«Faen heller pappa, drit i å være så jævla bakstreversk, jeg skal ut på stevnemøte med Aslak Nore.»

Noen velger å diskvalifisere meg fra a-laget som kjemper for minoritetsjenters rettigheter. Jeg representerer, tross alt, det mange minoritetsjenter, tilsynelatende, rømmer fra: fysisk og åndelig religiøsitet, kulturkonservativisme og en fremtid fastlåst til komfyren over en gryte med duftende jasminris. Jeg er ikke ukritisk uenig: Du vil aldri se meg argumentere lidenskaplig for den somaliske jentas rett til å danse til Tiësto på La Belle Sole.  Ikke bare bryr jeg meg ekstremt lite om Tiësto, jeg vil helst ikke se somaliske jenter ødelegge sitt gode navn og rykte på La Belle Sole. Seriøst. Har dere sett La Belle Sole?

Raljering til side, raljerende er forståvidt det mest deskriptive ordet om meg, jeg vil ikke redusere min kamp til retten til å gå ut på en lørdagskveld. Det handler ikke om sekularitet versus religiøsitet. Min kamp, som en såkalt minoritetsjente/-dame/-kvinne/-frøken, dreier seg om noe større og mer omfattende, nemlig friheten til å velge – både ortodokst og uortodokst. Det er her jeg møter på min første mur. Stadig hører jeg at det er viktig å kjempe for minoritetsjenters rettigheter, og ved mer enn et tilfelle har jeg nikket med og hevet knyttneven. Men jeg må innrømme at jeg ikke har en anelse om hvilke rettigheter vi snakker om her? Antyder vi at minoritetsjenter mangler rettigheter?

I Norge kan minoritetsjenter velge, på lik linje med majoritetsjenter. Vi kan velge å ha en etnisk norsk kjæreste, vi kan velge å studere drama og vi kan – dersom vi har muslimsk bakgrunn – droppe hijaben og anlegge dreadlocks. Du har rett til det. Så er spørsmålet, hvorfor gjør ikke flere det?

Noen gjør ikke det fordi, vel, de ikke vil. Fordi de synes det er helt OK med status quo. Mange, derimot, velger ikke fritt fordi de  er redd for represalier. Enten represaliene er i form av sosialt press eller fysisk vold. Det er en stor forskjell mellom sosialt press og  fysisk vold. Forskjellen ligger ikke hvilken effekt det har på den som opplever det, like kjipt, men den fundamentale forskjellen ligger i hvordan man skal hanskes med det. Vold er kriminelt og må behandles som kriminalsak. Hvis en person opplever trusler og vold, så har vedkommende krav på beskyttelse.

Sosialt press, eller konformitetspress som noen kaller det, er mer komplekst. Da jeg for en stund siden erkjente at jeg ikke manglet rettigheter, men kanskje manglet muligheten til å velge fritt og samtidig forbli i det somaliske miljøets varme, skjønte jeg det. Jeg skjønte hvor a-laget i minoritetsjentersrettigheter hadde feilet. Kampen handler ikke om å verne om rettigheter, kampen handler om å endre på holdninger. De holdninger mange har til individualitet. I Norge er man et individ i et samfunn, i mange kulturer bærer individet på hele samfunnet. Og da er det vanskelig å velge på tvers av det samfunnet forventer av deg. Dette er den mest underkommuniserte kulturkollisjonen i det flerkulturelle samfunnet. Og holdninger endres ikke på ovenfra-og-ned, men nedenfra-og-opp. Holdninger endres heller ikke ved å demonisere bærerne av det tradisjonelle, av det gamle. Møter man sin far med en innstilling om at han er fienden, distanserer man seg fra ham. Jeg tror personlig at foreldre, flest, vil godt. Og det de kjenner som godt er det de selv har opplevd, det som tydeligvis har fungert tidligere. Når man da utfordrer gamle forestillinger må man innse at man utfordrer grunnleggende idéer, man utfordrer et verdenssyn. Dette  gjør man ikke i tryggheten av foreldrenes hjemland, men gjør det i et land mange foreldre allerede opplever seg som fremmede. Derfor er det viktig å endre med kjærlighet, ikke med forakt.

