Et par ord om franske godfilmer, muslimer, hellighet, takhøyde og ytringer.

Hver gang en ambassade rammes av en sint mobb iført kjortler, bokstavlige og symbolske, minnes jeg Les Choristes og Rachins «Action. Réaction!». En, hos noen, uakseptabel handling straffes bombastisk og urettferdig, med en straff som rammer flere enn den som utførte handlingen. Men min kinematografiske mimring er naiv og nostalgisk. Ingen Clement Mathieu vil komme og frelse verden ved å få mordere, voldshissere og hatretorikere til å synge salig sentier de glorie.

Det er ikke mulig å rettferdiggjøre reaksjonene vi ser i det man kan kalle den muslimske verden. Jeg lurer på hvordan det helliges forsvarere kan få seg til å ramponere, brenne, forbanne og – ja – drepe i helligdommens navn. Det er som å forurense miljøvennlig, eller kue kvinnen i riktig feministisk ånd. Det er som å krige for fred, og kopulere for jomfruelighet. Det er et umorsomt paradoks. Verden har tapt liv og den muslimske verden taper omdømme. Skal man protestere mot noe er det kanskje umorsomme paradokser man burde protestere mot. Skal jeg møte til en markering mot krenkelse, vil jeg møte opp til en markering mot krenkelse av menneskeverd. Dét skulle jeg ønske Islamsk Råd Norge inviterte til. Det blir et meningsløst sidespor å henge seg opp i filmens innhold, i action, når réaction går over stokk og stein.

For det er reaksjoner den siste uken har gått til. Den mediedekkede «muslimske» reaksjonen, og forsøkene på å vise at den mediedekkede «muslimske» reaksjonen ikke – nødvendigvis – er representativ for muslimer flest. De to muslimske lederne som har vært mest synlige internasjonalt, den tyrkiske statsministeren Erdogan og Egypts president Morsy, har kastet seg på en bølge av halvveisfordømmelser. En fordømmelsesstrategi som har vist seg å være ganske representativ for muslimske ledere. Du vet, det er den der ledere frykter tap av støtte blant «folket» og dermed forsøker å ri på to hester samtidig. Den der man sier: Vi fordømmer drap og vold, men – . «Men» er ingen enkel konjunksjon. Den er fiende av kjærlighet og fred. Dessuten vet de fleste ryttere at rir man på to hester samtidig vil man til slutt møte en vegg. Men – mer om det senere. Det har kommet reaksjoner fra ikke-muslimer også. Noen reaksjoner har blitt stemplet som apologetiske eller relativistiske, men det har òg vært en rekke reaksjoner der oppgitte synsere har sagt: I told ya, them mozlems is a crazy bunch! Ikke nødvendigvis med de ordene, og gjerne formulert som lengre kronikker om ytringsfrihet, krenkelse, knebling og religionskritikk.

Krenkelse har vært temaet, både for hellighetens forsvarere og dens kritikere. Det har vært vanskelig for meg å sette ord på krenkelsen. Hovedsaklig fordi jeg har slitt med å føle meg krenket. Eller, jeg har jo ikke sett filmen som har forårsaket krenkelsen og kaoset rundt. Så jeg vet vel strengt tatt ikke om jeg hadde blitt krenket. Problemet er at jeg ikke greier å se filmen. Av filmomtalene jeg har lest får jeg vondt bare ved tanken på å se profeten Muhammad – fred være med ham – bli fremstilt på et vis jeg finner avskyelig. Det er muligens også derfor jeg ikke har sett alle karikaturene som utløste karikaturstriden noen par år tilbake. Jeg så én og ble overraskende trist. Det er noe med det å se noen man holder kjær bli avbildet på et vis man vet ikke stemmer. Men først og fremst er det vissheten om at karikeringen er uttrykk for det en del assosierer med islam og muslimer idag. Det er det å føle at bildet er urettferdig – utrolig urettferdig – og at handelsmannen Muhammad ibn Abdullah virkelig ikke fortjener dette.

Jeg har ingenting imot at mennesker drive harselas med meg og mine religiøse dogmer. Det vil til og med være dager jeg ler med. Lett vitsing om profeten tåler jeg, det tror jeg profeten hadde tålt også, men den nedlatende latterliggjøringen sliter jeg med å smile kjekt av. Jeg har ikke den distansen som satirikerne har til objektet de retter rampelyset mot. For meg er ikke Muhammad en fjern historisk figur, for meg er Muhammad like levende som min far, like tilstede som min mor og like nær som mine mest fortrolige. Hans historie har vært min så lenge jeg kan huske. Jeg har grublet over og funnet inspirasjon i både det han sa og det han gjorde. Like lite som jeg hadde orket å se en person, i mitt liv nå, bli gjort narr av, orker jeg ikke å se vulgære fremstillinger av Muhammad.

Mange av mine trosfeller, som mener de har blitt «krenket», finner jeg smått selvsentrerte. Hvem bryr seg om deg, lille muslim? Jeg mener ikke å virke belærende, men det er noe i det å ikke være navlebeskuende. Det er mange som er det, både muslimer og ikke-muslimer. Det er lett, så altfor lett, å dra paralleller til situasjoner der en ung kvinne blir trakassert, og hennes bror roper ut at hans ære er blitt trampet på. Det er nesten så man får lyst til å banne. Eller – jeg banner, jeg bare skriver ikke banneordene.

Uheldigvis er det slik at hver gang muslimer og ytringsfrihet blir aktuelt, skjer det i en kontekst som gjør diskusjon om ytringenes innhold absurd og bagatellmessig. Når en mann blir angrepet med en øks, journalister drapstruet, fatwaer utstedt der forfattere forlanges drept og mennesker frykter for sine liv, er det eneste som sømmer seg å ta avstand. Disse kontekstene skaper ofte blokker som gjør det essensielt å velge «riktig» side, og vokte seg vel for å tale feil. Det er fort gjort å bli tatt for å være en motstander av ytringsfriheten og en fanebærer for mørkemenn, det er også fort gjort å bli anklaget for å velge side mot islam, mot Muhammad og – i neste instans – mot Gud. Takhøyden blant mange av mine trosfeller, både internasjonalt og nasjonalt, er ikke høy. Det er et grunnleggende problem. Man kan ikke snakke fritt og uhemmet uten at anklagelsene flyr – i den ene og den andre retningen. For spørsmålet «kan man elske profeten men samtidig akseptere at mennesker har friheten til å gjøre narr av ham?» er et åpent spørsmål, et man kan, bør og må diskutere – uavhengig av hvilke båssettende merkelapper man klistrer på seg.

Men sannelig, i andre miljøer krever man at hele taket fjernes. Jeg er genuint usikker på om jeg vil bo i et takløst hjem. Mennesket trenger ly, i ly finner vi trygghet og varme, og slik kan vi best møte hverandre og utfolde oss, uten å være redde og mistenksomme. Sett at jeg ble med på at taket måtte fjernes, ville alle få mulighet til å få vind i håret? (Jeg innser at jeg serverer, på et sølvfat, billige vitser om hijab. Det krever viljestyrke å stå imot denne fristelsen. Jeg har trua på deg som leser.)

Erfaring tilsier at i dette takløse hjemmet, en del fantaserer om, er de religiøse presset sammen under dørkarmen. Jeg skal ikke bruke begrepet «sekulær ekstremisme», jeg synes det er en snodig konstruksjon, men det virker som om det er den ikke-religiøse som har blitt premissleverandør for hva som anses for å være stuerent og sosialt akseptabelt. Nietzsche drepte Gud og med det ble den troende erklært humorløs. Ah, Jesus fremstilles som en zombie? Åh, Muhammad har seg med to-og-sytti rosiner? Da må du jo bare le. Slutt å ta deg selv så jævlig seriøst og høytidelig. Det er ikke så farlig.

