Livet er en uforutsigbar, humpete, tur gjennom diverse sumper og blomsterkledde sletter

Foto: KatB

Nå kan jeg puste ut. Nå kan jeg svare på kommentarer og epost og henvendelser. Mye har skjedd i det siste: hyttetur, gjester, bursdagsfeiringer, somaliske litteraturfestivaler, en-familie-som-krever-å-se-litt-til-meg-også, flere gjester, små bryllupsfeiringer, foreningsarbeid, sykdom, eksamensangst, atter eksamensangst, mer eksamensangst og – like før ballen begynner å rulle – skriver jeg ett innlegg som får en massiv respons. En respons over all forventning.  Så massiv at folk som kjenner virkelige-meg og ikke «Somalieren»-meg, stopper opp, ser lurt på meg og sier: Blogger du?

I det siste, før ballen begynte å rulle, vurderte jeg å gå offentlig. Skrive under mitt eget navn. Jeg er ikke så anonym som jeg vil ha det til. Veldig mange kjenner meg gjennom bloggen. Veldig mange som kjenner meg utenom bloggen vet at jeg blogger. Det skal egentlig ikke mer enn et Google-søk til for å oppdage min identitet. Dessuten har jeg etterlatt så mange spor, iløpet av fire års blogging, at den observante leser vil se at Norge ikke er så stort og at somaliske jenter, i min alder, ikke så mange.

Men responsen på innlegget mitt har minnet meg på hvorfor jeg blogger anonymt. Jeg liker ikke personfokuset. Jeg liker ikke at det er mer interessant at jeg som  en somalisk jente skriver om det jeg skriver om. Jeg liker at jeg som meg skriver om det jeg liker.  Jeg liker å skrive om å  være somalier, muslim, student, norsk, nerd. Det er aspekter ved min personlighet. Men selv om jeg ofte setter meg selv i en bås, så vil jeg ikke at du skal sette meg i en bås. Jeg vet at jeg er inkonsekvent i tankerekken. Du kan lese mer om mitt ambivalente forhold til meg selv her:  “A Conjunction of Drones Simulating the Way in Which Sufjan Stevens Has an Existential Crisis in the Great Godfrey Maze”

Konklusjonen er at om du ikke vet hvem jeg er, så kan du fint finne ut av det. Og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til ødelegge coveret mitt i løpet av dette året,  en eller annen gang, men ikke nå. Ikke nå. Jeg takker for alle rosende ord, men å sende inn et innlegg til en avis er å gå offentlig. Folk får nøye seg med bloggen, enn så lenge.

Reklamer

En kommentar om “Livet er en uforutsigbar, humpete, tur gjennom diverse sumper og blomsterkledde sletter

  1. du er tøff. jeg heier på deg, somalieren, selv om jeg ikke aner hvem du er. venter med å finne ut av det til du selv vil at jeg skal vite det, tror jeg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s