Sånn sykt dypt og sykt personlig lizm, snufs, hikst, skål!

Over helgen var jeg på tur med gode folk. Virkelig. Det er sjeldent så mange fine og oppegående mennesker samles på en hytte for sosialt samvær og konstruktiv diskusjon. Jeg trivdes. Jeg gjorde virkelig det. Selv om jeg lider av mild sosial angst, generelt ikke vet hva jeg skal si til fremmede mennesker, er helt ute av istand til å komme inn i en samtale og delta glatt og lett med morsomme og friske innspill. Men det gikk helt greit.

Altså, det gikk ikke helt greit. Hadde en knekke-sammen-hva-i-huleste-gjør-jeg-her-nå-vil-jeg-hjem-episode natt til søndag. Hvorpå jeg, som ikke hadde særlig lyst til å vekke venner i Oslo, tok til twitter for en riktig fin sytetirade, som du kan se tilbake på ved å se på min tvitring fra 15.oktober.

Nå virker det som om jeg ga inntrykk av at det var alkoholen som fikk meg til å renne over, men det var ikke det. Jeg bryr meg generelt ikke om alkohol. En god muslimsk venninne mener at jeg har et overtolerant forhold til alkohol, og det kan godt stemme. Noen ganger er visse mennesker langt hyggeligere beruset, mer avslappet og bedre istand til å snakke fritt. Det er trist at det er sånn, det trist at noen har en kultur der de først kan være sosialt fri med en alkoholpromille i blodet. Uansett, har du fulgt med på bloggen vet du at jeg er istand til å prate om det meste, kjenner du meg i virkeligheten vet du at det er ytterst få grenser for hva jeg kan diskutere. Jeg kan seriøst diskutere alt. Forholdet mellom seksualmoral og bruk av egg i matlaging? Shoot.

Det er kanskje min somaliske bakgrunn, eller kanskje min familiebakgrunn, som gjør at jeg heller ikke er sjenert for å snakke om bestemte temaer. Noen venner reagerte da jeg for  en stund siden blogget om omskårede kvinners orgasmer – jeg bryr meg ikke om tabu. Er temaet og problemstillingen fascinerende, er jeg villig til å diskutere det saklig (- og tidvis usaklig). Men har du fulgt med på tvitringen min har du fått med deg en ting, det er et tema jeg ikke diskuterer fritt – og ihvertfall ikke i selskap med rus – nemlig hijaben min.

Det er det en veldig god grunn til: Jeg har et dypt og åndelig forhold til hijaben min, hvis jeg skal forklare hvorfor jeg bruker hijab kan jeg ikke gjøre det halvveis. Jeg må forklare det ordentlig. Jeg må prøve å få deg – som lytter til meg – til å se mitt religiøse utseende i sammenheng med min religiøse tro. Det tar tid. Jeg gjør det fint over en kopp kaffe eller te. Vi kan utveksle mail og jeg kan forsøke å forklare, og jeg kan møte deg til middag og vi kan diskutere. Min hijab diskuterer jeg ikke:

1. På en bråkete fest

2. I en debatt om muslimer

3. I en diskusjon der jeg er underlagt tidsbegrensning.

Jeg må være viss på at jeg ordlegger meg på den måten jeg vil for å forklare noe som er ekstremt viktig for meg. De to siste punktene faller på sin urimelighet. I en debatt om muslimers rett til A eller B, har det åndelig aspektet ikke en betydning (- i mine øyne). I en diskusjon, eller en setting, der jeg må begrense meg får jeg ikke tid til å utbrodere (eks: dersom spørsmålet stilles gjennom «tre på gata»).

Men jeg diskuterer heller aldri hijaben min på fest. Det er ikke riktig kontekst, og er du beruset er ikke du helt istand til å følge med på det jeg sier eller reflektere noe særlig over det. Lørdagkveld bikket det over for meg når jeg ble spurt om håret mitt er skittent og om det er derfor jeg dekker det til. Det vil si, det bikket over for meg når jeg – selv etter å uttalige ganger forsøkt å bytte tema – likevel ble konfrontert med spørsmålet om hvorvidt håret mitt er skittent. Dirty lizm. Da gadd jeg ikke å svare noe mer enn «nei». Jeg følte meg skikkelig utafor. Som om det eneste som kan diskuteres ved meg er hijaben min. Jeg følte jeg var i en scene i den store innvandrerromanen. Jeg hadde følt meg superdupernorsk hele turen, og plutselig var jeg den eksotiske innvandreren igjen. Med det skitne håret.

