Når metadebatten er ferdig, begynner debatten. Men hvilken debatt?

Det ropes, i øst og i vest, at det  er på tide å gjøre seg ferdig med debatten om debatten om debatten. må problemer knyttet til innvandring og integrering diskuteres. må vi tilbake til Debatten. Med stor D. Primærdebatten. Kjernedebatten. Alt annet er ukonstruktive digresjoner. Som ei som ufrivillig følger med på debatten om debatten om debatten, debatten om debatten, og har fulgt med på Debatten, er jeg veldig nysgjerrig på hva man egentlig ønsker videre. Skal vi seriøst tilbake til den store integrering-innvandring- og islamdebatten?

Det er 1036 treff på «integrering», 869 treff på «innvandring», 2790 på «innvandrere», 406 på «somaliere», 498  på «pakistanere», 1684 på «groruddalen», 2857 på «muslimer» og 2401 på «islam» – i Aftenpostens arkiver.

Joda, bak tallene gjemmer det seg utenriksnyheter og nyheter urelatert til innvandring og innvandrere. Men tenk på alle de søkeordene jeg ikke søkte på? Jeg vil anta at 12541 treff i så måte er et beskjedent anslag. Og hvor langt har vi egentlig kommet, etter minst 12541 saker? I de siste fem årene jeg har fulgt med på nyhetsbildet – ja, jeg er så ung – har lite endret seg i diskursen. Om noe har man fått en mer tilspisset debatt. Jeg har ikke problemer med tilspissning, jeg er et politisk ukorrekt vesen og trives best i en debatt der glasuren er lagt vekk.  Men jeg gidder egentlig ikke flere innvandrerdebatter. Er veien videre nå, virkelig, å diskutere det samme om og om og om igjen?

Homofili i muslimske miljøer?

Betent tema, spennende å diskutere, men vi er såpass få i Norge at argumentene fra begge sider har blitt resirkulert opp til ti ganger allerede. Ja, det er et problem at unge og eldre homofile, lesbiske og biseksuelle med innvandrerbakgrunn får bøttelass med dritt imøte med miljøene sine. En debatt på NRK og TV2 vil mest sannsynlig ikke løse det. Debattens funksjon er, i en slik sammenheng, å sette fokus på problemstillingen. Jeg vil likevel være så vågal å påstå at fokuset er der, det er tiltakene som mangler.

Hijab?

Du kan hate det, du kan elske det. Du kan mene at det er et religiøst påbud, og du kan mene at damer med hijab er brutalt hjernevaskede. Realiteten er at hijab nå er en del av det norske bybildet. Hijab beskyttes av religionsfriheten vi holder høyt. Hijab er i skolene, på arbeidsplassene og i rekreasjonsområdene. Jeg er en av de som er mindre interessert i plagget og mer interessert i damen som går rundt med den. Hva kun hun bidra med i samfunnet? Hvordan bidrar hun best?

Minoritetskvinners arbeidsdeltagelse?

Det har vi ikke diskutert ennå. Hvorfor ikke? Hvor er stemmene til minoritetskvinnene som står utenfor arbeidslivet? Skal vi slutte å snakkke om den skumle minoritetsmannen som nekter den snille minoritetsdamen å gå ut av huset, og heller snakke om minoritetskvinnen som ikke innkalles til jobbintervju?

Frafall fra videregående skole hos gutter med minoritetsbakgrunn?

Hvor er paneldiskusjonen om dette? Hvorfor problematiseres ikke frafallet? Det er generelt vanskelig å sette lys på ting som ikke bærer merkelappen «kvinneundertrykkelse»,  «islamisme» og «kulturelt betinget sjåvinisme».

Rusproblematikk blant unge med minoritetsbakgrunn, særlig unge asylsøkere?

Jeg hadde møtt opp på Litteraturhuset 20:45, på en torsdag, for å overvære denne debatten. Den hadde sikkert mange somaliske foreldre viet tid til.

Jeg får lett inntrykk av at de problemene som diskuteres i norsk offentlighet er den tematikken majoritetssamfunnet selv opplever som problematiske. Minoritetenes stemme, minoritetenes egne kampsaker, forsvinner. Og selverklærte talspersoner (kanskje er jeg skyldig i det selv?) blir stilt i forsvarsposisjon som representant for en minoritet; en minoritet som egentlig bryr seg veldig lite om det som diskuteres i media.

