Utrolig film fra Sør Somalia

Slike reportasjer er det vi mangler på TV, jeg beundrer denne journalisten som våger å ferdes i det området. Dette kaller jeg ekte journalistikk. Dessuten er filmen litt av en  oppvekker og kanskje en måte å se på situasjonen i Somalia fra et helt annet perspektiv. Det er ikke dermed sagt at jeg er enig i alle meningene som blir ytret i filmen. For eksempel støttet jeg domstolenes forbud mot Khat.

Kul lipsync og utrolig morsom video

Den er råbra folkens, check it out. Se på duoen side også www.kingsofchaosmusic.piczo.com

The Little Mosque on the praire

«The little mosque on the praire» er en canadisk komiserie om de muslimske innbyggerene i den lille byen Mercy, moskeen deres og mye om muslimsk kultur egentlig.

Jeg synes heller at dere skal se på serien, her er i hvert fall de to første episodene. Den er kanskje ikke den beste produksjonen noensinne, men den er absolutt verdt å se.

 Episode 1:

http://video.google.co.uk/videoplay?docid=4689644836814333621

Episode 2

http://video.google.ca/videoplay?docid=-8236368973976264462&hl=en-CA

Sitat fra imamen i serien: The perfect muslim solution, nobody is happy!

Så sant. Jeg har faktisk vitnet en ekte ‘barriere’ konflikt, den var mye blodigere.

Absurd innlegg om eksistens

Nei, jeg har egentlig ingenting å si, det burde vel være lov?

Her er et dårlig dikt om ‘ingenting’:

 ingenting

underskudd på ord

mangel på eksistens

tanker som flyr vekk

med den kalde vind

cognito ergo sum

jeg tenker ikke

altså er jeg ingenting

Vanskelige karrierevalg

Elever i første på videregående skolene skal i løpet av denne måneden velge de fagene de skal ta til neste år. De fagene du velger, må du se i sammenheng med videre studier. Tar du realfag, har du muligheten til å velge naturvitenskapelige studier, men dersom du tar samfunnsfag er det valget elimnert (-det er jo mulig å ta opp fag, men det tar mye tid og penger). Så velg nøye nå sier rådgiverne våre. 

Det er dårlig gjort synes jeg.

Akkurat nå, vet jeg hva jeg vil. Det er mange venner som ikke har peiling og som beundrer mine fastsatte mål. Problemet er at de ikke er noe særlig fastsatte, for jeg har begynt å tvile. Tvile på om jeg skal velge realfag, selv om jeg også har lyst på samfunnsfag. Skal jeg velge etter interesse, for interesse kan jo forandre seg om to måneder? Er det ikke bedre å tenke på fremtiden, hva som lønner seg i det lange løp?

Ulempen med meg er at jeg har mange interesser; jeg kunne tenke meg å jobbe som samfunnsviter eller sosialantropolog. Eller innen medisin og naturvitenskaplig forskning. For meg er det viktig at jeg ikke sitter på en stol, i et dystert kontor og skriver på data. Jeg vil ut i verden, se og oppleve menneskene som jeg såvidt ser på tv. Det er det alle mine potensielle karriere-ønsker har til felles. Muligheten til å reise og være aktiv i samfunnet.

Dessverre, jeg må velge innen 31 januar. Enten jeg tviler eller ikke. Hva om jeg tar et valg jeg kommer til å angre? Hva om jeg blir et av de menneskene som sitter i et dystert kontor og tenker på alt det andre de kunne ha gjort?

Det er antakeligvis mye ting jeg kommer til å angre etterhvert, men jeg vil ikke angre på min karriere.

Tre spørsmål uten svar og et om binomisk sannsynlighet

Jeg diskuterte nettopp med en nazistisk afrikaner, inntill nylig trodde jeg at det var et paradoks (jeg tror forsåvidt det ennå), men denne unge herremann var svært seriøs. Han hevdet at ingen utenfor Europa har hevdet seg innen vitenskapen eller filosofien. Han hevdet at den moderne sivillisasjons fedre var europeer og han konkluderte dermed med at den «hvite mann» var intellektuelt høyerestående.

Vi diskuterte heldigvis i et forum, og jeg var tvunget til å beholde roen, men Gud jeg ønsket sparke ham hardt i stompen. Det verste var at han hyllet Adolf Hitler, fordi kun han hadde innsett rasenes store forskjeller og den germanske rasens overlegenhet.