I vår ytringskultur skal jeg akseptere, gjerne også riste litt på hodet så hijaben rasler, over såkalte krenkelser. Jeg skal bli ferdigkrenket, krenket til jeg blir likegyldig over krenkelsene som hagler over meg. Men hva når jeg nekter å akseptere likegyldigheten? Hva om jeg vil fortelle deg at jeg ikke finner det du sier morsomt? Hva om jeg vil at vi skal snakke om humoren i fornærmelser av religiøse figurer? Hva gjør den morsom? Er den morsom fordi du på et punkt fjernet deg fra den religiøse sfæren – ligger humoren i at du ser tilbake og ler, både av det hellige og av det du engang var? Hva om jeg gjerne vil rope ut at det er trangt i dørkarmen, at kanskje taket må bli, men selvsagt må heves så det er plass – både til dem som ikke liker det jeg tror på, og dem som mener jeg tror utilstrekkelig. Jeg vil forsvare din rett til å mene – humoristisk og seriøst – at min tro og jeg er noe skikkelig herk. Men jeg vil også kunne si deg imot, uten å bli tilsidesatt som en slags religiøs fjott, en person som hører hjemme i en obskur og sær kristen sekt, eller dypt inn i de afghanske fjellene, som fjerdekona til en kjip mullah. Skulle jeg forsøke å definere en kjerne til vår «vestlige» ytringskultur hadde jeg gitt den en pluralistisk kjerne. En tolerant pluralistisk kjerne, ikke en relativistisk pluralistisk kjerne. En der du mener ditt, og jeg mitt, og vi godt kan møtes midt i mellom og snakke om hvorfor du mener at ditt er bedre enn mitt.  Kanskje overbeviser du meg, kanskje overbeviser jeg deg, og kanskje overbevisning ikke burde være målet for vår meningsutveksling. Jeg innbiller meg at i et miljø der man ikke føler behov for å se ned på den andre, vil det også være lavere forekomst av karikaturer av religionsgrunnleggere i pornografiske posisjoner.

Men, for all del, mulig jeg bare er en hårsår muslim.

61 thoughts on “Et par ord om franske godfilmer, muslimer, hellighet, takhøyde og ytringer.

  1. Én for alle og alle for én.
    Det jeg egentlig tenker mest på er hvordan disse demonstrantene ikke klarer å se forskjell på en rik snåling som bor i USA og har laget en film, og en tilfeldig fyr som jobber på MacDonalds (eventuelt ambassaden).
    Så vidt jeg har forstått var det nesten ingen som gadd å gå og se på filmen da den ble forsøkt vist på kino. Ingen hadde visst om den om ikke folk hadde begynt å demonstrere etter at den kom på Youtube. Ligner litt på demonstrasjonen mot «Magasinet» her hjemme da de trykket Muhammedkarikaturen: Jeg hadde ærlig talt aldri hørt om det bladet før, og tror ikke de hadde mer enn rundt tusen abonnenter.

    Det er veldig vanskelig å se på et folk langt borte og se individene og de ulike meningene. Derfor er det fint med sånne bilder som dette:
    http://imgur.com/a/tlCyI

    For meg er det veldig viktig at vi i Norge, med våre nye innvandrere, klarer å hvertfall se HVERANDRE – vi som bor i Norge – som enkeltindivider. Jeg skulle ønske integreringspolitikken hadde litt mer trykk på det å bli kjent på tvers, istedenfor å splitte slik den er i dag.

    Og jeg tenker naturligvis at dette også er demonstrasjoner av folk som er vant med at ingenting blir lagt ut offentlig uten at det har gått gjennom myndighetenes sensur og derfor er offentlig godkjent. Det tar litt tid å forstå hva ytringsfrihet virkelig betyr.

  2. Et tankevekkende og godt og edruelig innlegg. Jeg er såkalt «etnisk norsk» (og teolog) og har for et par dager siden lagt ut denne korte ytringen på Facebook:
    Noen muslimer påstår at «vi» i Vesten ikke forstår dem.
    Nei, «vi» gjør nok ikke det. For «oss» er ingenting hellig lenger.
    Det eneste «vi» hegner om, er den hellige, alminnelige og misforståtte «ytringsfriheten» som «vi» tror gjør det fritt fram å håne, fornærme, spotte, nedverdige, latterliggjøre…
    De eneste «vi» møter med respekt, er dem som tenker som «oss».

  3. Om det er noen trøst, så finner skuespillere som medvirket i filmen det også avskyelig: journal.neilgaiman.com/2012/09/a-letter-from-scared-actress.html
    Jeg har ingen intensjoner om å se den, men finner det betryggende at deres syn er så marginalt at de måtte lyve og lure for å finne skuespillere/andre arbeidere til å spille inn filmen. Skulle bare ønske at demonstranter og andre som føler seg krenket (og ikke minst skader seg selv og uskyldige) hadde forstått hvor ubetydelige slike mennesker som må ty til slikt, er. Og hvor lite de fortjener oppmerksomheten de nå blir gitt.

  4. @Somalieren: Har en følelse av at du er en av de minst hårsåre muslimene i Norge 🙂

    Er spent på markeringen organisert av IRN. De skriver selv «Nå har vi alle en mulighet til både å gi et bedre bilde av Islam og muslimer, og tilbakevise det falsket bildet som fremmes av provokatører. Dette er vårt mål med den kommende markeringen, inshaAllah».

    Dersom IRN klarer å nå sitt mål er det bra. Dessverre blir måloppnåelse vanskelig, om ikke for annet så fordi det ønskede budskapet selger få aviser og skaper få offentlige reaksjoner. Det er nok at en person «kaster en stein» (gjerne i overført betydning) så blir budskapet noe helt annet.

    Vi lever i en grenseoverskridende verden som er kommet for å bli (med mindre vi opplever et miljømessig ragnarokk, el). I denne verdenen er det nær umulig å unngå bevisst provokative ytringer. Eneste måtte være å stenge seg seg inne, ikke følge med – steng ned internett, forby alt massemedia som ikke er filtrert, forby utenlandsreiser, osv. Og som vi alle vet fungerer dette bare for samfunn som ingen av oss liker å leve i.

    Det de provoserte må lære seg er å håndtere provokasjonene på en konstruktiv måte (muslimene og andre) – og – må jeg innrømme – i noen sammenhenger bør man kanskje stoppe/forby provokasjonenen (myndigheter).

    Innskrenkninger i yttringsfriheten høres alt annet enn bra ut, men å forby ytringer fordi de er provokative og kan føre til vold er det Norge gjør når vi opprettholder «Rasismeparagrafen». Det er det Tyskland gjør dersom de nekter tyske høyreekstreme (antar jeg) å vise provokasjonsvideoen offentlig. I noen tilfeller er det (kanskje) formålstjenelig å legge lokk på de største provokasjonene av hensyn til husfreden inntil samfunnet er klar for dem eller ønsket om å spre den type ytringer er borte.

    Nå er dette sikkert samme argumentasjon som mange diktatorer, etc bruker. Så neimen om jeg vet hva som er fornuftig. Det ville jo tross alt vært krise for ytringsfriheten i Norge om Sataniske vers eller Muhammedkarrikaturene hadde blitt forbudt i Norge. Og det enda vi, eller rettere det norske filmtilsynet, forbød visning av «Life of Brian» i 1980 nettopp av hensyn til religiøse følelser. En avgjørelse som i ettertid er mer latterlig enn alvorlig.

  5. I løpet av den siste uken har jeg sett flere hevde at i dagens Norge er «ingenting» hellig lenger…. Noen har dratt fram Holocaust (f.eks. Sidsel Wold fra NRK) og andre peker på ytringsfriheten. Selv mener jeg dette er helt feil.

    Hvorfor? Jo, for det finnes da utallige mennesker i dagens Norge som så absolutt mener at noe eller noen er hellig for dem! Selv er jeg kristen, og det finnes faktisk en god del av oss her i landet – og vi mener jo, som de fleste vet – at den kristne Gud er hellig. Det at det ikke blir ytret særlig sterkt hver gang vi kan føle oss krenket – det betyr da ikke at vi ikke kjenner til den litt såre følelsen av at det vi selv setter høyest her i livet – av andre blir gjort narr av og sett ned på….. Det at det ikke blir overskrifter i aviser om det eller blir gjort til noen stor sak – det er ikke det samme som at vi ikke føler noe….

