Ja, du vet, de sultne barna i Afrika.


Foto fra Hiro008

Hadde kynisme vært et profesjonstudium ved universitetet, hadde jeg allerede sittet med en mastergrad. Dessverre er ikke kynisme et akademisk fag, og det eneste utløpet jeg har for min kynisme er venner og sosiale medier. Dette skal med andre ord være et kynisk innlegg om noe alle – tilsynelatende – hyller og elsker: TV-aksjonen.

Nå må dere TV-aksjon-mennesker ikke tro at jeg går rundt og hater innsamling av penger til fattige mennesker.  Jeg er ingen misantrop. Årets innsamling går til et utrolig bra prosjekt, som jeg med god samvittighet kommer til å støtte. Jeg er heller ikke imot hjelp til katastrofeområder. Men jeg er imot det TV-aksjonen, og andre innsamlingsaksjoner, ofte representerer: Stakkarsliggjøring av folkegrupper. Ja, du vet, de sultne barna i Afrika. Det store innsamlingsaksjoner, og generell bistand, gjør er å behandle symptomer. Sult, vold og utrygghet er symptomer på en underliggende sykdom. Denne sykdommen varierer fra land til land, sykdommen kan være enorm gjeld til Verdensbanken eller Det internasjonale pengefondet. Sykdommen kan være mangel på kunnskap og  faglig ekspertise. Sykdommen kan være manglende infrastruktur eller umoderne og ineffektiv landbruk. Jeg har til gode for å se noen arbeide for å sende fagfolk til u-land for å lære dem opp til å bli selvforsynte. Men det kan godt være fordi jeg ikke har vært observant nok.

I mitt land skyldes noe av tørken, og den påfølgende motstanden mot de store hjelpeorganisasjonene, korrupsjon i bistandsapparatet. Sør i Somalia ble matprisene holdt nede av matvarer fra WFP som ble solgt ulovlig i markedene, samtidig som WFP distribuerte dårlige frø til somaliske bønder. Konsekvensen ble en dårlig høst og ikke minst, at det lille av lokale produkter som var i sirkulasjon ikke greidde å utkonkurrere billig mat fra Kina.

I Norge bruker staten milliarder på å subsidiere bønder, vi bruker  midler på å effektivisere landbruket og vi bygger opp om en kollektiv holdning om at norske produkter er best. Slik er ikke tilfellet i mange u-land. Tvert imot. I Norge kom amerikanere for å lære oss å hente ut oljen på 70-tallet, vi fikk et grunnlag som vi bygget videre på og tilslutt greidde vi å utrangere våre tidligere lærermestre. Slik er ikke tilfellet i mange u-land. Tvert imot. I mange land dumpes billig mat, og folket forblir uvitende om hvordan de best kan dra nytte av sin egen jord. Samtidig sitter vi i Vesten, med våte øyne, og synger do they know it’s christmas time at all. Vel, jeg tipper de vet det, for på pakken fra USA, sluppet ned fra et helikopter, er det sikkert avbildet en nisse eller to.

Dette var en salig blanding om 80-talls idealisme og norske tv-aksjoner, igjen, jeg ser verdien i å støtte slike prosjekter, men det som er fryktelig synd er at mange går rundt og tror at dette er løsningen. Nå har vi kurert Afrika, liksom. Nei, du har bare senket feberen, og pasienten ser kanskje piggere ut, men du har ikke kurert en skit.

12 thoughts on “Ja, du vet, de sultne barna i Afrika.

  1. og det er så sant… vi vil så gjerne hjelpe, men vi vil ikke se at vi egentlig er med på å skape problemet. velvillighet gitt visse betingelser, rett og slett…

  2. Dette synes jeg er et godt innlegg.

    U-hjelp som bare gjør folk avhengige av mer u-hjelp hjelper bare på rike lands dårlige samvittighet (jeg innbiller meg at kolonitida gjorde endel med de fattige landenes evne til å klare seg selv, både politisk og økonomisk)

    Jeg lurer mange ganger på om vi ikke heller skulle betale det kaffien/bananene/kakaoen osv koster for å gi bøndene et bra liv, så legger vi et godt grunnlag for en god økonomisk og demokratisk utvikling.

  3. Helt enig, men det forutsetter at store multinasjonale bedrifter ikke står mellom oss og kaffebonden. Det handler om å redusere antall ledd mellom produsent og forbruker. Det er ytterst få som er villige til å ta opp den kampen. Jeg vet selv ikke hvor jeg skal begynne for å ta opp den kampen.

  4. Jeg er helt enig med deg om at TV-aksjonen og u-hjelp generelt er et problematisk felt, og jeg er helt med på å kutte mellomledd mellom produsent og forbruker og betale mer for produkter fra u-land, så misforstå meg rett når jeg sier dette:

    Det har vært mange forsøk på å utdanne lokalbefolkningen til å bli selvforsynte. Denne tankegangen går i bølger gjennom norsk bistandsdebatt. Helt fra femtitallet har vi forsøkt å få til bærekraftig utvikling styrt av mottakerlandene. Tror neppe noen av de som jobber med bistand i Norge har et ønske om å drive brannslukning og å gjøre mottakerne avhengig av hjelpen de får, det er bare det at det er fryktelig vanskelig å overkomme underliggende rasisme fra hjelperne, kulturforskjeller mellom giver og mottaker og mangel på kunnskap fra begge sider (og det er uten å gå inn på problemene med maktfordeling mellom giver og mottaker). Men hvis du ser på typen prosjekter Norad har støttet gjennom historien vil du se mange forsøk på å gjøre nettopp det du ettersøker.

