it’s surprising how easily we lose sight of the fact that words are the raw material out of which literature is crafted.

Pussig, dette  med skriving. Jeg har ønsket å blogge om ulike temaer, men har holdt meg langt unna bloggen på grunn av skyldfølelse. For jeg føler skyld når jeg higer etter å skrive om spørsmål og tanker som faller meg inn, i løpet av dagen, istedet for tekster jeg har lovet andre å skrive. Tiden det tar å sose på bloggen med mine løse og lite gjennomtenkte tanker, kan jeg bruke på å fullføre og avslutte prosjekter jeg burde vært ferdig med. Men jeg gjør ikke det, skjønner du. Selv om jeg, i min skyldfølelse, ikke nærmer meg bloggen for å skrive, fullfører jeg heller ikke prosjektene  jeg burde fullføre. Nei, hodet mitt er jo fylt med tanker som ikke får lov til å komme ut. En ond og endeløs spiral med skyld, prokrastinering og resignasjon.

I en periode nå har jeg også følt at skrivingen min ikke forbedrer seg. Denne følelsen av utilstrekkelighet har nok bidratt til at jeg ikke greier å fullføre prosjektene mine. Jeg føler ikke at det jeg skriver når opp til kravene jeg stiller meg selv, samtidig vet jeg ikke helt hva mine krav inneholder. Jeg føler at det jeg skriver ikke er godt nok, men samtidig greier jeg ikke å peke på hvorfor det ikke er godt nok. Problemet – tror jeg – er at jeg har begynt å lese mye faglitteratur og nyhetsstoff, og lest for absorbere informasjon, ikke for å nyte skrivekunsten. Jeg må begynne å lese mer variert, tror jeg. Mennesker som ønsker å skrive, må stadig lese.  Også er det selvsagt spørsmålet om tid. Men tiden er alltid knapp, tiden er ingen unnskyldning.

Nei, jeg har store forventninger denne høsten. Planen er å bli mindre utilstrekkelig.

Men jeg trenger hjelp:

Hvem burde jeg lese for å bli en bedre skribent?

 

 

13 thoughts on “it’s surprising how easily we lose sight of the fact that words are the raw material out of which literature is crafted.

  1. i was perusing orhan pamuk once and stood for a quite a while at the bookshop reading ‘the naive and the sentimental novelist’. that is his title, but it is a nice read. i still have it and it could be a nice present from your faithful reader. it sums up how he became the writer that he is. very interesting to say the least. send me a tweet if you want it. every sunday @kenyanpundit has a reading list which ranges from literature, african affairs, politics and odd-ball subjects. i learn a great deal from ory.

  2. ah, godt spørsmål, er på en måte i samme situasjon som deg for tiden. jeg prøver hvertfall å lese i litt forskjellige skrivestiler – noveller, lange romaner, poesi, prosa… «No et moi» – eller «No og jeg» som jeg tror den heter på norsk – er kanskje et forslag. og Milan Kundera. heia!

  3. Akkurat nå for tiden så leser jeg en av de aller dyktigste skribentene jeg vet om. Det er en mann jeg tror både du og jeg er veldig, veldig uenige med, men han skriver fantastisk prosa: Christopher Hitchens. Verdt å lese. Selv om han tar feil hele tiden.

  4. Enig med Marire. Milan Kundera skriver herlige bøker. Josè Saramago er en annen forfatter av herlige bøker. Moby Dick av Herman Melville overrasker. Man tror man skal lese en bok om jakten den hvite hvalen, og så inneholder boka så utrolig mye mer av fantastiske fortellinger, «fakta», banning, religionsutøvelse, ….

    Og til slutt Kjell Aukrust (!!). Personlig synes jeg du er absolutt best når du forteller fra livet rundt deg – enten det er en rasistisk vakt, en tunnelbanerasist, et bryllup eller eller en onkel som utsettes for henne som senere blir Somalias første kvinnelige jagerflypilot. Kjell Aukrust er den eneste jeg husker som har hatt suksess med skildringer av hendelser fra egen ungdomstid, men det er sikkert mange andre også…..

  5. Du skriver jo så godt. Og dette er en blogg. Litt lavere krav enn publiserte bøker. Vil gjerne lese også dine uforløste tanker!

    Ellers er det jo noen klassikere som du kanskje har lest:
    Kere Hulme: The bone people
    Doris Lessing: Det synger i gresset og De gyldne notatbøkene + Going home (for alle som er interessert i både politikk, rasisme og mennesker)
    R.K.Narayan : diverse bøker om Malgudi samt selvbiografi.
    kommer nok på flere
    Åja: Oliver Sacks: alle bøkene hans, inkludert en kjemisk barndom. Den handler mye om forskjellen på barium og thorium og slikt, så er litt tung å komme gjennom, men de andre handler om menneskene han har møtt på sykehus med merkelige hjerneskader og er veldig lettleste. Broren hans var schizofren. Du merker at han ikke har den forakten overfor psykisk syke som mange psykiatere har. Du er jo legestudent, så der får du både morsomme historier og litt kunnskap🙂
    Alle disse bøkene har de på Deichmanske.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s