«Hva faen er problemet hans med somaliere?»

– spurte en venninne, da jeg sendte denne lenken til henne. Jeg er fortsatt svar skyldig.

Christian Tybring-Gjedde forventer ikke at somaliere skal lese Hávamál, eller gå tur med ham til Skjennungstua. Og godt er det. For denne somalieren har bare snust på Den yngre Edda, og hun synes det er langt hyggeligere med korte skiturer til Tryvannstua. «Hyggeligere» er her synonymt med «det er så langt jeg greier å gå på ski, før jeg får et nervøst sammenbrudd». Men før Tybring-Gjedde inkluderer «skjør psyke», i listen over måter tildekkede somaliere forårsaker den norske kulturens oppløsning: Neste vinter skal jeg komme meg til Ullevålseter – med ski på beina. Vet du hvorfor, Tybring-Gjedde? Det er fordi jeg er en somalier. Og somaliere gir faen meg ikke opp.

Det er mulig FrP-politikeren brukte «somalier» som et retorisk virkemiddel under intervjuet.  Kanhende den stakkars somalier bare ble et hendig bilde på alle integreringstrengende mennesker i Kiempers Fødeland. Det er også mulig at Tybring-Gjedde bevisst bruker somaliere, som eksempel, for å spille på negative assosiasjoner potensielle velgere (-eller sympatisører) har til den fjerde, største innvandrergruppen i Norge. For la det være sagt, ytterst få skjønnmaler utfordringer norsk-somaliere står overfor i dag. Aller minst somalierne selv. Men problemene til menneskene som kommer hit, fra Mogadishu eller Hargeisa, tviler jeg på utgår fra deres fokus på «familien, klanen og religionen». Var det så, hadde vel somaliere andre steder i verden vært i samme situasjon som norsk-somalierne? Likevel presenteres somaliernes skjebne i USA som en suksesshistorie. I Sør-Afrika har somalieres forretningsteft forarget sørafrikanere. Det er dessuten en kjensgjerning at den somaliske diasporaens investering i hjemlandet har bygget, og fortsatt bygger opp, landet – på tross av politisk ustabilitet.Måtte myten om den late somalier lide en grusom død.

Er det lov å ønske seg en norsk innvandringsdebatt som ikke dreier seg om å konstatere observasjoner (somaliere i Norge har lav sysselsetting), til en diskusjon om årsaker og løsninger? Til en diskusjon om hvilke strukturer som – muligens – er til hinder for aktiv arbeidsdeltagelse?  Det står ingenting om dette i Fremskrittspartiets innvandringspolitiske handlingsprogram. Det står, i det hele tatt, ganske lite der. Integreringspolitikken, etter handlingsprogrammet å dømme, kan oppsummeres i en (jeg medgir: lang) setning:

[Fremskrittspartiet vil] innføre en aktiv integreringspolitikk som bygger på de reglene, normene og verdiene som skal være felles for hele befolkningen, og som må gå foran hensynet til enkeltgrupper.

Men jeg burde ikke være irritert på Christian Tybring-Gjedde. Han vil mitt beste. Han er genuint opptatt av «kvinner, innvandring og integrering» og det å frigjøre og likestille kvinnene er «løsningen på alle integreringsproblemene». Så sant. Som fri og selvstendig kvinne har  jeg rom til å utfordre og kritisere den realitetsorienteringen menn forsøker å tre over hijaben min. Menn som forteller meg at jeg ikke kan være sammen med en jeg er glad i, bare fordi han kommer fra et annet sted. Jeg mener, menn som forteller meg at min etnisk norske venninne godt kan gifte seg med sin engelskmann, men at et ekteskap med min velutdannede kjæreste, bosatt i Jemen, India, Somalia eller Mauritania, er et «henteekteskap». Et ekteskap som også uttrykker muslimsk intoleranse. Nei, du har helt rett, Tybring-Gjedde. Ingen, utenom jeg, skal få bestemme over kjærlighetslivet mitt.