Da jeg, i formiddag, leste LIMs artikkel om minoritetsjenter fastlåst til gamle ekteskapsmønstre, var det for meg naturlig å spørre hvordan LIM ønsker selv å arbeide, og hva de forventer andre skal gjøre. Det var ikke det jeg sa helt ordrett, hvis det er mulig å tolke meg fullstendig feil er det på min kappe:

Jeg tror nok unge hr. Nore tolket mitt spørsmål i verste mening. Det svaret jeg fikk var at jeg – siden jeg visst er oppegående – burde slutte å kjempe imot Amal Aden og andre. Nå har jeg aldri oppfattet meg selv som ridder i første flanke i korstoget mot Amal Aden, og andre. Men la gå. Mine innvendinger mot artikkelen var:

1. Jeg oppfatter det som passiviserende at man ikke lar minoritetsjenter selv jobbe for å endre holdninger innad i sitt miljø .

2. Innlegget til LIM fremstiller konformitetspresset som noe kjønnsspesifikt. Det er snakk om minoritetsjenter, ikke en generasjon – av jenter og gutter – som jobber for å balansere to helt forskjellige samfunnssyn.

3. Hvorvidt det gavner minoritetsjenter at politikere og samfunnsaktører, gjerne etniske nordmenn eller folk med minoritetsbakgrunn som ikke har den største legitimiteten innad i minoritetsmiljøer, skal tale deres sak?

Jeg synes at dette er tre viktige diskusjoner. Jeg opplever ikke at min kamp forblir min kamp når andre hele tiden skal føre den for meg. Det er heller ikke hensiktsmessig å akselere den, ting tar tid, men la oss bruke tid på dette. Nå skal det sies at jeg faktisk digger Sylo Taraku, og ikke bare fordi han har et sinnsykt kult navn, men jeg reagerer når han sier ting som:

Du skjønner ikke hva jeg reagerer på, sier du?

Utsatt. 

Jeg har lyst til å introdusere dere for en utsatt minoritetsjente.

16 thoughts on “«Faen heller pappa, drit i å være så jævla bakstreversk, jeg skal ut på stevnemøte med Aslak Nore.»

  1. Dansende skrevet, men jeg snubler mange steder i min søken etter å finne ut hva JEG kan bidra med. Eller kanskje er det hele poenget ditt? Vel vel. Bare så det er sagt, du er ikke alene om å ha vært forelsket i Aslak Nore.

  2. Vel, som norsk mann står jeg utenfor dine problemer. Jeg tror du har helt rett i at det må være kvinnene som selv står opp for sine rettigheter. Vi andre må bare vise tydelig at vi støtter dere.

  3. og så har jeg mine rare idéer:
    Jeg er sikker på at her i Oslo er det at så mange innnvandrermenn jobb som drosjesjåfører noe som gir dem et veldig dårlig inntrykk av norskinger.
    En rask gallup blant mine bekjente viser at ingen av de fem har tatt drosje de siste tre åra. Her, som i så mange andre tilfeller: Fylla har skylda.
    Er det en menneskerett å ha en billig privatsjåfør når som helst du vil?
    Jeg tror at
    1. De som til stadighet tar drosje representerer slett ikke noe gjennomsnitt av befolkningen
    2. Innvandrermenn som bare kjenner norske gjennom drosjekundene sine får et veldig dårlig inntrykk av befolkningen
    3. All tiden drosjesjåførene bruker på å stå å jabbe på hjørnet mens de venter på kunder, forsterker det dårlige inntrykket, ettersom det jo er de mest ekstreme historiene som er morsomst å fortelle videre

  4. Så søøøøt panda. Så søøøøøte invandrer jenter. Så søøøøøøte, stakkars dere, det ser ikke helt greit ut i det buret, vi skal gjøre dere fri vi!

    Eller noe sånt.

    Takk, jeg tror du setter fingeren på noe viktig. Som norsk og nok feminist, så får jeg hele tiden høre at jeg ikke gjør nok for å frigjøre de «stakkars invandrerkvinnene i Norge».

