Jeg bruker ikke hijab fordi jeg redd for å opphisse menn, det er fullt mulig å tiltrekke seg oppmerksomhet fra menn selv om man har på seg hijab. Jeg har ofte fått det forferdelige spørsmålet fra mine ikke-muslimske venner «(..)hvis hijaben er sømmelig, mener du at jeg er usømmelig?»
Nei, for meg personlig handler det ikke fryktelig mye om å være sømmelig eller ikke sømmelig. Det handler om min lille form for askese. Jeg bruker hijab, som forsåvidt ikke bare er et hodeplagg som noen muslimer prøver å antyde, fordi jeg prøver å nå Allah ved å omfavne min spirituelle/åndelige side og «ignorere» min kroppslige. Klærne skal signalisere en barriere mellom meg og alt det jeg streber for å forlate. Jeg bruker ikke (rettelse: jeg prøver så godt jeg kan å ikke bruke) klær som fremhever min kvinnelighet. Noen vil kanskje si at det er for å undertrykke min seksualitet, joa, jada, det er kanskje sant det. Pupper er mye mer enn bare pupper, lår er mye mer enn bare lår, stram rumpe er mye mer enn en stram rompe. Det betyr mye mer, det at man har på seg en utringet topp. En kvinne sier at hun er en kvinne, og ikke bare det, men også et seksuelt vesen. Jeg prøver ikke å være et seksuelt vesen, det er ikke et mål for meg. Målet for meg er å bli spirituelt vesen, så jeg fokuserer ikke på min seksualitet. Jeg ber fem ganger om dagen,jeg river meg løs fra Nytt på Nytt for å be kveldsbønn. Det er en annen kamp for åndeligheten. Det er ikke lett, men det er noe jeg har valgt selv fordi jeg mener at veien til frelse er forlate verden, i overført betydning.
Man kan argumentere at man kan kle seg litt «aseksuelt» og likevel vise hår. Kanskje det, men likevel, hår er også en del av det å være en kvinne. Jenter er opptatt av håret, det er en del av vår kvinnelighet, og som sagt, det er ikke det som er relevant for meg i livet. Så jeg bygger denne barrieren mellom meg selv og alt det jeg begjærer, men som jeg likevel må ofre for å nå Gud.
Det kan virke som om jeg mener at jenter skal være stygge osv. Jeg skal være helt ærlig, jeg matcher klærne mine, jeg prøver å være fin, jeg bruker ikke sminke, men det er strengt tatt fordi jeg har sensitiv hud. Kanskje det er nettopp derfor hijaben er så fryktelig viktig for meg. Hjaben symboliserer mitt offer, min askese, min sti til Allah. Den viser, og minner meg konstant på, at jeg skal leve et immaterielt liv og etterstrebe en spiritualitet som jeg ofte, som muslim, glemmer å etterstrebe. Hijaben minner meg på alt jeg må ofre. Kveld ute med jentene, på Barbeint eller Stravinsky for eksempel.
Men jeg er ikke bitter, det er offer gjør med smil om munnen. Som muslim mener jeg at verden, dunya, er et flyktig stadium i våre sjelelige liv. Jeg velger å strebe etter evig lykke. Det er et valg jeg har tatt som muslim. Personlig gir det meg mer tilfredsstillelse, glede og lykke ved å be, faste eller lese Koranen enn en fuktig kveld i byen hadde gjort (selv om det antakeligvis har sine fordeler også, særlige ifølge H og B). Og det er alltid fint å ha hijaben der som påminnelse på mitt forhold til Allah.
