Back to the Future: Om Øverland, religion og bønnerom

Herregud, vil man si, nu er der jo allikevel ingen, som for alvor tror på dette håpløse visvas. Vi får i himmelens navn la prestene holde på med det; men vi kan ikke gi oss til å diskutere sånt noe. – Dessuten, hvad tjener det til? Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.

Jeg er ikke så sikker på det. Ennu er der nok adskillige, som tror både det ene og det annet. Men der er ikke så mange nu, som der var for hundre år siden. Dengang var religiøse illusjoner almindelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.

Den går jevnt tilbake. Og i det øieblikk man ophever statskirken, og kristendommen ikke lenger er noen næringsvei – hvad den nu faktisk er for tusener av prester og lærere og lærerinner – i det øieblikk vil den få en dødelig knekk.

Kristendommen, den tiende landeplagen – Arnulf Øverland

Det virker ofte som om fortiden legger føringer for hvordan vi diskuterer religion i vår samtid. Religion er, i følge mange, en tilbakelagt etappe i det norske samfunnet. Vi er ferdig med religion i skolen, på arbeidsplassen, i politikken og vi er – i hvert fall – ferdig med å ta hensyn til religionen i kunsten. Det vil ikke si at det ikke eksisterer etnisk norske religiøse med ulik grad og uttrykk av religiøsitet, men på et punkt ble det mer uvanlig enn vanlig å ha et kors hengende på veggen eller rundt halsen. Kanskje fikk kristendommen en knekk, slik Øverland forutså, men i Øverlands prognose var ikke innvandring en faktor. Det er riktignok nesten utelukkende muslimer som setter religion på dagsorden i den offentlige samtalen, men det er ikke bare muslimer som har forsterket det religiøse uttrykket i Norge idag. Det er ikke helt i Øverlands ånd det at nordmenn, både dem som tror og ikke tror – på noe overnaturlig – dukker opp på Universitetsplassen og prøver på fargerike turban. Dastar er et religiøst symbol, for deg som ikke visste det. Det tilbakelagte er på fremmarsj, og det skremmer mange.

Jeg forstår skepsisen. Jeg skulle ønske mange av mine trosfeller, inkludert meg, men også mine trossøskenbarn, var flinkere til å vise forståelse for at religion ikke alltid har vært et positivt bidrag i den norske offentligheten. Mange har opplevet religionen som en tvangstrøye. Mulig man ikke blir mildere innstilt til religion når man ser at religionen ennå, mange steder i verden, brukes for å kue, begrense og inspirere til hat. Kanskje sitter man foran tv-skjermen og priser seg lykkelig for at det ikke var Ole Hallesby som fikk styre samfunnsutviklingen tidlig på 1900-tallet.

Jeg forstår, altså, jeg gjør det. I det lyset forstår jeg at min blå paisleyhijab med gulltråd også er fryktelig skummel i manges øyne. Det samme gjelder min myke sennepsgule med små røde blader, og min sorte pashmina. Min sorte pashmina er den skumleste av mine hodeplagg. Jeg forstår meg i hjel på at mange synes at aksept for religion er synonymt med det å ta en tidsmaskin til inkvisisjonen. Men man når et stadie der det at middelalderen og femtitallets svovelpredikanter er premissleverandører for hva religion er, og ikke er, blir fryktelig kjedelig og ganske urettferdig. Like leit er det at mange automatisk antar at det å åpne for religion i offentligheten vil kulminere i etablering av et prestestyre etter iransk modell. Neida. Noen mener sikkert det, men de er ikke så mange. Disse innvendingene uttrykker først og fremst en undervurdering av religiøse nordmenn, man er ikke så håp-og historieløs som mange vil ha det til, dernest viser det en manglende tro (sic!) på at det religiøse kan ha et særnorsk uttrykk, og være et positivt bidrag til samfunnet – som en helhet.