Jeg er, med andre ord, veldig nysgjerrig på hvordan debatten videre se ut.

10 thoughts on “Når metadebatten er ferdig, begynner debatten. Men hvilken debatt?

  1. Du har mange gode poenger, som alltid. Og de debattene du savner vil jeg også ønske velkommen. Men er det virkelig mulig å få taleføre folk til å belyse saken engasjert fra begge sider? Hvem vil stå opp og representere de hjemmearbeidende innvandrekvinnene. Eller rusbrukerne?

  2. enig! veldig spennende. noen må etterspørre disse debattene vi egentlig (!) vil ha, som vi egentlig kan få noe ut av. men som harald sier; hvem vil stå frem som representant for disse gruppene? hvem ønsker, tør, vil, gidder å heve stemmen? har vi kanskje, midt i debatten om debatten om debatten om debatten, mistet noe av vår barnetro på debattens virkekraft, dens aktualitet og dens funksjon?

  3. Takk for tankevekkende innlegg igjen! Kanskje er debatt-trøttheten et tegn på at vi istedet begynner å bli modne for å møtes i dialog? Du nevner homofili i muslimske miljøer, hvorfor ikke kaste deg ut i debatten om tiltak med en gang?

  4. Enig i at det er utrolig mange dustete og gjentatte debatter der ute. Når det gjelder mange temaer, ikke bare innvandringens svøpe. Jeg legger skylda på manglende integrering.
    Les f eks Magnus Marsdals bok om Frp-koden. Han forsøkte å finne en Frp´er blandt sine bekjente, men tross stor omgangskrets var det ingen venner av venner som stemte Frp – hvertfall ikke åpent.
    Jeg ble en gang oppringt av en journalist i en riksavis som av en eller annen grunn syntes at jeg var verdt å ringe, fordi hun skulle skrive om hijab. Hun måtte innrømme at hun ikke kjente noen som brukte hijab. Det var tydelig at jeg sa helt andre ting enn hun hadde ventet, bl a at jeg vet om minst fem unge jenter som bruker det, selv om mora deres ikke gjør det. Kronikken hennes ble litt rar og ulogisk.
    Vi har en tendens til å samles i grupper. Det er bare litt mer synlig når den ene gruppa er mørkhudet med hijab og den andre er lys og uten. Det skumle er naturligvis at det er massevis av erfaringer der ute som aldri kommer til orde, fordi de som opplever det snakker på en litt annerledes måte. Og det ser ut for meg som om del av disse «stoore» temaene i avisene er store bare for de som har alt på stell, slik som datalagringsdirektivet. For meg, som har vært avhengig av NAV i noen år nå, men ikke får noen ordentlig diagnose eller skikkelig legehjelp, vet allerede massevis av offentlige instanser masse om meg, mange har diverse legeuttalelser, mange vet hvor mye penger jeg har hatt og hvor jeg bor og hva jeg spiser og det er ikke til å tro hva de vet,
    så for meg er datalagringsdirektivet faktisk ikke noe jeg orker å opphisse meg over.
    Men snakk til meg om taushetsplikt i offentlige tjenester, legenes (manglende) kunnskaper, samordning av støtteordninger eller annet som berører meg hver dag, og jeg blir veldig ivrig.
    Men de skrivende klasser har ikke problemer med det, derfor er det litt vanskelig å komme til orde.
    Jeg er glad for at stuepikenes arbeidssituasjon omsider har kommet på dagsordenen, og håper vi får se en bedring i arbeidssituasjon og mindre sosial dumping. Dette er viktige saker som berører oss alle, faktisk. Selv om det kan lønne seg for meg på kort sikt å kjøpe billige snekkertjenester fra en polakk, vil det på lang sikt bety: Masse menn flytter hit uten damene sine, for de har ikke råd til at damene også skal bo her fordi de tjener nokså dårlig, de som allerede bor her og ønsker å jobbe som snekker finner ikke jobb fordi de ikke kan leve av en «polakklønn», og både bomiljøet og innvandrere som bor her med hele familien og som skal bo her helt vanlig taper.
    Og jeg oppfordrer alle til å bil kjent med en som er annerledes enn deg selv. Inviter vaskedamen på jobben hjem med hele familien hennes! Eller for vaskedamen: Inviter en av de som sitter på kontoret du vasker hjem til deg! Hvis du aldri treffer dem fordi du jobber etter deres arbeidstid, så bare gå dit litt før du egentlig skal. Eller finn noen andre å invitere.

