Clash of civillizations

Frk. Hansen linket til denne artikkelen, bra artikkel forsåvidt. Eksamensoppgaven min gikk ut på dette temaet, og på forkant hadde jeg lest blanke løgner, skitne sannheter ,som jeg anbefaler på det sterkeste. En inspirasjon.

Det jeg finner underlig er det faktum at mange intellektuelle, brennende forsvarte ytringsfriheten under karikaturstriden, men ville de fleste vært like beskyttende om denne retten dersom det var snakk om tegninger  som latterliggjorde holocaust?

Iran høstet mye kritikk for konkurransen de holdt.

Bare så det er sagt; jeg var i mot karikaturene og jeg var i mot Irans konkurranse.

Det er mitt valg; aksepter og respekter det!

I  Dagsavisen så jeg forleden dag en bildeserie, Følelsen av å gå med nikab, het den og handlet om en kvinne som går med nikab i en hel dag; hva hun føler og hvordan hun blir motatt ute i den vide verdenen. Jeg er ikke helt sikker på intensjonen bak denne bildeserien, jeg fikk negative vibber av den.

‘Forsøksobjektet’ uttrykker med engang misnøye om det hun har på seg; jeg er gammel og stygg, utbryter hun. Senere får vi et innblikk i hvordan det er å gå med nikab. Kvinnen går inn i et postkontor, et museum og at hun går litt rundt på Karl Johan. Serien konkluderer med at nikab skaper avstand.

Jeg kjenner veldig mange, unge, jenter som velger å dekke seg helt. Noen går så langt som å dekke ansiktet. Disse jentene er oppegående, hyggelige og samfunnsengasjerte jenter. Det er utrolig trist at de, ved å dekke seg til, blir stemplet som samfunnsfiendtlige og hjernvaskede. Det er nettopp det som skaper avstand; fordomsfulle mennesker som ikke tar seg tid til å kjenne kvinnene under disse «teltene».

Hvem bestemmer at nikaben skal være et hinder, det er jo bare et plagg?

Et plagg en kvinne selv velger å bære, nå ser jeg ikke bort i fra at noen jenter blir tvunget til litt av hvert, noe jeg finner svært beklagelig og trist, men til tider virker det som om minoriteten blir fremstilt som majoriteten. Muslimske jenter blir presset fra to kanter, og uansett hvilke valg jenta tar, virker det som om hun gir etter for presset fra en av kantene. Velger du å bruke hijab/burka/nikab vil visse grupperinger hevde at du er hjernvasket av skjeggete og trangsynte gamle menn. Velger du å gå uten, er du plutselig en frigjort kvinne som har gitt etter for presset fra mediene og sine nye medborgere. Du er rett og slett svak, vil noen muslimer hevde.

Hvordan du enn vrir og vender på det, vil folk undervurdere deg. Undervurdere dine valg, undervudere din viljestyrke, undervurdere din intelligens. Nei, det er jammen ikke lett å være av hunkjønn.

Mindre doser av «åå, stakkars liten» og «ååå, denne religionen din er virkelig kvinnefiendtlig» kan man håndtere. Selv kvinner som stopper deg på gaten og sier «fly som en fugl søte deg, vekk fra dine foreldre som tvinger deg i å gå med dette ufyselige plagget«, kan man tåle (-har forsåvidt opplevd en lignende sak selv), men når hele samfunnet synes så forferdelig synd på deg, for du rett og slett nok. Du isolerer deg fra samfunnet og finner heller liksinede, og det er nettopp det mange heldekkede jenter har gjort. Voila, integreringen har gått i vasken.

Det ironiske ved dette er at flere og flere jenter velger å gå med burka/nikab/jelbab. De fleste har ikke en spesiell, religiøs overbevisning, men de gjør det av sympati for jentene som blir trakassert.

Integrering er en fin liten sak, og mange er villige til å gå igjennom denne prosessen, men ikke på bekostning av sin religion, livstil eller politiske overbevisning. Ikke alle verdiene som er å finne i baggasjen til asylsøkere og innvandrere, i motsetning til det FrP vil hevde, strider i mot norske verdier eller norsk lov. Bare fordi jeg ikke har lyst til å danse polka hver torsdag, betyr ikke at det er noe galt i å danse polka.