Det er litt forutsigbart, selv for en muslim som tror på forutbestemmelse, å blogge dobbelt om religion. Jeg må bare understreke at jeg kan skrive om og tenke på andre ting som er urelatert til min tro. Likevel ble denne tankeprosessen igangsatt av skolebyråden, i Oslo, sitt forbud mot bønnerom på skolen, og den påfølgende, uunngåelige og nokså forutsigbare debatten. Det gjennomgående mantraet er at religionen er privat, og at skolen er en utdanningsinstitusjon og ikke en religiøs institusjon. Jeg er enig i det siste. Skolen skal utdanne og opplyse, men ikke bare gjennom de obligatoriske skolefagene, men også gjennom møtene mellom ulike elever, fra forskjellige bakgrunn og med forskjellige holdninger. Skolen skal være en relativt verdinøytral møteplass, men alle disse som tumler rundt i korridorene er ikke verdinøytrale. Samfunnet vårt er ikke verdinøytralt. Vi tror og mener og uttrykker oss hele tiden. Jeg synes at en god skole tilrettelegger for unge mennesker som tror, mener og ønsker å uttrykke seg. Det er ikke så mange andre steder man får gjort det, uten at andre – gjerne eldre – legger føringene.

På ungdomskolen min var det en debattklubb regissert av en skikkelig tøff, og hyggelig, kar som dengang var medlem av FpU. Jeg tror han er i FrP nå. Da var det om å beine ned med matpakken, etter at det ringte ut til storefri, og sette seg ned. Det var et herlig sammensurium av kids som mente så mye forskjellig og var hellig overbeviste om at de – der og da – var talspersoner for ideologier som var tredve ganger så gamle som dem.

Jeg endte aldri opp på Oslo Katedralskole, da jeg skulle søke videregående skole, men noe som talte veldig sterkt for skolen var det helt utrolige elevengasjementet, med utallige og snodige foreninger og klubber. Noe av det jeg synes er herligst ved å være student idag, skjønt det ofte går utover pensum, er det å kunne engasjere seg ideelt, religiøst, politisk, faglig og sosialt – utenfor programmene og emnene – og slik møte likesinnede. Det handler om utfoldelse, om vekst, om å utvide horisonten sin. Dette snevre synet på hva en utdanningsinstitusjon er mener jeg undervurderer den unge. Elever, og studenter, skal ikke bare møte fag på skolen, de burde få muligheten til å møte verden.

En fullstendig berettiget og legitim innvending da er selvsagt at det å tillate tyve unge muslimer å bruke et rom til bønn, ikke akkurat er utfoldende, vekstinduserende eller særlig horisontutvidende. Jeg er enig i det. Jeg synes ikke det er noe særlig med et lukket bønnerom for muslimer, et stillerom derimot, et livssynsrom tilogmed, hadde jeg likt. For det handler også om møtene utenfor dette rommet og spørsmålene som stilles. Det handler om å bli fortalt, som ung og religiøs, at man er akseptert, man at man ikke tar alt den religiøse sier for god fisk. Det handler utfordringene man møter.

En av dem er selvsagt det å akseptere og respektere at det vil være unge muslimer  eller unge med muslimsk bakgrunn som ikke ønsker å be på et bønnerom. Kanskje er det også en vekstmulighet, i regi av en livssynsnøytral institusjon, mange faktisk trenger?

Jeg vet ganske sikkert at det var viktig for meg, som muslim, å møte skikkelig kule ikke-muslimer, da jeg var litt yngre (-og ennå, for den saks skyld), som utfordret meg. De gangene det ikke var debatt i storefri, snakk om BH’er, gutter, dødball ute, vi ikke løp for å kjøpe mat på Rimi, eller guttene i klassen – seriøst – lagde egne versjoner av Jackass, var det artig med krangling innendørs på ungdomskolen. Jeg er veldig takknemlig for at Are, i niende klasse, så vantro på meg da jeg sa: Men, evolusjon er bare tull, da. Harun Yahya sier at alt som lever bare er plassert på jorden. Det sier Koranen.

Are svarte:

Er du faen meg schkæk?

Det ble mange friminutter dedikert til temaet.

Til gjengjeld tror jeg Are idag har et ålreit forhold til muslimer. De er ikke helt håpløse. Det var iallefall ikke hun med brillene og med den leie tendensen til å snuble i ordene sine.