Jeg lurer på om alle mine blåøyde landsmenn, som er så fryktelig redde for somaliske damer med store sjal, ikke hadde hatt godt av å være somaliere for én dag. Én dag til å ta del i det somaliske folkets kollektive bevissthet. Den somaliske kulturen er nedarvet i generasjoner, men hver generasjon har vevd inn sitt særpreg. Den somaliske kulturen bærer med seg de gjentatte møtene mellom araberne og det, i hovedsak, pastorale folket som bosatte seg langs Afrikas horn. Den bærer også med seg den europeiske invasjonen av Afrikas horn, både de positive lærdommene og den negative opplevelsen. For batante (patente), kaabo (capo), bushkuleeti (bicicletta), fargetti (forchetta), mirshiyeedi (marciapiedi) og farmaajo (formaggio) er da vitterlig somaliske? Prøv å forklare en somalier at de ikke er det.

Å være en somalier innebærer å ta del i og være produkt av alle kulturmøtene som har skapt den kollektive somaliske identiteten. Somaliere er også et stolt folk, men stolthet er ikke å isolere seg. Stolthet er å være glad i det en er og det en stammer fra, men i tillegg være trygg på at ens fundament er så solid at hverken en skiftende verden eller ens egen, uunngåelige og velkomne, utvikling vil destabilisere det. Somaliere har en sterk evne og vilje til å se det beste i folk, men naïveté er ingen karakterdygd. Somaliere absorberer og bearbeider det de har absorbert, de gjør det til sitt, og forklarer opphavsmennene at det bearbeidede produktet er kvalitativt bedre enn det originale. Noe det også ofte alltid er. For å overleve må man skille klinten fra hveten, andres ukultur bør ikke bli din bane. Men for å komme dit, må man ta seg en tur gjennom en åker. Jeg forlanger ikke at Tybring-Gjedde skal gå tur med meg i en kornåker, men ting kan tyde på at anledningen snart vil by seg.

Advertisements

23 thoughts on “«Hva faen er problemet hans med somaliere?»

  1. Tror jeg sier med Ivar Skjæraasen:
    «Du ska itte trø i graset
    Spede spira lyt få stå
    Du er sjøl ein liten vesal ein
    Du treng sjøl ein storebror»
    Med tanke på at man ikke går kjærlighetstur i «Gudslånet», men kanskje heller en mer usjenert plass.
    På den annen side tror jeg at jeg ville holdt meg i åpent lende skulle jeg hatt selskap av nevnte partipolitiker. Kan bli skuggeredd av mindre.
    Og som vanlig skriver du godt og viser at det er ikke bare å komme her og komme her. Vi har mye å lære fremdeles før vi behandler hverandre med den respekten vi selv vil bli behandlet med.

  2. «Til en diskusjon om hvilke strukturer som – muligens – er til hinder for aktiv arbeidsdeltagelse?»

    Er ikke det å plassere vel mye av ansvaret på det norske samfunnet? Selv mistenker jeg f.eks. at det massive norske velferdssamfunnet spiller en rolle i å både redusere insentiver for å jobbe, (også for de som er vokst opp i det), og gjøre det vanskeligere å trenge inn på arbeidsmarkedet. Så en løsning kunne være å redusere velferdsnivået, og bli et samfunn med større forskjeller. (Om ikke annet ville innvandringsregnskapet kunne gå i balanse.) For meg høres det riktig ut av andre grunner også. Men nordmenn flest liker dette systemet, og vil tydeligvis beholde det. Hvor mye forandringer er det rettferdig å kreve fra det samfunnet man flytter til?

    Og du skriver mye om det å være somalier. Men det å være somalier i Norge må vel innebære at man først og fremst blir nordmann med somalisk bakgrunn? Eller er det et mål å videreføre den somaliske identiteten som noe adskilt?

  3. Til Bjørn, du skriver: «Selv mistenker jeg f.eks. at det massive norske velferdssamfunnet spiller en rolle i å både redusere insentiver for å jobbe, (også for de som er vokst opp i det), og gjøre det vanskeligere å trenge inn på arbeidsmarkedet. »

    Det tror jeg du tar grunnleggende feil i. Det er en avsporing av det denne posten handler om, men alt jeg har lest peker på det motsatte. Jo større sikkerhetsnett, jo bedre betingelser for de som faller utenfor arbeidsfelleskapet, hvor lettere virker det som om man kommer inn i det på nytt.

  4. Tja. Gir det mening? Det er jo vanskelig nok å skape insentiver for innfødte nordmenn til å jobbe. De insentivene blir lavere hvis utgangspunktet er fattigere.

