Veien til misforståelser er brolagt med gode intensjoner osv. osv.

 

Denne uken ble det avdekket at Bjerke videregående skole har hatt en praksis der etnisk norske elever plasseres i klasser sammen, og elever med minoritetsbagrunn plasseres i egne klasser. Det blir ramaskrik av slikt. Apartheid! Segregering! Rasisme! Det var ikke til å unngå. Det gjorde ikke saken bedre at rektor forsvarte praksisen ved å hevde at det handlet om beholde de etnisk norske elevene på skolen. Og den beste måten å gjøre det på, var etter hennes skjønn, å skjerme dem fra den  flerkulturelle verden. Joda. Jeg ser at dette er prinsipielt galt, hver sosialdemokratiske og rettferdighetsdyrkende muskelfiber i hjertet mitt dirrer av irritasjon.

Men jeg forstår rektoren. Virkelig. Og jeg tviler sterkt på at dette er en praksis som er begrenset til en videregående skole i Groruddalen.

For å ta det siste først: I min videregående skole, det herrens år 2008,  fant det sted en omorganisering av klassene og elevene på andre trinn. Min skole var i utgangspunktet «hvit», det var omtrent 20 elever med minoritetsbakgrunn på trinnet, fordelt på 5 klasser. Etter omorganiseringen oppstod det plutselig en situasjon der det i noen klasser var én eller to med innvandrerbakgrunn, i noen klasser ingen, og i min over ti stykker. Det gikk rykte om at dette var særs u-tilfeldig, at rektoratet hadde plassert veldig mange i én og samme klasse som et lite prøveprosjekt. Ble det bedre miljø av det? Trivdes elevene bedre?

Vi trivdes. Det ble godt miljø i klassen.  For det første følte man seg som «flerkulturell» mindre malplassert  på skolen, og denne tryggheten gjorde at man kunne være seg selv. I andre klasser, i klasser jeg tidligere har vært i, ble det fort til at «den ene mørke» var representant for «alle mørke». Slikt blir man i lengden lei. Jeg vet om flere elever, i andre klasser, som sluttet fordi det var et alldeles homogent miljø i klassen.

Kanskje var min i hovedsak «hvite» skole et unntakstilfelle? Det er klart majoriteten av elevene kom fra områder i Oslo med lite etnisk mangfold, og deres skjermede oppvekst – med bøttelass av fordommer – gjorde integrering generelt ganske vanskelig.

Jeg har en etnisk norsk kompis som gikk på en videregående skole, i beste østkant, med tung overvekt av elever med minoritetsbakgrunn. Noe av det første jeg spurte ham da vi ble kjent var hvordan det gikk å gå på denne skolen. Jeg ble ikke overrasket da han svarte at han stort sett hang med en gruppe etniske nordmenn. Jeg er ikke overrasket fordi jeg kjenner mange ikke-etnisk norske gutter. Unge er i en finne-seg-sjæl-fase i den videregående skolen. Mange unge med minoritetsbakgrunn, særlig gutter som stadig skiller seg ut, forsøker å skape en identitet basert på egen etnisk bakgrunn. Når fokuset legges på ens «innvandrerhet» i en vennegjeng, er det vanskelig å delta dersom man mangler innvandrerbakgrunn. For i de fleste ungdomsmiljøer gjelder det samme: Det handler om å passe inn. Det handler om å ta de kulturelle referansene og det handler om å delta i samme aktiviteter. Det kan bli en utfordring om disse referansene ikke er felles.

God politikk og idealisme tilside: – Det viktigste er at elever trives på den skolen de planlegger å ta t-banen, bussen eller sykkelen til i de tre årene den videregående skolen er en essensiell del av livet. Gjør man ikke det, vil elevene flytte – og sånn sett har rektoren rett.

Hva er løsningen: Jeg vet ikke.

I min klasse hadde cirka en tredjedel minoritetsbakgrunn. Det fungerte bra, kanskje er det en idé? Å aktivt gå inn for få til en god balanse mellom unge med majoritetsbakgrunn og minoritetsbakgrunn?