    Jeg tror ikke på frigjøring fra andre. Det er ikke frigjøring, det er bare at andre tar makta over en. Jeg tror på rettigheter, og muligheter som gjør at enhver kan frigjøre seg selv innenfor det sosiale systemet man er en del av. Selv om det gjør vondt, og er en kamp, og man ikke helt skjønner hvorfor.

    Det er som larven som skal bli til en sommerfugl, man ser den kjemper i puppen, men om man begynner å hjelpe sommerfuglen ut av puppa så oppnår man bare en ting – man dreper den for vingene blir ikke sterke nok til å fly senere.

    Så jeg vil bare heie på og si – som alltid, du er på rett spor, gå på, du ruler.

  5. Uten at de det virkelig angår selv presser på, kan man ikke forvente endringer. Unntaket er selvfølgelig når de det virkelig angår er i en tvangssituasjon, hvor det ikke er mulig for dem å presse på. Så frihetspaternalisme er vel noen ganger et nødvendig skritt på veien? Ellers er det vel slik at de som er de første til gå en vei i livet som er uforenlig med hva en massiv majoritet i eget miljø mener er riktig og akseptabelt, må leve med å bli mer eller mindre utstøtt. Alt går ikke opp.

  6. Det man kan gjøre utenfra er å etablere steder der man kan søke støtte og få hjelp, uansett hvilken bakgrunn man har, men også rettet inn mot bestemte gruper. Vi trenger krisesentre for kvinner og barn som blir utsatt for vold. Vi trenger støttetelefoner der man har noen å rådgi seg med. Vi trenger folk med peiling på juss, på lovverket, på praktiske hjelp man kan få som er tilgjengelige for de som trenger det. Men ønsket om å eventuelt å få hjelp, og initiativet for å be om det må komme fra en selv.

  7. Synes følgende sitater fra artikkelen du henviser til sier mye:
    ==
    LIM-nettverket er uansett ikke av den oppfatning at norske myndigheters tilnærming har vært stigmatiserende. Tvert imot … En måte å komme seg ut av ”stigmatiseringsfella” på, er å erkjenne at det finnes krefter blant minoritetsmiljøer som kjemper for likestilling og at de trenger støtte. ….. Utsatte jenter velger ulike strategier i forhold til sine foreldre, som dialog, kompromisser eller konfrontasjon. Det viktigste er at de nekter å bli passive ofre. Signalet fra storsamfunnet må være at det er hjelp og støtte å få. Det er viktig å huske at disse jentene krever sine rettigheter og kjemper den samme likestillingskampen som etnisk norske kvinner har kjempet før dem.»
    ==

    Uenig i ditt punkt nr 1. LIM mener at minoritetsjenter selv aktivt skal jobbe og jobber for å endre holdninger innad i sitt miljø. LIM sier samtidig at storsamfunnet skal være der for å hjelpe ved behov

    Enig i ditt punkt nr. 2. Det er kunstig å fokusere så mye på jenter. Kan umulig tenke meg annet enn at guttene også slites mellom to kulturer. Ref. bla den nye NrK serien «Taxi» som sikker bør sees….

    Punkt nr. 3….. det er viktig at vi som neppe har legitimitet innad i minoritetsmiljøet kritiserer og konfontrerer kulturelle uttrykk vi mener ikke er er forenlig med det «norske» (i praksis en subjektiv vurdering) – og støtter tendenser vi mener fremmer integrasjon/sameksistens. Dette vil påvirke holdningene til dem som har et ben i tradisjonell norsk kultur og det andre benet + legitimitet i minoritetsmiljiøet. Forhåpentligvis virker kulturkritikken (eller støtten til jentene om du vil) i tillegg modererende på de som kunne blitt ekstreme islam/innvandringskritikerne. Omtrent på samme måte som FrP antageligvis fanger opp mange som ellers ville ha støttet en enda mer radikal politikk enn den FrP står for.

    Dessuten er det alltid morsomt å vise Islamofober hva LIM folket skriver🙂.

