Klanfarvet valgflesk til det somaliske folk. Alternativt: Somaliere + Demokrati = Fail

Flere somaliere stiller til valg denne høsten. De er alle røde, eller som de sier selv på somali: De er fra partiene som liker innvandrere. Fnis. Jeg har brukt den siste tiden på å forklare alle somaliere jeg møter at det er tull å vurdere partier etter grad av innvandrervennlighet. Utdanning, samferdsel, barnehager, kulturtilbud, skatter og avgifter gjelder oss alle. Men det er klart innvandrervennlighet har mye å si. Fremskrittspartiet er ikke populært blant somaliere, av relativt innlysende årsaker. Høyre er heller ikke et parti som appellerer til somaliere. Jeg tror høyrefolk skremmer vekk innvandrere. Jeg tror egentlig høyrefolk skremmer vekk alle med en bruttoinntekt under 300 000 kroner. Dette var en digresjon.

Som sagt, flere somaliere stiller til valg denne høsten og jeg har endelig forstått hvorfor demokrati aldri har lyktes og aldri vil lykkes blant somaliere, verken i diasporaen eller i Somalia. Hemmelig valg? Pssht. Uavhengige kandidater? Pssht. Burde vi ikke stemme på den best egnede? Pssht.

Kjære leser, i Somalia har vi klaner. Og selvsagt skal du stemme på kandidaten fra din klan. At han er udugelig har ingenting å si. Blod foran dugelighet. Jeg har møtt alle kandidatene som stiller til valg her i Oslo, sittet i publikum og ventet forgjeves på fornuft, samtlige har sagt – i sine respektive klanmiljøer:

Somaliere fremstilles negativt i mediene (nikk fra salen), dette er feil (humring), dette må stoppes og dette skal jeg arbeide mot (hør!hør!). Og dere må huske at jeg er datteren/sønnen deres, en av dere, og enhver familie må fremme sine lysende stjerner (stående applaus).

OK. Frøken, du er ikke i familie med meg. Likevel, om så broren min stilte til valg (noe han truer med støtt og stadig) hadde jeg, om jeg trodde han var udugelig, ikke stemt på ham. Dessuten, mediene? Du skal stemmes inn i bystyret, ikke desken til VG.

Den eneste kvinnen som jeg, personlig, synes er en dugandes kandidat satt i telefonen med mamma i over to timer og klagde. Jeg kunne knapt tro mine ører, både mens jeg smuglyttet til samtalen og da jeg senere fikk alle detaljene servert over teen. Tydeligvis hadde folk, ikke de andre kandidatene men deres støttenettverk, brukt klankortet mot henne. De hadde stått gatelangs og oppmuntret folk til å stemme mot klanen hennes. De hadde prøvd å grave frem gammelt klan-nag. Jeg har hørt, men dette kan jeg ikke verifisere, at folk har busset klanmedlemmer til valgurnene eller stått ved valglokalene og «minnet» folk på å stemme «riktig». This shit is happening right here. 

Og hun var fortvilet. Klanismen sto hun maktesløst mot.

Jeg har brukt mye tid på å forsone meg med det somaliske klansystemet. Da jeg var yngre synes jeg at det var helt forferdelig. Jeg gikk i 8.klasse da noen somaliske jenter fortalte meg at de ikke ville henge med meg fordi jeg var av klan A og de var av klan B. Jeg skjønte ikke hva klan var og dro gråtende hjem. Mamma har skjermet meg fra klanhysteriet, det var ikke før mormor kom på besøk og forskrekket ropte «vet du ikke hvem du er!» at jeg lærte om min klan og mors klan og fars klan, og det somaliske klansystemet.

Det somaliske klansystemet er basert på forfedre og formødre. En klan er, rett og slett, en gruppe mennesker med samme stamfar – eller mor. Og jo flere unger disse forfedrene har greidd å produsere, desto større er klanen. Siden klanene etterhvert har blitt passe store, 1/3 av Somalia tilhører min klan, har det kommet til en rekke subklaner, sub-sub-klaner og sub-sub-sub-klaner. Hvilket betyr: A fikk ungen B som fikk ungene C og D  – og det stopper aldri.

Det somaliske klansystemet er som en sveitsisk kniv, det kan være veldig nyttig, men også veldig unødvendig og destruktiv. Klan kan brukes som en identitetsmarkør, på godt og vondt. Men klan, hva en persons tipptipptipptipptippoldefar het, har intet å si i politikken. Somalia er ødelagt dels fordi maktmennesker har brukt klan som et politisk virkemiddel og at denne somaliske klanismen skal forgifte lokaldemokratiet i Norge er kvalmende. Mamma sier stadig: Tenk om Arbeiderpartiet/SV visste hva som foregikk i deres navn. Vel, nå vet dere det: Klanfarvet valgflesk.