Handler det om noe å mer grunnleggende, å få på plass en norsk identitet som alle kan kjenne seg igjen i, og hvordan får vi isåfall til det?

Jeg hakke peil.

Men jeg må innrømme at jeg ikke fant fram pisken da jeg leste Dagsavisens oppslag.

20 thoughts on “Veien til misforståelser er brolagt med gode intensjoner osv. osv.

  1. jammen greide du å sette fingeren på noe interessant – IGJEN! Og denne gangen interessant for oss velmenende nordmenn som ropte litt angående dette… I utgangspunktet trodde jeg at Bjerke vgs hadde et godt rykte, i alle fall hadde de det da jeg bodde i Oslo, og det var tid for datra å søke på videregående. Må vel innrømme at jeg til en viss grad skjønner rektoren, men det mange satte spørsmål ved var hvordan delingen ble foretatt, var det alle mørke i en klasse, uansett hvor «norske» de er? Det kom spørsmål om hvor «mine» barn hadde blitt satt…og akkurat det lurer jeg også litt på. Og lyse «utlendinger? Hvor ble de plassert? Så er nok en vanskelig sak, som kanskje burde belyses mer før vi konkluderer?

  2. MONEY talks, pengene følger eleven når han eller hun slutter. Ingen som har tenkt på det? De fleste har tatt mangfoldspreiket til Bjerkerektoren som god fisk. Når opptil 10 elever slutter etter førsteklasse betyr det at skolen taper kanskje én million. Å kun tro på mangfoldsunnskyldningen er naivt.

  3. Men jeg lurer som Randi på hvilke kriterier de har brukt for å skille ut disse elevene, det har jeg ikke klart å finne ut noe sted. Har de gått etter statsborgerskap, morsmål, norskkunnskaper, foreldres nasjonalitet, hudfarge….hva da? Det er ganske viktig å vite, synes jeg.

  4. Jeg er såå glad for det den litt smågale skriver! Og er sååå enig. For det første: Vidergående er ikke den beste tiden å begynne med integrering. Tidligere eller senere, er min mening. Helst tidligere.
    For det andre: Dette var snakk om at de som ble kalt etnisk norske, på et eller annet grunnlag, ble delt slik at de var fordelt på to klasser med 8-9 i hver, og resten av elevene, rundt 20 elever, var såkalt fremmedkulturelle. Dvs de etnisk norske var uansett i minoritet og slett ikke i en helt egen klasse for seg selv. Når det blir fordelt på denne måten behøver man ikke være helt nøyaktig i hvem som er hva, og det kan man jo heller ikke være. Er f eks Hilde Frafjord Johnsen tanzaniansk eller norsk? Jeg har hittil ikke sett noen kalle henne afrikaner, men hun er jo det etter den logikken som kaller endel innvandrere «norske», selv om de altså ikke forstår enkle ord som «slektninger» (naboen min før i dag, etter tretti år i Norge. Hun forstod «bror og søster», da)
    Og så min datter: Er hun fra Eritrea når hun ikke kan et kløyva ord tigrinja og faren hennes hater alt fra sitt opprinnelsesland grunnet politikken der (unntatt musikk og mat, naturligvis). En fordel med å være oppvokst i en såpass blanda bydel er at alle rundt henne har sett henne som «norsk» fordi jeg er norsk absolutt, og det er hun også stort sett, synes hun, men hennes far ser henne som eritreer tross alt. Slik er disse grensene alltid omtrentlige og DET ER HELT I ORDEN. Jeg ser henne ved siden av sin mørkere far og kaller henne «hvit», han ser henne ved siden av lyse meg og kaller henne «svart».

