I solnedgangen

Hun står i solnedgangen og

jeg sier at dine klær brenner, Sylvia.

Mine klær, sier hun.

Ja, og dine tanker er

badet i lilla lys. Hun svarer:

Er mine tanker.

Jeg sier også at hennes øyne

glitrer som ungt vann, hun svarer:

Øynene mine.

Da ser jeg hvordan dagen

fare forunderlig sammen. Jeg spør:

Skjelver du?

Nei, svarer hun, jeg skjelver ikke,

det er bare blomstene som

skjelver fordi solen ser på dem.

Og kan hende fordi du

ser på meg, sier hun

til sist og bøyer hodet.

Ernst Orvil

2 thoughts on “I solnedgangen

  1. MashAllah så vakkert dikt, og så fin blogg, hehe skulle gjerne lagt deg til som «venn» slik at jeg kunne fulgt med på den, men aner ikke hvordan=( men skal inshAllah prøve å få sjekket innom her hver dag da=)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s