  5. Kul lesning, Hanne og Hans K. Delte på Twitter, håper det er greit 😀

    Nascentnovelist, jeg er enig med deg og jeg påstår på ingen måte at bistandspolitikk er enkel politikk. Men jeg er nysgjerrig på hva du mener med underliggende rasisme?

  6. Kan være det er bedre nå, men det har vært en tendens fra de som legger føringer på bistandspolitikken og de som jobber med å hjelpe til å se på seg selv som ekspertene som skal reise ned og fikse problemene til de uvitende massene. Altså at det hvite Norge vet mer om hvordan man skal drive det svarte Afrika enn lokalbefolkningen.

    Det verste eksempelet jeg så var et notat skrevet av en saksbehandler i UD om hvorfor Norge ikke skulle hjelpe Sør-Amerika (1976). Hans argument var at de ikke fortjente hjelp siden statslederne tross alt var hvite og dermed burde klare å styre landene sine selv. (Han sa riktignok at det argumentet ikke ville fungere i den offentlige debatten, og foreslo derfor at de skulle skylde på regionsbegrensninger: Norge kan ikke hjelpe alle i hele verden. Siden vi har satset på Afrika, må vi fortsette å hjelpe Afrika). Vakkert, ikke sant? Særlig den underliggende moralen om hvem som fortjener hjelp og hvorfor.

  7. Et dilemma er naturligvis at så lenge folk lever av penger de har fått fra langt borte fra, og ikke av naboens skattepenger, gir det veldig incentiv til korrupsjon.
    Rettferdig handel er det viktigste vi kan gjøre
    http://www.maxhavelaar.no/
    en butikk med bare sånne varer i Storgata i Oslo

    (og hvis du har muligheten må du kikke på «aftermath» av Vibeke Tandber, veldig morsomme bilder http://vibeke-tandberg.inamarr.com/paroles.htm)

  8. «Jeg har til gode for å se noen arbeide for å sende fagfolk til u-land for å lære dem opp til å bli selvforsynte. Men det kan godt være fordi jeg ikke har vært observant nok.»

    Det er nok fordi du ikke vet så mye om det – for det å få folk til å bli selvhjulpne er målet til alle seriøse organisasjoner. Men man skiller bla mellom akuttnødhjelp og langsiktig hjelp.

    En vanlig ting å si i bistandsarbeid er «Give a man a fish and he will eat for a day. Teach him how to fish and he will eat for a lifetime.”

    Det betyr ikke nødvendigvis at man er så flink til det da… For det er jo ikke så enkelt, liksom? Kirka jeg er medlem av, metodistkirke snakker internasjonalt ikke om misjon og bistand. Vi er en verdenskirka, og hjelp kirkene i mellom består som oftest av at kirker i et land formidler et behov, og hører om kirker i andre land har noen som kan fylle det behovet. Det kan være penger, men det kan også være fagfolk som skal lære opp fagfolk i det landet de kommer til. Det kan også være fagfolk som jobber der for en kortere eller lengre periode. Men altså, det er folk i et land som utrykker et behov de ber om hjelp til å få dekket, det er ikke slik at man her i landet sitter og vurdere hva andre nok skulle ville ha hjelp til. Det tror jeg er en god strategi.

    En organisasjon jeg jobbet mye med da jeg gikk på videregående og i tiden etter var Operasjon Dagsverk, de prosjektene de støtter er svært gode. De handler stort sett alltid om utdannelse. Det startet med å fysisk skoler, som står der den dag i dag. De har gitt penger til prosjekter der politimenn i Brasil har fått opplæring i menneskerettigheter for å slutte å drepe og skamslå blant anre gatebarn. De har gitt hjelp til beder skoler for svarte i Sør-Afrika den gang de ikke hadde tilgang til samme undervisning som hvite. Prosjektene til OD skal alltid være forankret i et ønske og en forespørsel hos de pengene skal gå til. De er også opptatt av at dette er en solidaritetsaksjon. Det er ikke snakk om penger til «stakkarslige» folk, men til folk som trenger noe vi kan være med å gi.

    Ellers liker jeg svært godt Psalters syn på dette her, som jeg akkurat har referert til i bloggen min: «Alle mennesker er undertrykte. Og alle har rikdom. Man bør dele det man har, få av det man trenger. Mange av oss er rike på penger men fattige på ånd, på fellesskap. Ved å dele så blir man hele.»

  9. Hei, bra tekst! Her tror jeg du er inne på en av de viktigste årsakene til at vi har så lite debatt om rettferdig handelspolitikk – hvordan handel kan brukes for å bekjempe fattigdom og usikkerhet. Hva med å skrive et debattinnlegg der du inviterer navngitte organisasjoner (og medier kanskje) til å svare for hvordan de framstiller fattige land og folk? Jeg forsøkte å få i gang en lignende debatt i sommer, og fikk noen svar, men debatten dabber fort av. Jeg tror det er god mulighet for at både Dagsavisen og andre aviser vil takke ja til et slikt innlegg. Stå på!
    Alt godt!
    Kaare M. Bilden

  10. It’s hard to come by knowledgeable people about this topic, but you sound like you know what you’re talking about!
    Thanks

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s