    Men begynn i bebialder: Mas på innvandrere om å delta i barselsgruppe sammen med norske, obligatorisk foreldrekurs for både mor og far, høyere lønn i lavtlønnsyrker slik at far kan være litt mer hjemme, tvungent norskkurs med en eller annen mild straff, mer spredte kommunale boliger, bedre kvalitet på skolene, lære i introkurs at det er vanskelig å flytte til et nytt land, at hvis norske er sure behøver ikke det bety at de er rasistiske, at alle vil føle seg uttafor en stund uansett, at alle nakne statuer er av symbolske mennesker ikke navngitte personer, at Adam og Eva var nakne før syndefloden og det er derfor mange statuer er nakne, TVkurs for alle interesserte på NAVs nettsider f eks samt ukeskurs kanskje for folk som skal få praktikanter på arbeidsplassen: Hvordan snakker du med en fra et annet land. Ikke spør dem om kjønnsorganene deres selv om du er nysgjerrig. Si fra direkte på en slik måte, ikke regn med at de skal gjette hva de skal gjøre. Osv. At Aktivitetsskolen (SFO) i Oslo får like mye penger å rutte med uansett foreldrenes inntekt, at pengene brukes til bra aktiviteter, at koranskoler fire dager i uka blir forbudt, mens to dager blir oppmuntret, at koranskolene da kan hente barna på SFO, at skoler med unntak fra bestemmelsen om størrelse på utelekeareal får ekstra turdager, at støtte til skoler blir gitt på grunnlag av antall besteforeldre tilknyttet den skolen, at (de etnisk norske) lærerne lærer seg at ikke alle norske unntatt dem selv er rasister, at det blir slutt på å hente inn «billig» arbeidskraft fra Polen og Ukraina og alle får en lønn som gjør at ikke bare mennene blir boende her på brakker med barna i utlandet (da blir det færre jobber igjen til de som faktisk har familie her) … eh, var det alt? tror jeg hadde noen forslag til…

  5. Ny lenke… og noe mer tankevirksomhet. Lenka er http://www.dagsavisen.no/innenriks/article523898.ece og det som lokket frem tankevirksomheten var følgende:
    ==
    Hun sa rett ut at skolen har erfart at de etnisk norske elevene slutter hvis de ikke samles i større grupper fordelt på færre klasser. Da jeg spurte henne hva som ville skje hvis sønnen min slutter fordi han vil være en del av fellesskapet i en blandet klasse, hadde hun ikke noe svar. Indirekte betyr jo det at mitt barn ikke er like mye verdt for skolen som de etnisk norske elevene, sier Avtar Singh,
    ==
    Mer sitat fra artikkelen, og denne gangen fra Avtar Singh’s sønn:
    ==
    Da jeg gikk tilbake til klasserommet greide jeg ikke å konsentrere meg. Jeg tenkte at dette kunne jeg ikke fortelle til resten av klassen. Jeg visste de ville reagere, forteller Gurjot Singh.

    Senere betrodde han seg til en nær venn som lovet å holde munn.
    ==
    Det må være fryktelig for ei norsk jente eller gutt å plutselig få beskjed om at «sorry… men du er ikke hvit i huden og må derfor gå i klassa med de andre som heller ikke er ordentlig norske». Det er omtrent som å få beskjed om at «sorry – du er ikke like mye verdt som de entisk norske og får bare tilpasse deg».

    Denne – du er ikke like mye verdt som dem – følelsen er utrolig guffen. Opplevde noe som lignet i jobbsammenheng for lenge siden og det skapte mye negativitet og mye prating på kontorene.

  6. Til Hans K.
    Når forholdene faktisk ellers er helt like, betyr det å ha blitt satt i en egen klasse at de er «mindre verdt»? Han kunne sikkert bedt om å få bytte klasse. Er de norske så mye mer «verdt» at det derfor var viktig for ham å gå sammen med dem? Er han ikke selv norsk og derfor blir alle klasse han går i definert som «med minst én norsk elev»?

