Ramadanutfordringen III: De svakes religion

«The Garden and the Fire had an argument. The Fire said, ‘I contain the arrogant and the proud,’ and the Garden said, ‘I contain the weak and the poor.’ So Allah decided between them, ‘You, the Garden, are My mercy. I show mercy through you to whomever I wish. You, the Fire, are My punishment. I punish by you whomever I wish. Both of you will be filled by Me.’ «

Muslim

De rettvises hager [32:254]

De svake og fattige fremheves i islam. Dette er ikke særeget for islam, jeg opplever kristendommen også som en religion der den svake er den sterkeste i troen. At den svake og fattige skulle ha en betydning var likevel en fjern tanke i et nomadisk samfunn der velstand, stamtavle og styrke var de eneste faktorene et menneske ble målt etter. Men det var altså det profeten Muhammad prekte i sin tid. Og av sine landsmenn ble han latterliggjort fordi han drasset med seg et tog av mennesker i filler. Ikke ulikt Jesus.

Noen av de første muslimene som mistet livene sine for sin tro var slaver og de uten tilhørlighet til store klaner. Også kom forfølgelsen av de fattige. Da de rike araberne konverterte til islam var det lite å gjøre, og da noen av de største krigerne i dette nomadiske samfunnet bekjente sin islamske tro (Hamza bin Abdul-Muttalib, Omar bin Khattab og Khalid bin Walid), markerte dette et vendepunkt i islams historie.

Men islam sluttet aldri å være de svake og fattiges religion. De rike muslimene, de sterke muslimene, de berømte muslimene, ble bedt om å ikke skille seg ut fra sine trosfeller. De ble instruert til å bruke sin rikdom på å frigi slaver og jevne ut forskjeller i samfunnet. Profeten som, i kraft av å være en vellykket handelsmann samme med sin første hustru og ikraft av å være en profet, kunne levd i sus og dus, døde som en enkel mann. I sine siste dager måtte Aisha, profetens kone, løpe til naboen for å låne parafinolje.

Man gir og gir og gir i islam, men selv den fattige kan være flerfoldige ganger rikere enn millionæren. Jeg er redd for penger igrunn, selv om det høres idiotisk ut. Jeg er redd for at jeg misbruker dem. At de fører meg på villspor, at jeg blir så betatt av 1000-tallet på den nytrykkede seddelen at jeg glemmer det ansvaret jeg har for mine medmennesker. Rikdom, føler jeg, er en belastning. Jeg er tilfreds om jeg har nok til å overleve. Men det er kanskje sufien i meg som taler.

Dagens utfordring: Tror du at rikdom er en belastning, og er den rike alltid «arrogant and proud»?

2 thoughts on “Ramadanutfordringen III: De svakes religion

  1. kjære venn. jeg har nå lest alle ramadanpostene dine på rad for å få oversikt, og jeg vil takke for at du skriver og deler dem med meg og alle. ang. rikdom: det kan være en belastning, men også et gode. med rikdom følger ansvar. ansvar for å dele med dem som ikke har like mye, ansvar for å bruke rikdommen på en måte som er til det beste for alle. jeg tror mange har glemt dette ansvaret; om det er bevisst eller ubevisst ansvarsfraskrivelse tror jeg varierer. jeg kjenner mennesker som betegnes som «de rike» som ikke er «arrogant and proud», men derimot «humble and caring», ikke bare for seg selv og sine, men for andre også. dessverre tror jeg kanskje mange blindes av sin egen rikdom og sine egne muligheter og ønsker, slik at de ikke lenger tar på seg det ansvaret som følger for å gjøre noe godt også for andre.

  2. Det var det jeg trodde da jeg var ung: at rike mennesker var arrogante og egoistiske. Nå som jeg har levd et halvt hundre år, vet jeg at det ikke er sånn. RIke som fattige kommer i alle avskygninger. Mange rike mennesker er flinke til å sirkulrer pengene sine, skaffe arbeidsplasser og hjelpe andre. Rikdom er ofte forbundet med høy utdanning og skarpe hjerner. Kunnskap og viten om verden og andre mennesker kan gi gode kår for empatiutviklingen. Dessuten er det lettere å være snill når man har overskudd. Selv har jeg alt jeg trenger og mye, mye mer, – og det til tros for at jeg tilhører det økonomiske mellomskiktet. Årsaken er rett og slett at jeg er født i Norge. Det faktum at barn sulter i Somalia, uten at jeg selger det meste av det jeg har, gjør meg til både arrogant og egoistisk. Jeg kunne gitt fra meg absolutt alt jeg har i denne verden, og likevel klart meg bra. Jeg er omringet av trygghet, penger og mat.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s