  5. hmmm
    Jeg regner med at din liste hverken var ment å avgrense eller styre, men jeg kunne tenke meg i hvert fall ett tema (formulert som to spørsmål).

    1) hva er egentlig HAT ?
    2) hva er det som skaper det (også i Norge)?

    Til tross for at det er skrevet inn som begrep i en rekke lands lover, synes jeg det er dårlig definert, og en diskusjon om vi kan enes om en brukaber definisjon vil være viktig for debatte, og metadebatten og ………

    Cassanders
    In Cod we trust

  6. Innleggene dine er som frisk luft for meg. Du ligger inne som startside på nettleseren min, og jeg linker jevnlig til deg på FB. Fortsett å skrive, please!

  7. @Sven: Enig
    ==

    Er usikker på hva som foregår av diskusjoner om innvandringsrelaterte spørsmål i offentligheten. Jeg er rimelig sikker på at de delene av diskusjonene jeg ser avviker tildels kraftig fra de diskusjonene dere andre ser og involveres i.

    En del debattanter/grupper mener at norsk offentlighet – inklusive media og SSB – er styrt nær 100% av hva som er «politisk korrekt» (ref metadebatter, osv). Offentligheten undertrykker aktivt problemer knyttet til innvandring. Les f.ex. HRS artikkelen «Underkommunikasjon satt i system fra SSB» (ref: http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=41&tekstid=4967). HRS argumenterer med bakgrunn i egen utregning basert på SSB statistikk for at etnisk norske vil være i mindretall i den norske befolkningen i 2060 (svensker regnes ikke som etnisk norske i denne sammenheng). Og det vil kunne være flere med ikke-vestlige bakgrunn enn med norsk bakgrunn i år 2100 (disse tallene er hentet fra en annnen HRS artikkel). HRS har i tillegg en rekke artikler og utsagn som fremhever det negative ved innvandring. Eksempel på overskrifter:
    * Kriminelle unge marokkanere
    * Innvandrere stoler mindre på fremmede
    * Kjønnslemlestelse: De trives bedre i mørket

    Uten at jeg har studert temaet godt er jeg veldig sikker på at nettsteder som http://www.rights.no (HRS), document.no og sikkert også flere innvandringskritiske nettsider og blogger ligger godt innenfor ytringsfrihetens grenser. Noen av temaene som trekkes from er både relevante og fortjener oppmersomhet, men det vil være svært uheldig dersom hoveddelen av norsk debatt skjer i «ånden» til disse miljøene.

    @Cassandra: Mulig en bør se frykt og hat i sammenheng? Dersom en leser de «rette» nettstedene og diskusjonene uten å få noen «motgift» er det fullt mulig å forstå at enkelte utvikler frykt for utviklingen. Veien fra frykt – til aggresjon – til hat kan være kort.
    @Somalieren: Takk for motgift.
    ==

    Artikkelen «INKLUDERINGSUTVALGET – «Integreringspolitikken er mislykket»» (http://www.nettavisen.no/nyheter/article3169874.ece) har ikke helt den overskriften jeg liker (jeg er vel for pk). Artikkelen peker på det en del aktuelle problemstillinger hentet fra dokumentet «NOU 2011: 14 – Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak». Fra starten av NOU dokumentet: «Inkluderingsutvalget ble satt ned i statsråd 30. april 2010. I utvalgets mandat heter det at «Utvalget skal gjennom sitt arbeid løfte fram utfordringer og muligheter i et flerkulturelt Norge, og med bakgrunn i dette foreslå tiltak i inkluderings- og integreringspolitikken. Utvalget skal ta utgangspunkt i foreliggende forskning og kunnskap på feltet, og i sitt arbeid legge vekt på arbeidsliv, utdanning og deltakelse i demokrati og sivilsamfunn.» Utvalget legger med dette fram sin utredning og forslag til mål, strategier og tiltak.»

    Dokumentet er på 438 sider og jeg har ikke kommet lenger enn til side 19. Det jeg likte best ved disse 19 sidene er følgende sitat: «Integrering av innvandrere handler konkret om kvalifisering, utdanning, arbeid, levekår og sosial mobilitet; innflytelse i demokratiske prosesser; deltakelse i sivilsamfunnet; og tilhørighet, respekt
    for forskjeller og lojalitet til felles verdier. Det er resultatene, altså hva som oppnås langs disse dimensjonene, som avgjør hvor vellykket integreringen er.»