    Har altså opplevd i syv år hvordan min datter var mindre verdt fordi hun ble regnet som norsk, og derfor var hennes problemer bare «white whine» (søk på ordene🙂 selv om innvandrerne selvsagt hadde nøyaktig de samme problemene, men foreldrene var stort sett litt dårligere til å formulere det/visste ikke helt hva de burde se etter.
    Når en gruppe urdutalende dominerer klassen hele tiden slik at ikke-urdutalende ikke aner hva de snakker om – det er greit? Det foregikk inndeling etter språk på min datters skole, fordi det da ble enklere for morsmålsassistentene. Er Norge et land hvor vi skal snakke engelsk på universitetene og somali i skolen? Men sør-samisk er i ferd med å dø ut…

    Dere som er etnisk norske har sikkert hørt at det finnes innvandrere som ikke vil ha noe med nordmenn å gjøre. Siden dere kjenner noen hyggelige innvandrere som slett ikke er slik, tenker dere at det er tull og krisemaksimering. Vel, jeg skal vedde på at dere heller ikke kjenner noen med ME, om dere ikke tilfeldigvis kjente noen fra før som nå har fått ME. Innvandrerne som er slik vil ikke ha noe med dere å gjøre, derfor kjenner dere dem ikke, men de fins, de er der, og barna deres går på visse skoler hvor det er innvandrerflertall.
    De aller fleste er imidlertid ikke slik at de er fast bestemt på at de ikke vil ha noe med norske å gjøre, det er bare så mye enklere å snakke med noen fra landsbyen hjemme, med satelitt-TV og Skype er det greit å følge med på hva som skjer, de er kanskje ikke vant til å snakke med andre enn familien, og det å melde seg inn i et kor for å bli kjent med nye mennesker er hvertfall totalt fremmed. Norske mennesker er skumle, drikker og horer og er på Paradise Hotel.
    Koranskole er så viktig at barna har ikke tid til noe annet, så da så. Hvis du er i minoritet i dette området (norsk) får barnet ditt klare seg selv. Vi har tamil leksehjelp, så dessverre, du kan ikke få leksehjelp sammen med kompisen din, for du snakker ikke tamil. Osv.
    Dette er ikke bare tull som noen Frp-ere finner på. For meg var det et sjokk å oppdage at det var slik, ettersom de innvandrerne jeg kjente fra før stort sett var studenter som var alene i Europa og derfor litt lettere å komme i kontakt med.
    Tenk på alle de kjedelige bloggene vi har i Norge om stearinlys og hvor søt katta er. Hvis alle disse navlebeskuende menneskene flyttet til en bydel i Mogadishu for å bli rike og sende penger hjem og fordi trønderne tok over Norge, tror dere at disse menneskene ville giddet å jobbe hardt for å bli kjent med masse somaliere? Især siden disse somalierne stort sett hadde det helt fint fra før og ikke var spesielt interessert i å utvide vennekretsen.
    Det er kjempevanskelig å flytte til et nytt land og det krever masse av den det gjelder. Det betyr at man må prøve å få til steder hvor disse menneskene blir kjent, slik at overgangen går greiest mulig.
    Og ikke latterliggjøre den opprinnelige befolkningens helt reelle problemer.

  7. Jeg er ikke uenig med deg Toove, men især det siste du skriver reagerer jeg på. Det er jammen ikke lett å integrere seg i majoritetssamfunnet, særlig når majoritetssamfunnet operer med et lass av skrevne og uskrevne regler for hva som er OK og ikke OK. Da tenker jeg ikke på klesplagg og matrestriksjon som integreringshemmende, ærlig talt, folk blåser det fysisk synlige ute av proposjoner. Noe av det som gjør integrering vanskelig er jo at man ikke helt forstår de sosiale spillereglene, og ikke kjenner til de sosiale arenaene.

    For en somalisk person er «kor» et fullstendig nytt – og unødvendig – fenomen. Synge gjør du på bryllupsfest, liksom.

