Forholder vi oss, konstant, til ytterkantene mister vi det allminnelige

Aslak Nore er drittlei folk som meg. Jeg er mildt sagt overrasket. «Folk som meg» vil vel si alle som ikke skriver ut, laminerer og henger på veggen kommentaren Nore skrev om truslene mot Amal Aden. La det være klinkende klart: Jeg tar avstand fra truslene mot henne. Men at jeg må understreke det sier litt om nivået på den offentlige debatten. Selvsagt tar jeg, som en relativt oppegående nordmann, avstand fra alle trusler mot ytringsfriheten. Selvsagt.

Likefullt tar jeg avstand fra det Aslak Nore skriver om min kulturelle og etniske bakgrunn. Jeg våknet opp til dette gullkornet:

«Amal Aden trues fordi hun utfordrer grunnpilarene i en mannsdominert og kvinneundertrykkende kultur. Dette er et samfunn der kvinner ugjerne skal jobbe eller ta utdannelse. Det er en æreskultur der kvinner forvalter familien eller klanens ære. Bryter kvinner med forventningene som stilles – om lydighet, underdanighet og jomfruelighet – vanæres familien. Amal trues fordi eldre somaliske menn mest av alt frykter et kvinneopprør – at flere kvinner følger hennes eksempel.»

Og når jeg så reagerer tas jeg til inntekt for kvinneundertrykkelse. Det er umulig å kritisere Amal Aden eller Kadra Yusuf, for de mantraene de messer har etterhvert blitt så inngrodd i den offentlige mentaliteten at ethvert forsøk på å nyansere bildet møtes med fordømmelse. Vel, Aslak Nore. Du tar  feil.

Du tar feil når du sammenligner min somaliske bakgrunn med den subindiske. Jeg har ingen forutsetninger for å uttale meg om indisk og pakistansk kultur, jeg har kun kjennskap til mine pakistanske venners erfaringer. Men ett og annet vet jeg om somalisk kultur, dét fordi jeg lever i det somaliske miljøet. Jeg kommuniserer med somaliere i Norge, i utlandet og i Somalia. Jeg hører mye og møter mangt. Ikke minst; der Amal Aden og Kadra Yusuf representerer unntakene er jeg, mer eller mindre, den klassiske regelen. Jeg har ikke hatt en røff barndom, de fleste somaliere har faktisk ikke hatt det og selv i somalieres øyne er det Amal Aden, dessverre, har måttet erfare så ubehagelig og uvanlig at det i seg selv er en faktor som skaper sympati for henne.

Da mormoren min vokste opp fikk hun fortalt at jenter måtte nøye seg med matrestene fra brødrene sine. Jentene måtte skrape kjelen for rester, etter at mennene hadde spist seg mette. Dette var Somalia i 1930-årene. Likevel var mormoren min datteren som blankt sa nei til den rike onkelen som inntrengende ba om hennes hånd, det er kvinnen som giftet seg med den fattige læreren og gikk imot familiens ønsker, og det er kvinnen som senere tok del i motstandskampen mot kolonimaktene. Ennå mener mormor at en jente først skal servere guttene, også spise selv.  Kontrastene, kontrastene i hver enkel somalier, det er det du har mistet Aslak. Det er det Amal Aden har mistet.

Da mor vokste opp, som den eneste jenta i en stor søskenflokk (som etterhvert ble mindre), ble hun i tidlig alder nødt til å hjelpe til hjemme. Likevel ble hun ferdig på skolen, hun tok utdannelse og jobbet –  først for staten og senere som næringsdrivende. Hun ble rik. Hun var pent nødt til å greie seg selv, hun var nødt til å ha noe å falle tilbake på. Det var det brødrene hennes sa til henne, det var det faren sa til henne. Dette er Somalia på 70-tallet. Det er ikke unntaket.

Vår kultur dyrker den viljesterke kvinnen som pakker kamelen og orker å gå like langt som mannen. Vår kultur idealiserer nomaden i både mannen og kvinnen. Har vi stygge patriarkalske tradisjoner? Fysøren, om vi har.