16 thoughts on “Back to the Future: Om Øverland, religion og bønnerom

  1. Fascinerende at du skriver at du tror på predestinasjon, siden jeg muligens er fullstendig uenig med deg på det området (men det vet man jo ikke før man starter debatt om det). Nå har jeg lest alle blogginnleggene dine, men 1) jeg har en lei tendens til å skumme iblant og 2) det er sykt mange av dem, så jeg må spørre – har du blogget om dette, og f.eks. hva du tenker om predestinasjon kontra fri vilje, tidligere? Om ikke, kan du sette det på «dette skal jeg blogge om en gang jeg får tid»-lista di? Pretty please med vaniljesaus på?

  2. Nei du er ikke skummel, men hijaben din ER skummel for meg og mange andre. Den er en påminner om en ideologi som preker at kvinner fordi de er kvinner ikke skal la håret veive fritt i sol og vind. Det er faktisk ekkelt å se, men jeg kan godt leve med det….det er nok av andre klesplagg jeg helst skulle vært foruten også, men folk må ha lov til å kle seg som de vil….også på jobb (med untak av tildekking av ansikt da)!

    Bønnerom eller stillerom som kan brukes til bønn er en dårlig ide på skoler fordi:

    islam bryter med menneskerettighetene og norske grunnverdier i forhold til flere sentrale punkter:
    – islam forbyr kvinner å gifte seg med den de vil om vedkommende er ikke-troende
    – islam tillater ikke homofile et legalt kjønnsliv
    – islam innskrenker kvinners bevegelsesfrihet (ihvertfall ved lange reiser)
    – islams tekster uttaler seg svært negativt om ikke-troende (de skal til helvete etc).
    – islam legger kvinner under menns autoritet i ekteskapet

    Det er meninngsløst at et samfunn som etterstreber mest mulig like rettigheter og muligheter for alle mennesker skal legge tilrette for tilbedelse av islam på landets skoler. Det er jo en syk tanke.

  3. Hei, og takk for enda et ærlig innlegg!

    Om du har hatt tid til å lese mine komentarer tidligere, så har du nok fått med deg at jeg er ateist.

    For meg har det hele tiden vært viktig å komme bort fra indoktrineringen fra de kristne i skolegangen. Jeg tror nok at mange ateister fra ikke-vestlige kulturer har tenkt noe av det samme. Det er med stolthet at jeg har sett statskirken, kristen forrmålsparagraf, grunnlovens kristne paragrafer og andre religiøse institusjoner sakte men sikkert fjernes fra det offentlige liv.

    Dette er dog ikke en kamp som er over… Nå som jeg har barn selv, og skal sende disse gjennom en skolegang, så må disse tankene igjen omformuleres, og overtroen som skal bekjempes, er ikke lenger majoritetens tyrani, det inngrodde, foreldede system, men istedet nyreligiøsitet og invaderende trossystemer.

    Da jeg selv gikk på skolen, var troende av andre religioner enn kristendom mine alierte i kampen mot obligatorisk kristenundervisning i grunnskolen. Dette inkluderte mine venner muslimene.

    «Skjebnens» ironi er vel da å nå finne mine allierte blant islamofobe tullinger.

    Til sist er jeg veldig nysjerrig på om Are kom gjennom til deg med dette rundt evolusjon, hvor gammel verden er, dinosaurer og skapelses beretninger. Tror du fortsatt at gud skapte alt på ei knapp uke?

  4. Noe som har slått meg når jeg leser uttalelser og tanker om hvordan mange innvandrere ser på Norge og nordmenn, er dette at det er lett å overse den «stille» religiøsiteten som finnes her i landet. Ikke så rart, kanskje – hvis man kommer fra deler av verden der nettopp de religiøse delene av livet er offentlige og i høyeste grad synlige og hørbare….

    Nordmenn blir vel ofte sagt å være reserverte og vanskelige å komme innpå. Kanskje har dette forandret seg litt, selv om vi fremdeles trenger tid før vi åpner oss…. På det religiøse feltet ser vi denne tilbakeholdenheten tydelig – mange nordmenn, meg selv inkludert, kan ha sterke religiøse følelser og opplevelser – men det er ikke lett å se det utenpå! Kanskje har mange kristne også blitt påvirket av Jesus sin anmodning om å gå inn i sitt «lønnkammer» og be – fordi man har lært at det er så lett å bli opptatt av andres bifall hvis man «brisker» med sin fromhet for alle og enhver…?