And that’s the secret of the veil.
bak rosa burkaer og gule mullahskjegg 
Det med «diamanter som skal skjules» og det å «ikke vekke begjær» er typiske argumenter som endel muslimer (menn stort sett) og en god del antimuslimer er helt enige om er grunnen til at muslimske kvinner bruker hijab. Jeg har etterhvert kommet til at det er tull. Det du skriver så godt om over her Somalieren er en begrunnelse som ihvertfall jeg skjønner og aksepterer på en bedre måte.
det er det samme nonnene har sagt i forhold til sine klesstilen. vi respekterer nonnene for det. vi skal også respektere dine personlige valg. det nonnene og munker gjør er å fjerne seg fra den verdslige tilvarelsen, eller være som Jesus var i sin verdslig tilvarelse. på den annen siden, har jeg sett at ortodokse kvinner dekker til hodet når de er i kirken, og jeg tror katoliker gjorde det også tidligere. tolkningen om hijab som var ganske vanlig var at man brukte hijab når en skal si sin bønn, ellers kledde man seg som det passet eller tilpasset kledningen til det arbeidet man hadde – fisker kledde som en fisker, jordbrukeren kledde som det passet seg – det var ingen strenge regler med seksuelle motiver. faktisk en av tolkningen for wudu(rensligjøringen før bønnen) var at den ble ikke brutt om det var kropskontakt mellom en kvinne og en mann – bare når det er kjent fysisk kåthet (imam malik).
ingen mennesker er ufeilbar og det har aldri vært slike krav fra religionen. derfor ser jeg på hijaben brukt i daglige aktiviteter som personlige valg, og ikke strengt tatt et religiøst krav – man synder ikke om man er kledd anstendig uten hijab. det er verken et påbudt som bønnen, ramadanen, og zakat.
ps
ikke send meg til imamen for lekser nå:-)
Caramel var i kirka, og nå har hun en eller to ting å si om klesdrakten:
Takk Shoaib.
Cigaaloow, jeg er igjen delvis uenig =)
Jeg mener at det er et påbud, uten å ta den diskusjonen i kommentarfeltet, jeg tar det kort. Jeg ser på de fleste av mine gjøremål som tilbedelse, eller ibadah. Tilbedelsen er ikke begrenset til fem bønner om dagen. For meg er det å gå i marka og reflektere en tilbedelse, dhikr, selv det å sitte og snakke religion med kunnskapsfulle mennesker er en form for tilbedelse. Et eksempel på hvordan troen, Islam, gjennomsyrer hverdagen er denne artikkelen: http://www.sunnipath.com/Library/Articles/AR00000214.aspx
«Turning sex into sadaqa»
Du sier at hijaben er nødvendige når man tilber, ergo er den nødvendig hele tiden hvis man ser på livet sitt som en tilbedelse.
Slår aldri feil dette etterkvart. Eg kjem vandrande innom for å sjå kva nytt du har skreve, og vert sittande å applaudere.
Eg er kanskje ikkje samd i alt du skriv, men det er langt meir reflektert enn det eg finn blant dei fleste andre. Og gjerne meir reflektert enn det eg har å by på sjølv ang. mitt (moglegeins bisarre) forhold til islam.
Eg stussar dog litt over formuleringa om at du prøver så godt du kan å ikkje kle deg på eit vis som framhever di kvinnelighet. Det er sjølvsagt mest truleg eg som les det feil, men eg føler det kan oppfattast som at du på eit vis ser på det kvinnelege som noko som ikkje skal framhevast, og dermed undertrykkjast.
Din søken etter det andelege gjennom Islam, gjennom dhikr og meir, er uansett noko eg bøyer meg i støvet for og meiner er prisverdig, uavhengig av evt. filosofiske ulikskapar.
Vet du, det er første gang noen har fortalt om hijaben på den måten, på meg.
Takk.
Og jeg kan følge det helt ut, jeg ble sittende og tenke på hvilke valg jeg tar, som er av samme typen. Jeg tar det med meg inn i fasten som jo starter nå om en ukes tid.
Jeg føler selv at jeg var utydelig der. Jeg mener at grensen mellom en kvinnes seksualitet og kvinnelighet ikke er så stor. Man kan være uenig i det, og si at de er to vidt forskjellige ting, men jeg mener da at kvinneligheten er sterkt bundet til seksualiteten og følgelig en del av meg jeg ikke skal vektlegge.
Hvis du skjønner?
Takk for at du forstår Beate, det er ihvertfall min grunn. Jeg føler jeg kunne formulert meg mye bedre, men det er så vanskelig å sette ord på alt en før.
