Innvandreralibiet

Foto: Troy Holden

Nå er det veldig hyklersk av meg å oppfordre med-innvandrere (jada, politisk korrekt; minoritetsspråklige, flerkulturelle, kids minoritetsbakgrunn, andregenerasjonsinnvandrere, førstegenerasjonsnordmenn) til å bruke sin innvandrerhet, til å fremheve sin innvandrerhet. Jeg er jo kritisk til politikere som bruker innvandrerkortet i hytt og pine (navn skal ikke nevnes). Jeg mener, typer som lobbyer for seg selv bare ved å si «I’m from the hood» eller «jeg er også somalier». Det jeg finner problematisk ved samfunnet er ikke nødvendigvis fjernt fra det en etnisk norsk frøken mener. Jeg er ganske lilla, politisk, og det er ikke fordi Afshan Rafiq, Akhtar Chaudry eller Abid Raja har overveldet meg. Som studenter er det kanskje enda viktigere at vi ser forbi fargepigmenter, at vi anerkjenner hverandre som nordmenn med forskjellige bakgrunn – enten vi er fra ei bygd etter eller annet sted i Trøndelag eller er oppvokst på Groruddalen med foreldre fra Afrika.

Jeg er veldig på det at jeg skal anses som et individ og ikke representant for en minoritet- eller religiøs gruppe. Verden fungerer dessverre ikke slik jeg vil at den skal fungere. Derfor prøver jeg  å synse litt i skyggen. Jeg liker ikke å bli sett. Altså, misforstå ikke, jeg er en høylytt somalier som gestikulerer fælt når hun snakker. Dessuten bruker jeg hijab og pleier å vanke i miljøer der det ikke er så mange med afrikansk bakgrunn – jeg synes fryktelig godt. Men om jeg bestemmer meg for å synse om norsk integreringspolitikk, i media, blir jeg ikke en norsk student med interesse for integreringspolitikk, jeg blir ansett som en somalier som er kritisk til sitt eget miljø. Jeg blir et bilde, et symbol.

Det var nettopp derfor jeg kviet meg veldig for å være den som tok opp punktet om intenrasjonale studenter og minoritetsgrupper, i det nevnte møtet. Det er jo så sykt typisk at den ene svartingen i rommet skal ha noe å si om innvandrere?

Egentlig er det jo ikke så overraskende at den ene svartingen i rommet viser mest interesse for problemer relativt særegne for folk med asiatiske, latinamerikanske og afrikanske. På samme måte som kvinner generelt viser mer interesse for likestillingspolitikk, eller forretningsfolk for nye skattelover. Du er mest engasjert i det som skjer innenfor dine fire, symbolske, vegger.

Men, det er et «men» her, som alle unge voksne i verden er jeg identitetssøkende. Å bli lempet i samme gruppe som en haug andre mennesker, eller at folk lytter til hudfargen min eller hodeplagget mitt, istedetfor stemmen min, er mitt verste mareritt. Jeg sukker tungt og klager mumlende hver gang en eller annen medborger eller medstudent plutselig skal problematisere min hudfarge eller min tro. I kritikken mot VT, som jeg lenket til på forrige innlegg, mente artikkelforfatteren at årsaken til studenter-med-minoritetsbakgrunns (ugh, langt) manglende interesse for studentpolitikk måtte være drikkekulturen blant norske studenter.

Nå skal det sies at jeg kanskje er mindre tradisjonell/konservativ enn jeg liker å tro, for meg har det aldri vært et problem at folk rundt meg drikker. Det er aldri trivelig å være den ene edru i en fyllefest, og av den grunn skyr jeg fyllefester, men jeg har forståelse for at mine ikke-muslimske venner koser seg med alkohol. Skal jeg droppe bursdagen til venninna mi fordi hun serverer vin, når hun er en knupp og går til innkjøp av halalkjøtt bare for meg? Vi mennesker må møte hverandre halvveis, føler jeg. Det samme gjelder her. Det er ikke en usannhet at studenter drikker, som aktiv muslim vil du kanskje ha partifeller (ved UiO; liste-feller) som tar seg en øl mens de diskuterer arbeidsprogrammet. Som muslim tåler jeg det, og de aller fleste muslimer jeg kjenner tåler det. Julebord, semesterstartsfest (etter klokken ti) og andre grisefester – not so much.

Nå handler ikke dette om alkohol. Dette er selvkritikk. Jeg synes ikke at man skal spille på det at man er innvandrer, man er så mye mer enn det. Så lille brune pike, delta i politikken fordi du har noe å bidra med som en kvinne med minoritetsbakgrunn, fra Harstad, kritisk til oljeboring i nord og med en usunn fascinasjon for Turboneger. Delta i politikken som deg selv, selv om det er jævlig kjipt å alltid måtte være innvandreralibiet.

4 thoughts on “Innvandreralibiet

  1. Ja! Bli med!
    Og snakk høyt i aviser og blogger om andre ting enn bare innvandreres situasjon!
    Miljø, organisering av helsevesen, pensjonsrettigheter, Norges utenrikspolitikk, skolepolitikk…
    Vis at dere er helt vanlige mennesker med ulike interesser og idéer. Det vil hjelpe masse mot rasisme om vi får massevis av svartinger som forteller at de bekymrer seg for utryddelse av gaupa og synes kulturskolene burde bli privatisert. Eller hva det nå er dere synes. Også svartinger mener masse forskjellig. Vis det offentlig!
    Så plutselig en dag er dere ikke svartinger lenger, men bare helt alminnelige mennesker og når en potet treffer dere vil han ikke automatisk gå ut fra at dere bare tenker på dere selv og rasisme og anklager ham for å være slem dag ut og dag inn, men at dere også bryr dere om det som opptar ham.

  2. Særdeles god, klok og innsiktsfull artkkel!
    Jeg har ingenting å tilføye og støtter synspunktene dine fullt ut.

    Glad forat jeg fant bloggen din, og skal bokmerke den slik at jeg kan følge med innleggene dine i fremtiden.🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s