    Og til sist… enig … Taraku og Nore har en merkelig reaksjon på spørsmålet ditt……..

  8. Jeg forsøker å forstå, Hvem har definisjonsretten på begreper som «utsatt», «stigmatisert» og osv? Hva vil være et godt resultat i arbeidet for integrering? Hva betyr likeverd i praktisk hverdag? Det finnes så vidt jeg vet ikke fasit på disse spørsmålene, men jeg følger deg i det du beskriver som «den mest underkommuniserte kulturkollisjonen i det flerkulturelle samfunnet», nemlig ansvarsfordelingen mellom individ og samfunn. Og jeg er slett ikke sikker på at det norske samfunnet er tjent med at læring og integrering på dette området går én vei, her bør det være rom for læring begge veier.

  9. Du er reflektert og selvbevisst, og det er fint at du tydelig gir uttrykk for at du synes du har de rettighetene du behøver for å leve det livet du ønsker. Jeg synes likevel det er påfallende at argumentasjonen din ikke går inn på det som i praksis blir konsekvensen av resonnementet ditt. Hva med dem som er homofile, men likevel ønsker å beholde forholdet til familien sin? Synes du det er ok at de må velge bort sin egen familie?

    «Da jeg for en stund siden erkjente at jeg ikke manglet rettigheter, men kanskje manglet muligheten til å velge fritt og samtidig forbli i det somaliske miljøets varme, skjønte jeg det. Jeg skjønte hvor a-laget i minoritetsjentersrettigheter hadde feilet. Kampen handler ikke om å verne om rettigheter, kampen handler om å endre på holdninger», skriver du. Jeg blir usikker på hvilke holdninger du egentlig ønsker å endre: Vil du at somalisk ungdom skal kunne velge en norsk – eller brasiliansk – kjæreste? Eller synes du det er greit som det er i dag? Synes du det er ok at homofile somaliere må velge å enten leve ut kjærlighet til en livspartner eller beholde kontakt med og kjærligheten til familien sin? Det kommer ikke tydelig fram her, synes jeg. Og dette er ikke bagateller.

    Jeg har jobbet med ungdom på flukt fra familien og familiens miljø. Så vidt vi vet er de heldigvis ikke mange i Norge i dag. Men sakene er svært alvorlige: Det er ikke bagateller eller snobberi dette dreier seg om. Hvordan, helt konkret, mener du vi skal håndtere dette «med kjærlighet»? Det er jeg nysgjerrig på.

    Jeg beklager om dette er helt åpenbart for alle andre: Det er det ikke for meg, og jeg vil veldig gjerne forstå det.

  10. Marit: Jeg synes ikke at det er OK, men det er dessverre realiteten. Jeg er interessert i å endre på holdningene innad i miljøet, kun da er det mulig å forene to ulike valg: Det å være innenfor miljøet og det å ta utradisjonelle valg. Hvis du skjønner?

    Og neidu, det var ikke nødvendigvis åpenbart, bare spør om du ikke forstår eller kom med mot-argumenter hvis du er uenig. Dette synes jeg er fint å snakke om.

    Fjellcoachen: Litt mindre individualisme i det norske folkesinnet?

    Hans K og Beate: Ja, men det jeg ikke forstår er, betyr dette at minoritetsjenter ikke allerede vet at det er hjelp å få? Alternativt, hvordan ønsker LIM å jobbe?

    Iver: Jo, det vil alltid være de første som går ut og blir distansert. Men jeg er litt skeptisk til troen på at det er de som står utenfor som er istand til å endre på holdningene innad?

    Ingeborg: Poenget mitt er vel egentlig at denne kampen må vi ta sjæl i miljøet. Og hvem har ikke vært forelska i Nore, lissom.

    Harald: Der er vi enige! Litt nysgjerrig på om du har endret mening ifht. jenter med hijab? Husker du nevnte at du ikke likte dette elementet i det norske samfunnet?

    Toove: Spennende. Tar du ofte drosje?