Det såret noe enormt at diskusjonen om hvorvidt håret mitt var skittent ble innledet av en kompis som jeg utallige ganger har diskutert dette om å føle seg utenfor med. Han visste godt at jeg ikke likte å diskutere meg selv på en usaklig måte, og greit, han var kanskje ikke helt på topp akkurat da, men det hjalp pent lite. Jeg følte meg ekstremt malplassert og fanget. Og da ble jeg nedtrykt. Jeg forventet liksom mer av han, han skulle redde meg fra slike situasjoner, ikke kaste meg hodet først inn i dem. Jeg kunne bare nikke stumt når diskusjonen om hijaben min rullet videre. Ristet lett på hodet ved spørsmål om hvorvidt det er «såååånnatte, sånn ek-hikst-stremt skoldende varmt lizzom, snufs?» og nikket når jeg ble spurt om hvorvidt «detta bare er for musskjlimer?» . Og tilslutt orket jeg ikke mer og gikk ut for å få meg luft.

Var jeg urettferdig? Sikkert. Tildelte jeg min kompis’ spørsmål en negativ intensjon han ikke hadde tiltenkt den? Absolutt. Men jeg var altså lei meg. Kan ikke folk slutte å snakke om hijab, og heller snakke om Bon’vik og pol’tikk?

Joda. Det kan de og det kunne de. Kompis nummer to kom ut, oppmuntret meg kolossalt og dro meg inn for å lage stemning. Og da jeg, da natta gikk mot morgen, på vei til senga, endelig fortalte kompis nummer én at det han begynte på var skikkelig teit, kunne han meddele at han skjønte det etterhvert og at han var skikkelig lei for det. Møter jeg ham iløpet av morgendagen skal jeg huske på å fortelle ham at jeg kan være ekstremt melodramatisk.

For det er jeg.

Melodramatisk, altså.

Men noen ganger blir man litt lei, og da kan man ikke noe for det.

Sånn serr lizm, i tilfelle noen av hyttevennene mine dulter innom bloggen, turen var dritbra.   Glad jeg ble godt kjent med dere.

15 thoughts on “Sånn sykt dypt og sykt personlig lizm, snufs, hikst, skål!

  1. Alle har sånne temaer i livene sine. Alle har sine såre punkt. Alle har vi en eksistensiell ensomhet som gjør at vi sammen med andre kommer til punkt der vi føler oss ekstremt utenfor.

    Jeg synes dette er en god tekst om en situasjon som på en måte er lignende, og ikke mist kommentarfeltet viser andres overraskelse om at det ikke bare er folk i ens egen situasjon som opplever dette:

    http://hjorthen.org/?p=10993

  2. Teit episode. Bra at du skrev om den. Tror en del trenger å lese dette, meg medregnet. Har ikke helt ordene for hva eller hvorfor, men tror du beskriver noe essensielt her.

  3. Synes ikke du var melodramatisk utfra situasjonen å dømme men nå drikker jeg ikke selv og har noe lavere terskel for dårlig oppførsel i fylla enn de fleste, i hvertfall i Norge. For all del, folk må gjerne nyte alkohol i bøtter og spann så bestiller jeg meg en brus, men samtlige hemninger trenger ikke å falle fordi en har promille. Føler meg ofte unorsk selv og jeg har norske aner mange generasjoner tilbake.

  4. Jeg må fnise litt, for jeg kjenner meg godt igjen i punkt nummer tre, tid er et must, eller god nok skriveplass.

    Man diskuterer ikke ordentlige saker på fest, det er vel heller ikke meningen at dette skal være en arena for seriøse saker.

    Jeg synes du skal få føle det du og reagere som du gjør, uten å unnskylde deg. Klart du blir såret når den du trodde forstod viser med en sleivete bemerkning at han ikke gjorde det.

  5. Veldig veldig uhøflig slemt osv å spørre om du bruker hijab fordi du har skittent hår. Ville kalt det mobbing om det kom fra en du ikke kaller venn.
    Håper du sa fra på en ordentlig måte at slik starter man ingen samtale. Har du lest boka om hersketeknikker til Berit Ås? Løp og lån!

  6. Minner meg om…. Vet at svarte i norge synes en av de teiteste spørsmålene de kan få fra oss hvitinger (eller rosa eller…) er om de blir solbrente. Og det er jo faktisk noe jeg er nysgjerrig på, men aldri har turt spørre om😉
    Det er ikke så lett å unngå å snakke hijab når en er småfull på fest og samtaletemaet liksom bare stiller seg opp rett fremfor øynene på en. Men å spørre om noen bruker hijab fordi de har skittent hår …Urrrgh…. Det får nå være grenser…
    Hmmm…. dette ble et forsvar for oss som ikke har så veldig god fantasi når det gjelder samtaleemner…..
    Nei… du er herlig og svakt gal .. keep up the good work ….