Jeg finner aldri jobb

Det er to ting jeg ikke vil arbeide som:

– Avisbud

– Telefonselger

Når en er 17 år, har man ikke veldig mange alternativer. I det siste har jeg prøvd å skaffe med en deltidsjobb/sommerjobb. Jeg trenger det ikke på død og liv, men jeg vil så gjerne kjøpe et speilreflekskamera. SLR kameraer er dyre, og ingen i familien er villige til å betale så mye for å gjøre meg glad. Jeg må dessverre SPARE penger. For et stygt ord – SPARE. Med andre ord, jeg trenger en jobb.

Huff, om jeg bare var et år eldre.

Heller republikaner enn kommunistisk

 

To innlegg på en dag, dette er en rekord.

Altså, jeg innså nylig at min kjæreste moder hater kommunismen. Mange vil si at ordet ‘hate’ er vel ekstremt, men det er lite som i det hele tatt kan beskrive min mors motvilje mot den kommunistiske ideologi. Jo, dersom hun kunne velge mellom å stemme Bush og å bli kommunist, ville hun antakeligvis gjort det førstnevnte.

Min mor er en eks-kommunist; i tyve årene kunne hun Maos lille røde, nesten utenatt. Marx’ Kapitalen hadde en hellig plass i bokhyllen til mamma og pappa, og begge var aktive medlemmer i Somalias kommunistiske parti (les: regjeringen). Dette forandret seg dramatisk, på begynnelsen av 80-tallet hadde begge forkastet denne ideologien og ble ivrige forkjempere for kapitalismen.

Noe så trist.

Jeg skulle ønske mamma ennå var kommunist. Det er lite som tilsier at kvinnen engang har vært påvirket av Marx, Mao og Lenin. Vel, jo, hun kan et par somaliske, kommunistviser. Jeg tok henne i å synge et par, her om dagen.

Once a commi, always a commi?

Kunsten å være paranoid

På lørdag var jeg på bursdagsfest hos Matta (det var kjempekoselig, i tilfelle du leser dette). Der møtte jeg long-lost friends, slik går det når man begynner på forskjellige videregående skoler. I prat med en av disse, begynte vi å snakke om paranoia.

Det er naturlig og fornuftig at det finnes overvåkningskameraer; i busser, trikker, butikker og folksomme gater. Det er betryggende for folk å vite at dersom noe skjer, finnes det et redskap som filmer det og oppbevarer det som bevis. Videovervåkning forebygger og kjemper mot kriminalitet. Loven tilsier dog at publikum varsles med skilt om de lokalene som er videoovervåket. Dette er det ikke alle som gjør; prosjektet UrbanEye (http://www.forskning.no/Artikler/2002/oktober/1033111115.34) viste at hele 16 butikker i hovedstaden ikke hadde skilting som viste overvåkning (-artikkelen var litt ufullkommen, den sa ingenting om hvor mange butikker som var med i undersøkelsen, den nevnte bare ‘butikkene langs Karl Johan’).

Urovekkende fakta.

Artikkelen nevner også at de mange forskjellige overvåkningsystemene har liten, eller ingen, koordinering mellom seg. Dessuten er vaktholdet rundt overvåkningen minimal, ved noen tilfeller er det vanlige at butikkansatte, og ikke vektere, som passer på.

Det er allmennkunnskap at autoritetene kan spore deg opp ved hjelp av mobilen, kredittkortet eller/og IP-adressen din. Trenger man å finne deg, så finner man deg. Intensjonen til menneskene som la alt til rette for den overvåkningen, var sikkert god. Men dersom denne teknologien kommer i de gale hendene, det vil jeg ikke tenke på engang.

Telefonavlytting er mer eller mindre utbredt, noe mange mener går utover personvernet. I Egypt har man vedtatt nye anti-terrorlover som lar politiet avlytte telefoner uten en rettslig tillatelse. Noe lignende ble vedtatt i USA og i Storbritannia. Er det et spørsmål om tid før dette fenomenet kommer til Norge?

Jeg er en stor ‘Boondocks’ fan, og en av hovedpersonene Huey trodde at FBI overvåket ham. Venner og familie var ikke sene om å erklære ham sinnsyk, men senere viste det seg at han ble overvåket. Jeg innser at ‘Bondocks’ er en tegneserie (kremt), men ikke alle som er skeptiske til omverdnen er sinnsyke. Det er faktisk veldig lett å være paranoid i den verden vi lever i.