  11. Nei, vennligst ikke sett meg i bås med den bortskjemte og forfylla gjengen av drosjekunder😀
    (Unntatt de med TTkort selvsagt)

    Men jeg har bekjente som er drosjesjåfører

  12. Morsomt med en blogg hvor kommentarene ofte like interessante som bloggene – og siden bloggene er bra så …….

    Somalieren skriver: «Ja, men det jeg ikke forstår er, betyr dette at minoritetsjenter ikke allerede vet at det er hjelp å få? Alternativt, hvordan ønsker LIM å jobbe?». Det var da et forferdelig spørsmål å besvare.

    Jeg tror LIM forsøker å få frem at det offentlige Norge må tørre sette søkelys på bekymringsverdige forhold i norske minoritetsmiljøer. En måte å gjøre dette på uten å stigmatisere er å samtidig påpeke at det er krefter innenfor minoritetene som selv jobber med å bedre forholdene. Da vil minoritetsjenter (og gutter) være tryggere på seg selv når de jobber for å endre holdinger innad i miljøet.
    Uff…Dette ble veldig vagt, men jeg tror faktisk ikke LIM som organisasjon ønsker å gjøre noe konkret utover å delta i og påvirke debatten…………

    Hva mener du LIM kan gjøre for å hjelpe minoritetsjenter som jobber for å endre holdninger innad i miljøet? Du har garantert et mye mer reflektert og realistisk forhold til temaet enn meg😉

    Personlig tror jeg forøvrig at minoritetsmijøene rett og slett endrer seg ettersom tida går. Dine foreldre er helt sikkert mindre «norske» enn du er, dine barn vil være mer norske enn deg og dine barnebarn vil vel antageligvis være «helt norske». Men så er jeg sterk i troen på integrasjon gjennom å sørge for felles barnehager, felles skoler, felles arbeidsliv og på sikt assimilasjon (= barn lages på tvers av kulturer/religioner/raser).

  13. Spørsmålet er også: Er jeg mer «norsk» enn min farfar som ikke kunne fordra norsk folkemusikk? Er jeg mer «norsk» enn mine oldefedre, hvorav to var søndagsskolelærere? Er jeg mer «norsk» enn min oldemor, som «måtte» gifte seg, i juni, og bestefar ble født i juli? (De rakk det!)
    Jeg er helt for assimilasjon, fordi jeg slett ikke tror at vi blir like hele gjengen, men vi blir kanskje i stand til å snakke med hverandre helt på tvers av interesser slik at det blir OK å være en pinsevenn med interesse for Harley Davidsen, en muslim med interesse for rap, en ikke-troende som samler på bibler, og kanskje vi lærer at det ikke er farlig å være litt ulike på noen måter, men da må vi snakke sammen

  14. Hei.
    Jeg sitter på skolen, og takket være deg har jeg ikke klart å følge med i de siste timene. Jeg klarer ikke, tør ikke og vil ikke prøve å ordlegge meg på en like komplisert måte som de over meg, jeg vil bare si; du er bra. Jeg har lært utrolig mye av deg, og om somalisk kultur. Du har gitt meg en bredere forståelse av hva islam innebærer, og fjernet noen av mine fordommer. Du skriver dessuten veldig bra, noe jeg setter utrolig pris på. Norske bloggere har gjerne et innskrumpet vokabular.
    Håper det er greit at jeg satt deg som et av mine forbilder i infomappen min på facebook.

  15. Er nok enig med deg Toove. Når jeg tror/håper Somalierens barnebarn vil være «helt norske» er ikke det bare fordi innvandrere tar til seg majoritetens kultur og tradisjon, men også fordi «det norske» vil ha endret seg. Om 50 år er norge enda nærmere det punkt hvor hudfarge har omtrent samme betydning som forskjellig hårfarge. Ingen avgjør en persons religion, meninger, kultur, hobby, etc basert på hårfarge. Og det å være muslim er antageligvis like akseptert som å være kristen eller ateist.

    Hmm. vi er vel delvis der hvor hudfarge ignoreres. I mitt hode er ikke en person med asiatiske trekk i norske klær og sammen med hvite venner fremmedkulturell, innvandrer eller utlendig. Mørkebrun/sort hud er ikke helt der ennå. Men det kommer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s