Kritthvite kids er konforme

Bilde

Vårt Land kan fortelle meg, gjennom en gjengivelse publisert i NRK, at det er få av min type å finne i ungdomspolitikken. Min type er den typen som enten er født i Norge, eller brakt til Norge i ung alder, av foreldre med utenlandsk bakgrunn. For å uttrykke det kort og greit: Ungdomspolitikken er kritthvit. Dette er egentlig en ugrei påstand. Jeg blir såret på vegne av alle unge etniske nordmenn som ikke er hvite, men lys beige, blekrosa og matt, lys laksefarvede. Ordet kritthvit gir øyeblikkelig assosiasjoner til det kjedelige, konforme og uoriginale. Den kritthvite er ikke verdensvant og erfaren, den kritthvite har liksom ikke nye perspektiver å tilføye til i debatten. Den kritthvite blir fargerik ved å ikle seg fargerike drakter, og gjerne flette håret eller anlegge dreads. Jeg derimot, i kraft av å være brun i huden, er ikke bare verdensvant, jeg er også fargerik og jeg er en viktig stemme i debatten. Jeg representerer tross alt en minoritetsgruppe, nei, to, nei, tre minoritetsgrupper. Herremingodehatt. Mange av mine venner, særlig de i ungdomspolitikken, reagerte sterkt.

Tragisk!

Tenk at Fremskrittspartiets ungdomsgren har en innvandrerkis i styret,mens Sosialistisk ungdom er blendahvitt!

Vi må gjøre noe med dette, få mer farge i politikken!

Jeg greide ikke hisse meg opp. Jeg kjenner mange unge engasjerte nordmenn, både brune og mindre brune. De er dyktige mennesker. Ildsjeler. De kommer til å nå langt i livet. Men det er ikke hudfargen deres som kommer til føre dem langt, det er ideene, initiativet, pågangsmotet og innsatsviljen. Denne er uavhengig av mengden melanin i huden.

Jeg har alltid innbilt meg at en representant representerer en interessegruppe. Med engang man etterlyser unge minoritetskids i styrene, antyder man at de tilhører interessegruppen «somalier» eller «pakistaner»,  en gruppe som ikke er representert i et styre det sitter studenter, unge yrkesaktive, urbane nordmenn eller nordmenn fra distriktene. Men det er der jeg er fundamentalt uenig. Jeg opplever ikke at unge med minoritetsbakgrunn identifiserer seg, primært, som minoritet. Politisk hører jeg hjemme i gruppen «ung studine med framtid i Helse-Norge», og har minimalt til felles med middelaldrede somaliske kvinner med revmatisme. Han blonde fyren som spiser lunsj på Fredrikke og holde de samme sosialdemokratiske idealene høyt, samtidig som han kanskje – for å komme med en liten innrømmelse – lener seg noe mot sentrum, politisk, representerer meg mye mer enn somalieren i SV. Som sikkert er en superdyktig mor på 45 år.

Min generasjon har nådd et punkt der farge begynner å bli irrelevant, kan noen opplyse journalistene i Vårt Land?

10 thoughts on “Kritthvite kids er konforme

  1. Du skriver bare så bra, er en fryd å lese! Og du har sikkert rett nå også!? Men kanskje vi som er litt eldre er litt treigere i oppfatninga enn dere unge! VI tenker nok sånn fortsatt vi, at det er så flott med pakistanere eller somaliere i politikken!!! Har nok ikke helt fått med oss at dere(mange av dere faktisk ER norske) selv om vi faktisk både tenker og sier akkurat det!

  2. Åh, jeg er så veldig enig med deg, somalieren – samtidig som jeg er litt uenig.
    For ja, det er helt sant (og heldigvis for det!) at din generasjon har kommet lenger enn vårs gamliser. Og ja, både ungdomspolitikere og andre ledere bør absolutt både velges og vurderes ut fra kunnskap, engasjement, pågangsmot og alt det andre som er viktig her i verden. Dette er det ingen tvil om.

    Men når alt dette er sagt og gjort, er det heller ingen tvil om at det er viktig for småttisene som vokser opp i Norge i dag å ha noen de kan speile seg i. Derfor er det viktig for små jenter å se at større jenter kan bli leger, bassister og elektrikere. Derfor er det viktig for små gutter å se at større gutter kan trille barnevogn, ha pappaperm og gå på lekeplassen. Og derfor er det viktig for små «fargerike» (bæh, rar betegnelse) barn å se voksne med mange forskjellige aksenter, kulører ,hodeplagg og opprinnelser med mange forskjellige verv og stillinger i samfunnet vårt. Bare fordi vi kan, alle sammen. Men vi trenger å huske akkurat det.

    http://hannej.blogspot.com/2008/11/kan-en-gutt-vre-prest-mamma.html

  3. Du beskriver en hverdag jeg kjenner igjen hos mine studentbarn, som stadig refererer til venner og medstudenter der jeg fanger opp nyanser i opprinnelsessrpråk og hudfarge, og gjentatte ganger går i fella og spør: «Hvor kommer hun/han fra,da?» (med positiv interesse vel å merke..) Og svarene jeg får, er gjerne: «Oslo tror jeg, eller Larvik.» eller rett og slett «Vet ikke, betyr det noe?». Og jeg kjenner at jeg liker det.