    Når denne somalieren forsøker å involvere seg på egne premisser, f.eks ved å slå av en prat – på gebrokken norsk tilogmed – i garderoben inn til klasserommet med andres barns foreldre, går det ikke så bra. Jeg har ikke tall på hvor mange somaliske foreldre jeg har møtt, som synes det er ekstremt rart – og provoserende – at norske foreldre henvender seg til de somaliske barna og ikke de somaliske barnas foreldre. What’s up with that liksom?

    Nei, det er mye å ta tak i her, og jeg står fremst i rekken når det gjelder det å peke formanende på mine med-innvandrere for å få dem til å engasjere seg. Men ærlig talt: Alle etniske nordmenn er ikke enkle å ha med å gjøre.

  8. Nei, det er kjempevanskelig å flytte til et nytt land. Og det er kjempevanskelig å snakke med fremmede. For de fleste av oss er vi for første gang foreldre på skolen og vet ikke hva vi skal si – så også de norske føler seg klønete sammen med andre norske.
    Selv da jeg bodde i Sverige syntes jeg det var vanskelig, og vi norske møttes av og til for å klage over hvor umulige svenskene er. Enda så likt det er sammenlignet med Somalia.
    Derfor tenker jeg at også det kunne vært fint med et lite introkurs også for norske i hvordan snakke med innvandrere, hvordan dra folk inn i en samtale og slikt, kanskje noen kan lage det i en litt humoristisk form og legge ut på nett?
    For lenge lenge siden jobba jeg på et sykehjem og det hadde blitt ansatt den første innvandrerpleimedhjelperen, som ikke kunne veldig mye norsk og var sjenert. De andre baktalte henne, men sa ikke til henne hva hun skulle gjøre helt konkret. Det hjalp da jeg sa til henne hvordan hun skulle gjøre ting. Men det var litt koko at kollegaene, som ikke hadde noen utdannelse eller spesielt ansvar for sine kolleger, skulle vise henne hvordan hun skulle gjøre jobben. De var stort sett helgehjelp og studenter og hele greia var kjempedårlig organisert. Jeg ble bare kastet ut i jobben uten noen innføring.
    Jeg lurer på om det i disse introkursene for innvandrere går an å lære bort litt mer konkrete ting: Slik treffes nordmenn, slik går du fram for å hilse på en sjenert nordmann, slik gjør du hvis du blir oversett i en sosial gruppe på jobben, hils først, ikke vent at alltid den norske skal hilse først, hun er ikke nødvendigvis mer på hjemmebane enn det du er og har kanskje ikke trening i å introdusere folk til hverandre og slikt. Ikke sånt tull som «i Norge er det likestiling og jentene kan ha på seg de klærne de vil».

  9. En ting til: Jeg har igjen og igjen tatt den belastningen det er å knote meg gjennom samtaler med folk som nesten ikke kan norsk. Jeg synes det er morsomt å snakke med nye folk og spennende med folk som er annerledes enn meg (noe de fleste i verden er…)
    Likevel. Det er en lettelse når det går an å snakke med dem om noe mer enn bare «fint vær i dag», og da flytter de…
    Mobilitet i samfunnet gjør også ting litt vanskeligere, hvertfall her jeg bor.

    – og det er dessverre slik at den som flytter til et nytt sted må ta mesteparten av belastningen det er med å bli kjent. Selv om de som bor der fra før er nysgjerrige og hyggelige og naturligvis vil bli påvirket av de nye vennene sine, slik man alltid vil bli påvirket når vi snakker med andre, vil de nok ikke i utgangspunktet tenke: «Å, nå har det flytta inn femten nye mennesker fra Samoa her i området. Jeg skal sannelig begynne å oppføre meg som en samoaner!» og det kan man vel nesten ikke forvente heller?

  10. Du skriver helt fantastisk morsomt, reflektert og på en beundringsverdig måte. Imponert!

  11. Interessant diskusjon, både somalieren og Toove!
    Det vanskelige med regler og systemer, er at med en gang noen blir ivaretatt, ser det ut som at noen andre faller utenfor. Jeg er glad for alle stemmene (som begge dere representerer) som ikke maler verden i svart og hvitt, men får fram nyanser og engasjement.