Vi har omskjæring, som min mors generasjon kjemper imot, og vi har denne barnslige og arkaiske normen om at menn bør serveres først, forskjellsbehandlingen kjemper min generasjon imot. Dette er en kamp som pågår hver eneste dag. Men hva har vi i tillegg? Vi har kvinner som dundrer på døren til en mann som slår sin kone, og skjeller ham ut. Vi har kvinner som står på og beskytter sykehuset sitt når menn med skjegg og våpen vil rasere alt sammen. Vi har jenter som selv velger hvem de vil gifte seg med, på tvers av klan og kultur. Hvorvidt familien aksepterer det er en annen sak, men jeg har aldri hørt om somalisk æresdrap. Velkommen skal du være,  du som kan vise til ei somalisk jente som har blitt drept fordi hun har vanæret sin somaliske familie.

For en stund siden satt en dame med et stort heldekkende klede i stuen vår og gråt. Hun gråt fordi verken mannen eller hun hadde vært istand til å komme igjennom til datteren. Datteren hadde valgt å droppe ut av skolen og gifte seg. Familien er konservative. Skinnet bedrar. Se på antall somaliske jenter som studerer eller ønsker å studere, snakk med den somaliske moren som ønsker at datteren skal bli til noe – in aay wax tarto un. Den somaliske faren som sitter i kaféen og skryter over datterens 4er i norsk. Somaliske menn vil ikke at kvinnene skal utdanne seg eller arbeide? Snakk med somaliske menn, jeg mener ikke taperne som står på Grønland torg og tygger khat. Jeg snakker ikke om fyren fra bygda som ser på tante og spydig sier at en kvinne ikke kan styre en butikk. Jeg snakker om gjennomsnittsmannen. Han det er flest av. Han som kjører taxi og vasker kontorbygg etter klokken 2100. Han som gir meg tommelen opp når jeg forteller at jeg studerer medisin – «Bli til noe, ikke bli som oss.»

Det er taperne som truer henne, og slike tapere må vi hanskes med på riktig måte: Politianmeldelse. Nå er det slik at Amal Aden ikke er særlig populær blant somaliere flest. Spørsmålet er hvorfor? Det er ikke fordi hun er en kvinne. Hadde hun het Abdi og sagt det samme, på samme måte, så hadde folk reagert på samme måte. Det er flust av offentlige somaliske menn somaliere, generelt, ikke liker. Hvorfor henne?

Ingen liker at den skitne trusa henges ute. Det skal være sikkert, og trusa er virkelig skitten. Det Amal Aden sier ikke feil, i det hele tatt. Trygdemisbruk er utbredt blant somaliere, men det er iferd med å bli lite sosialt akseptert. Ihvertfall ikke blant de religiøse. Moskeene har fåfengt forsøkt å stanse trygdesvindelen. Så, når somaliere sipper te og snakker dritt om Amal Aden spør jeg: Men, lyver hun? Og da må de ærlig innrømme at hun, ihvertfall om trydemisbruket, er på riktig spor.  Hva er problemet da?

At hun tør si ifra? Vel, det handler om at hun ikke står ved siden av de hun ønsker å hjelpe. Hun står skjermet, langt unna, og er uvillig til å anerkjenne at hennes erfaringer ikke er generelle, og at hvis hun vil gjøre noe med de som er generelle, så må hun tilbake i miljøet. Det handler om at hennes varsling ikke utgjør noe forskjell, for den trygdesvindelen hun snakker om har vært en sak de siste ti årene. Det som utgjør noe forskjell er handling. Hun må gjerne si ifra, men modighet er ikke det samme som å rope høyt om allmenn kjente hemmeligheter. Og tro det eller ei, det finnes kvinner som banker fra dør til dør og snakker med familier miljøet mistenker er involvert i trygdesvindel. Men, jeg antar at Aslak Nore ikke ønsker å slå ring rundt dem, og invitere dem til Litteraturhuset. Kanskje fordi kvinnene da vil fortelle at trygdemisbruk ikke handler om kvinneundertrykkelse? At en kvinne involvert i trygdesvindel faktisk har overtaket på mannen? At vi, somaliere, ofte hører fra kvinner som svindler: Naa calaladiisan dibbada u tuurey (jeg kastet klærne hans ut på fortauet). Trygdesvindel er et somalisk samfunnsproblem.