    Derfor synes jeg altså at det er feil å påstå at religionen er så fraværende her i landet. Den er ikke så prangende, kanskje, men den er så absolutt til stede, og slik jeg ser det, er den innvevd i samfunnet i form av de verdier som ligger til grunn for samfunnets oppbygging og samhandling.

    Norge har nemlig ikke alltid vært fredelig og trygt…. Våre forfedre vikingene var kjent for det motsatte, da de plyndret og herjet våre naboland i vest for ca tusen år tilbake. Blodhevnen var så utbredt at folketallet gikk drastisk ned i enkelte bygder. Nå mener jeg selvsagt ikke at den kristne religionen bare for fram på en fredelig vis, og «utvekster» av folkelig og kirkelig fromhet var også i høyeste grad til stede. Likevel lærte vi som folk at det var bedre å vende det andre kinnet til, enn å alltid skulle slå tilbake. Fattighjelp og skole var i første omgang organisert av kirken – og ble deretter en statlig oppgave. Men, det som er tilfelle, er i alle fall at hvis man tror at Norge er et land uten religion og religiøsitet – så tror man det fordi man ikke er klar over hvordan utviklingen har vært og fordi man tror at religion bør være synlig og høylytt tilstede i det offentlige rom for å ha en sterk påvirkningskraft.

  5. Vesta:

    nå har forskningen om vikingene att lange steg side Kirk Douglas og de lange skipene🙂 Hærtogene i vest var bare preget av plyndring i de første årene og man ser nå at de var en reaksjon på det kristne trykket mot det germanske/hedenske nord. Senere var vikingene på de britiske øyer først og fremst statsbyggere og ga england sin første siviliserte lovgigning.

    Ingen savner blodhevn, men kristendommen ødela mye godt. Før kristningen hadde kvinner arverett, eiendomsrett, rett til skillsmisse og var i svært stor grad rett og slett likestillte borgere med menn. Vi vet hvordan det gikk når religionen fra midtøsten kom til norge. Kvinner i norge ble satt under sine ektemenns autoritet i 800 år. Dette kan aldri glemmes…må aldri glemmes. Ingen ideologi har gjort så mye jævelskap i norge som kristendommen. Vi har et lite torg i Trondheim der Lisbeth Nypan ble brennt levende fordi hun som kvinne utfordret det abrahamske åket….Hver gang jeg går forbi den lille plassen brenner hjertet mitt fordi noen gamle menn for 1-2-3000 år siden i de patriakalske kulturene i midtøsten prakket den trangsynte og intolerante kulturen sin på omverdenen ved å skrive ‘hellige’ bøker.

  6. PS! før kristningen …om en mann slo kona si ble han kallt en nidding og sendt ut i skogen. Koranen og bibelen tillater fysisk avstraffelse av kvinner (bryr meg ikke om det er med tannbørste eller neve…det er tillatelsen av avstraffelse som teller).

    Idag ligger norge heldigvis nært opptil sin hedenske fortid….men nå er vi på vei tilbake til kristen middelalder. I deler av oslo og andre norske byer idag finnes det altså samfunn fra midtøsten der kvinner kun kan gifte seg med muslimer og der menn er familiens overhode i kraft av sitt kjønn.

  7. Til Trondheimshuldra: Er enig med deg i at det fantes mange gode sider ved samfunnet i vikingtida:) Nå er jeg dessverre ingen ekspert på akkurat denne tidsepoken, men slik jeg har oppfattet det – så var det også et samfunn som var preget av uforutsigbarhet – nettopp på grunn av æresdrapene og denne plikten til å hevne den/de som krenket ens ære. Selv om kvinnene på mange områder var likestilte, så var det vel et samfunn der «den sterkestes rett» i større og mindre grad gjaldt – blant annet på grunn av blodhevn, holmgang og nødvendigheten til å skulle forsvare sin og slektens ære og eiendom med fysisk makt?

