Jeg er ferdig med de største prøvene mine og kan endelig puste lettet ut. Jeg har likevel fire eksamener igjen, men det begynner ikke før uti mai. Jeg har med andre ord to uker uten stress foran meg. Jeg er muligens stressfri men akkurat nå lider jeg av panisk angst. Det er dette med å sitte i en pøl av uvisshet om fremtiden sin som plager. Den kunnskapen at utfallet av de fleste avsluttende prøvene har hatt avgjør standpunktkarakteren min er en kunnskap jeg ikke ville savnet. Well, ignorance is truly a bliss.
I all ærlighet så er jeg fryktelig usikker på min fremtid. Jeg har alltid sett på meg selv som den smilende legen med vaksinesprøyten blant en flokk glade unger i en eller annen obskur landsby i den tredje verden. Jeg er forferdelig idealistisk når det kommer til stykke. Min idealisme har ført meg til den troen at jeg, gjennom medisinstudier, kan forandre verden. Vel, ikke forandre hele verden, men den millidel av verden som jeg på en eller annen måte ender opp i.
Det viser seg dessverre at karakterene mine ikke strekker til. Jeg tror ikke at karakterene mine strekker til. Det kan være de strekker til, det kan være de strekker seg så langt at sener ryker og blodårer presser seg gjennom huden. En vet aldri. Det er denne uvissheten som skader meg mer enn noen halaal svineinflusensa hadde gjort. Angst.
En annen ting jeg har fundert på er å ikke redde min millidel av verden med medisin, men heller med ord. Jeg har vurdert studier i religion, islam kanskje, studere i Egypt eller Malaysia som begge har fantastiske studieprogram for islamske studier. Å kombinere det med såkalte vestlige studier som internasjonale studier, utvikling, statsvitenskap eller til og med journalistikk hadde vært alle tiders. Men mitt problem er det at jeg ønsker å redde verden. men jeg vil redde verden gjennom den økonomiske tryggheten et profesjonstudium gir. For en muslim som skal være spirituell og holier-than-thou så er jeg sinnsykt matriell og A4.
Angst.
Jeg får en viss anelse når jeg får vitnemålet mitt rundt 1. juli. Jeg får sikker viten ved inntaket en eller annen gang sent samme måned.
Jeg får vel skue bekymret mot horisonten, fra mitt fyrtårn i beste østkant.
Akkurat nå skal jeg se på en morsom episode av «Safari», en episode som appeller til glad-afrikaneren i meg.
bak rosa burkaer og gule mullahskjegg 
Å, jeg er glad jeg ikke er 18 igjen!
Sånn til trøst – man kan gjøre flere ting på en gang. Og er ikke karakterene gode nok nå, så er du i godt følge av mange som senere har kommet inn etter å ha tatt opp igjen fag.
Jeg tror du kan klare hva som helst. 😀
medisin i utlandet er myemyemye myyyye bedre! og da mener jeg ikke polenungarentsjekkia eller noen av de norsk-uniene som man finner der. Tyskland er knall. ;p
ja til å redde verden!
*fra mye eldre og like naiv.
Hei på deg du! Ikke gi opp drømmen om å bli lege, eller gjøre noe annet. Selv om du ikke får de karakterene du nå vil ha, så kommer du til å få mange, mange sjanser senere i livet. Livet er fullt av veiskiller, og man vil få mange sjanser og muligheter.
Du skriver fantastisk, tankevekkende og morsomt og det er kun via flaks jeg havnet her, slik mye er i livet. Eller er det noen som trekker i trådene? Et googlesøk gjorde at din og min blogg dukket opp samtidig og dermed så måtte jeg jo inn hit for å kikke. Noe jeg ikke angrer et sekund på. Ha en fortreffelig flott dag, og helg!
the best anatomy teacher ever!!:
inshaallah skal du en dag stå der og vise veien.
No har eg ikkje sneke meg innom for å lese på eit par dagar, og så finn eg deg her med angst. Ikkje bra!
Treff ein del i same situasjon som deg no om dagen, så du er ikkje åleine. I disse tider er det nok fleire som slit med nerver enn med svineinfluensa.
Alt eg kan seie er at det er best å ta det med ro, og ta ting som det kjem. Så løyser alt seg.
Eg kryssar fingrane for deg.
Takk for koselige og støttende kommentarer dere, nei nå skal jeg bare glede meg til sommeren!
For islamske studier er det ogsaa supre programmer i USA/ Canada–sjekk f.eks. McGill i Montreal. Jeg er alumna og kan anbefale universitetet!