Indiske livmorer og russisk rulett

Spørsmål om og rundt surrogati synes jeg er spennende. Her er et møtepunkt for moralfilosofi, politikk og medisin. Jeg er ikke prinsipielt mot surrogati; en kvinne får vitterlig bestemme over egen livmor. Jeg hadde ikke brukt surrogati eller tilbydd min livmor til et barneløst par – hverken i altruismens navn eller for profittens skyld. Det skyldes min verdensanskuelse, men det er nettopp min verdensanskuelse og – selv om det hadde vært hyggelig – er ikke den allmenngyldig. Tre voksne, samtykkende, mennesker må gjerne bringe et barn inn i verden sammen. Det å ordne tilkomstmåter hierarkisk (som noen kritikere av surrogati gjør), ved å mene at andre måter (f.eks adopsjon) er moralsk bedre eller edlere enn surrogati, er absurd. Det er ikke vanskelig å forstå et pars ønske om å få et barn som, også genetisk, er litt av dem. Det bør heller ikke være vanskelig å forstå at prosessen vil, uunngåelig, være tung for alle involverte, men at det for noen (både bærere av fosteret/fostrene og givere av befruktede egg), ja, er verdt det. Alex Kuczynskis historie er viktig lesning for alle som mener sterkt om temaet:

As much as I tried to fight off the feeling, when I told others that I was expecting a baby — and this child was clearly not coming out of my womb — I would sometimes feel barren, decrepit, desexualized, as if I were branded with a scarlet “I” for “Infertile.” At the height of her pregnancy, Cathy and I embodied several facets of femininity. She could be seen as the fertile, glowing mother-to-be as well as the hemorrhoidal, flatulent, lumpen pregnant woman. I could be the erotic, perennially sensual nullipara, the childbirth virgin, and yet I was also the dried-up crone with a uterus full of twigs. She got rosy cheeks and huge, shiny stretch marks. I went to Bikram yoga and was embarrassed to tell the receptionist — in front of the pregnant 20-something yogini in short shorts — to pull me out of class in case my baby was about to be born out of another woman’s body.

Jeg har heller ikke mye til overs for kritikk som baserer seg på barnets (angivelige) manglende tilhørlighet. Det er klart at surrogatmorens kropp reagerer på barnet som vokser inni henne, hun blir tross alt gravid, med alt det innebærer. Men hun er en bærer, hun overfører ikke genetisk informasjon gjennom navlestrengen, det er genetisk mor som er mor. Det er hennes gener som rekombineres med fars, og skaper et individ som deler trekk fra begge, og det er genetisk mors (og fars) eventuelle, arvelige, sykdommer barnet får.

Summa summarum, surrogati strider med mitt verdenssyn, men jeg føler intet behov for å tre mitt verdenssyn over andres hijab og jeg har stort sett sympati for mennesker som velger surrogati. Også dem som betaler for det.

Men;

jeg er skeptisk til hyre av livmor i land som India. Riktignok fortalte Mala Wang-Naveen (Aktuelt, 3.4.2013) at surrogatmødrene hun hadde møtt i India, under arbeidet med sin bok, Den globale baby, satt igjen med en positiv opplevelse av prosessen. Fortellingen er likevel fasettert (nå må jeg bare understreke at jeg ikke får inntrykk av at Wang-Naveen forsøker å rosemale surrogati i India, tvert imot, hun vil ha streng regulering). Kishwar Desai, i The Guardian, forteller om kvinner som:

(…) sign contracts agreeing that even if they are seriously injured during the later stages of pregnancy, or suffer any life-threatening illness, they will be «sustained with life-support equipment» to protect the foetus. Further, they usually agree to assume all medical, financial and psychological risks – releasing the genetic parents, their lawyers, the doctors and all other professionals from all liabilities.

Det eksisterer allerede noe regulering av assistert befruktning i India, men kritikere finner ikke dette tilfredsstillende. En innvending er at loven tar mer hensyn til paret enn til surrogatmoren:

Today, Dr. Arya says bluntly, “Surrogate mothers are from poor backgrounds and are hardly aware of their rights. The ART law is trying to find a balance between the legal and the unethical, but unethical practices still remain.

En annen innvending, blant flere som implisitt og eksplisitt fremmes i denne innsiktsfulle artikkelen fra Mother Jones, er at reguleringen kun eksisterer på papir, og at det er ingen myndighet som påser at loven følges. Selv om de foreslåtte innstrammingene blir vedtatt vil tilsynet tilfalle delstatene:

India’s parliament is in the process of crafting legislation to address some of the concerns about surrogacy. The bill could be ready for formal consideration sometime this year, but it is not clear which agency would be charged with enforcement. In any case, any regulatory oversight would likely fall to the states. «At the state level, no one looks at surrogacy,» says Sunil Avasia, Gujarat’s deputy director of medical services, whom I finally manage to interview after a great deal of bureaucratic runaround. When it comes to ethical conduct, it might as well be the Wild West. Forget laws, he says. «There are no rules.»