    Det er iallefall noe som er galt, når det er så mange som havner utenfor arbeidslivet. Og jeg tenker at norsk-somaliere som gruppe har et hovedansvar for å ta tak i dette. De forstår seg selv bedre enn vi andre gjør.

  5. Det siste først, Bjørn:

    Hm, vet du, jeg ser at dette kan leses som et innlegg om somalisk identitet, men det var ikke meningen. Poenget jeg ville frem til var at den somaliske identiteten har tatt opp i seg mange ikke-somaliske elementer, som den har gjort til sitt eget, og det var den tanken som slo meg da jeg leste:

    «Ja, det gjør den. En tenkt multikultur består av ulike kulturer ved siden av hverandre, som muligens smelter sammen i en smeltedigel. Gjør de det, faller den norske kulturen fra hverandre, og det blir umulig å opprettholde norsk kultur slik vi kjenner den. Så kan man selvfølgelig diskutere om det er positivt eller negativt.»

    Fusjoneringen som har skapt det man i dag kaller somalisk, er en der både det somaliske er bevart, og det fremmede har blitt somalisk. Hvis du skjønner?

    Men dette innlegget er absolutt ikke uttømmende om mitt syn på norsk/somalisk/norsk-somalisk identitet. Og jeg identifiserer meg selv som en norsk-somalier, og ikke en somalier. Like stolt av det norske som det somaliske.

    Og til hvorvidt jeg legger et for stort ansvar på offentligheten eller det øvrige samfunnet:

    Når jeg skriver strukturer tenker jeg både på mekanismer hos norsk-somaliere spesifikt (- som ikke trenger (i grunn tviler jeg på at de er kulturelle, men det blir en antagelse) å være kulturelle. Premisset mitt er at hvis det er kulturen som forhindrer, og dermed at det å diskutere kultur bringer oss nærmere en løsning, hadde situasjonen fortonet seg helt likt for alle somaliere i diasporaen. Hvilket det ikke gjør), og hos strukturer i majoritetssamfunnet.

    Her er en Catch-22. Fremskrittspartiet vil at alle skal ha like rettigheter og like plikter, men det forutsetter at alle er klare over sine rettigheter og sine plikter, at alle har om ikke samme, i hvert fall tilstrekkelige ressurser, til å kreve sin rett og gjøre sin plikt. Det er ikke tilfellet. Særlig ikke hvis man har fått asyl fordi man er på flukt fra et krigsherjet land. Hvis ikke samfunnet faktisk tilrettelegger for utdanning for disse menneskene, igangsetter tiltak som gjør det lukrativt for en arbeidsgiver å ansette ufaglærte mennesker, som snakkker gebrokkent, må man belage seg på at man har mennesker som er mottagere og ikke ytere.

    Og ytelser får man ikke ubetinget og grenseløst. Velferdssamfunnet stiller krav, og det man får rekker, men det er det. Har jeg fått inntrykk av, både ved å ha møtt mennesker som får hjelp og av egen erfaring. Jeg vet ikke helt hvor disse mennesker som har sugerøret inn i velferdskassa befinner seg.

  6. Jeg tror ikke på at forklaringen alene ligger i somalisk kultur. Da ville somaliere havnet like mye utenfor i alle samfunn hvor de bosetter seg, og det varierer. Og dette er jo heller ikke en stakkarslig kultur vi snakker om, som skulle være helt ute av stand til å ta vare på seg selv. Jeg tror at når mange nordmenn bruker ordet «somalier», så har de et gammelt TV-bilde av en sultende barn i hodet, et rent offer som ikke er noe mer enn behovet for mat og trygghet. Det er ikke mitt bilde. Og jeg tenker at det er i møtet mellom det norske og det somaliske noe går galt. Jeg vet ikke hva.

    Men selv om en del av problemet er norsk, ligger hovedansvaret for å identifisere det, og løse det, hos norsk-somaliere. Det har noe med det å være gjest å gjøre – selv om det er permanent. Det er litt mye å forvente at nordmenn ikke bare skal ta imot somaliere som trenger hjelp og/eller ønsker bedre levekår, men også bli eksperter på somalisk kultur – blant mange andre – slik at de kan finne ut hvorfor de havner utenfor arbeidslivet.