    Hvor undertrykte kvinnene i Norge var og har vært, er det vel delte meninger om. Tror kvinner på bygda faktisk har vært mye mer likestilte enn i de mer «dannede» kretser i byene, blant annet fordi kvinner var en svært nødvendig del av arbeidsstokken f.eks. i landbruket – og da skal man ikke se bort fra at kristendommens idealer om likeverd også kan ha spilt en vesentlig rolle for synet på kvinnene. Det har etter hvert blitt et akseptert synspunkt at f.eks. den før så nedvurderte Hans Nielsen Hauge, – som mente at også vanlige mennesker kunne drive med religiøs forkynnelse – har vært vesentlig for dannelsen av vanlige folks følelse av å være meningsberettiget og på linje med eliten i samfunnet.

    Selv om islam og kristendommen har mange fellestrekk, så er jeg uenig i å påstå at de står for de samme verdier på alle felt! Er enig i at de har en del felles verdier, men samtidig er det også vesentlige forskjeller. Etter mitt syn er den største forskjellen synet på hvordan man skal forholde seg til de man selv ikke er enige med, ja til og med er ens fiende. Slik jeg har oppfattet det, så åpner islam opp for å ta igjen hvis man som troende blir angrepet. Etter mitt syn er Jesus mye mer radikal på dette området – man blir oppfordret til å vende det andre kinnet til og be for dem som forfølger en. Hvis noen ikke vil høre på budskapet man har, blir man bedt om å «riste støvet av sandalene» og gå videre… Ikke særlig voldsfremmende, og det er etter mitt syn kristendommens viktigste bidrag til en samfunnsutvikling som godtar at mennesker har ulike synspunkter både innen religion og andre samfunnsområder. Selv om det dessverre har vært mange epoker og områder der disse grunnreglene ikke har vært etterlevd, betyr det ikke at de ikke er et ideal.

  8. Da jeg gikk på videregående for snart 40 år siden, ble et rom på skolen brukt til stillerom/bønnerom i ledige stunder. Vi som ikke var kristne syntes muligens det var litt rart at folk ønsket et bønnerom – men vi gjorde ikke noe mer ut av det. Dette er mao. absolutt ikke noe nytt.

    Og jeg synes ikke vi skal gjøre noen stor sak ut av det i dag heller! Fleksible ordninger der slike rom kan brukes (i den grad det finnes ledige rom), av flere religioner, er flott. Tillater man kristne å gjøre dette, skal man selvsagt tillate muslimer (og andre religioner) også. Men et dedikert bønnerom blir feil.

  9. Kronikken «Den sekulære ekstremisten» av Mohammad Usman Rana anbefales for dem som (ennå) ikke har lest den. Den kan leses på http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2274868.ece.

    Norge bør følge sekulære prinsipper hvor religioner likebehandles. Da tenker jeg ikke på likebehandling type «både kristne, jøder og muslimer omfattes av forbudet mot …» og så noe som rammer bare kristne, jøder eller muslimer. Om ikke for annet så fordi vi ikke kan forvente at de nye «muslimske» demokratiene respekterer kristnes, jøders eller ateisters rett til å praktisere etter sin overbevisning dersom «kristne» land ikke respekterer muslimers rett til religionsutfoldelse. Personlig heller jeg mot Franske holdninger – selv om Franskmennene har gått litt vel langt, ref Usman Ranas utmerkede kronikk.

    @Vera: Som du sier har Jesus det radikale «snu det annet kinn til». Siden Jesus i kristen tro er den mest perfekte personen som noensinne har levd så skulle en tro at alle kristne ville følge dette budskapet. Dessverre er det også en del kristne som sverger til «øye for øye, tann for tann». Noe som etter sigende er en av årsakene til at USA fremdeles praktiserer dødsstraff. Har du tatt et liv skal du miste ditt eget.

