Blåmandag

Himmelen er blå i dag. Jeg er også litt blå. Jeg føler jeg burde være mer produktiv enn det jeg er, kanskje skrive notater, forberede morgendagen – særlig ettersom jeg droppet en forelesning idag. Uff, jeg vet, jeg har så dårlig samvittighet akkurat nå. Spiste Ritz-kjeks for å bøte på den dårlige samvittigheten. Jeg følte meg verre.

Jeg vet solen skinner, jeg vet at jeg har all grunn til å føle meg helt fantastisk, selv om jeg ikke har penger på kontantkortet. Men akkurat nå har jeg lyst til å fly vekk. Jeg har lyst til å droppe bøkene, jeg har lyst til kysse alle forpliktelsene mine farvel, jeg har lyst til å besøke Timbuktu, jeg har lyst til å danse piruetter i Istanbul, jeg har lyst til å synge i trikken i San Fransisco, jeg har lyst til å klemme tilfeldige mennesker i Tokyo, jeg har lyst til å spise shawerma med palestinske pensjonister i Ramallah, jeg har lyst til å lære om moder jord av San-folket i Kalahari, jeg har lyst til å lære sanskrit av indiske husmødre, jeg har lyst til å diskutere usakligheter i en piazza i utkanten av Roma, jeg har lyst til å leie en motorsykkel og følge fotsporene til unge Ernesto Guevara.

Alt annet enn å måtte lese til en fremtidig eksamen og sitte fast i Oslo. Ugh. Hva jeg skulle gitt for å bli en rik globetrotter.