Horisont

Jeg er ferdig med de største prøvene mine og kan endelig puste lettet ut. Jeg har likevel fire eksamener igjen, men det begynner ikke før uti mai. Jeg har med andre ord to uker uten stress foran meg. Jeg er muligens stressfri men akkurat nå lider jeg av panisk angst. Det er dette med å sitte i en pøl av uvisshet om fremtiden sin som plager. Den kunnskapen at utfallet av de fleste avsluttende prøvene har hatt avgjør standpunktkarakteren min er en kunnskap jeg ikke ville savnet. Well, ignorance is truly a bliss.

I all ærlighet så er jeg fryktelig usikker på min fremtid. Jeg har alltid sett på meg selv som den smilende legen med vaksinesprøyten blant en flokk glade unger i en eller annen obskur landsby i den tredje verden. Jeg er forferdelig idealistisk når det kommer til stykke. Min idealisme har ført meg til den troen at jeg, gjennom medisinstudier, kan forandre verden. Vel, ikke forandre hele verden, men den millidel av verden som jeg på en eller annen måte ender opp i.

Det viser seg dessverre at karakterene mine ikke strekker til. Jeg tror ikke at karakterene mine strekker til. Det kan være de strekker til, det kan være de strekker seg så langt at sener ryker og blodårer presser seg gjennom huden. En vet aldri. Det er denne uvissheten som skader meg mer enn noen halaal svineinflusensa hadde gjort. Angst.

En annen ting jeg har fundert på er å ikke redde min millidel av verden med medisin, men heller med ord. Jeg har vurdert studier i religion, islam kanskje, studere i Egypt eller Malaysia som begge har fantastiske studieprogram for islamske  studier. Å kombinere det med såkalte vestlige studier som internasjonale studier, utvikling, statsvitenskap eller til og med journalistikk hadde vært alle tiders. Men mitt problem er det at jeg ønsker å redde verden. men jeg vil redde verden gjennom den økonomiske tryggheten et profesjonstudium gir. For en muslim som skal være spirituell og holier-than-thou så er jeg sinnsykt matriell og A4.

Angst.

Jeg får en viss anelse når jeg får vitnemålet mitt rundt 1. juli. Jeg får sikker viten ved inntaket en eller annen gang sent samme måned.

Jeg får vel skue bekymret mot horisonten, fra mitt fyrtårn i beste østkant.

Akkurat nå skal jeg se på en morsom episode av «Safari», en episode som appeller til glad-afrikaneren i meg.

 

Gjesteblogger: Lille B.

Det var en gang en rød tusj.

Også kom en blå tusj.

Også begynte de å kysse.

Også kom den gule og den grønne og den svarte tusjen.

Også kom en gigasaks.

Også kom et giga-ark.

Alle sammen datt ned i doen.

Også kom en krokodille.

Også hadde  de alle en fest i krokodillens mage.

Snipp og snapp og snute og ha det på badet.

(diktert av lille B, skrevet av tante Somalieren)

Gjesteblogger: Lille Iso.

Heihei

Vil dere komme til et tre og snakke med det treet?

Til trær sier man at man skal være snill og ikke være slem.

Og det er farlig å gå nær den (anm. fra somalieren: vi snakker ennå om det treet) fordi den har en munn å bite med, men vi (tante og lille Iso.) vet ikke hvorfor trær spiser mennesker.

Egentlig så burde man ikke snakke med trær, og si noe som helst, fordi trær vil spise deg.

Ha det på badet din gamle sjokolade ser deg i kveld din gamle karamell!

(diktert av lille Iso, skrevet av tante Somalieren)

alt det jeg gjør, som jeg ikke burde gjøre

Neste uke, og uken der igjen, har jeg fire tentamener som er veldig avgjørende for meg. Så istedet for å lese kjemi, matte, engelsk og nynorsk, gjør jeg en haug andre ting som jeg ikke burde gjøre:

1. Facebook: Uten tvil den ellevte landeplage, et nettsted som får frem voyeuren i oss alle sammen. Ærlig talt, hvorfor jeg sitter og ser på bildene til gutten som satt ved siden av meg på barneskolen har jeg ikke peiling på. Det er ikke interessant engang. Jeg har blitt en spissborger, takk kjære Kierkegaard, takk for at du formulerte min essens en trilliard år før min fødsel. Vel, jeg er vel egentlig midt i mellom spissborgeren og estetikeren?

2. Myspace/music og Last.fm: Den eneste grunnen til at jeg besøker disse sidene er fordi jeg vil ha noe nye impulser, noe som er vel og greit, men ikke når jeg har kommet halvveis i kapittel 2 og enda har  fire kapitler igjen i å lese. TIL MANDAG! skjerpingsskjerpingsskjerpings…..

3. Dansing: Det er knyttet opp mot punkt 2, i den siste timen har jeg tatt robotdansen, kyllingdansen, ketsjup-dansen, improvisert-breakdance og ikke minst jeg har virvlet rundt som en sufi med katastrofale konsekvenser. Jeg stanget hodet i døren til rommet mitt. Noe som egentlig ikke er så veldig bra, for nå har jeg en kul midt på pannen. Men hvem kan vel motstå   «Ja’al Matr'» av Sidi Yasser, den mest uspirituelle vil danse til den musikken. DJ BelikeMuhammad

BelikeMuhammad, Anas Canon, er forsåvidt utrolig kul selv. Jeg liker fusjoner av mange musikksjangere og artister. Han kom til Norge ifjor, den afrika-festivalen, og jeg glipp av han.  Akkurat det hater jeg meg selv for. Profilen til Sidi Yasser Chadly finner du her: Yassir Chadly er utrolig fargerik, tenk å han som professor da, jeg tror han er professor i Berkeley.