I dag reagerte jeg på et twitterinnlegg som kommenterte Kaia Storviks kronikk, i Dagsavisen, som ble innledet med den skarpe ingressen: Hva gjør vi når våre ønsker om egne barn tar noen andres liv?

Min venn og medtvitrer spurte om vi også skulle forby juveler, gummi eller klær – som under noen omstendigheter også tar liv. Forsåvidt en berettiget innvending, men min første tanke var at det allerede eksisterer forbud som ikke er basert på det at noe, essensielt, er kriminelt. Forbud kommer også til når omstendighetene rundt og konsekvensene av dette «noe» ikke er noe vi, som et internasjonalt samfunn, kan stå innenfor moralsk. Det være svettefabrikker (tekstilarbeid er ikke umoralsk i seg selv) eller bloddiamanter (hvem liker ikke bling uten blod?).

Surrogati og handel i konfliktdiamanter er diametralt ulike og jeg forsøker på ingen måte å sammenligne disse, men det alminnelige synet på konfliktdiamanter tror jeg er noe vi kan ta lærdom av: Det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. Diamanter er fine, all diamanthandel må ikke forbys, men vi tillater ikke diamanter som produseres på et vis vi mener er uetisk og som finansierer vold. Fokuset og bevisstgjøringen rundt handelen med konfliktdiamanter førte til Kimberely prosessen, der 80 land har gitt sin tilslutning, og som har ført til en reduksjon i handelen med konfliktdiamanter.

Desto mer jeg leser om surrogati i India, jo bedre forstår jeg at dette er lukrativ forretning, for fagpersoner, mellom-menn og, ja, også, for surrogatmødrene. Jeg forstår også argumentene som viser at dette kan være et vindu ut av fattigdom. Men siden dette er en stor industri i India vil internasjonalt press, trusler og – om det ikke leder frem – igangsettelse av forbud mot surrogati, merkes. På sikt tror jeg det kan presse frem bedre lover og bedre tilsyn, som blant annet sikrer at medisinsk forsvarlige prosedyrer følges, oppfølgning gis – både før, under og etter svangerskapet – og at surrogatmorens rettigheter ikke underordnes de vordende foreldrenes interesser.

Det tar tid.

I mellomtiden synes jeg ikke at vi skal spille russisk rulett med folks liv og helse. Ei forsvare det med at vi redder folk fra fattigdom. Målet helliger ikke alltid middelet. Er det verdt å risikere og støtte utnyttelse?

Kanskje et forbud mot det å leie livmor i India initierer en fruktbar debatt om surrogati i Norge? Det er lov å håpe.

11 thoughts on “Indiske livmorer og russisk rulett

  1. Jeg har omtrent samme innvendinger mot surrogati, spesielt i fattige land, som du har. Fint skrevet, som vanlig! Jeg håper også på en fruktbar debatt om surrogati i Norge, men klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg synes det bør bli tillatt eller ikke.

  2. Bra blogg!

    Det er Magne fra VG her, nå har jeg anbefalt innlegget ditt på forsiden av VG slik at flere kan få gleden av det.

    Er det andre som skriver en god blogg og vil ha mange nye lesere? Ikke nøl med å sende en epost til meg på magnea |a| vg.no

    🙂

  3. Surrogati er etter min mening egoisme. Foreldre som ønsker seg og skal ha barn for enhver pris. Betaler en kvinne for å skaffe seg/kjøpe et barn. Det er hva jeg kaller menneskehandel. Det er dessverre slik at verden er urettferdig. Noen er rike, noen er fattige, noen er født friske, noen er født med kroniske sykdommer eller misdannelser, noen kan få barn, og noen kan ikke få barn. Noen ting må man bare akseptere mener jeg, og ikke i egoismens navn skaffe seg et barn ved hjelp av tankegangen «målet helliger middelet». Jeg skjønner godt at det må være et utrolig savn for de som ikke kan få barn, men det kan ikke være sånn her i verden at uansett hva man ønsker seg her i verden så skal det kunne skaffes. Noe er bestemt fra naturens side, og samme hvor hardt det er å akseptere det, er det noen ganger nødvendig rett og slett.

  4. Jeg må si at jeg selv er for surrogati, så lenge det foregår på en måte som surragatmoren er tilfredstilt med. Jeg er selv offer for en legetabbe som gjør at jeg ikke kan få barn selv,og jeg har vært igjennom 7 prøverør forsøk,uten hell,og tro meg-det er jæv…vanskelig å akseptere dette,og det er forferdelig bittert…man må huske på at det kan ligge mange skjebner bak en barnløs familie,og jeg kan love at ønske om et eget barn er forferdelig stort,man må nok være i samme situasjon for å kunne forstå dette..Å mene det er menneskehalndel mener jeg er å ta det litt for langt, surrogatmoren får i de rette tillfellene masse oppfølging,og alt ho trenger av støtte og legetilsyn…ho selger ikke et barn,men leier ut livmoren sin.