    Derfor synes jeg det er feil å ironisere over nordmenns i blant underlige oppfatninger om somaliere. Klart det er mye rart der ute. Men hovedproblemet er at somalierne havner utenfor, (og dermed fyrer opp under det gamle TV-bildet av stakkarslige ofre), og hovedløsningen på dette synes jeg må komme fra norsk-somalierne selv. Ikke fordi problemet er deres alene, men fordi det er begrenset hvor kjapt man skal forvente at nylig homogene Norge skal bli integreringseksperter.

    Forøvrig synes jeg intervjuet med Tybring-Gjedde var bra. Og jeg synes det er en god målestokk på hvor godt innvandring fungerer, i hvilken grad barna til innvandrerne finner ektefeller i det nye hjemlandet sitt, utenfor sitt eget miljø. Alle har rett til å finne ektefeller hvor de vil. Men det er allikevel symptom på noe viktig, sammen med f.eks. bosetningsmønstre. Det handler om vi får mangfold eller segregering. Personlig tror jeg vi får det siste.

  7. Hvis noen har litt tid og energi til overs, og gjerne vil gjøre noe for mange somaliske barn, kan de kanskje melde seg inn i Grønland beboerforening og demonstrere litt for et bedre bomiljø? http://www.osloby.no/nyheter/Beboere-holdt-mote-om-kriminaliteten-pa-Gronland-7200909.html?fb_action_ids=510974555627873&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UZH9H-q5Z5M.send&fb_source=aggregation&fb_aggregation_id=288381481237582#.UZKA4BzN75x
    Ett av argumentene som blir brukt mot foreningen er at «det er bare norske som er medlem» og «jeg trodde de likte multi-kulti, nå får de se hvordan det egentlig er».
    Dersom noen greier å lage en stoor demonstrasjon med somaliere mot at hjemmet for khat-tyggere med problemer skal legges rett ved siden av Tøyen skole, vil de kanskje bli hørt? Og mange små somaliske barn kan gå mer fornøyde til skolen. Og kanskje bli boende også etter at foreldrene deres har lært seg norsk.
    For ikke å snakke om alle tiltakene for norske rusmisbrukere i området, som ofte er de eneste norske barna ser – bortsett fra lærerne.
    Jeg bare nevner det. Selv om det jo er litt på siden. Er så lei av Tybring-Gjedde og alt det der.

  8. Forresten noe som handler litt mer om Tybring-Gjedde: Somalieres idéer om rasisme som et hinder mot integrering. Jeg er virkelig lei av at afrikanere blir mye hyggeligere mot meg når de oppdager at datteren min er mørk og ser litt somalisk ut. Nå har jeg bestemt meg for å si fra neste gang det skjer. Er det fordi de går ut fra at alle norske er rasister inntil det motsatte er bevist? Eller er det fordi de selv liker best mørke folk og synes at slik skal det være?
    I blogginnlegget under er en hel drøss med forslag til bedre integrering. Det med søskenbarnekteskap gjelder jo ikke for somaliere, det er vel bare en liten klan som regner seg som halvt yemenittisk som praktiserer det? Men for både sigøynere/roma og pakistanere vil det gi friskere barn og dessuten gjøre at de kanskje blir litt mer interessert i å bli kjent med etnisk norske? Både Arbeiderpartiet og Frp har det i programmet, og tilsammen har jo de to partiene flertall i Stortinget, men det ser ikke ut til at noen lov er på vei likevel. Virker som om ledelsen i partiene tildels bare ignorerer sitt eget program. Annet eksempet: Gratis tannhelse er på Aps partiprogram. Hvem ville trodd det?
    http://taansvarfordegselv.wordpress.com/2013/04/26/rasismen-i-oss-alle/

  9. Bra innlegg!

    Hva angår søskenbarnekteskap, er risikoen for genfeil hos somaliere fordoblet, ja, men da fra svimlende 1-2% («normal») til 3-4%. Som jeg leste en plass, skal man da forby kvinner over 35 år å få barn, siden disse har økt risiko for å få barn med Downs, ja, sågar en mer dramatisk risiko enn hos søskenbarnekteskap?

  10. NEI! Første setning skal være «(…) risikoen for genfeil hos AVKOMMET fordoblet (…)». Gjelder alle folkeslag, fra somaliere, via pakistanere til nordmenn.