24 thoughts on “Forholder vi oss, konstant, til ytterkantene mister vi det allminnelige

  1. masha allah bare helt rørende skrevet.
    Som norsk konvetitt, har jeg truffet somalere gjennom min ferd av kulturelle reiser. ett inntrykk sitter jeg med. Somalske damer er tøffe dammer. PÅ Godt norsk, du peller ikke de på nesen. Sterke selvstendige kvinner!

  2. Etter å ha svisjet innom bloggen din, må jeg nok si, dette er et meget godt og reflektert innlegg. Du vise mye innsik, og gir et illustrerende bildet av somaliske kvinner, som jeg kjenner meg godt igjen i.

    Utfordringene Amal skriver om , må ikke ignoreres og bør tas på alvor, men bildet er mye mer nyansert enn dette.For utenforstående kan somaliske kvinner se undertrykk ut, men sammenlignet med andre ikke-vestlige minoriteter, har de faktisk langt bedre støttende stillas i somalisk miljø, på områder som utdanning/karriere og ekteskap.

  3. ja, det er veldig sørgelig at de fleste aktive samfunnsdebattanter av etnisk norsk opprinnelse har så lite kontakt med innvandrere at de mister mange nyanser. At Amals oppvekst har vært veldig spesiell, og at tildekka damer kan være veldig tøffe og selvstendige med store ambisjoner.
    Jeg ble oppringt av en journalist en gang som skulle skrive kronikk om hijab, og det var tydelig at hun ikke haddesnøring. Når jeg sa alt mulig som motsa hennes fordommer, visste hun ikke hva hun skulle mene, og resultatet ble en veldig snål og forvirra kronikk. Hun måtte innrømme at hun ikke kjente ém eneste peson som brukte hijab, men syntes like fullt at hun kunne mene masse offentlig om andre menneskers liv.

  4. Du sier alt jeg har tenkt, og forsterker det hele med dine egne erfaringer. Kjempebra.

  5. Hva tenker du må til for å få det til? Mange vil si at det er de somalske kvinnene som må komme mer inn på banen der ikke-somaliere møtes.

  6. Mashallah. Jeg må si at dette var helt fantastisk. Jeg fikk gåsehud av å lese dette, nettopp fordi jeg kjente igjen mine egne foreldre og alt de forteller meg om Somalia.

    I truly love you sister, keep it going. May Allah Bless you. Ameen🙂

  7. Tilbaketråkk: Om undertrykte muslimske kvinner « Raag Raaums Blog

  8. Takk og takk igjen! Hvorfor blir slike stemmer ikke hørt? Kan du sende dette til en avis? Vær så snill!

  9. Hei.

    Takk for et interessant innlegg!

    «Velkommen skal du være, du som kan vise til ei somalisk jente som har blitt drept fordi hun har vanæret sin somaliske familie.»
    Snakker du her om Norge eller i Somalia?
    Hva med følgende, fra Robert Fisk:
    «Or Aisha Ibrahim Duhulow, 13, who in Somalia in 2008, in front of a thousand people, was dragged to a hole in the ground – all the while screaming, «I’m not going – don’t kill me» – then buried up to her neck and stoned by 50 men for adultery?»
    Kilde:
    http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/fisk/the-crimewave-that-shames-the-world-2072201.html

    Kommentar? Det er godt mulig det er mye mer utbredt i det du kaller den subindiske kulturen–jeg har ikke greie på dette. Så om du har noen sammenligninger, ville det vært interessant.