  5. Jeg har lyst å henge med i debatten her. Innlegget mener jeg er balansert, men mye i media handler om synsing og ikke faktakunnskaper om surrogati. Mange av de som har vært i gjennom et surrogatiprogram holder seg relativ tause, de ønsker ikke å være offentlig i debatten. Særlig gjelder dette personer som har vært i India for å få barn gjennom surrogati, dog ikke fremtredende personer i media som har gjort dette i USA.

    Det fremkommer tydelig at mange mener det er bedre å få barn gjennom surrogati i USA enn i India. Dette kan være av moralske grunner, tross alt er USA et land med regulert lovverk som beskytter surrogatmor bedre enn i India – tror vi!

    I tillegg fargelegges debatten særlig når homofile får barn gjennom surrogati. Man lager store overskrifter for å fremme sitt syn – holdninger kommer tydelig fram at man mener dette er mer tvilsomt – to menn og surrogati = straffbart og umoralsk!

    Vi har fått en nydelig sønn gjennom et surrogatiprogram i India. Vi har gjennom hele prosessen hatt en tett og god dialog med klinikk, surrogatmor og lege. Aldri har vi følt – økonomisk eller umoralsk at surrogatmor har vært utnyttet – følelsesmessig eller økonomisk. Hun valgte oss – vi valgte henne. Etter fødsel av gutten vår har vi hatt jevn og god dialog med surrogatmor, ukentlig og månedlig. Dette fordi hun har vært med å gi liv til vår sønn, vi er henne evig takknemlig. Vi har fått en ny familie – i India – 3 helt fantastiske mennesker som vi følge oss resten av livet.

    Det synses også mye om surrogatmødrenes rettigheter – spesielt i India. Vi har hele tiden hatt en jevnbyrdig og balansert avtale med vår surrogatmor. Det kan også sies at det har vært særdeles strenge regler i India hvordan hun skal ivaretas, økonomisk, sosialt, juridisk. Vi hadde ikke fått utreisevisum fra India før alle disse formaliteter var bekreftet ok – ikke bare av surrogatmor, men også lege på sykehuset, klinikk, advokat, forsikringsselskap osv.

    Avslutningsvis kan det sies at det finnes useriøse og seriøse fertilitetsklinikker i India – som vel i USA og andre Europeiske land. Det er særdeles viktig at regler innskjerpes, slik at surrogatmødrenes rettigheter ivaretas.

    For alle som er mer interessert i fakta – gå inn på surrogati.no.

  6. Jeg gleder meg til å lese boken, Mala! (men det må dessverre vente til etter eksamen!)

    Ja, Ine, det er utrolig mange ting å diskutere om surrogati i Norge. Nettopp derfor er debatten viktig.

    Jeg vet ikke, Iselin. Hva er «naturlig»? Naturlig er å la folk dø av meslinger og kreft, men vi gjør jo ikke det. Medisinen har kommet så langt at man kan endre sin skjebne, og jeg synes ikke at det er egoistisk, det er vel heller et uttrykk for livsglede – og det unner jeg alle.

    Jeg er enig med deg, Linda!

    Det var en veldig fin kommentar, FMS, og jeg er absolutt enig i at dem som har vært gjennom surrogatiprogram ikke høres, og det er synd. Men det som kommer frem er at behandlingen surrogatmødrene får varierer, ta gjerne en titt på Mother Jones-artikkelen som får frem begge sidene, og jeg er ikke i tvil om at det er flere programmer som tar vare på alle parter, problemet er heller den at den indiske staten ikke garanterer at alle programmer er slik. Da blir dette et sjansespill, og det er jeg redd for.

  7. Det er ikke så mange små adoptivbarn tilgjengelige, men det er fortsatt stor mangel på fosterforeldre.
    Stemmer det at små barn ofte blir tatt vare på av bestemor, så dør bestemor, og de har ingen? Men da er de «for store» til å bli adoptert?
    Ja, det er sikkert fælt å være barnløs. Jeg selv trodde at jeg aldri kunne få barn, fordi jeg var så syk at jeg ikke trodde jeg ville klare å ta vare på et barn. Jeg var veldig lei meg. Jeg fikk null hjelp fra legestanden i Norge, men klarte å bli litt friskere takket være andre pasienters prøven og feilen og internett. Igjen har jeg blitt sykere, og forskningsrådet har valgt å ikke gi penger til Rituximab.studien (9 millioner), istedenfor har de gitt penger til en studie som skal intervjue pasienter om hvor dårlig legene behandler dem (5 millioner). Jeg merker også hver eneste dag hvor urettferdig livet er.
    Nei, jeg klarer ikke synes synd på fullt friske mennesker som ikke kan få barn, selv om det er såkalt «uskyldig» (Er det mindre synd på dem om det er en medfødt skade eller om de har blitt sterile av en kjønnssykdom?)
    De siste fjorten årene har alle mine krefter gått med til barnet mitt. Vi trenger også folk som gjør andre ting enn å passe barn, leksehjelp på Røde Kors? Det er hyggelig.