    @trondheimshuldra: Du er veldig bombastisk ift hva Islam er. Derfor er jeg litt spent på om du mener islam er slik den uttrykkes av:
    * Somalierens – humanistisk, vitenskapsvennlig, demokratisk, etc.
    * Islamsk Råd Norge (IRN) – arrangementet deres på Youngstorget hvor de benyttet sin ytringsfrihet til en fredelig protest mot krenkelsesvidoen gikk overraskende bra. Et stort pluss for at de fikk med seg ordfører Fabian Stang og Oslo-biskop Ole-Christian Kvarme (og all ære til Fabian Stang og O.K.Kvarme som stilte opp)
    * Fahad Qureshi, lederen av Islam.net som mener at konservative muslimer ikke kan være i mot dødsstraff og som mener at Muhammedkarrikaturer bør rammes av den såkalte «rasismeparagrafen»
    * De ca 150 personene som hyllet Osama bin Laden utenfor den amerikanske ambassaden
    * SIAN – de har vel omtrent samme syn på Islam som folkene som hyllet Osama bin Laden
    * Kjell Magne Bondevik – mistenker ham for å ha omtrent samme syn på Islam som IRN
    ??

    Hvem har tolket islam rett, hvem har tolket islam feil og hvorfor?

  10. Hans K:
    jeg dømmer islam utifra følgende ramme:
    koranen + de to mest autentiske hadithsamlingene (Bukhari og muslim) + fellestrekk mellom de 4 lovskolene og gjengs oppfatning i ‘meainstreamen’. Fahad Qureshi er for eksempel ikke spesielt interessant da jeg er mer opptatt av uttrykk fra muslimer i mainstreamen. En ‘lærd’ som opererer inntil mainstreamen vil for eksempel være Basim Ghozlan. Hva SIAN eller Bondevik eller 150 hizb-ut-tahreerere sier om islam er ikke interessant for meg.

    Det som ER interessant er hva IRN uttrykker når de bruker ytringsfriheten. Det IRN sier om ytringsfrihet (behov for beskyttelse mot blasfemi) og homofili (klarer ikke si at homofilt kjønnsliv skal være lovlig også i en islamsk stat) og kvinners rettigheter (finn meg en IRN representant som sier at islam tillater muslimske kvinner å gifte seg med ikke-muslimer…lykke til). Dette er essensielle ting vi må dømme islam hardt ut ifra.

  11. Til Hans K.: Er enig med deg i at dødsstraff ikke er i samsvar med det de aller fleste oppfatter som kristen tankegang! Selv er jeg helt imot – har sett en del tv-programmer om dødsstraff i USA, og har blitt slått av hvordan mange ser ut til å mene at enkelte ikke «fortjener» å leve.

    Selv har jeg opplevd å få et nært familiemedlem drept, men tror ærlig talt ikke at vår sorg hadde blitt lettere å bære selv om drapsmannen også hadde blitt drept.

  12. Det som gleder meg etter å ha lest denne bloggen er at vi nå kan gjeninnføre julegudstjenesten i skolen og spise juleribba med god samvittighet.
    Selv er jeg absolutt ikke det jeg kaller for religiøs. Tvert imot. Men jeg ser det som en gevinst for samfunnet at vi i Norge bygger samfunnet på den kristne læren. Moderat, men som en grunnholdning. Og jeg er i mot at vi skal endre det samfunnet som er bygget opp over tid, utover den alltid gradvise endring som «moderniseringen» av samfunnet medfører. I denne meningen legger jeg at de som ønsker å innvandre til Norge skal ville bo i Norge slik det er og ikke ville skape ett helt nytt land på helt andre premisser. Premisser som de tar med seg fra det landet de ønsker å forlate. Jeg mener det er vi som har bygget Norge opp som må ha retten til å velge veien videre. Dersom en innvandrer ønsker et samfunn lik det han forlot kan han jo bare returnere! Total omlegging av det norske samfunnet vil ikke være innvandring, men okkupasjon og da vil vi ha rett til motstandskamp!

  13. Egentlig litt utenom tema, men må si jeg er overrasket over hylningen av vikingtida. Det blir sagt at det først og fremst var svartedauden som gjorde at vi ble kvitt dette med stender og å være født til en skjebne, og at uten den ville vi kanskje ikke hatt reformasjonen eller noe. Det var jo veldig få folk da, men til gjengjeld bodde folk mange sammen, treller og herrer. Det er en viss beskyttelse for kvinnene i det å være mange. Likevel: I Egil Skallagrimssaga får vi høre hvordan Kveldulf, tror jeg det var, drepte en kompis av sønnen i et basketak og deretter en trell som stod imot ham. Uten å bli straffet. Det var jo hans egen trell. Livet var hardt, naturligvis får du et annet forhold til liv og død når døden er så mye nærmere. Tror at blærekatarr var en av de viktigste dødsårsakene f eks. Antibiotika er ganske lurt🙂 og påvirker mer enn vi tenker på.