    «hun tok utdannelse og jobbet … Dette er Somalia på 70-tallet. Det er ikke unntaket.»
    Vel, ser man på literacy rates verden over, så er (dagens) Somalia blant de dårligeste med rundt 40%, så i beste fall er det vel ikke allverdens av dette som sitter igjen. Har du noen mer konkrete tall på hvor mange som var i utdanning på 70-tallet i Somalia?
    Kilde:
    http://www.nationsencyclopedia.com/WorldStats/CIA-World-Factbook-Literacy.html

    «Jeg snakker om gjennomsnittsmannen. Han det er flest av. Han som kjører taxi og vasker kontorbygg etter klokken 2100.»
    Vel, dette er enkelt og greit feil.
    «Selv om vi tar vekk alderklassene som naturlig er i utdanning eller som er alderspensjonister, kommer vi ikke utenom at det mer vanlig blant somaliere å IKKE gå på jobb enn å gjøre det.»
    Kilde:
    http://www.minerva.as/2010/12/02/vanlige-norske-liv/
    Har du statistikk som kan motbevise dette, tar sikkert både Snoen og jeg gledelig imot det.

    «Det er taperne som truer henne»
    Hvordan vet du dette? Ifølge Amel selv, så er det folk som har jobb, har utdannelse, som kommer med truslene. Jeg kan ikke annet enn å stole mer på henne enn deg i denne vurderingen.

  10. drit bra skrevet ass.. søs jeg elsker bloggen din..måten du skriverrrr på … uhh skulle ønske jeg var like flink som deg., du er forbilde mittt… keeeeep going…

  11. Spennende kommentar, H.M.M!
    Kommet nettopp hjem fra tur og er fryktelig sliten, men skal ta meg tid til å svare grundig om ikke så lenge! =)

  12. Jaja, takk for det. Jeg har null peiling på det meste her som sagt, særlig Somalia på 1970-tallet (og alle andre XX-tallet for den saks skyld). Ser fram til din kommentar.🙂

  13. Tilbaketråkk: kaffedamen

  14. Tilbaketråkk: Godbiter uke 15 | kaffedamen

  15. hei til ¨deg som skrev «forolder vi ss konstant til ytterkantene…

    det syns jeg var en veldig god kommentar. Jeg har hatt mye å gjøre med somaliere i perioder og problemet til Amal er at hun er unyansert og ser ut til å være drevet av et motiv om å skade mer enn å hjelpe og forandre, blant annet ved at hun ikke anerkjenner alle de somaliske kvinner og menn som arbeider for å styrke den somaliske diasporaen ved å endre negative praksiser. jeg syns du skulle prøve å skrive en artikkel til Klassekampen eller Aftenposten,

    hilsen Ada

  16. Var det du som hadde lignende lite debattinnlegg i Aftenposten? Grattis. Vanskelig å få innlegg inn der, de får hundre om dagen og velger ut bare noen få.

  17. Takk til deg for en godtskrevet,nyansert og høyest aktuell artikkel om somaliere og Somalia.Jeg er en somalisk mann,(en udugelig rovdyr etter Amal Aden & CO.)og ekstra glad for at artikkel forfatteren er en somalisk dame og medisin student.

  18. 1. Om den 13-år gamle somaliske jenta:
    Jeg mener at dette ikke var et spørsmål om ære, det var en maktdemonstrasjon av en paramilitær gruppe og denne handlingen føyer seg i rekken over mange fryktelig ting de har gjort mot somaliere sør i Somalia. BBC forteller:
    «»They have killed 17 civilians without reason or due process including two teachers and a well-known traditional elder, Da’ar Hirsi Hooshow,» the man, whose name is being withheld for his own safety, told the BBC.»