    Men, kanskje er noe av grunnen til at de fleste ikke skriker høyt opp om det – en del kjente uttalelser fra Jesus: Han oppforder oss til å «vende det andre kinnet til» når noen slår oss, og til å «elske våre fiender». Det er faktisk god trøst i å vite at man ikke trenger å ta igjen om en blir krenket – det er til og med ønskelig…. Det betyr ikke at man er feig eller ikke blir såret – men det betyr at man velger å la det bli en altfor stor sak ut av det og forsøke å legge det bak seg.

    Til slutt – det har blitt oppfordret fra både leg og lærd om at vi skal ta hensyn til hverandres religiøse følelser. Og det mener jeg så klart er riktig! Men jeg må innrømme at jeg synes en del muslimer, særlig i en del land som Afghanistan; Egypt, Pakistan, m.fl. burde granske på hvilken måte de selv tar hensyn til andres religiøse følelser. For i disse landene er det faktisk svært vanskelig for mennesker med en ikke-muslimsk tro å leve og overleve….. Der kan man oppleve å bli dømt til døden for å konvertere fra islam til en annen religion, – og det er vel svært langt fra å ta hensyn til hverandres religiøse følelser?? Synes også slike sider ved det å respektere hverandre som religiøse individer burde komme fram i en slik debatt!

  6. Tusen takk for et utrolig velskrevet innlegg i debatten om ytringsfrihet versus resepkt for andres personlige tro. Jeg kunne ikke vaert mer enig med deg! Har lenge ment at det er synd om samfunnet helt avskriver religiose argumenter i en saklig debatt om ting som anngaar oss alle. Folk har tross alt forskjellige maater aa se og oppleve verden paa! Er likevel usikeer paa hvor yringsfrihet burde gaa over til aa bli ytringsansvar. har du noen konkrete tanker?

  7. Kjempebra skrevet…men…

    Dette med respekt er en kinkig sak. Koranen og hadithene respekterer så definitivt ikke mennesker som meg (og folk flest i norge)….derfor skriver jeg om islam titt og ofte. Det er min motstand…eller mitt forsvar av kvinners og homofiles og ikke-troendes menneskerettigheter. En bok som sier at folk som meg forjenter evig tortur i et helvete innbyr ikke tii respekt. En profet som sier at kvinner mangler intelligens i forhold til menn, at flertallet av folk i helvete er kvinner og som lar sine følgesvenner bruke ikke-muslimske kvinnelige krigsfanger til sex innbyr ikke til respekt. Pennen (eller keyboardet) er tingen….også for fornærmede muslimer.

    Det kan virke som troende mener at deres hellige bøker kan si hva de vil om oss andre….og så skal vi liksom ikke bli sinte eller ta til motmæle. Det er en utopi. Den dagen for eksempel vers 4.34 fjernes fra koranen så er den et steg nærmere noe jeg kan respektere. Så lenge det verset står i koranen er den en bok som spytter på meg.

  8. Ah! Selvfølgelig er det du skriver rett, i mine ører klinger det så riktig at jeg ikke helt skjønner at noen kan mene noe annet. Men så er jo livet sånn at det som er harmoni for en er disharmoni for en annen.

    Denne setningen din synes jeg sier noe veldig vesentlig: » Jeg innbiller meg at i et miljø der man ikke føler behov for å se ned på den andre, vil det også være lavere forekomst av karikaturer av religionsgrunnleggere i pornografiske posisjoner.»

    Jeg tror også du har rett.

    Om jeg skal pirke på noe så er det dette:

    » Jeg vil forsvare din rett til å mene – humoristisk og seriøst – at min tro og jeg er noe skikkelig herk. Men jeg vil også kunne si deg imot, uten å bli tilsidesatt som en slags religiøs fjott, en person som hører hjemme i en obskur og sær kristen sekt, eller dypt inn i de afghanske fjellene, som fjerdekona til en kjip mullah. »

    Her blander du kortene. Du kan ikke bestemme at du ikke skal bli tilsidesatt som en religiøs fjott. For det handler om holdninger, meninger, fordommer. Slikt kan man ikke styre. Du kan kjempe for din egen og andres rett til å uttale seg, men man kan ikke kreve at den andre skal mene eller synes noe annet om deg. Eller meg.

  9. Jeg ser gjerne refleksjoner rundt Julias meget gode poenger.

    I debatter om religiøs sensitivitet er det dessverre en forstemmende mangel på selvinnsikt og kritisk refleksjon -både på det personlige plan (som vedrører troen) og det religiøse plan (som vedrører religionen). Jeg er tilbøyelig til å tro(sic) at det første handler om selvfølelse, og det andre nokså usminket: om makt. Religioner og religiøse ledere bruker massene i et maktspill for å beholde makt og kontroll og aller helst øke den.

    Vi ser fortsatt at troende av alle valører ser ut til å mene at deres «sjelsliv» FAKTISK OG REELT besitter en SÆRLIG kvalitet (som andre mennesker ikke har, og som ikke må krenkes).
    Dette UTEN at de et øyeblikk ser ut til å tenke over hvordan deres trosobjekter beskriver/karakteriserer «DE ANDRE» (som de krever respekt fra).

    Somalieren får en (riktignok betinget) respekt fordi hun opptrer rasjonelt og møter provokasjoner med verdighet, mao hun gjør seg fortjent til den.

    Cassanders
    In Cod we trust

  10. Takk til Somalieren for et fint og reflektert innlegg. Ikke minst et innlegg som innbyr til kritisk debatt. En stor takk til Julie og Cassanders for å peke på noen av de gapende hullene.

    Jeg er oppdratt som kristen, og jeg har frivillig og ufrivillig måttet studere Biblen. Jeg har muslimer i nærmest familie og jeg har lest i Koranen og leste bøker om Muhammed og Islam.

    Det som går igjen er kravet om respekt for religioner og «religiøse» mennesker som ikke utviser et gram av respekt for andre mennesker som ikke deler deres tro, ikke en gang for de som tilhører en annen sekt av samme religionen.

    Vi snakker om prester som krever dødstraff for å brenne vers, når det viser seg at det var sannsynligvis de selv som brente dem! Hvor ble det av demonstrasjonene og utbrente pakistanske ambassader når det kom fram at en pakistansk imam brente vers fra Koranen? Dette viser med all tydelighet at det er imamene som sender mobbene ut på gaten.

    Tidligere fikk kristne ture fram på samme måte med mennesker på bål og bokbål, kirker brent ned fulle av kjettere. Det som har gjort at de har mistet disse «mulighetene». Er at redde og uredde mennesker har våget å utfordre dem, og «fornærme» dem.

    Som andre har påpekt finnes det god og dårlig kunst i disse verkene. Det finnes også gode og dårlige motivasjoner. Det eneste straffbart bør etter min mening være oppmuntring til vold og straffbare handlinger.

    Verden går ikke framover før regjeringer vedtar lover om religiøs frihet og ytringsfrihet, og tvinger religiøse mennesker å respektere lover som bekytter mot vold og ødeleggelser. Det gjør de først når kravet om det fra verdenssamfunnet er sterkere enn prestenes krigsrop.

    Imellomtiden har ikke muslimer krav på respekt for sin tro før de offisielt respekterer de som utgjør jordas ikke-muslimsk flertall, samt behandler de 50% av muslimer som er kvinner som likestilte.

  11. Muslimer/kristne og deres religion har krav på respekt også fra oss som mener at deres tro er overtro.

    Religiøse kan ikke forvente at vi som ikke tror skal behandle Gud, Jesus og Allah som hellige eller noe som står over «alt annet» all den tid disse vesnene i vårt verdensbilde er like virkelige som tusser og troll. De kan heller ikke forvente at vi ikketroende skal akseptere handlinger og holdninger bare fordi de er begrunnet i religion.

    Men respekt fra oss — det forjener de. Og jeg forventer respekt tilbake.

