Norge, og så spør hun meg om det var vanlig?
Uten å snakke masse om det med massevis av mennesker vil vi vel ikke finne ut hvorfor flertallet ikke feiret nasjonaldagen.
————————–
Hvis, Somalieren, du vil lese sagaene, foreslår jeg at du først begynner med mer utdrag og omtale slik at det blir lettere å forstå. F eks Vera Henriksen: Sagaens kvinner. Den er morsom. Veldig rare damer. Deretter kan du lese Egil Skallagrimssaga. Også morsom. Eller noen av sagaene som Vera Henriksen nevner.
—————————
Og så vil jeg si noe om klaner. Siden du skrev dette innlegget har jeg blitt mer opptatt av evolusjon enn før, delvis pga hjernevask-serien, delvis pga en venninne. Det er nå tatt gentester som viser at KhoiSan folka i det sørlige Afrika sannsynligvis skilte seg ut som en egen gruppe mennesker for 100.000 år siden. Pygmeene en god stund etter det, kanskje 50.000 om jeg husker rett.
Det vil si det nærmeste vi kommer tre menneskearter er hottentotter og buskmenn på den ene siden (ja, de synes det er greit å bli kalt det) og pygmeer på den andre siden, og så alle oss andre: kinesere og nordmenn og alt derimellom. Men vi kan jo få barn sammen, så vi er ikke ulike arter ennå.
Det jeg mener med å nevne det, er at en slags rasisme, eller klansystem, eller forstørrede familiegrupper, sannsynligvis er en slags evolusjonær mekanisme som vi mennesker har, og hvis vi ikke aksepterer rasisme eller er redde for at gruppeinndeling ikke vil være bra for samfunnet å i nok konstant jobbe med det. Hos alle, ikke bare oss hvitinger.
For muslimer som ikke tror på evolusjon: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/belief/2013/jan/11/muslim-thought-on-evolution-debate?CMP=twt_gu
Kom over denne nå. Leste med interesse. Det norske klansystemet gikk i oppløsning da kirken innførte forbud mot søskenbarnekteskap, og dette ble praktisert i riket i hundrevis av år. Det var altså ikke sagaene og sagaskrivingen som var årsaken til at klanene forsvant – de bare skildret dem den gang de eksisterte. Det har kommet en bok – ‘The WEIRDest People in the World: How the West Became Psychologically Peculiar and Particularly Prosperous’ av Joseph Henrich – som hevder at det var nettopp oppløsninga av klanene som var årsaken til at ‘Vesten’ skilte seg ut (og fkiller seg ut) fra resten. Ville bare nevne det.
Glemte å legge ved denne linken, som er til en anmeldelse av Henrichs arbeid – og som mer enn antyder at han har et poeng…https://www.theatlantic.com/magazine/archive/2020/10/joseph-henrich-weird-people/615496/