  11. Har du møtt et par syke barn vil du mene som meg. Er det rasisme å ønske seg friske barn?
    Forøvrig kjenner du meg tydeligvis ikke særlig godt, når du bruker som argument det om kvinner over 35 år. I det partiet jeg er medlem av har jeg foreslått en drøss med tiltak nettopp for å få ned alderen på førstegangsfødende. Den støtteordningen vi har nå er helt idiot, hvor det lønner seg så innmari å ha fast jobb med god lønn før barnet kommer.
    Jeg har også vært aktiv i en pasientorganisasjon som faktisk behandler autisme og kjemper mot legestanden for at de skal se på mentale lidelser på en annen måte (mange retninger innen medisin), det er kjempeviktig for meg å få bort bruk av hormonhermende stoffer og all mulig skit og lort vi putter i barna våre osv osv. Hvordan våger vi å ta slike sjangser med våre barn?

    Jeg er også for kontantstøtte. Mor er best. Selv om de er innvandrermødre. Haha!

    Det er helt merkelig debatt hvor mange deler seg i to: For eller mot innvandrere, så er du enten snill eller ikke snillistisk, og hvis du er snill, ja, da aksepterer du hva som helst som innvandrere gjør (kanskje unntatt kvinnelig kjønnslemlestelse, mens mannlig er visst greit).

    Det har vært vanlig å begrense giftemål til å være forbudt for slektninger nærmere enn fire-fem ledd i Eritrea, Norge i vikingtida (endret seg med de europeiske kongehusenes inntog tror jeg, men ikke helt sikker på dette ), blant inuiter på Grønland, Påskeøyas beboere… sikkert fler også.

  12. Vanskelig å finne noe i Tybring-Gjeddes svar å være uenig i egentlig. Han framstår (i motsetning til en del andre FrP’ere som ytrer seg om integrering og verdier), som en person med ekte idealisme og integritet.

    Jeg forventer heller ikke at somaliere i norge er flittige brukere av skiløypene. Det betyr ikke at jeg forventer at INGEN somaliere i norge går på ski. Han gir et eksempel på hva han forventer av noen som flytter hit fra en fremmed kultur og han illustrerer dette meget bra med skigåing (han kunne brukt kjøttkaker). Dette blir enkelt å sammenligne med hans poeng om verdier (i motsetning til mat og klær og ski).

    I Trondheim er det blandt jenter på min lillesøsters alder en bekymring rundt gjenger av somaliske gutter som følger etter russejenter som går alene i byen om natta. Dette har vært et problem de siste årene. Det snakkes om dette. Hva er disse jentenes problem med somaliere?
    Det nevnes integrasjon av somaliere i USA som om det er en solskinnshistorie. Det er det ikke, men det kan lønne seg å lese nettopp den amerikanske debatten rundt dette.

    Til sist vil jeg si at når det gjelder intoleranse så forbyr islam muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimske menn. Jeg tror alle vet hva man ville sagt i samfunnsdebatten om ideologier som nekter folk å gifte seg med hvite eller svarte mennesker eller som forbød nordmenn å gifte seg med budhister. Islam er det dessverre svært få som tør ta for seg skikkelig i en verdidebatt. Ære være Tybring-Gjedde for at han gidder og for at han tør….det har han og hans familie lidd mye for.

    PS! Jeg avskyr ski og snø og har aldri sett en somalier i løypene i bymarka….men så har jeg aldri gått på ski der selv heller.

  13. Tilbaketråkk: Hjelp, jeg er i en identitetskrise!

  14. Hei Toove! Hvorvidt jeg kjenner deg eller ikke når det gjelder tilårskomne mødre, er vel kanskje irrelevant? Poenget er at det er mange faktorer som forverrer risikoen for å få barn med avvik, være seg kvinnens alder, slektskap, basselusker, infeksjoner, tobakk, alkohol, defekt arvemateriale hos friske foreldre, listeria, toxoplasmose, osv.

    I følge Store Norske Leksikon er grunnen til at barn av søskenbarn har høyere risiko for defekter, at begge foreldrene kan være bærere av samme genetisk defekt (siden de er i slekt). Dette kan også skje blant ikke-søskenbarn, mindre sannsynlig, men ikke umulig. Det er altså ikke slektskapet i seg selv som er faren her, det er hvorvidt foreldrene er bærere av kjipe gener. Dette kan testes.