  12. Hva var det egentlig Muhammed gjorde, som gjør at han fortjener respekt? Det synes jeg du, som er så begeistret for ham, skal forsøke å forklare oss vantro.

    Personlig ser jeg ingen prinsipiell forskjell på Muhammed og andre brutale krigsherrer, som Djengis Khan, Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot, etc. etc.
    I likhet med Muhammed ble også alle disse «elsket» av store folkemasser.

  13. Hans K det er bare tull, det du sier. Vi må respektere andres rett til å tro hva de vil, men vi må absolutt ikke respektere troen i seg selv eller de troende for den saks skyld.

    Og for min del, går respektkurven heller nedover når folk så ivrig prøver å beskytte æren til en skapning de mener er SÅ mye større og mektigere enn dem selv. Om din gud er ute etter å ta meg, hvorfor i all verden trenger den deg for å gjøre det? Om din gud er fornærmet av meg, hvorfor trenger den deg for å fortelle meg det? Om, derimot, DU er fornærmet på vegne av din gud, profet eller gamle bestemor, dustete som det er, da er du i din fulle rett til å ta avstand fra det som fornærmer. Er det en film? Ikke se den da vel! Er det en sang? Ikke hør den. En avis? Ikke les den. Et menneske? La være å invitere dem på bursdagsfest.

  14. Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal tilbe eventyrfigurer som setter begrensninger på åssen vi skal leve, jeg HATER religion å alt som har med religion å gjøre. er det noe som burde vært forbudt så er det religion, faen i helvete kan ikke folk ha tru på seg selv istedenfor.
    Hvorfor kriger folk, alle kriger har med religion og tro å gjøre.
    Religiøse mennesker er jo mer eller mindre hjernevaska, det er jo helt unaturlig for oss siviliserte å danse regndans, eller be neptun å spare båten vi ror. alt henger jo tusenvis av år igjen, vokne opp kanskje, det er blitt 2012 ikke 1012. Folk måtte ha noe tru på før, for å ha håp om no bedre. Det trenger ikke vi i dag, de fleste har det de trenger, å mer til. Muhamed kan friteres i grisefett, jesus kan dere henge på korset igjen, å resten kan dere dra ned i dass, ha et godt retusjert liv.
    over å ut fra vantro!!!!

  15. Greit innlegg.
    Du kan kreve respekt, som menneske, basert på hva du gjør. Men din tro fortjener ikke mer respekt enn hva din tro gir meg. Som vantro er det nok av vers i koranen som på en eksplisitt måte forteller hva som skal skje med meg, og hva jeg fortjener. Og i hadith og Sirat kan vi lese om Mohammeds holdninger til vantro som meg. Så han skal få den respekten han viser meg. Ingen.
    Det er mange merkelige formuleringer som flagrer rundt «krenkede» muslimer som «jeg elsker profeten høyere enn mine egne barn», «profeten er like viktig for meg som min egen far», «jeg elsker profeten høyere enn mitt eget liv» osv. Vel, til det har jeg bare en ting å si: Å elske en forhistorisk fyr, som du egentlig vet svært lite annet om enn hva som er blitt deg fortalt av andre høyere enn både dine nærmeste og deg selv er ikke sunt. Det er regelrett galskap.
    Visstnok vet vi en del om denne Mohammed, men det som er skrevet ned ble først skrevet ned leeeeeenge etter hans død og hvis du har litt rasjonalitet så skjønner du nok at hans gode egenskaper nok har stor sjanse for å være pyntet betraktelig på. Spesielt med tanke på andre ting han drev på med som slakting av hele stammer, slavehandel, karavanerøverier, giftet seg og konsummerte et ekteskap med et barn, giftet seg og konsummerte en annen kone etter å ha torturert til døde både hennes far og ektemann (hun gikk nok ikke frivillig til den ektesengen) m.m.
    Denne profeten din hadde egenskaper og gjorde ting enhver diktator i dag ville vært stolt av. Idi Amin var ikke så langt unna. Det er sikkert noen som ennå synes at Idi Amin var en kjernekar. Men skal vi la være å stille spørsmål og kritisere han fordi noen kan bli «krenket» på hans vegne?
    Du krever mye, hvis du ber om at jeg skal ha respekt for profeten din. Og du krever mye når du mener at din profet, med sin merittliste, skal være unndratt kritikk.
    Jeg syns du heller skal konsentrere deg om å lage en bedre verden for deg og dine her og nå. Ta gjerne dine nærmeste i forsvar hvis du mener de blir urettferdig behandlet. Men å bry deg om hva en kuffar måtte mene om en krigsherre i midt-østen som levde for 1400 år siden, syns jeg er bortkastet tid. Men jøssenavn, du har din rett til å mene hva du vil. Og jeg har min. Sånn er det i land hvor lovene ikke er styrt etter din profets eksempel.

  16. Hei!
    Kunne dere muslimer være så vennlig å slutte med denne evinnelige hjernevaskende «fred være med ham» hver gang dere nevner islams presumptive profet, Muhammed ( det er jo ikke engang sikkert at han har levd)? For oss ikke-hjernevaskede og ikke-indoktrinerte ikke-muslimer har vi fått det med oss nå. Quershi ødela «Aktuelt» på NRK2 igår ved konstant å si «fred være med ham». Det høres nesten ut som Tourettes syndrom, en slags bevisstløs autopilot kun religiøse hjernevaskede besitter.

    Vi lever i 2012, og vi trenger ikke hjernevaskende gjentagelser, slik muslimer trenger, for å oppfatte at dere ønsker «fvmh». Vi har fått med oss samtidig som dette ødelegger enhver samtale, nettopp p.g.a. gjentagelsen. Eller kappes dere om å si det flest ganger for å signalisere til andre muslimer hvor muslimske dere er? Den som klarere å stappe inn «fvmh» flest ganger vinner hierarkikonkurransen? Hele dette maniske gjentagelseshysteriet fremstår som sykelig, og det er ikke ment som et kompliment. Er det slik at dere muslimer holder et øye med hverandre og benytter en hver anledning til å overvåke andre for å forsikre dere om at rekkene forblir intakt? Nåde dem som ikke sier «fvmh» tilstrekkelig mange ganger?

    Det er det ene.

    Det andre er at islams presumptive grunnlegger har vært dau 1380 år, la oss runde av til 1400. Hva i himmelens navn får dere muslimer til å tilbe en pedofil landeveisrøver og morder som universets mest perfekte menneske hvis liv dere hevder er egnet til etterfølgelse? Dere mener virkelig at mordere er etiske eksempler til etterfølgelse? Dere må jo være ravende gale! Og når vi først er igang her: det er jo psykotisk/patologisk å ønske noen fred på veien når de er stein daue? Muhammed (om han ha levd vel å merke) har vært dau i 1400 år, det er ikke mulig for benrester å krenkes. Det er ikke mulig å krenke døde mennesker. Dette forstår selv 5 åringer, dvs. 5-åringer som ikke er muslimer.

    Tilslutt: det er heller ikke mulig å krenke ideer, fordi ideer ikke er subjekter med en bevisst opplevelse av krenkning. Dette er så åpenbart at man ikke engang skulle tro det verdt å nevne. Imidlertid ser det ut som om det er nødvendig å minne dere muslimer på enkelte av livets innlysende trivialiteter: ideer kan ikke krenkes, men likevel presterer dere å overbevise vestlige politikere og kommentariat om at dere krenkes på vegne av ideene dere mener er universets mest briljante frembringelse.

    Vi andre lever i 2012, mens dere mentalt befinner dere på 600-tallet og så mener dere i fullt alvor at VI skal ta steget BAKOVER i tid, ved å forby karikaturer av islam og Muhammed? dere forstår vel at årsaken til at islam og Muhammed karikeres er fordi vi i Vesten ønsker kvinneundertrykkingen og den generelle diskrimineringen av homofile, annerledes tenkende, minoriteter osv. til livs. Vi ønsker ikke å ha dette tilbakestående makkverket av en ideologi i våre samfunn, samfunn hvor alle holdes for å være likeverdige uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonalitet osv. Men dere forstår dere altså ikke?