  12. @Toove: Tror ikke lærerne gjennomførte tiltakene for fordi de anså noen som mindre verdt enn andre. Endringen er antageligvis utført på en måte som gjør at en god del av elevene følte at de ble mindre verdsatt/tilsidesatt. Muligens iblandet at de (følte de) ikke hadde kontroll over sin egen situasjon (se evt http://www.ssb.no/ssp/utg/200901/17/). Vil gjette på at dersom skolen hadde utført samme endring i klasseinndelinga med en annen fremgangsmåte ville dette aldri blitt noe problem (involvering av elevene/endringen presentert på en annen måte). Nå beveger jeg meg langt utenfor eget kompetanseområde, så om noen psykologer/pedagoger/andre som kan det her leser dette er tida kommet for å stå frem.
    ==
    Når det fysisk synlige er så viktig er det nettopp fordi det er synlig. Ettersom stadig flere med «ikke hvit» hudfarge oppfattes av majoritetsbefolkningen som norske minskes betydningen av de synlige skilletegnene (hudfarge/klær/evt annet). Slik sett ble jeg overrasket over at Bjerke videregående skole tilsynelatende kun så på hvithet da klassene ble delt opp, men antar det var det enkleste.

    Er usikker på hva det gjør med en skoleklasse dersom hoveddelen av elevene er fremmedkulturelle. Demokratene er ikke akkurat mitt favorittparti (for å si det pent), men de har en formulering i sitt program som jeg har sansen for «for å sikre god integrering må andelen fremmedkulturelle i norske skoler aldri overstige 1/3 i klassene.» Antar det er nær umulig å gjennomføre på en akseptabel måte, men ideen i seg selv må da være god?

    Når det gjelder integrering av voksne førstegenerasjonsinnvandrere har jeg ikke så mye å tilføre. Synes det som er skrevet av både Toove og Somalieren virker fornuftig. Må allikevel skrive noe….

    Selv om en ikke kan forvente at «norske» nordmenn integrerer seg med de fremmedkulturelle, så er det sikkert fornuftig om også «norske» nordmenn lærer om fremmedkulturelle. Jeg var f.ex. ikke klar over at somaliske foreldre reagerer på at vi nordmenn ofte henvender seg til barna (først). Men… er vel neppe enklere å lære godt voksne «norske» nordmenn om de fremmedkulturelle enn det er å lære førstegenerasjonsinnvandrerne om uskrevne regler og normer i det norske samfunnet. Uansett er det viktige å integrere barna enn å integrere de voksne.

    Og apropos betydningen av ordet «kor». Hva i alle dager tror innvandrerforeldre de skal gjøre når de får beskjed om å ta med seg «noe å bite i»?

  13. @fay
    …ren rasisme….!!!?

    1) Tror du virkelig rektoren gjorde sitt valg av politiske årsaker -for å ramme noen!!!?
    2) Hva slags andre handlingsalternativer hadde hun?

    Hvis situasjonen var nogenlunde riktig beskrevet, var realitetene at foreldrene til de norske elevene mente at den etniske/kulturelle sammensetningen hadde ført til dårligere undervisningssituasjon for sine(sic) barn. Forsøkene på å tolke dette om til et spørsmål om hudpigment vitner helst om ideologisk tunnellsyn.