    Når det er sagt, må jeg innrømme at jeg siden forrige kommentar har endra syn 🙂 Har sjekka flere tall, og det ser ikke så bra ut for opprettholdelse av søskenbarnekteskapet. Må innrømme at den katolske kirka har en nokså god løsning på dette: i utgangspunktet forbudt, men kan gis dispensasjon. Klart at risikoen for defekter øker særlig hvis familien har en lang historie med inngifte (jmf. europeiske kongehus, særlig habsburgerne), men hvis det er tilnærma første gang i historien at søskenbarn i familien gifter seg, er trolig risikoen noe lavere.

    Likevel synes jeg ikke søskenbarnekteskap er i nærheten av å være så ille som kjønnslemlestelse (uansett kjønn) og kvinneundertrykking. Tvangsekteskap kan jo fort være mellom søskenbarn, men ikke alle søskenbarn som gifter seg gjør det av tvang.

  15. Jeg elsker folk som ombestemmer seg når de lærer mer 🙂
    Vi har vel allerede dispensasjon for f eks å gifte seg før 18 år (Kongen?), så det burde vel ikke være noe problem. Jeg vet at du ikke kjenner meg, mitt poeng var også at det er mange ting som påvirker hvor friske barna blir, og det er slett ikke slik at jeg bare bryr meg om søskenbarnekteskap, tvert imot har jeg gjort mer for at de andre tingene skal bli bedre. Søskenbarnekteskap har jeg vel bare skrevet om her på bloggen, men de andre tingene har jeg faktisk aktivert litt for.
    For eksempel en veldig viktig sak: Krigsskadde barn. Krig er veldig miljøfarlig, tamiler og somaliere i Oslo får syke barn eller mister barna. Kanskje kjemiske våpen, kanskje D-vitaminmangel, kanskje miljøgifter fra havet utenfor Somalia? Uansett vil vi spare både penger og lidelse hvis vi finner ut av det. Jeg har skrevet brev om det til endel politikere, men politikere er så innmari autoritetstro og tror at leger kan alt og vet alt og vet ikke at det er store uenigheter innenfor medisin. All medisinsk forskning ser ut til å gå til dill som «blir psykiatriske pasienter glade av å ha en katt» eller dødelige sykdommer, og veldig lite til biomeidisinsk forskning på kroniske sykdommer.
    Jeg har hvertfall fått naboen til å gå til en flink lege med sine tre syke barn, håper virkelig at hun finner ut av det. Når barna er syke… Når de må leve hele livet sitt som syke… Jeg blir så lei meg.

  16. D-vitaminmangel kunne vært et mye mindre problem hvis ikke «den allmektige» hadde fått det for seg å sende en bestemt åpenbaring tl Mo (åpenbaringen kom som kjent via en noe uentusiastisk Mo etter nitid, nitid og enerverende masing fra Omar).

    Folk som er genetisk tilpasset å leve i mye sol (høyt melanininnhold i huden) er selvfølgelig ENDA mer utsatt for D-vitaminmangel når de lever ved høyere breddegrader (=mindre solinnstråling).

    Omfattende tildekking er kort sagt en DÅRLIG ide i det høye nord (og høye sør).
    Følgene kan selvfølgelig rettes på ved hjelp av medisinering og/eller nøye planlagt kosthold, men vitner ikke om spesielt mye omtanke fra «skaperens» side.

    Cassanders
    Half the lies I tell are true
    (S.Gorn)

  17. Cassanders:
    Jeg ramlet av lasset når det universelle budskapet ble sendt på et lokalt språk i Midtøsten som er umulig å oversette presist på grunn av sin ekstremt kontekstavhengige natur. At budskapet snakker til menn og OM kvinner hjalp ikke på.

    Jeg ramler også av lasset hver påske når folk fyker til fjells for å finne MER snø når våren endelig inntar lavlandet. Denne ganske så erkenorske biten av vår kultur har jeg aldri følt meg deltakende i. Møter dog ikke allverdens forståelse for dette…. Men tror ikke tybring-gjedde hadde brydd seg.