    Two words: grow up!

    Mvh
    F

  17. «Hva om jeg vil fortelle deg at jeg ikke finner det du sier morsomt?»
    Det er lov å ha delte meninger om humor, men du går ikke ut og dreper noen av den grunn.

    Mvh
    F

  18. Sjelden ser man slike antatt velskrevne innlegg som et forsvar for innskrenkning av ytringsfriheten. Dere muslimer er noen merkelige skruer med et litt vel oppblåst selvbilde og forestillinger om egen storhet og betydning.

    Se her: skal du få se en ordentlig karikatur og hva var resultatet? INGEN DREPT! INGEN OPPTØYER!

    http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=60&tekstid=5857

    Mvh
    F

  19. Tusen mange takk for det «David», det var hyggelig å høre.
    Vi bidrar nå som best vi kan.

    Mvh
    F

  20. Du verden, vi takker igjen, Pål Lykkja:) Ja, innmellom «strøymer det på så ein knapt kan andast.»

    Mvh
    F

  21. Og hvem bryr seg om når jeg føler meg krenket? Kan ikke si deg hvor mange filmer, musikk eller kommentarer jeg har sett/hørt som mobber min religion. Men sånn er det, det er VI enkelte folk som må være voksen nok til å skjønne at andre vil ha andre meninger. Må det være om Propheten Mohammad (PBUH) eller Jesus eller hvem som helst.

    Sånn er det å være en «modern» menneske i det vestlige verden. Vi KAN IKKE forvente at folk ikke vil si eller gjøre noe dumt som fornærmer eller sårer oss. Vi må bare gå videre med livet å «gi blanke faen» for å si det sånn.

    Islam i vesten er ikke mer eller mindre spesielt en andre religioner. Bare fordi det sies i Islam at det ikke er lov til å tegne Propheten Mohammad (PBUH) betyr det ikke at andre ikke kan.

    Det er det mange Muslimer i vesten ikke har fått med seg.

  22. Til anonym:
    «Bare fordi det sies i Islam at det ikke er lov til å tegne Propheten Mohammad (PBUH) betyr det ikke at andre ikke kan.»

    Les denne setningen flere ganger og tenk nøye på hva den sier.
    Det er ikke lov å tegne noe man ikke vet hvordan ser ut.
    En profet?
    Javel? Og hva så? Mange andre har gitt seg ut for å være synske, men ingen overgår denne «profeten». Han tar kaka i megalomani, i ondskap, i barbari. Og attpåtil er overbevist om at det han sier er det ypperste i denne verden. Rusa?
    Ella

  23. Takk F, endelig en som sier det de fleste vestlige, normale mennesker egentlig mener. På tide å stå opp mot verdens mest menneskefiendtlige religion/kultur. Påfallende at de som setter sin religion så høyt – og mener den er den eneste rette, har et så menneskefiendtlig syn. Det er noe selvutslettende ved dette. Dessverre tar det for lang tid. Undertykking, makt til de få, fråtsing i sex, dreping av mennesker – merkelig at dette settes så høyt i 2012. VÅKN OPP MENNESKE!

    \Initio

  24. Hei, Initio, vi får takke deg også for hyggelig tilbakemelding. Ja, er det ikke skjønt fra tid til annen å lese en skikkelig utblåsning som samtidig har belegg?:)

    Mvh
    F

  25. Ethvert menneske har rett til å ha sin egen mening om livssyn og religion, også muslimer. I dette ligger det innebakt at hvem som helst kan mene at enhver religion, inklusive islam, er i varierende grad et sidespor, en feiloppfatning og definitivt negativt og farlig når religiøse «ledere» begynner å diktere hva som er rett og galt. Massesuggesjon har tildels utrolige effekter og mennesker begår uhyrligheter i det helliges navn. Ytringsfriheten er for meg mer hellig og dessuten av reell verdi, mens religioner generelt sett er tankespinn uten basis.

  26. Må bare få lov til å si at du er inspirerende og ordlegger deg flott. Skulle ønske hele jordas befolkning tenker slik som deg, da hadde det søren meg vært fred. Er så utrolig glad for at jeg klikket på linken, og leste dette, for det rett og slett løftet opp hele dagen min. Jeg likte egentlig best at du skrev at det er lov å tulle litt med profeten og at man kan tulle litt med religioner, men til en viss grense. Keep up the good work, og vit at du hverfall har inspirert en person idag 🙂

  27. Kjære medmeneske, kjære Muslim, det er æra som er problemet. Æra og stoltheten eller kompleksene. Kunsten er og se likeverdet sjøl om man er forskjellige. Vi i den Vestelige verden har hatt mange kamper mot regilion og mot ismer. Vi har trukket ut de mest giftige tennene på de forskjellige regiliøse retningene, Vi har bekjempet Fasismen, Nasismen og Komunismen med stort hell, jeg kan godt se for meg at Muslimene gjør det samme med Ahllalæren også. Det er i en moderne verden bare tull og tro at universet er festet til tre søyler som bærer det hele, man fordummes og får komplekser av slik avsindighet. La universet gå sin skjeve gang og frigjør disse tre søylene til viktigere oppgaver. Dette er kanskje første skrittet ut av den regiliøse tvangstrøya Muslimer befinner seg i. Kast åket og mye av problemene forsvinner, kompleksene med det.

  28. Deres inspirasjon er deres. Men hva dere ikke vet om er noe dere ikke bør tenke på. Noen har tolket dette på ren tankegang enn å selv vite hva dem er. Verden for muslimer er en test for hva som skal komme. Verden idag er skapt for å ta slutt en dag, og du/dere få tro at det vitenskapen som vil TA slutten av det.
    Hjernevasking er hva en tenker om den troende muslim. Men muslimer vet godt hva troen innbærer og logikken i det menneske kan jeg si har mer forståelse enn ett hvilket som helst ivdivid der ute. Jeg mener virkelig at den som ikke vet ISLAM er, ikke bør gå på dems troendes tolking av livssyn og religion. Den som ikke vet noe om profetens liv og hva han innbærer bør virkelig se opp for hva en sier før det krenker både tro og levemåte.
    Å teste den troenes tro er som at noen tar barnet vekk fra en mor og at den moren aldri får se sitt barn i igjen. Jeg tror ikke det er mange som vil ha forståelse for hva jeg har skrevet idag. Men det jeg vet er at den troende alltid vil komme til å vinne uansett hvor den er så vet jeg at den troende vil seire videre med gleden og kjærligheten for Gud og hans siste profet.

    Erik

  29. Til Erik!

    Nei, jeg forstår nok ikke hva du har skrevet i dag:) Du ser ut til å være en troende muslim, og det skal vel ingen ville ta fra deg. Jeg tror heller ingen vil benekte at muslimer kan bli såret av filmer de mener framstiller profeten Muhammed på en krenkende måte,

    Men, vi lever alle i denne verden, og retten til fritt å tenke og tro det VI mener er riktig, – den bør gjelde oss alle, uansett om vi tror på noe guddommelig eller ikke. Og det er her jeg får problemer med engasjementet til en del muslimer. Skulle ønske dere kunne kjempe for at alle mennesker skal kunne få respekt for sitt livssyn. Dessverre ser vi at islam har og har hatt en lei tendens til å undertrykke de som ikke er med på sitt trosopplegg. Og der har dere virkelig en oppgave foran dere!

  30. Hei, Melissa

    Tusen hjertelig mange for hyggelig tilbakemelding. Joda, man bidrar etter fattig evne:) Godt å høre at du ble inspirert.

    Mvh
    F

  31. Beklager, det ble feil mottaker. Ser nå du at du istedet lot deg inspirere av bloginnlegget og ikke vårt tilsvar.

    Mvh
    F

  32. Melissa skriver: «….er lov å tulle litt med profeten og at man kan tulle litt med religioner, men til en viss grense.»