  8. Her er litt mer om mikrokultur. Det vanlige: Norske er uhøflige 🙂
    men det har da litt med hvordan ting forstås også? Noen ting er uhøflige, da, uansett hvordan man ser på det.
    http://www.nrk.no/ytring/nordmenns-manglende-etikette-1.10973772
    Husker jeg var så sliten jeg kunne nesten ikke stå på beina, gikk ut fra legekontoret med jentungen i vogna, glemte å holde døra åpen for en dame (eller glemte å takke, husker ikke) og hørte henne mumle på amerikansk «nordmenn er så uhøflige». OK, Jeg var segneferdig av tretthet. Du klarte ikke se det? Jeg pleier faktisk å takke/holde døra åpen.

    Kan du ikke gjøre slik at arkivet ditt er lettere tilgjengelig på forsiden?

  9. Ennå litt om mikrokultur: Det sies at folk fra Norden stoler mer på fremmede enn det mange andre nasjoner gjør. I USA har de spurt tredje generasjons skandinaver og de stoler fortsatt mer på fremmede enn det andre i nabolaget gjør.
    Jeg lurer på om barneoppdragelse har noe å si her?
    Mange norske gjør ting jeg vil se på som store feil i oppdragelsen av barna, men et par ting har jeg ennå til gode å høre fra norske:
    «Hvis du ikke sover nå kommer politiet og tar deg»
    og noen helt håpløse foreldre, skal ikke si hvor de kom fra, de reiste fra sin 4-åring en uke uten å si hadet til henne, «fordi det var så slitsomt når hun gråt når de skulle dra». Vet ikke hva som skjedde etterpå, men selv gjorde jeg en lignende feil da min var bare noen måneder: Var hos mine foreldre på besøk, og de stod opp midt på natta for å reise til Syden. Om morgenen var jentungen tydelig forstyrra fordi besteforeldrene mangla. I flere dager var hun mer klengete. En fireåring må jo bli enda mer usikker.

  10. Det er så fint å lese et ordentlig innlegg om dette temaet! Føler det som oftest blir «Jeg er i mot fordi det er galt. Så det så.», og så kommer det aldri noen ordentlige argumenter for og i mot!

    Surrogati er og forblir et vanskelig tema. Det er et slikt tema som ikke er svart eller hvitt, og man kan ikke late som om det er det heller, selv om mange velger å gjøre akkurat det! Jeg blir så provosert av noen kommentarer. Jeg leste faktisk en kommentar der noen skrev noe sånt som «Hvis du ikke greier å få barn, så er det en grunn til det. Lev med det.». Noe så slemt! Vi har redskapene til å hjelpe folk. Hvorfor ikke bruke dem? For noen er adopsjon et ok alternativ, og for noen er ikke dette nok, rett og slett. Hvis en person som har drømt i hele sitt liv om å ha et barn med sine trekk, og det viser seg at det ikke var fullt så lett som først trodd, er det vår plass å nekte dem det? Hvis et par har funnet noen som vil gi dem sjansen til å få barnet sitt, er det vår plass å si «nei, det får du ikke lov til?»

    Man må så klart være forsiktig, for som alle andre ting i hele verden, kan dette også bli utnyttet. Når vi snakket om tekstilarbeidere i utlandet som får så og si ingenting for sitt arbeid, snakker vi om å øke lønna deres og gjøre arbeidsplassen sikker, ikke å stenge fabrikkene og ta fra dem den eneste måten for dem til å tjene penger. Hva med at i stedet for å lage totalforbud mot surrogati, at man heller blander seg mer inn i disse klinikkene som driver med dette, og passer på at dette blir gjort på en ordentlig måte? At man passer på at disse surrogatmødrene får hjelpen de trenger? At man har et team med leger, advokater og psykologer som passer på hele veien? Jeg føler det blir litt som temaet med abort. Hvis det er forbudt, blir det gjort uansett, bare at det blir mer farlig. Det finnes alltid kleshengere, på samme måte som det alltid finnes penger. Og jeg tror ikke et forbud vil stoppe praksisen, men heller skjule at det skjer likevel.

    Jeg får vel avslutte med å si at jeg er for surrogati, under kontrollerte omstendigheter. Og ja, jeg synes dette burde bli lovlig i Norge også! Kjør debatt, haha.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s