  7. Hans K. virker som en hyggelig fyr, jeg må bare tenke at når det er det eneste samtaletemaet man finner på med en hijabdame viser det bare hvor lite kontakt det er mellom gruppene hijab/slett-ikke-muslim
    Forleden var jeg på en kafé på Grünerløkka og overhørte noen rundt de 30 som skrøt av at hun kjente en pakistaner, og han var helt vanlig og sånn, tenk det
    Må innrømme jeg ble litt sjokka

  8. Åh, takk for støtte. Men for å være rettferdig, det er en grunn til at jeg trodde at kompis #1 skulle redde meg. Han er en reddende fyr, og den eneste grunnen til at jeg dro på tur, men det som skjedde tror jeg ikke gjentar seg. Hm, men dette måtte skrives.

  9. @Hans K
    Fargede kan også bli solbrent, men det skal mye mer eksponering til enn for oss hvite (rosa :-)). Omtrent 5:1 for «typisk» afrikansk til «typisk» kaukasisk hud.
    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0190962279700181

    Selv om pigmentet i huden først og fremst skal beskytte mot UV (ultrafiolett) lys, absorberer fargestoffet melanin omtrent like mye i alle bølgelengder. Det fungerer altså omtrent som et nøytral grå-filter i foto.

    Både fargede og hvite produserer mer melanin (altså mer beskyttelse) som følge av solbrenthet (Faktisk som følge av UV indusert SKADE). Vi er adapteres til miljøbetingelsene der vi har hold til lenge nok til at evolusjonen har fått virke.
    http://anthro.palomar.edu/adapt/adapt_4.htm

    Merk at selv om melanin beskytter oss mot skadelig UV, er det svært viktig at noe UV trenger ned i huden under hornhuden). Vi er avhengige av UVB for å produsere nok av vitaminet D (D/D3).

    Derfor er det også sørgelig at hverken den allvise osv. osv. eller hans underkastede
    har innsett at tildekking av kvinner på breddegrader med mindre sollys enn tropisk/subtropisk, er noen særlig god ide. Spesielt ikke for de som genetisk allerede har en høy melaninproduksjon.

    Cassanders
    In Cod we trust

  10. Veldig ufølsomt av kompisen din. Men, mente han skittent, som i seksuelt-dirty? Altså, seksuelt provoserende (og at det er derfor du skjuler det)? Det tenkte jeg med en gang du skrev «dirty». Ikke at det nødvendigvis gjør saken bedre:-/
    Det er en kjennsgjerning at fulle folk ofte kommer med umusikalske utsagn. Som feks. å spørre og grave om hvorfor «i allverden du er singel, du som er så søt og grei» når alt man har ønsket seg siden tenårene er en kjæreste og kanskje også lurt på hva er i veien med seg.
    Dette gjør det av og til ganske slitsomt å henge med folk som drikker alkohol når man ikke drikker selv, eller når man selv bare drikker slik at man fremdeles har folkeskikken intakt.

  11. @Toove
    Jada, men risikoen er MYE lavere. Mennesker som er tilpasset til å leve i solrike områder har mye høyere melaninproduksjon. Dette er både genetisk betinget og som følge av eksponering.

    Men,
    denne mekanismen som gir naturlig beskyttelse, har en kostnad: mindre sollys som trenger dypt nok ned i hudenen til å stimulere vitamin D produksjon. Mennesker som bor i solrike områder BØR derfor ha et levesett som faktisk gir en viss eksponering for sol på kroppen. -Og, da vil det være fornuftig med en beskjeden eksponering av et større areale, enn en intens eksponering av et lite (jft kreftrisiko)
    Dermed blir den religiøst/kulturelt betingede manien med å dekke til kvinner så eventyrlig tåpelig.

    Vitamin D er svært viktig for en rekke funksjoner, ikke minst opptak og omsetning av kalsium i kroppen. De som har mage for det kan jo se hva slags beskrivelse og bilder en kan få frem ved å google «Rakitt» eller «rickets».

    Selv med D-vitamintilskudd (f.eks tran) har asiatiske og afrikanske kvinner som bor ved høyere breddegrader problemer med for lavt D vitaminnivå. Tildekking forverrer selvfølgelig situasjonen ytterligere.

    Cassanders
    In Cod we trust

  12. Ja, men bare tipser om at godt voksne med mørk hud også må sjekke om føflekker som vokser. Det er visst oftere dødelig (ikke helt sikker her) for mørke, fordi det oftere blir oppdaget nokså sent.
    Og nå er det vel allerede for seint på høsten for Dvitamin fra sola? Noen juksesollyslamper gir Dvitamin, men ikke alle. Sjekk bølgelengdene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s