    Om samme historie: http://www.independent.co.uk/opinion/commentators/fisk/robert-fisk-the-crimewave-that-shames-the-world-2072201.html

    Det stemmer at en jentes «ære» beskyttes mer/aktes høyt i Somalia, det er hun som viderefører slekta, ikke sant. Tull, men en nå(forhåpentligvis) døende tradisjonell forståelse. Men om en jente ikke velger å føye seg etter familiens vilje, er det verste som kan skje at hun blir utstøtt. Og det er selvsagt forferdelig, men vi har ikke kultur for å straffe jenter som ikke er «lydige». Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal underbygge dette med empiri, dette er mer snakk om erfaringer. Det er mange somaliske jenter i Oslo som har fått barn utenfor ekteskap, for eksempel. Mange av dem er på mange måter tatt inn i varmen igjen. Dog ikke den datteren familien fremmer som prakteksemplet på en «god datter», dessverre.

    En venninne fortalte meg her om dagen at i hennes trakter, i riktig gamle dager, var det normalt at to som var forelsket rømte sammen. De reiste ut i villmarken og vel, oppførte seg uislamsk, og kom tilbake. Da var det ingen som kunne nekte dem ekteskap, «skaden» var skjedd. Men jeg kan virkelig ikke komme på en sak finne en sak, à la Nadine i Sverige, der en somalisk jente angripes fordi hun fornærmer sin familie. Nå kom jeg på en historie jeg skal skrive om siden.

    2. Analfabetisme i Somalia
    Nå er jeg veldig nysgjerrig på når dette ble målt? I den siste rapporten fra FN er ikke Somalia med, for det foreligger ikke en pålitelig måte å måle dette på. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_countries_by_literacy_rate

    Somalia var en koloni (eller en gruppe kolonier) fram til 1960. Før det var vi kongerriker, og somaliere hadde ikke et utviklet skriftspråk. Det nærmeste vi kom et skriftspråk var «Usmania» som ble brukt i et av kongerrikene, og som ligner endel på amhari. Men somaliere flest, enten de bor på bygda eller i de store byene, har delt én erfaring: Å gå på koranskole. De har skrevet på tretavler det en koranlærer har diktert det arabiske alfabetet under et akasietre (Qurac). Det er imponerende at somaliere, fra landsbygda, selv idag kan ramse opp det arabiske alfabetet og kanskje skrive navnet sitt på arabisk. Å måle analfabetisme blir litt for vagt, synes jeg.

    Jeg synes ikke at mamma var et unntak. Mammas opplevelse var relativt lik (minus det å opparbeide seg litt sparepenger, mamma kan sin business) alle somaliere som vokser opp i de store byene. Men hun var ihvertfall ikke et unntak i at hun som kvinne gjorde det en mann kunne gjøre. De fleste somaliere som bodde i byene på 1960-, 70-og 80-tallet kan fortelle deg at alle gjorde noe (takket være somalisk «grei-deg-sjæl-dame»-mentalitet» og kommunistisk likestillingsideal). De somaliske kvinnene jobbet for staten, hadde en liten butikk, jobbet som lærere og på 80-tallet var det vanlig at det var kvinnene som reiste ut i verden for å jobbe. Mange somaliske kvinner endte opp i Italia som hushjelp. Far og onkels barndomsvenninne endte opp som den første kvinnelige jagerflypiloten.

    Jeg skal ikke romantisere Somalia, alle hadde det ikke slik. Man måtte bo i byen, og man måtte ha ressurser. Familien vår var en middelklasse-familie, og deres omgangskrets var middelklassen. Men i Somalia var det også slik at klasseinndelingen ikke var så skarp. Det fantes grupper som hadde penger og virkelig hevet seg over andre (presidentens familie etc.), men mamma sendte broren min til en «vanlig» skole, til og begynne med. Mamma og pappas slektninger hadde ikke like mange ressurser, men hva skjedde da, jo de flyttet inn hjemme hos oss. Mamma forklarer tøysete at hun oppdro halve Mogadishu, og det kan stemme. Antall kids fra bygda som bodde hos oss og ble ferdig med videregående skolen er ganske stor. Og i Somalia er det, og noen ganger er dette en ulempe, slik at hvis du er seksmenningen-til-min-fars-nye-kones-søsters-svigermor, så kan jeg komme og banke på døren din og be om hjelp til å komme opp og frem.

