Om Somalieren

16 år har jeg krabbet og gått på vår lille Terra. De siste ti årene har jeg tilbrakt mye tid på skolebenken og nå er jeg en ung, søt videregåendeskole elev. Skolen min er relativt normal, en typisk Oslo skole med mange forskjellige typer. Jeg vil nok si at jeg skiller meg litt ut. Nei, jeg er ikke innbilsk eller narssistisk, men jeg er en muslim. En afrikansk muslim. Og når du attpåtil er en pige og din religiøse tilhørlighet er veldig tydelig fordi du bruker det muslimske hodeplagger er det uunngåelig å skille seg ut.

Det har sjeldent ført til problemer,  unntatt noen rasistiske bemerkninger i ny og ne, har jeg blitt møtt med forståelse og respekt. Jeg skal ikke klage, Norge er et formidabelt sted og jeg håper selvsagt på en fremtid her.

Det er mye som interesserer meg, veldig mye. Det typiske som er musikk, litteratur, venner og film. Det atypiske som er politikk, historie, reiseromaner fra vest-afrika og surfe til øynene blir firkantede. Med andre ord; jeg lever et godt liv.

Kommentarer, positive eller negative (håper på det første) er velkomne. Jeg er ikke særlig morsom og jeg fører ikke et stormfullt og eksotisk liv. Om du søker etter å lese om det, må jeg skuffe deg. Jeg er faktisk ganske kjedelig.

Arriverderci.