    Som en i majoritetsbefolkningen ønsker jeg en diskusjon som i størst mulig grad fører til at innvandrere og deres barn blir velintegrerte nordmenn. En del av integrasjonsprosessen er innvandrere som tar til seg norsk kultur, norske verdier, deltar positivt i det norske arbeidsliv, osv. En annen del av prosessen er en majoritetsbefolkning som adopterer deler av innvandrernes kultur som en del av den fellesnorske kulturen (stikkord: hijab, innvandrerbutikk, kebab, synagoge, moskè).

    @Somalieren: Jeg synes de problemstillingene du trekker frem er svært relevante ift hva jeg ønsker skal være formålet med hoveddelen av innvandringsdebatten.

    Dokumentet «NOU 2011: 14» omtaler samtlige av temaene Somalieren nevner.

    Homofili – dette temaet har fått veldig liten oppmerksomhet og er kun nevnt i èn setning rundt religiøsitet. Personlig mener jeg det er viktig å utfordre både religiøse, politiske og andre miljøer som har et i overkant negativt syn på homofili.

    Hijab – nevnt, men later til å få liten oppmerksomhet.

    Minoritetskvinners arbeidsdeltagelse – temaet er tilgodesett med i overkant av èn side. Sitat: «Utvalget understreker at den største innsatsen derfor bør rettes mot innvandrerkvinner med lavest sysselsettingsgrad. Kvinner med lav yrkesdeltakelse
    har generelt et lavere utdannings- og kompetansenivå som ikke samsvarer med de krav som stilles i det norske arbeidsmarkedet. Kompetansen for en del kvinner må derfor heves, både den formelle og uformelle». I tillegg foreslås tiltak som går på avvikling av kontantstøtte, øke barnetrygden og å øke kunnskapen om hva som hindrer innevandrerkvinner å tre inn i arbeidsmarkedet.
    Temaet «Arbeid og sysselsetting» har fått god oppmerksomhet.

    Frafall fra videregående skole hos gutter med minoritetsbakgrunn – temaet innvandrere og utdanning fra barnehage til høyskole har fått god plass i rapporten. Utvalgets forslag for å unngå at innvandrere blir tapere i skolen og senere i arbeidslivet er bla (sitat):

    – ekstra innsats for elever som har behov for tilrettelagt opplæring
    – like læringsambisjoner for alle elever
    – sterkere resultatstyring
    – tidlig og helhetlig innsats
    – sosial utjevning
    – målrettet bruk av undervisningsmetoder som er tilrettelagt for å gi økt læringsutbytte
    – en kunnskapsintensiv politikkutvikling
    – aktiv utprøving av nye undervisningsmetoder

    Av mer konkrete tiltak er fjerning av kontaktstøtten og økning av barnetrygden.

    Rusproblematikk blant unge med minoritetsbakgrunn, særlig unge asylsøkere – dette temaet får liten oppmerksomhet. Sitat «Personer med innvandrerbakgrunn fra Asia og Afrika ser ut til å ha lavere rusmiddelbruk enn etnisk norske og innvandrere fra Europa. Bruk av alkohol, hasj og snus er lavere både blant voksne og ungdom med bakgrunn fra Asia og Afrika, og spesielt blant kvinner fra disse områdene.103 Men
    selv om ungdom med innvandrerbakgrunn i all hovedsak bruker mindre rusmidler enn ungdom med norsk bakgrunn, er det mye som tyder på at dette er i forandring.». Personlig mener jeg at rus er et problem som på generell basis fortjener mer oppmerksomhet. Dersom en kan stole på artikkelen «Vårt aller største samfunnsproblem» (ref http://www.klar.as/tekst/34/Vart-alle-storste-samfunnsproblem.aspx) er 70-80% av alle voldstilfeller i Norge alkoholrelaterte og ca 80% av alle innsatte i norske fengsler har et rusproblem.

    Til slutt et noen termaer jeg personlig vil gi oppmerksomhet:

    Innvandrere og bolig eller gjerne «hva kan nordmenn gjøre for å fremme integrering» – i den østlandsbyen jeg befinner meg i for øyeblikket er det nær umulig å få leid bolig i det ordinære boligmarkedet for somalske innvandrere. Jeg har forståelse for at folk er forsiktige ved utleie, men liker ikke at innvandrere som oppfører seg bra nærmest utestenges fra det ordinære utleiemarkedet.