    Her vises den totalitære tanke: hvor går grensen? Grensen går akkurat der hvor man risikerer å måtte endre tankesettet, dvs. dersom karikeringen, kritikken og harseleringen med islam og Muhammed fører til at muslimer er nødt til å endre islam, endre deres grunnleggende normer, f.eks. ved å likestille menn og kvinner, homofile og heterofile, annerledes tenkende osv. så er det stopp. M.a.o. det er lov å kritisere og harselere med islam og Muhammed så lenge det ikke fører til endringer i muslimers praksis og trosgrunnlag. Hva slags kritikk er nå det? Bortkastet pust! Nei, islam og Muhammed (enten han nå har levd eller fungerer som narrativ) skal og må kritiseres helt til muslimer går i frø og endrer sitt tankesett og sine praksiser. Man skal tulle med «profeten» (Muhammed var ikke mer profet enn USB-pennen vår her er) helt til han rives ned fra pidestallen og alle voldelige og menneskefiendtlige vers i koranen fjernes.

    En annen måte å tvinge muslimer til å endre tenkesettet på, er å avskjære pengestrømmen. Muslimer forstår kun to språk: 1) makt og 2) penger. De vil gjerne ha penga våre, men verdiene som har ført til disse pengene vil de ikke ha. Hva er det om ikke ren skjær narsissistisk personlighetsforstyrrelse?

    Nå er verden nervøs for hva som kommer til å skje etter fredagsbønnen idag. So what? La nå muslimer brenne og drepe helt til krampa tar dem, men denne kampen vinner de ikke, kan de ikke tillates å vinne. Det er prinsipielt bedre at noen dør idag i kampen for ytringsfriheten enn at milliarder knebles og samfunnsutviklingen stanses i tusener av år fremover.

    Mvh
    F

  33. Skal man kreve respekt, så bør man respekter andre slik man vil at andre skal respektere ham/henne.

    Hva med all de krenkende ytringer i koranen og hadisene, som karakteriserer ikke muslimer med esle, veste vesner på jord og folk uten forstand?
    Jeg selv var en dag en religiøst muslim. Men valgte å ikke være det lenger. Jeg kan ikke uttale meg her med mitt fulle navn. pga. familier og venner som ikke akter å respektere det valget jeg har tatt.

    Hva med dødsparagrafet overfor muslimer som konverterer fra religionen??. Det står svart på hvit i sharia, og er greunnfestet med en hadis fra Muhammad.

    Muslimer flest prøver å være uforandelige i en foranderlig verden. Og konsekvensen er ikke annet enn intolerasne, drap og krig.

    Hadde jeg skrevet det du har skrevet om dine følelser så åpenhjertig, i et islamskdominerende samfunn, om ikke huet mitt ikke hadde blitt kuttet av, så vill jeg ha blitt enda mere undertrykt.

  34. God is not great, how religion poisons everything, Christopher Hitchens

    “Islam makes very large claims for itself. In its art, there is a prejudice against representing the human form at all. The prohibition on picturing the prophet – who was only another male mammal – is apparently absolute. So is the prohibition on pork or alcohol or, in some Muslim societies, music or dancing. Very well then, let a good Muslim abstain rigorously from all these. But if he claims the right to make me abstain as well, he offers the clearest possible warning and proof of an aggressive intent.”

    Christopher Hitchens: Islam and the Fight for Freedom

    Christopher Hitchens

    1949-2011

  35. Jeg har vanskelig å tro at noen tar en slik video personlig og føler seg krenket. Jeg tror man bruker dette som en unskylding for å lage bråk. Man snakker hele tiden må demonstrere mot USA pga dette og alle vet jo at det er en egypter som står bak.. Dette er overhodet ikke logisk. Det er ikke så rart mange av disse landene er så herja som de er når folk bruker sin tid på bråk isteden for å bygge opp sine samfunn. Bråk gjerne i Mittøsten, men hold vesten utenfor. Det er flott at noen norske muslimer har begynt å ta avstand fra bråket. Det er utrolig viktig.

  36. Jeg må si jeg likte å lese det du har skrevet her og takker for ordene. Selv er jeg den uten takhøyde, som forsvarer ytringer – selv de jeg ikke liker. Men å få forklart hva en troende (uansett tro) mener, på en reflektert og rolig måte, var en glede og uheldigvis en overraskelse da det i dag hører sjeldenhetene til.

    Likte meget godt «Kanskje overbeviser du meg, kanskje overbeviser jeg deg, og kanskje overbevisning ikke burde være målet for vår meningsutveksling.»

    Selv er jeg en som aktivt tar avstand fra alle bok-religionene, ikke av prinsipp men av overbevisning om at noe er riv ruskende galt med dem. Dog er jeg åpen for en diskusjon om religion eller mangelen på den, under trygge forhold hvor jeg kan ta et ytterpunkt og den andre parten kan gjøre det samme, uten at det eskalerer fra ord til handling.

    Når jeg leste det du skriver her, gikk det opp for meg at jeg av og til reagerer som dine tros frender som tar av. For jeg blir fornærmet når noen forsøker å begrense min frihet til å tenke, snakke og tegne eller filme. Jeg blir reaksjonær når noen krever at jeg sensurerer meg selv eller at andre gjør det. Det jeg manglet/mangler av selvinnsikt er jo at min reaksjonsform ikke er så annerledes, med det unntaket at jeg ikke ønsker noen død eller vondt på noen fysisk måte.
    Jeg lar meg hisse opp, jeg blir sint, jeg tar det personlig!

    For i min verden, altså sett fra mitt ståsted er vi alle mennesker til vi presenterer oss via vår religiøs tilknytning eller mangelen på den, da slutter vi å være mennesker og blir en del av noe større og farligere. Det tar det personlige aspektet bort fra samtalen, dersom den ikke handler om nettopp religion, og det fører sjeldent noe godt med seg.

    Hilsen
    -Richard-

  37. Jeg er sterkt uenig i religionen din og den historiske personen du holder hellig, men synes likevel du har skrevet et godt blogginnlegg til støtte for dine følelser i forhold til religionen din. Jeg er enig i at det sårer når andre krenker ens religion, uansett religion, og det har blitt flere krenkende ytringer i den seinere tid, da tenker jeg på alle dem som går verbalt løs på folk som har en tro. Det er bedre, etter min mening, på en saklig måte å fortelle den historiske sannheten om enkelte religioners grunnleggere. Men man kan ikke omvende en troende med historiske fakta. Selv har jeg med årene avvist alle religiøse dogmer fordi de brukes til å undertrykke både folks sanne spiritualitet (åndelighet) og deres frihet. De misbrukes til å utøve makt over mennesker. Men det går an å ha en tro selv om man avviser dogmene knyttet til religionen. Troen er plantet i oss biologisk og behovet for den vil uttrykke seg forskjellig fra individ til individ. Men religionen er påtvunget oss av mennesker fordi dogmene gjør det mulig å utøve makt over oss.

  38. spørsmålene er enkle . Er det muslimene som skal bestemme hvor grensen går for ytteringer i vesten eller er det menneskerettighetene og lovverket.? Er det slik at muslimene ikke har noen form for selvbeherskelse? Tror muslimene at det er USAs regjering som har ansvaret for publisering av det de kaller «krenkelser»?
    Jeg er også krenket, krenket av apologetenes sidestilling av «krenkelser» og drap. Er norske journalister ikke noe annet enn åndshorer?

  39. Til Vesta!

    Poenget mitt er at man bør passe på hva man sier for de verdier man ikke vet noe om. Til en hver renslig metode du/dere kan tenke deg/dere.
    Fra sinne vet du/dere kanskje hva dette handler om, hvis du/dere ser det fra den dype sides vinkel.
    Alle har en oppgave foran seg, meg, deg, de og dere. Se på en selv, så vet man hvor rett og galt man er selv… Men ved å vite hva som kan skje om noen prøver å krenke andres religiøse liv som vet hva dette innebærer.
    Kanskje du/dere hører din/deres oldefar bli krenket av noe godt han har stått for i sitt liv, vel om du/dere da er din fars datter og har følelser for din/deres far og oldefar ja da vil du gjøre alt ditt for at krenkingen vil ta slutt.