  14. @Julia: Dette er nok forskjellen på oss ift hvordan vi oppfatter Islam. For meg er det omtrent like mange versjoner av islam som det er mennesker som har hørt om islam (det samme gjelder andre religioner). Det betyr at jeg ser bort i fra bøker, etc som ligger til grunn for islam og heller ser på hvilke ytringer og gjerninger muslimer står for. Islam som religion endrer seg med samfunnet muslimene lever i, mens skriftene og de grunnleggende lærene er statiske. Dersom en skal se på «mainstream» oppfatning må en se på «mainstream» oppfatning innenfor begrensede grupper. «Mainstream» islam i Norge er veldig forskjellig fra «mainstream» islam i Afganistan.

    Det er derfor feil å si at islam er en totalitær religion eller en fredselskende og human religion. Islam slik den praktiseres av troende kan være totalitær (Iran/Taliban/..) eller fredselskende og humant (Somalieren/Hadia Tajik/..).

    Jeg er enig i at islam i Norge forsinker integrasjon/assimilasjon mellom innvandrere og majoritetsbefolkningen og jeg er enig i at enkelte av IRNs holdninger er som hentet fra det norske 50-tallet. Samtidig synes jeg IRN og norske muslimer jevnt over oppfører seg bra og verken spesielt bedre eller verre enn de fleste norske (konservative) kristne miljøer.

    Det betyr ikke at IRN eller norske muslimer skal «fredes» for kritikk. Men de fortjener anerkjennelse for at de har håndtert protestene mot provokosjonsvideoen på en god måte. Og det selv om jeg er fullstendig uenig i mange av deres synspunkter og mener at deres religøse overbevisning er basert på overtro.

    Btw: Muslimen Mina Adampour omtalte Sara Azmeh Rasmussen sin Muhammed karikatur som kitsch i Dagsnytt 18 den 1/10. Det virker som om muslimen Mina forlengst er ferdigkrenket.
    ———–

    @Toove: Siden vi uansett er utenfor tema – og med forbehold om at jeg er langt … langt utenfor eget kompetanseområde og gjerne tar i mot korreksjoner.

    Fikk med meg P2 program om norsk rettslære gjennom tidene. Husker ikke detaljene, men det er liten tvil om at rettsoppfatningene i Norge har endret seg radikalt siden vikingtiden. Om jeg husker rett var det forventet at du hevnet urett begått mot deg eller dine i vikingtida med mindre det ble gitt en akseptabel kompensasjon. Gjorde du ikke det var du en feiging og fortjente ikke bedre.

    Mener kristiendommens fokus på synd videreutviklet rettspraksis i og med at synd og personlig ansvar ble viktig.

    Selv er jeg overbevist om at alle kulturelle nordmenn bør være stolte av Magnus Lagabøters landslov. Så vidt jeg forstår var den langt foran sin tid da den ble etablert ca år 1275.

    På 1600 tallet hadde vi et rettslig tilbakeslag hvor amputasjon, radbrekking. heksebrenning & lignende straffemetoder fikk en oppblomstring. Helt utrolig at «hekser» bekjente (tilstod) å ha omskapt seg til dyr, dratt på heksesabbat, osv når de visste at bekjennelsen medførte at de ville bli brent på bålet. Tortur er «effektivt» når man ønsker å få frem tilståelser og lite effektivt i et moderne rettssamfunn.

  15. @Hans K.
    I stater (og samfunn) hvor det er viktig å opprettholde terror/frykt (i befolkningen) som «styringsmiddel» er tortur dessverre fremdeles effektivt. Det er selvfølgelig forkastet i moderne rettstater, og så vidt jeg vet er det en økende erkjennelse av at tortur er notorisk upålitelig -også i «sivil» og militær etterretning. Jeg tror en etter hvert har innsett at de torturerte først og fremst «tilstår» det de tror torturisten «vil høre». Informasjonen blir dermed i beste fall upålitelig, i verste fall katastrofalt feil.

    Cassanders
    In Cod we trust

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s