Apropos islamsk synging, dhikr om du vil, denne minner meg veldig om Somalia, det er ikke somaliere, jeg tror de er Oromofolket i Etiopia:

Jeg får en haug assosiasjoner til bestefar, skjegg, røkelse, moské og profetens fødselsdag.

4. Blogginnlegg: Å skrive blogginnlegg er også tidsfordriv, men produktiv tidsfordriv. Men nå må jeg gå og finne den dumme blyantspisseren.

Warsan Shire

Warsan Shire heter den lovende unge poeten fra Storbritannia. En fantastisk og talentfull jente, hadde jeg bodd i England hadde jeg garantert vært på alle hennes diktopplesninger, jeg vurderer faktisk å fly til London bare for å gjøre det.

Bloggen hennes:  http://www.warsanshire.blogspot.com/

MySpace profil:  http://www.myspace.com/warsanshire

day nine.

and what of those women
who came home with the bleeding hands

those who held down the thighs
of their daughters

those who cleaned the rusted
blade with warm spit

who lit coal beneath
binded legs

who lit fires and drank
tea leaves under tin skies

who danced when a man came
to try to make a woman out of that wound

who paraded when the sheets came back
a siren red

what of them now?

at night does a henna tipped forefinger
remind them of all the flesh cut away
by mother
and mothers mother
and mothers mothers mother

and do they the remember their daughters
and cry?

Pirates of the Indian Ocean

Det har foregått mye i verden i det siste, og nyheter er det best å diskutere mens de er varme, men jeg får vel bare rippe opp i gamle sår. Jeg fikk med meg siste episode av «Pirates of the Indian Ocean», du vet når de kidnapper en norsk kaptein og okkuperer skip for å skaffe løsepenger. Jeg skulle ønske det faktisk var en tv-serie og ikke virkeligheten, men det er ikke alltid man får det som man vil.

Det er nærmerere 10 millioner somaliere rundt i verden (om ikke mer) og jeg vil tro at det finnes omtrent 10 millioner meninger om piratene. Noen vil kalle dem provisoriske kystvakter, andre forbaskede tyver og andre priser seg lykkelig over at piratene har stoppet å terrorisere fattige somaliske fiskere. Jeg synes bare at de har utrolig dårlig klesstil, ærlig talt, hva skjer med å ikke kjøpe nye klær med de milliardene de får?

Men helt alvorlig, jeg har et motstridende syn på piratene. For det første, det er en kjensgjerning at det foregår ulovlig fiske utenfor den somaliske kysten, det er også en kjensgjerning at det foregår dumping av kjemisk avfall utenfor den somaliske kysten, noe som i bunn og grunn ikke bare ødelegger dyrelivet i havet, men også setter menneskeliv i fare. Hadde piratene vært så edle og ærlige, som noen hevder å være, at de beskyttet det somaliske farvannet mot intrengere hadde jeg skjønt det, respektert det, men bedt dem arbeide med sine metoder. Greia er at både intensjon og handling er egoistisk og dum i dette tilfelle, somaliere kan være så uenig som de vil, men det mener nå jeg. Hvis det er slik at våre gode pirater ønsker å beskytte og hjelpe sitt land, selv gjennom kriminelle kanaler, så hadde de brukt utbytte sitt på lokalbefolkningen. Bygget ut infrastruktur, hjulpet fattige og etablert et mer godt rykte for seg.

Såvidt det er meg bekjent har ingen sett snurten av det ubytte de har fått.

Hvilket leder meg til en ny teori som jeg har fått av mine konspiratoriske venner, det er ikke lokale som er hjernen bak operasjonene, men utenlandske bakmenn. Det kan være noe sant i det. For det første virker de utrolig organiserte for en guttegjeng og for det andre hvor i alle dager har de gjort av pengene de har fått?

Av en eller annen grunn kan jeg ikke se for meg at de har dem bak lås og slå i sveitsiske banker.

Uansett, tyver eller beskyttere, jeg støtter dem ikke, men en ting skal de få æren få, de problematiserer situasjonen i Somalia enda en gang, kanskje verdenssamfunnet vil innse at det ikke har endret seg så veldig mye i Somalia siden 1994 og CNN-reportasjene, det eneste som har endret seg er at tv-kameraene er borte.

Father & Son

Jeg elsker denne sangen. Jeg gjør virkelig det.

Phew!

Nå er det bare en norsk tentamen igjen denne uken, så er det påskeferie. «Ferie» altså,  frem til 5 juni er det mer eller mindre fullt kjør, på mange områder, jeg får se hvor ofte jeg får blogget. Nå har jeg fått et par illsinte facebook-meldinger  om hvorfor jeg ikke svarer på e-post. Fear not, salvation has come. Jeg skal nok svare over helgen.

Hva har skjedd i livet mitt i det siste?

Farfar døde den 19.mars.

Jeg fikk vite det om kvelden.

Det var helt fryktelig, jeg har aldri følt meg så hjelpesløs, men livet går likevel fremover.