    For la oss tenke oss at det nå finnes en skole med massivt innslag av .. la oss si polske barn i en klasse (relativt nyankomne). Med (forutsigbar) dårlig kommuneøkonomi vil det (like forutsigbart) være få om noen ekstra ressurser å sette inn i undervisningen. Det er altså ikke urimelig å anta at foreldrene til norske barn i klassen opplvever at undervisningssituasjonen for sine(sic) barn blir forverret av situasjonen. Så da spør jeg deg:
    Tror du virkelig at foreldrene til disse elevene hadde agert særlig anderledes enn foreldrene på Bjerke skole? (Altså «stemt med føttene», dvs flyttet til skolekretser med bedre forutsetninger for sine barn?). Tror du rektoren kanskje ville forsøkt på en liknende ordning -for å unngå nettopp dette?
    ……

    Hvis du ser litt rundt deg i samfunnet vil du raskt oppdage at meningene til skikkelige og velmenende mennesker kan endre seg til dels nokså dramatisk i henhold til kontekst,. Det er lett å være prinsippiell på avstand og på vegne av andre -og ikke minst når det er andre som «betaler regninga». Men når virkeligheten rammer nært, blir vurderingene ofte anderledes. Det er bare en annen variant av NIMBY. (Google det, hvis du ikke kjenner begrepet)

    Fenomenet ser vi ikke minst når det gjelder fremtiden til egene barn. Hvis foreldre ser at undervisningstilbudet til deres (bokstavelig talt) håpefulle svekkes, er det svært få som klarer å beholde «sin (prinsippielle) sti ren». Så også her.

    Cassanders
    In Cod we trust

  14. Jeg har heller ikke tenkt på det med å snakke med barna først… enig i at det er litt rart… Kanskje fordi barn blir sett på som litt «ville» som snakker med alle, og vi voksne har det til felles at vi prøver å passe på dem og humrer av dem? For hundre år siden var jo hilsereglene helt annerledes i Norge: Alltid De, håndhilse, barn skulle ses men ikke høres, lua i handa, gå av veien når storfolk kom forbi, var det Nansen som sov i telt i et halvt år sammen med en eller annen mann før de ble dus? Nå later vi som om vi er så demokratiske og sider hei til alle uansett, så respekttegnene blir litt mer utydelige…

    Oppfatter det å snakke til barna først som en måte å prøve å komme i kontakt på som er mindre formell? Denne type ting er det jeg mener at somaliere og andre bør lære seg helt konkret, og dessuten ville det være til stor hjelp også for oss som er litt sånn halv-Asperger og kløner sosialt. Rollespill på nett-TV! Introkurs! Ikke bare overlate det til tilfeldige naboer.

    Vet du noe om hvordan somalisk kultur har endret seg når det gjelder hilsing?

  15. Hans K:
    «Og apropos betydningen av ordet “kor”. Hva i alle dager tror innvandrerforeldre de skal gjøre når de får beskjed om å ta med seg “noe å bite i”?»

    Har ikkje tenkt på det før, herre min hatt, ler meg ihjel!

    Somalieren:
    Kjem kanskje tilbake med litt meir seriøst innspel når eg har litt betre tid…

  16. Tilbaketråkk: The danger of a single story | fjellcoachen

  17. «ekstremt rart – og provoserende – at norske foreldre henvender seg til de somaliske barna og ikke de somaliske barnas foreldre»

    Oi! Interessant! Prøver å få invitert ei jente i BHG til dattera mi til oss, men har ikkje fått så god kontakt med foreldra. Kanskje dette er problemet?🙂

    Grunnen er nok ein tanke om at det er lettare å få kontakt med barn – og så «bruke» kontakten med barnet til å få kontakt med den vaksne. Barn som sosialt «smøremiddel» – veldig effektivt slikt.. dette er heit framand for somalisk tankesett?🙂

  18. Skuffende få kommentarer her!
    Her er en til, som ikke er misforståelse, men bare veldig dårlig folkeskikk:
    Noen somaliske damer har fortalt meg at de har blitt spurt om de er omskåret. Her gjelder det å skille mellom det generelle og det spesifikke, folkens!
    Det er ikke greit å spørre folk hvordan tissen deres ser ut. Ikke i noe land i verden. Du ville ikke spurt en norsk, ville du? Så hvorfor tror du det er greit å spørre en somalier?
    Muslimer kan kanskje begynne som motsvar å si at de aldri har sett en uomskåret mann. «Kan jeg se på din?»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s