Nordmenn er et anstending folk, sier somalieren

«Nordmenn er et anstendig folk,» sier en eldre somalier til en annen eldre somalier, i en samtale om kulturforskjeller. En samtale som oppstår over felles erfaringer som er gjort i løpet av dagen, måneden eller gjennom hele oppholdet i Norge. Edeb er det somaliske ordet for anstendig. Det betyr også skikkelig og sømmelig. Mangler man edeb, mangler man etikette. I hele mitt liv har jeg hørt og overhørt somaliere snakke om nordmenns edeb. Dem jeg har møtt har latt seg forundre over familierelasjonene i Norge og individualismen som, fra et somalisk ståsted, fort kan oppfattes egosentrisk. Stillheten i Norge har også vært påfallende. Det bråker ikke i sentrum av bilhorn, av høylydte samtaler og av påtrengende musikk fra butikkvinduene. Det bråker ikke i nabolagene, av barn som løper frem og tilbake mellom hus, av selgere som selger ymse produkter eller av samtaler som føres. Det bråker ikke i hjemmene heller. I hvert fall ikke på samme måte. Ikke med samme svingninger, ikke med samme letthet.

Joda, somaliere jeg har møtt har stusset over seksualmoralen blant gjengse nordmenn: Førekteskapelig sex, samboerskap, seriemonogami (-riktignok praktiserer en del somaliere seriematrimoni, noe som mykner synet på seriemonogami) og, ikke minst, kleskoder. Bluferdighet, etter somalisk forståelse, har vært og er i kollisjonskurs med det generelt norske.Tross alle disse forskjellene  har konklusjonen vært at nordmenn er et anstendig folk. Noorweeyjigu waa dad edeb leh. Den gjengse nordmannen respekterer ditt personlige rom og ditt privatliv, den gjengse nordmannen er opptatt med sitt og ikke andres. Nordmenn respekterer både skrevne og uskrevne regler, derfor er det norske samfunnet et ordnet samfunn. Særlig eldre somaliere  – de erfarne, de med de dypeste furene i pannene, og med de grå mankne under og over hijaben  – påstår med gravitet at nordmenn er vellykkede fordi de, hver for seg, forsøker å yte sitt beste som samfunnsborgere. Likevel kulminerer hver individuelle innsats i positiv samfunnsutvikling.

Jeg vet ikke om alle disse inntrykkene, formulert av somalierne jeg har møtt, er særlig rotfestet i virkeligheten. Jeg mistenker at de fleste er det på en eller annen måte.  Nordmenn er ingen homogen gruppe, slik noen innvandrere og noen etniske nordmenn gjerne vil ha det til når de snakker om «norsk kultur», men noen generaliserte betraktninger kjenner jeg igjen. Og ja, selv om jeg har dårlig sammenligningsgrunnlag, er jeg enig i at noorweeyjigu waa dad edeb leh.

Advertisements