  18. Not to worry, det finnes enda mer fundamentale måter å falle av lasset på 🙂
    En kunne for eksempel spørre seg selv: «Hva er det som tilsier at en allmektig, allestedsnærværende gud kun ser ut til å være i stand til å avlevere sitt (som vi allerede har påpekt høyst uklare) buskap TIL ETT GITT TIDSPUNKT, og fortrinnsvis gjennom «EN SISTE PROFET» ?

    De mer perseptive vil nokså raskt kunne få øye på i hvert fall to konkurrerende «hypoteser»:

    H1) Den allmektige…osv eksisterer faktisk og har altså «valgt å gjøre det slik». Nå viser jo historien med all ønskelig tydelighet at dette er en oppskrift umåtelig menneskelig lidelse, og er et stekr indisium på en slik gud egentlig ikke har særlig omsorg for sine «subjekter».

    H2) Forsåvidt en null-hypotese, men siden vi har høyst begrensede muligheter til statistiske tester her, kan vi like gjerne kalle den H2:

    Forestillingene om at det eksisterer en allmektig gud (og at n.n. er hans profet(er)) er menneskelige påhitt. Disse kan være , men er ikke nøvendigvis, LØGNER (altså at skaperne ER KLAR OVER AT DE ER USANNE), men hovedpoenget er at gud «er skapt av mennesker.

    Cassanders
    Deep down, I’m really shallow
    (S.Gorn)

  19. Mitt største problem med somaliere er at de få jeg kjenner er så forbannet hyggelige og fornuftige.

    Jeg vet at noen somaliere tygger khat, snylter på trygdesystemet, slår kvinnene og barna sine, ikke har lyst til å jobbe, hegner om en fascistisk religion (om den trekkes ut i det ekstreme), etc, etc, etc. Men det hjelper så lite når de få somalierne jeg kjenner er fornuftige mennesker med gode demokratiske holdninger, er mer likestilte enn mine foreldre, har fornuftige meninger, er flinke med barna, står på for å holde seg i jobb og er hyggelige å besøke.

    Min erfaring med FrPere er faktisk dårligere enn min erfaring med somaliere.

    Sukk………..

  20. @Cassanders

    Det finnes vel et lite vell andre forklaringer, men jeg kan jo lansere H3 i hvert fall:

    H3) Er det ikke logisk at et system med både fri vilje og en allmektig skaper må være slik at den skapendes eksistens aldri kan bevises? Hvis den faktisk kunne bevises ville det endret hele systemet (tilværelsen). Man ville helt tydelig vært underlagt dennes vilje og frihet eller reell fri vilje ville falt helt bort. Våre gjerninger ville ikke lenger være uttrykk for hvordan vi er, kun for hvordan vi ville fremstå for den allmektige. Ganske kjedelig og uten noen synlig mening.

    I det (mulige) nåværende system kan man for eksempel leve i skaperens fantastiske lys i en periode, for så å leve i full frihet i en annen periode. Rinse and repeat, kanskje med noen justeringer ut fra ens handlinger, slikt kan man vel lage en religion av 😉

    Alt er mulig, bare ta med en liten dose sunn skepsis på veien, ikke for stor dose, da blir livet fryktelig platt og kjedelig, og det ville jo vært litt bortkastet.

  21. «Jeg lurer på om alle mine blåøyde landsmenn, som er så fryktelig redde for somaliske damer med store sjal, ikke hadde hatt godt av å være somaliere for én dag» – merker jeg litt undertrykket irritasjon her? Jeg er nemlig en av de «blåøyde» (tenker du på farge eller naivitet) nordmennen som kan falle under fordømmelser og forbannelser fra en innvandrer/migrant/minoritet/landsmann som bare har hatt en dårlig dag. Kanskje den lille gjespingen, nukket med hodet og ristingen på skuldrene ikke kom av de passerende somaliernes lange sjal, men på grunn av at jeg var litt trøtt et øyeblikk, gikk i mine egne tanker, eller selv også hadde en dårlig dag til en forveksling?

    Ja, når man er født med lyst hår og blå øyne, har man noen privilegier som følger med. Jeg trenger aldri å unnskylde meg jeg, eller forklare at jeg ikke er en terrorist eller støtter slike, at jeg går med de klærne jeg har på meg fordi jeg valgte det selv, ikke fordi jeg er undertrykt, tvunget, hjernevasket eller for frivol og vestlig påvirket. Dessuten går ofte passkontrollene også så mye greiere, må jeg nevne, bare for riktig å gni det inn. Dette er et faktum som også andre nasjonaliteter er flinke til å minne oss potet-barn om. Men hemmeligheten bak etnisitet er ikke mer vanskelig for oss poteter (som er en salig minoritet på verdensbasis), som hos alle andre: Det er tilfeldigheter, lotteri og flotteri.