Kan man tenke slik funderte jeg på?

Kanskje var det ikke utsagnene som forundret meg mest, det var heller det faktumet at en svart, ung mann i 2007 kunne tenke slik. For rasistiske utsagn er jeg vant til, forleden dag overhørte jeg et par medelever som snakket om «American History X». Budskapet var kanskje ikke så viktig for dem, nei da, de mente at det var heftig banking av negre der.

Dessuten så er det ikke bare utenforstående med rasistiske bemerkninger som sårer og bidrar til stigmatisering av svarte, men det er faktiske svarte selv. Når vi tillatter at populære kjendiser referer til hverandre som «niggers» og når vi vet at disse kjendisene er trendsettere, så sender vi et budskap som sier at vi aksepterer dette.

 Jeg aksepter og tolerer ikke å bli referert til som en ‘negresse’.

 Hvorfor bruker mange mørkhudede nedsettende begrep? Hvorfor er det slik at de som er imot denne idiotiske begrepsbruken tier stille? Hvorfor blir ord som ‘neger’ sensurert i media, men blir oftere brukt utenfor?

Tre hvorfor’er jeg ikke har svar på.  Jeg har heller ikke svar på hvorfor jeg trenger å regne med binomisk sannsynlighet.

Dopplereffekten

«Dopplereffekten er navnet på det fenomenet at bølgelengden og frekevensen  til lyd- eller lysbølger avhenger av den innbyrdes hastigheten mellom observatør og bølgekilde. Bølgene strekkes ut når observatør og kilde beveger seg bort fra hverandre, og presses sammen når de beveger seg mot hverandre.»

Om bøker og kvinner

72 muskelbunter og mormors hofte

Jeg var i moskeen i går. Lederene holdt kurs i terror. Det var veldig nyttig faktisk. Jeg likte spesielt temaene: skriv et selvmordsbrev i 1-2-3 og match antrekket med skjegget. Dessuten likte jeg undertemaet Hjemmelaget Bombe for Dummies. Som bonus hadde vi en konkurranse om hvem som kunne finne på det beste anti-Vestlige eller anti-Bush slagordet.

«Busj er en bæsj» vant.

Muslimer er veldig kreative.

Selvfølgelig tuller jeg. Jenter blir da ikke selvmordsbomber, det vet vel alle, for hva skal de med 72 jomfruer?

På en annen side, om det var 72 muskelbunter……

Nei seriøst, det var faktisk en fin dag uten sublime budskaper eller tvilsomme aktiviteter. Preknen handlet om hva et godt vennskap er, i et nøtteskall var budskapet: la ikke din dårlige venn påvirke deg, påvirk ham.

Godt budskap.

Dessuten snakket man ganske mye om å ha tilgivelse (tawba) og tålmod (sabr) som er gode dyder. Etterpå dro mange av de gode moskegjengerne til kebab eller pizzasjapper. Jeg stakk innom Kiwi og kjøpte Sørlandschips, det mine damer og herrer, er tilstrekkelig som kveldsmat. Senere ringte jeg mormor og spurte om den vonde hoften hennes. For dere som lurer, hoften er helt fin, men hun har fått influensa stakkar.

Mp3en spiller Styrofam Plates av Death Cab for Cutie. Greit, jeg er en uoffisiell Death Cab for Cutie fanatiker. Lurer på om de tar med seg Burkababe-groupier med på turneene sine? Det ville ha vært noe for meg!

Å vandre gatelangs etter midnatt

Jeg holdt på å falle i dag. Ikke en gang, ikke to, nei flere tilfeller med nær-bakken opplevelser. Kanskje jeg skal drite i dette med å holde kroppen i form ved å gå, like greit å ta bussen i dette været.

Fikk også kjøpt «Ny Tid» på vei hjem, og har endelig fått med meg hva dette oppstyret med Haugsgjerd går ut på. Skal sant sies så mener jeg at hun ikke har sagt noe veldig gæli. Alle mennesker, uansett kjønn og sexualitet, bør vel strengt tatt ikke gå alene etter midnatt. Jeg trodde at det var sunn fornuft?

Vi må vel ikke lyve for oss selv, det er på tide å se realistisk på ting. Virkeligheten er at virkeligheten er helt jævlig. Ta dine forhåndsregler. Forbred deg på det verste. Ja, jeg er en kyniker.