    Men kanskje den logikken ikke er så enkel å forstå om du/dere ikke vet hva det innebærer å være muslim. Når kanskje noen kan krenke deg/dere eller dine for noe som er helt usant, og ja da kanskje føle hvordan det er å bli krenket.

    Jeg ser dette fra en rett troende vinkel, barmhjertigheten fra den troende er alltid ett eksempel, prøver du/dere å forstå litt så forstår du/dere resten også.. Profeten for muslimer, betyr mer enn sine egne foreldre og barn. Den kjærligheten profeten har kan ingen andre få. Profeten er mer hva du/dere kan forestille deg i hele universet. Så, det er kanskje ikke rart at du/dere ikke kan forstå hva den troende går igjennom når det handler om profeten vår…
    Jeg prøvde å skrive mest mulig med teskje for at det kanskje kunne ha blitt en liten forståelse for hva jeg skrev og hva det betyr å krenke.
    Beklager måten jeg har blitt misforstått på. Og ingen ord er ment dirkete mot noen, jeg gir bare ett eksempel..
    Til slutt vil jeg si at den god troende krenker aldri en annen sin livssyn eller levemåte, heller ikke de frie tankene som går rundt også, men hold dette helt for dere selv om dere bevarer det du/dere kaller (frie tanker). Den troende vet selv om den troen den har selv. Men der du(dere kan se at det skjer er pga ukunnskaplighet for hvordan man skal handle med kaldt hode, når det berører punktet. Noen ganger kan mye vekkes fra det indre når man treffer på ett feil sted..
    – Ikke lek med religioner… Lev for dere selv, med ditt og deres.
    Beklager igjen hvis du/dere misforstår igjen.

    Takk for meg.

    Erik

  40. Til Erik.

    Jeg ble forundret da jeg leste at «profeten for muslimer, betyr mer enn sine egne foreldre og barn. Den kjærligheten profeten har kan ingen andre få». Jeg var ikke klar over dette påbudet for muslimer. I kristendommen er det mer slik at Gud lever i alle mennesker, og du kan ikke elske og ære Gud uten å elske (respektere, ære, hedre) dine medmennesker som du elsker og ærer ham. Sammen med den nye kristne ordenen som Jesus innførte er dette kanskje en av flere grunner til at ytringsfriheten oppsto i en kristen kultur. Selv en begrenset ytringsfrihet vil bli umulig å hanskes med i en muslimsk kultur, fordi enhver muslim kan hevde at hans store kjærlighet til profeten har blitt krenket. Jeg kan bare sitere en klok kommentar fra Roar Hagen i VG i dag: «All denne krenketheten, alt sinnet og all frustrasjon blir mye lettere å bære hvis man oppfatter hva slags samfunn man har valgt å bosette seg i, og hva som har gjort disse samfunn åpne for alle. Også for muslimer».

  41. Til Erik!

    Takk for at du tok deg tid til å svare:)

    Tror ikke jeg skjønte alt denne gangen, heller, men skal prøve å uttrykke det jeg forstod. Du skriver om krenkelse, både av mennesker som står en nær, og også av ditt religiøse forbilde, – profeten Muhammed. Jeg er enig med deg i at det kan være svært vanskelig å holde ut å være vitne til at de man er glad i blir nedvurdert og omtalt på en uriktig måte. Du skriver også at profeten betyr mer for dere muslimer enn vi andre kan forestille oss. Slike følelser er heller ikke så vanskelig å sette seg inn i, synes jeg.

    Problemet oppstår vel når man skal velge hva man skal foreta seg/ikke foreta seg i forhold til krenkende opplevelser og handlinger, siden de berører en så dypt. For min egen del, så tror jeg at jeg kan påstå at jeg skjønner å bli såret svært dypt. En av mine nærmeste ble drept, og jeg følte en voldsom trang til å ta hevn. Siden jeg er kristen, ba jeg Gud om hjelp og opplevde da at noen vers fra Bibelen tok bort denne intense trangen til hevn. Det stod der at det var Gud som skulle hevne det onde, ikke vi mennesker. Hvis man tror at Gud virkelig er allmektig, så virket det på meg som den beste løsningen. For hvis jeg selv skulle hevne drapet, – hva med om jeg forvoldte andre uskyldige stor skade og smerte? Og ville det egentlig gagne meg og mine nærmeste, – mest sannsynlig ville det tvertimot gjøre smerten vår enda større!

    Til deg som muslim, vil jeg be deg om å tenke over om hva du tror profeten ville ha funnet ut som det beste – det som gagner oss eller det som skader oss mest? Siden dere muslimer tror at han er det mest perfekte menneske som har gått på denne jord, – tror du og dine trossøsken virkelig at han ville ha ønsket mest mulig bråk og blodbad? Hvis man tenker seg en familiesituasjon, der foreldre og unger krangler så busta fyker….! Hva ønsker mor og far seg ? Selvsagt at det blir ro og fred og at ingen blir skadet, hverken fysisk eller følelsesmessig. Hvorfor skulle ikke «det mest perfekte menneske» også tenke så gode tanker for oss mennesker?

  42. sier du noe stygt til en jøde er det antisemetisme
    sier du noe stygt om/ til en svart er det rasisme
    hvis du sier noe stygt om eller til en muslim er det YTTRINGSFRIHET. I`m just sayin og dette er sannheten.dette er verden i dag, urettferdig og undertrykkende. Ikke bare pga dette , nei alt er sånn.dessverre. Pray , det er fortsatt håp. og rettferighet vil komme til slutt. til alle.

  43. Mvh F sier: 20.09.12 kl. 20:28

    Hei!
    Kunne dere muslimer være så vennlig å slutte med denne evinnelige hjernevaskende “fred være med ham” hver gang dere nevner islams presumptive profet, Muhammed ( det er jo ikke engang sikkert at han har levd)? For oss ikke-hjernevaskede og ikke-indoktrinerte ikke-muslimer har vi fått det med oss nå. Quershi ødela “Aktuelt” på NRK2 igår ved konstant å si “fred være med ham”. Det høres nesten ut som Tourettes syndrom, en slags bevisstløs autopilot kun religiøse hjernevaskede besitter.

    Vi lever i 2012, og vi trenger ikke hjernevaskende gjentagelser, slik muslimer trenger, for å oppfatte at dere ønsker “fvmh”. Vi har fått med oss samtidig som dette ødelegger enhver samtale, nettopp p.g.a. gjentagelsen. Eller kappes dere om å si det flest ganger for å signalisere til andre muslimer hvor muslimske dere er? Den som klarere å stappe inn “fvmh” flest ganger vinner hierarkikonkurransen? Hele dette maniske gjentagelseshysteriet fremstår som sykelig, og det er ikke ment som et kompliment. Er det slik at dere muslimer holder et øye med hverandre og benytter en hver anledning til å overvåke andre for å forsikre dere om at rekkene forblir intakt? Nåde dem som ikke sier “fvmh” tilstrekkelig mange ganger?

    Det er det ene.

    Det andre er at islams presumptive grunnlegger har vært dau 1380 år, la oss runde av til 1400. Hva i himmelens navn får dere muslimer til å tilbe en pedofil landeveisrøver og morder som universets mest perfekte menneske hvis liv dere hevder er egnet til etterfølgelse? Dere mener virkelig at mordere er etiske eksempler til etterfølgelse? Dere må jo være ravende gale! Og når vi først er igang her: det er jo psykotisk/patologisk å ønske noen fred på veien når de er stein daue? Muhammed (om han ha levd vel å merke) har vært dau i 1400 år, det er ikke mulig for benrester å krenkes. Det er ikke mulig å krenke døde mennesker. Dette forstår selv 5 åringer, dvs. 5-åringer som ikke er muslimer.

    Tilslutt: det er heller ikke mulig å krenke ideer, fordi ideer ikke er subjekter med en bevisst opplevelse av krenkning. Dette er så åpenbart at man ikke engang skulle tro det verdt å nevne. Imidlertid ser det ut som om det er nødvendig å minne dere muslimer på enkelte av livets innlysende trivialiteter: ideer kan ikke krenkes, men likevel presterer dere å overbevise vestlige politikere og kommentariat om at dere krenkes på vegne av ideene dere mener er universets mest briljante frembringelse.