  4. Eg fekk lyst til å linke deg ein snutt frå team Antonsen eller noko med Bård og Harald. Ustyrteleg vittig. Dei er redaksjonen frå Vårt Land, viser korleis dei jobber og kor viktig det er å vere gamaldags i tankemåten. Alt som er moderne og nytt er for farleg å få på trykk.

    Det er nettopp det du konkluderar med. Vårt Land er til tidar litt for gammaldags.

    Takk for at du deler tanker med oss. Det er moro å lese! 🙂

  5. Dette er et viktig innspill, om enn aldri så retorisk. For det er uten tvil et alvorlig problem at de fleste av oss, også de mest «innvandrervennlige», har svært vondt for å innse at selv om man ikke er «blendahvit» og ikke kan følge slektsrøttene sine til en norsk middelaldergård, er man likevel noe mer enn og annet en «minoritetsungdom», «person med utenlandsk bakgrunn», «ikke etnisk norsk», «somalier», «pakistaner», «muslim» etc., etc., etc.. Noen tar selvfølgelig dette lenger enn andre, som f.eks. Hege Storhaug i Human Rights Service: Da Prableen Kaur og 10 andre «innvandrerrepresentanter» ble valgt inn i bystyregruppa til Arbeiderpartiet i Oslo, var det i følge Storhaug «stammefolket» som samlet seg for å forfølge sine egne etniske interesser. På den ene siden kritiserer folk som Storhaug «innvandrere» for å motsette seg integrering og ikke vise vilje til å ta del i samfunnet som alminnelige borgere. På den andre siden blir man mistenkeliggjort dersom man gjør slik som forventes. Damn if you do, damn if you don’t!

  6. Målen: Og forhåpentligvis vil dette endre seg etterhvert!

    Hanne: Godt, om ikke morsomt innlegg. Men jeg har en naiv forestilling om at vi uansett kommer til å få brune og blå politikere og prester, selv når vi ikke fokuserer på deres hudfarge?

    Fjellcoachen: Det beste jeg vet er når en person med asiatisk utseende introduserer seg som Olav og prater trillende stavangersk!

    Betta: Haha, uff, VL trenger extreme makeover på innvandrerfronten.

    Marire: Takk, vakre deg!

    Øian: Denne bloggen er produsert av et stammefolk drevet av egeninteresser og kronisk imot integrering.

  7. Jeg har skrevet det jeg mener om kvotering i politikken i et komnentarfelt her tidligere, så jeg vil nå bare skrive til Hanne:
    Ja, det er fint med forbilder som ser ut som oss selv. Men skal vi virkelig velge noen for at noen andre skal se dem og tenke «han ser ut som meg»?
    Er det ikke viktigere at de menneskene de møter i hverdagen møter dem på et helt alminnelig vis? Og dersom de nå har mørk hud eller er kvinner eller sitter i rullestol eller det er noe annet rart ved dem, da er det aller viktigst at når de møter folk som det ikke er noe rart ved blir de snakket til som om de var helt alminnelige mennesker. Og hvis de ikke-rare aldri har møtt noen raringer før, kan de jo si: «Helt ærlig, jeg har aldri møtt noen som deg før. Kan du fortelle litt om din bakgrunn?» Det burde da være en grei sak?
    Og i skolene mener jeg at det er ekstra viktig at barna får møte autoritetspersoner som kommer utenfra deres «egen» gruppe. At de kan se at folk som ser annerledes ut enn dem selv er helt alminnelige mennesker som kan snakke alminnelig med foreldrene deres, og kreve det samme av dem som de krever av hvillken som helst annen elev. Dette gjelder især for våre fremtidige arbeidsgivere på Ullern og Bygdøy, som virkelig trenger å se autoritetspersoner som ber fem ganger om dagen helt uten at det går utover svømmeundervisningen.
    Selv om hverdagen for rektor på en innvandrertett skole blir forenklet av å ha lærere som kan tolke, mener jeg det er helt feil vei å gå å ansette lærer-tolker. Tvertimot trenger de lærere som kan forklare veien inn i det norske, mens foreldrene går på norskkurs. Norskkurs er det aller aller viktigste. Kontakt mellom grupper er den eneste måten å unngå splittelse av samfunnet.
    Og litt bedre kulturforståelse enn det er nå, tror jeg. Vet f eks den jevne muslim at i Norge lages det aldri nakenskulpturer av en navngitt person, bare symbolske personer? At nakenhet i kunsten tradisjonelt symboliserer uskyld, som i Paradis før syndefallet? (Men Ringnes velger nok ikke bare slike skuplturer, altså.) Virker som om folk lærer mye tull på disse introduksjonskursene.

  8. Hah! Minner meg litt om en samtale jeg overhørte på toget; to unge menn, en lys og en mørk, traff noen godt voksne som tydeligvis hadde kjent den lyse i lang tid. Da han introduserte kameraten spurte de hvor han var fra, da? «Hokksund» sa han. «Men hvor er du EGENTLIG fra?» spurte de voksne. «Vel,» sa han, «jeg ble faktisk født i Drammen!»

  9. Det er så gøy å lese dine innlegg. Ikke er de bare morsomme, men du har også 100 % rett i alt du sier, spør du meg! Når jeg leser innleggene dine, så blir jeg sittende å riste med hodet opp/ned, samtidig som jeg sier: Denne jenta har så viktige poeng og alt hun sier, er slik tankegang som alle mennesker i verden burde hatt. Da hadde verden vært et mye bedre sted . STÅ på!!!

    Hilsen Mina =)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s