Skjønner kvar du vil hen, og det var langt tydlegare. Veit framleis ikkje om eg er einig då, sidan eg òppfattar både menn og kvinner som seksuelle, og difor ikkje ser den kvinnelege seksualiteten som noko som ein ikkje skal vektleggje i større grad enn den mannlege.
Sjølvsagt i vår tid så det først og framst den kvinnelege seksualiteten som vert framheva og dyrka på alskens plakatar og blader, så på det viset forstår forstår eg korleis du tenkjer.
Åh, skjønner skjønner.
Jeg skrev dette i «jeg»-form og utelot dermed mitt syn på menns seksualitet. Burde kanskje ikke ha gjort det. Jeg mener ikke at kvinnen står i en særegen posisjon her. En religiøs muslim mann som etterstreber åndelighet skal, etter mitt syn, også «undertrykke» sin seksualitet.
Det er en muslimsk klesskodeks for menn også, noe som kanskje ikke kommer like godt frem i muslimske miljøer. De religiøse guttene jeg kjenner er svært pietiske, både på utsiden og innsiden. Det er dessverre ikke slike gutter man assosierer «muslimske menn» med.
jeg oppfatter den kanten du referere til med paragrafrytteri som hovedelement. den type islam ble spredt fra midtøsten, særlig saudi arabia, men jeg er ikke særlig tilhenger av det. jeg har mer sans for det som fantes i somalia tidligere med spiritualitet som hovedelement. jeg tror ikke på religiøse stater heller. jeg mener hvert mennesket er ansvarlig for seg selv og ingen skal påtvinges andres meninger. det vi har opplevde det siste 8 årene med ekstreme militarisme fra vesten og sin skyggeside dødskulten i religiøse kretser er bare en varsku. jeg tenker på utviklingen i somalia og håper fornuften skal seire.
livet hadde vært veldig trist om det vi (mannfolka) ser og opplever om kvinnen var bare sex. sex kan være veldig bra mellom en mann og en kvinne men det er ikke det som er essensen i forholdet for mange. jeg sitter ikke på toget og har det vondt i nakken av alle kvinner som rusler forbi. har jeg betalt de siste regninger, hva skal jeg ha til middag, notat til x, er jeg forsinket, hva i helvete er den hijab debatten er kanskje ting som surer i hodet. slike forvirrede tilvarelse gjør derfor at vi fikk oppdelt tid for salat (bønnen) og tid for livet ellers.
om kleskodeksen bare ikke sjener andre kanskje er et bedre råd, dvs ikke se nedverdigende når stammene i afrika danser halvnakne, eller hijab kvinnen går forbi. alle er likeverdige og skal respekteres.
Ja, kjenner godt til kleskodeksen for muslimske menn (eg er jo tross alt ein mulla :-P), og sett enormt pris på dei som følgjer den og som tar sin andelighet seriøst.
No forstår eg i alle fall betre kvar du ville hen. Eg veit ikkje om vi er heilt einige i fortolking av ting, men det gjer jo ingenting =)
Flott balansert og personlig innlegg! 🙂
Nydleig skrevet 🙂
Cigaal, sorry my friend, jeg kunne ikke vært mer uenig. For det første er jeg ikke noe stor tilhenger av folkereligiøsitet. Uten tydelige grenser på hva som er religion og hva som er kultur, vil vi få en salig blanding av Gud og avguder og kalle det Islam. Mye skjedde i Somalia under betegnelsen «Islam», et kjerneeksempel på det er «sunnah»-metoden av omskjæring. Ren bullshit. Den Islam vi burde følge er den som er forankret i Shari’aen, Koranen og de regler som det muslimske felleskapet har kommmet til enighet om.
Det vil ikke si at jeg er imot spiritualitet, tvert imot, jeg betegner meg selv som ‘sufi’, men jeg mener samtidig at sufismen er integrert i normativ Islam og vi trenger ikke å gå utenfor denne for å oppleve sufismens gleder. Det betyr heller ikke at jeg mener at man ikke skal sette spørsmålstegn ved det felleskapet kommer frem til, jeg er en glødende tilhenger av ijtihad, enkelt beskrevet som uenighet. Det er sunt å være uenig og danne ulike meninger. Likevel må vi være forsiktig med å tolke ting personlig, jeg tror ikke meningen er at nærmere 2 milliarder muslimer skal ha 2 milliarder versjoner av Islam.
