Og kulturkollisjonene fortsetter

For ett år og noen uker siden begynte jeg en serie om kulturkollisjoner på mikronivå. Jeg fulgte dessverre ikke serien videre, men jeg rakk å skrive om munnvold, hilsing og jeg fikk høre artige historier fra kommentariatet. 

På vei hjem fra hyggelig sosialt samvær med fine venner husket jeg plutselig serien, og fikk lyst til å kjøre den igjen. Igjen oppfordrer jeg deg – som leser – til å spørre om hva enn du lurer på ved somalisk kultur (-jeg svarer med utgangspunkt i egne erfaringer, men er ofte vågal og kommer med noen generaliseringer. Somaliere som er uenige i mine generaliseringer må absolutt rope ut) og dele dine erfaringer med kulturkollisjoner.

Reklamer

3 kommentarer om “Og kulturkollisjonene fortsetter

  1. På Dagsnytt 18 den 3. januar omtalte vår alles kjære Christian Tyrbing Gjedde den norske kulturarven. Sitat: «…arvet fra våre forfedre gjennom mange, mange generasjoner…. har man tatt det beste fra fra hver generasjon for å skape en norsk kultur og en norsk identitet….». Han later til å ha glemt den kulturen som har strømmet inn over grensene gjennom tidene. Til sammen har denne kulturelle utviklingen resultert i at 17. mai, en velfungrende demokratisk stat, joik, felemusikk, rap, kebab, Pizza Grandiosa og hijab nå er elementer i den totale norske kulturarven.

    Somaliere må jo bare ha noen (ikke-religiøse) kulturelle uttrykk med seg inn i Norge. Kulturelle uttrykk som dere absolutt ikke har lyst til å miste i møtet med den norske kulturen og som dere kanskje til og med mener vi nordmenn vil ha veldig godt av å la berike (eller ødelegge 😉 ) vår egen kultur.

  2. Jeg studerer som deg medisin, og hadde i høst praksisperiode på ett allmennlegekontor med mange somaliske pasienter, både nyankomne flyktninger som ikke snakket mye norsk og personer som hadde bodd i lokalmiljøet i en del år. Min praksislærer uttrykte ved flere tilfeller frustrasjon over kommunikasjonen med denne pasientgruppen, og som han selv etter mange år følte at han ikke mestret. Han fortalte meg at han hadde kommet frem til at det virket som at disse pasientene følte at de måtte komme med et nytt symptom/plage/tilstand hver gang de kom, som om det å komme tilbake med det samme problemet ikke var legitimt for dem. Dette selv om de hadde kroniske tilstander eller kom som del av en utredning av et allerede tidligere definert problem. Dette førte til hver konsultasjon begynte med presentasjon av et nytt problem som viste seg å ikke være «reelt», og når man så kom til hovedproblemet hadde man nesten brukt opp hele tiden man hadde til disposisjon. Selv om han da satte opp ny time spesifikt «for å snakke om x», skjedde det samme på nytt, på tross av at han prøvde å sette klare rammer for konsultasjonen. Hva tenker du? Jeg fikk jo også prøve meg, og lurer på – kan man bare avbryte? Alt i min norske bygdekultur stritter i mot en sånn type avbryting.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s