    Jeg håper du forstår at du, som er født med to identiteter, også har en del privilegier, som faktisk er like vanskelig å erverve seg, som for en svart å bli hvit, eller en hvit bli svart. Når jeg snakker om to identiteter, tenker jeg på din norske identitet og din somaliske identitet. Jeg hører mange gjevnaldrende kaller seg kurdiske, egyptiske eller hva-det-måtte-være mens de stirrer meg langt og trassig i øynene. (Javel, sier jeg dermed. Et ord som er nært beslektet med ja, men likevel ikke betyr det samme – men – siden de tross alt er norske, selv om de selv ikke vil innrømme det, så forstår de nok betydningen av et langtrukkende «javel» – og diskusjonen ender der!) Mange tror og mener at det bare er mulig å ha en identitet. Jeg mener det er mulig å ha flere, og jeg tror personer som deg beviser teorien min. Du bruker lekende lett elementer, ord og kulturelle referansepukter fra både norsk og somalisk. Så lett går det for seg at jeg ikke er sikker på om du er klar over det selv. Jeg kan aldri, selv om jeg studerer et helt liv, forstå, bruke og formidle somalisk språk, kultur og identitet slik du gjør. Du, derimot, kjenner min/vår norskhet fullt ut. Du lever i skillet mellom to kulturer (og kjipt nok, av og til fanges du i gnissningen mellom de to). Og derfor har du har redskap i kofferten som er umåtelig mye verdt: du kan formidle et budskap som begge sider kan forstå. Jeg, på en annen side, kan bare formidle til mine kulturelle samfeller. Dersom jeg skulle vende meg til minoritetene, er jeg ikke så sikker om budskapet ville nådd frem, om jeg blir hørt eller om jeg rett og slett blir misforstått med dårligst tenkelig utfall. Jeg håper flere i samfunnet vårt (ditt og mitt) i større grad vil forstå at minoritetsbakgrunn ikke bare er en ulempe, men faktisk også kan være en stor fordel. Jeg håper samfunnet i større grad forstår formidlingsverdien fra dyktige mennesker med tvekulturelle bakgrunner, og tar bruk av dem. Men før noe av dette kan skje, må minoriteten få øynene opp for det selv. Jeg håper du forstår at nettopp det du gjør i denne bloggen er noe som jeg og de blåøyde og lettskremte bertene på byen bare kunne drømme om.

  22. Det er jo åpenbart hvorfor somaliere lykkes i USA og mislykkes så totalt i Norge. I USA har de ikke noe valg, det finnes ikke velferdsordninger og dermed er de nødt til å «klare seg selv». I Norge derimot er det fornuftig og behagelig å leve på velferdssamfunnet. Den norske samfunnsmodellen er tuftet på «yt etter evne, få etter behov» holdninger som er i ferd med å forvitre også blant nordmenn, og som tydeligvis er nesten ikke-eksisterende blant somaliere. Dessuten vil jeg anta at det i USA fins en del flere jobber (i prosent) som kan utføres av folk med ingen eller lite utdannelse – særlig innen serviceyrker som jo er tildels latterlig utviklet i USA (nordmenn er fortsatt i stor grad selvhjulpne på en rekke områder, selv «rike» folk klipper plenen sin selv f.eks.).
    Statistikken om somaliere når det gjelder analfabetisme, yrkesdelaktighet etc. er nitrist lesning og skyldes selvsagt i stor grad samfunnet de har kjøpt seg fri fra – men er uansett et reellt problem med tanke på integrering. Det nytter ikke å bare skylde på Norge og nordmenn – du beskriver jo selv i en tidligere kronikk hvordan dere behandler hverandre, noe som er skremmende lesning. Skulle gjerne høre fra deg hva du tenker rundt løsninger: hvordan kan somaliere bli en ressurs for Norge (som gruppe, ikke som enkeltindivider) og ikke bare en gigantisk utgift både økonomisk og etter min mening kulturelt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s