Og jeg mener absolutt ikke at tilbedelsen av Allah skal være begrenset til fem bønner om dagen =)
Hastur, det er fantastisk at folk ikke er enige i alt mulig! Jeg føler jeg må spørre, er du muslim? Jeg trodde ikke at du var det, men nå er jeg plutselig i tvil =)
Leselama og Vibeke, tusen takk!
Det er eit godt spørsmål, utan eit klart svar diverre. Det er vel både ja, og nei, og meir enn det trur eg ikkje kan seie i denne samanhengen. Det er ein litt komplisert historie på eit vis. Om du er veldig nyfiken skal du få ein mail adresse, så kan vi ta det der.
Eg kan jo berre skyte inn at eg tykkjer det er fint å høyre at du ser på deg sjølv som sufi. Eg hadde fått det inntrykket, og det var godt å sjå at det stemte. Du er ikkje formelt initiert inn i eit «brorskap» er du?
Hm… lage vaflar no.
de nye motene er de som kompliserer religionen med regler og ting som de har lånt fra andre religioner og hvem hvet hvor. islam er enkel å følge fordi den gir ansvaret til individet selv. man kan bo på et øy for seg selv og leve som muslim. jeg vet bare om 2 eller 3 khalifat som var rettferdig og regjerte i sann justis. men som vi vet politikk og korrupsjon henger sammen, derfor er jeg veldig skeptisk når noen har religiøse hatter på seg og skal lage politikk ut av det. shari’a simpelthen betyr lover i samfunnet, og det er riktig at det er utledet fra religionen, men vi har en klar definisjon på hva islam er og det som er påbudt.
Allah (swt) sier menneske er skapt i nasjoner og forskjellige folkeslag for å kjenne hverandre. Mangfoldighet er et budskap i islam. Det er denne toleransen som gjorde at islam kom til alle kontinenter i verden. Derfor var leve settet og kulturen til befolkningen ingen hindring for dem å praktisere islam. Vi kan være uenig i dag om en eneveldig konge er riktig styresett, eller oppmuntre folk å slutte med uheldige kulturelle praksis som å omskåre jenter. Omskjæring av jenter er et typisk afrikansk kultur som mange stammer fra kikuyu, masai, eller de fleste stammene i øst afrika, praktiserte inntil nylig. Jeg skjønner ikke hvorfor somaliere fortsatt holder på med det, men jeg er helt enig i at de trenger hjelp med å slutte med det.
Jeg fortsatt mener at religionen og politikken skal være adskilte 🙂
ps
jeg er altså uenig i hva ‘mad mullah’ drev med 🙂
bo på en øy, heter det….lol doko skjønner kva eg skrivar, ikkje sant?
eg må kanskje lære av han mad mullah at skriva nynorsken istedet.
tips: skal noko laga panakaku, prøv med spelt mel 🙂
somalieren, please korrigere rettskrivingen/stavingen før du slipper meg løs. takk. 🙂
Ja, nei. Cigaal jeg er enig i at vi ikke skal komplisere Islam, vi burde holde Islam ren for ekstrem tankegang som ikke har røtter i religionen. Likevel føler jeg at du har et litt annerledes syn på hvordan Islam skal påvirke individet. Jeg tror ikke vi burde ta den diskusjonen akkurat her i kommentarfeltet =)
Dessuten, du skriver jo skitbra, hvorfor skal jeg korrigere deg?
Hastur, nei jeg er ikke medlem av et brorskap/søsterskap, offisielt fordi jeg ikke vet om noen sheikher/sheikhaer, hvilken som helst retning, som tar til seg elever i Norge og har dermed ikke mulighet til å få en veileder. Uoffisielt, og muligens den største årsaken, fordi jeg ikke vet nok om forskjellene mellom de ulike retningene til å kunne ta stilling til hvilken jeg vil innlemmes i.
Det finnes ein sheikh her og der i dette landet, litt fleire i Sverige har eg forstått. Men ja, du gjer nok lurt i å vere sikker på kven du vil «følgje».
Takk!