    Vi andre lever i 2012, mens dere mentalt befinner dere på 600-tallet og så mener dere i fullt alvor at VI skal ta steget BAKOVER i tid, ved å forby karikaturer av islam og Muhammed? dere forstår vel at årsaken til at islam og Muhammed karikeres er fordi vi i Vesten ønsker kvinneundertrykkingen og den generelle diskrimineringen av homofile, annerledes tenkende, minoriteter osv. til livs. Vi ønsker ikke å ha dette tilbakestående makkverket av en ideologi i våre samfunn, samfunn hvor alle holdes for å være likeverdige uavhengig av kjønn, etnisitet, nasjonalitet osv. Men dere forstår dere altså ikke?

    Two words: grow up

    For det første , at vi sier «fred være med han» er nok det siste problemet ditt.
    for det andre, så er ikke religionen vår en vare, en matvare eller noe. den går ikke ut på dato! det er det samma om du lever i 1274 eller 1645 eller 2012!
    for det tredje, du snakker om med hjernevasking.
    er ganske vittig for islam er ikke noe du har i hode. islam er noe du har i dittt hjerte. det kommer ikke med hudfargen din eller nasjonalitet eller kjønn. så hva er jeg hjertevasket også nå kanskje?
    for det fjerde. når levde profeten? 610. hvor lenge er det siden omtrent? over 1400! så get over it. Jeg er 100%sikker på at pedofili ikke fantes på den tiden. så nesten alle folk på den tiden var sånn.1400 år siden. dine forfedre, min og alle andre sine var sånn.
    Så skal du idag, 1400 år etter komme å dømme profeten FRED VÆRE MED HAN? tror ikke det!
    For det femte og siste gang. Islam har ingen «best før» dato. så enten du liker det eller ikke, så lever islam. Og det vil altid leve. Islam er ganske enkelt. like enklet som 1,2,3.
    så ikke gjør det så vanskelig for deg selv. ikke følg vinden. om det er år 900 eller 1432 eller 2030. har ikke noe å si. opne hjertet ditt, opne øynene dine. Islam er ikke det du ser. så ikke døm den pga menneskers handlinger.
    two words: take care

  44. Til Amal Noor!

    Jeg må bare si meg helt uenig i det du skriver der! De fleste muslimer jeg har diskutert med, påstår noe av det samme som du gjør. Dvs at muslimer blir snakket stygt om under dekke av ytringsfriheten. Hvis du ikke visste det fra før av, – så har mange andre religiøse grupper her i Norge opp gjennom årene måtte lære seg å leve med ganske masse kritikk og latterliggjøring. Noen ganger har det vært berettiget, – andre ganger har det føltes urettferdig. Ganske så urettferdig.

    Men hva kan man gjøre? Jo, man kan forsøke å si imot; man kan se om det er noe i kritikken og gjøre ting bede, eller man kan heve seg over det og gå videre. Hvis du spør noen i f.eks. Jehovas vitner, så er jeg sikker på at de har opplevd mye motstand – blant annet fordi de ikke tillater blodoverføring eller fordi de ikke feirer jul. Selv har jeg aldri registrert at de har klaget en eneste gang over behandlingen de har fått…Og kristne har måtte tåle mye kritikk – ikke alltid like hyggelig, for å si det slik…. Men slik er det nå engang, – tross alt mye bedre enn å ha bare visse synspunkter som er lovlige….

    Etter min mening er det slike episoder som vi nå har vært vitne til, som mye ødelegger for muslimers gode navn og rykte. Dette at det tys til vold, drap og ødeleggelser for å forsvare en religion. Det blir bare helt feil – det går an å forsvare seg med ord – det gjør mye større inntrykk. Derfor – om du ønsker at muslimer skal få bedre omtale – bruk din ytringsfrihet til å fortelle om islam på en fredelig måte:)

  45. Hei.

    Dette var et godt innlegg i debatten, og et innhold jeg har ventet på. Rett og slett noe jeg har hatt ett behov for å høre, da mange av mine venner bekjenner seg til Islam, og debatten kan jo til tider virke noe på skrå ihht logikk.

    Komentarene under ser jeg også at behandles godt, og det er jammen ikke enkelt å lese alt som vennlig ment.

    Personlig ønsker jeg å få belyse at om det er én «religiøs» bevegelse som sliter med respekt og å bli tatt seriøst i Norge, så er det oss Ateister, Agnostikere, og ikke troende av andre slag.

    Jeg er selv under 40 år, men måtte kjempe for ikke å tvinges til religionsundervisning gjennom min skolegang, for mindre enn 30 år siden.

    Kristne formålsparagrafer, grunnloven generelt, og Jødeparagrafen spesielt, bør minne folk på at ting ikke alltid har vært så tolerant av seg her til lands.

    Det er dog ingen unnskyldning for noe som helst. De kristne har ordtak som «å feie for egen dør…» og «å se splinten i andres øyne.» Det er dog ikke slik at et argument, uttalt av noe som ikke følger argumentet selv, dermed er falsifisert.

    Takk for at du holder mitt håp ved like, om det var dine intensjoner eller ikke.

  46. Til Amal Noor.

    Det er helt feil at bare muslimer hetses for sin religion «under dekke av ytringsfriheten». Kristne i Norge må også tåle hets og krenkelser fordi de er religiøse – det har utviklet seg en veldig intolerant holdning til folk som har en tro. Samfunnet vårt har blitt hardere og mobbing er blitt vanligere, så jeg tror at det er en form for mobbing, og det er lett å mobbe dem fordi alle religiøse holder kjært det som er hellig for dem. Det er imidlertid ganske selvsentrert, blindt og døvt av deg hvis du ikke har lagt merke til (eller beleilig «glemmer») at også kristne hetses for sin tro – i sitt eget land, som tilhører den kristne kulturkretsen. Du gjør akkurat det samme som de som trekker frem «rasismekortet» hver gang noe ikke passer dem.

  47. Hei, tusen takk for et flott innlegg, «Somalieren»! Jeg skjønner at man kan bli såret, og mener absolutt at man burde kunne demonstrere. Men vold er kriminelt, å lage en amatørfilm er det ikke. Jeg lurer forøvrig på hvorfor muslimer reagerer mer når Muhammed blir krenket enn når Gud/Allah blir krenket? Er Muhammed mer hellig for muslimer enn Gud? For meg som kristen virker dette svært merkelig..

  48. Takk for mange hyggelige og interessante tilbakemeldinger! (-Og noen litt mindre hyggelige).

    Jeg må bare beklage, men jeg har ikke tid til å svare på alt, men kort til Julia:

    Nå har du tidligere gitt inntrykk av at du har et sterkt essensialistisk syn på islam, og noe sier meg at om jeg nevner ordet «fortolkning» vil du avfeie det jeg sier, men for å gi det et forsøk likevel:

    Det er mye svovel og mange forbannelser i Koranen, i likhet med Bibelen, men jeg har aldri lest Koranen som at den forbanner personer eller grupper, men mer det at Gud forbanner en rekke egenskaper og de menneskene som besitter disse. Koranen viser mangelfull respekt til alt det som representerer det motsatte av hva Koranen fremmer. Er du med?

    Min Gud er ikke sinna fordi en norsk kvinne ikke tror på ham, liksom.

  49. Kjære somalieren!

    Jeg titter innom bloggen din hver gang jeg mister troen på menneskeheten. Ofte når jeg leser noe eller det skjer noe som virkelig frustrerer meg, har jeg lyst til å sjekke bloggen din for å se hva du skriver om det. Og innleggene dine får meg alltid i bedre humør!

    Dette var (som alltid) et utrolig velskrevet, veloverveid og balansert innlegg. Det er særlig din evne til å skrive balansert om eksplosive tema som imponerer meg.Takk for at du uttrykker det jeg tror mange tenker, men få klarer å sette ord på like godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s