    Samarbeide med innvandrerorganisasjoner – Bashe Musse fra Somalisk Nettverk, mfl. frykter radikalisering av unge norske somaliere og ønsker at det norske samfunnet skal gjøre mer for å unngå radikalisering. Jeg er rimelig sikker på at en av de beste måtene å unngå radikalisering på er å samarbeide med de organisasjonene som har mest legitimitet i innvandrermiljøene, som f.eks.Islamsk Råd, Somalisk Nettverk, mfl. Ref. bla http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7430551. Det samme gjelder mange andre problemstillinger.
    @Somalieren: Kommenter gjerne.

    Utviklingen av et europeisk/vestlig islam og islams rolle i demokratiseringen av den Arabiske verden – anbefaler alle å få med seg nobelprisvinner Tawakkul Karman sitt nobelforedrag, ref http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.7911126. I tillegg til å være utrolig sjarmerende er dama steintøff i sin fredelige kamp for demokrati og menneskerettigheter og i sin kamp mot korrupsjon, dikatatur, vold og terrorisme. Se gjerne også http://www.nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.7910555. Selv innvandrer-/islamkritikere bør støtte de ideer denne dama står for da den beste løsning for å unngå «massiv innvandring» er å fjerne årsakene til at folk har behov for asyl/velger å migrere. Og den beste måten motvirke et udemokratisk islam på er å spille på lag med de islamske kreftene som kjemper for menneskerettigheter og demokrati.

  8. Må først beklage at kommentaren din ikke ble publisert umiddelbart, wordpress hos meg holder tilbake kommentarer som inneholder mer enn 3 lenker. Og så skal jeg studere kommentaren din nøyere og komme med noe vettugt!

  9. @Somalieren: 2 lenker denne gangen 😉

    Hvordan ser egentlig minoritetsungdommen på personer som ikke kan eller vil integrere seg? Har lest Somalierens frustrasjon rundt somaliere som ikke forstår de demokratiske spillereglene – https://smagalsomalier.wordpress.com/2011/08/18/klanfarvet-valgflesk-til-det-somaliske-folk-alternativt-somaliere-demokrati-fail/.

    Fant innspillet «Medieskapt bilde av innvandrerungdom» (http://www.utrop.no/Plenum/Kommentar/Blogg/21598). Er denne artikkelen nærmere de temaene minoritetsungdom faktisk er opptatt av enn det offentlige ordskiftet?

    Under er noen utdrag av teksten:
    ==
    I de senere årene har debattene rast om unge kvinner som kommer i konflikt med foreldrene og samfunnet over bruken av hijab, om tragiske kjærlighetshistorier mellom ungdom som føler seg bundet av foreldres konservative verdier fra hjemlandet, om unge som ender opp i radikale islamske miljøer, og om flere av Oslo-skolene hvor etniske nordmenn har blitt en minoritet.
    ==
    I et forskningsprosjekt…,fant jeg et helt annet bilde.Det jeg fant, var et flerkulturelt Norge hvor kulturmøter mellom nordmenn og innvandrere sjelden resulterer i konflikter, mens møter mellom ulike grupper av innvandrere, med ulik kulturbakgrunn, mye oftere resulterte i dype konflikter, blant annet på grunn av ulike historieoppfatninger.
    ==
    Mange følte at nordmenn manglet kunnskap om deres kultur og religion. Ungdommene opplevde også å bli konfrontert av norske ungdommer på problemstillinger de ikke selv hadde noe forhold til, men som var hausset opp i media. Det flerkulturelle Norge vi hittil har fått presentert, har bestått av to grupper, oss (nordmenn) og dem (innvandrere). Disse klart definerte grupperingene eksisterer ikke i virkeligheten, kun i medievirkeligheten.
    ==
    Innvandrerungdom flest opplever konflikter med foreldrene sine, men denne konflikten skyldes ikke kultur. Det er en konflikt mellom generasjoner, og ikke den verste konflikten innvandrerungdom opplever i Norge.
    ==
    Jeg føler ikke at hijaben min undertrykker meg, men meningene i samfunnet gjør det. – Fatima.
    ==

  10. I kommentaren som ligger og koser seg i moderatorfunksjonen burde jeg skrevet «Hvordan ser egentlig minoritetsungdommen på personer som ikke kan eller vil forstå det norske samfunnet?»

    Ha en fortsatt fin dag!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s