    3. Snoens tall
    Rent statistisk vet jeg lite om dette. Hele bloggen er strengt tatt en om erfaringer, men det jeg lurer på ifht. tallene er: hva er forskjellen i sysselsetting for somaliske menn og kvinner? Hvor mange somaliere, av det totale antall somaliere, er i arbeid/eller i «arbeidsalder», hvis du skjønner? (både kronikk og kommentar viser til prosentandel) Hvor unge (med tanke på levetid i Norge) er de som er utenfor arbeidslivet? Mamma har jobbet i NAV veldig lenge nå, og om det er en ting jeg har forstått så er det at folk ikke bare kan velge å ikke-jobbe. De må ha en grunn til å jobbe, og en grunn til å ikke jobbe hvis de skal ha rett til sosialhjelp. Syns man skal se litt mer på dette.
    Erfaringsmessig er de arbeidsløse somalierne jeg har møtt mest kvinner, som (jeg vet det høres fælt ut, og det er det) «lever på barna»: barnetrygd, kontantstønad, barnebidrag, overgangsstønad etc.

    4. Det er taperne som truer henne
    Adens vurdering er at det er folk i kommunen som truer henne. Du har all rett til å tro mer på henne enn meg, for det første er hun en offentlig person og jeg anonym (jeg hadde hatt vanskeligheter med å tro på en anonym person selv) og for det andre er det hun som trues. Ikke meg. Men da lurer jeg på, folk i kommunen? Vet du hvor mange somaliske menn som jobber i kommunen? Det er ikke så mange altså. Forutsatt at «kommunen» er de offentlige etatene i Oslo og omegn. Sett at disse mennene har truet henne, og hun tydeligvis vet hvem det er (ettersom hun peker dem ut som menn i kommunen), hvor i alle dager er reprisaliene? Hvorfor tar man ikke dette på alvor? Hvorfor suspenderes de ikke/avskjediges de ikke? Hvorfor anmeldes de ikke? Jeg skal love deg at det somaliske miljøet er såpass lite at dersom en Abdi-i-kommunen hadde blitt anmeldt (og alle vet om somalierne som jobber i etatene), så hadde det gått som en virvelvind i jungeltelegrafen.

    Jeg er mer tilbøyelig til å tro på at det er taperne som har truet henne. Jeg kjenner folk som vet hvem Amal Aden faktisk er, jeg kjenner folk som, på somali sier vi «u ab tiriya», altså kan slektstreet hennes, og folk som vet om det miljøet hun var i, før hun heldigvis slapp unna. Jeg har mer tro på at det er folk fra dette miljøet som har vært fæle mot henne. Og den eneste løsningen på det er å slå hardt ned på dem.

    Men dét er min vurdering.

  19. Bra skrevet og jeg ser det er ektefølt den virkeligheten du beskriver, og det er sant at Nore tildels bommet i sin beskrivelse av den somaliske kulturen.

    Men har du noen gang tenkt på at din familie, og all den anektodiske bevisføringen din, representerer en minoritet blant somaliere?

    Et eksempel til deg:
    http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/12/17/486302.html

    «Annenhver somaliske mann i Oslo tygger den narkotiske planten khat regelmessig. Aps helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler, mener at problemet nå må tas på alvor.»

    «Ifølge Rusmiddeletatens kompetansesenter bruker mellom 50 og 70 prosent av alle somaliske menn i hovedstaden khat regelmessig.»

  20. @Askergutt:
    Det er jo hyggelig at du tror Somalieren tar feil når hun skriver «Trygdemisbruk er utbredt blant somaliere». Må innrømme at uttalelsen overrasket meg også, men så har de få norsk-somalierene jeg har truffet vært hyggelige og hardt arbeidende mennesker.

    Har en mistanke av at dette egentlig ikke er hva du mente og vil anbefale deg å underbygge dine synspunkter i senere innlegg. Samtidig skal du ha takk for å ha trukket frem igjen et godt skrevet og informativt blogginnlegg og tilhørende diskusjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s