Nordmenn har ikke enerett på fordommer

For en stund siden skrev jeg om foreldre med utenlandsk bakgrunn som følte seg utenfor i skolesammenheng. Signaturen ‘Pling’ skrev nylig dette i en kommentar:

Jeg er såkalt etnisk norsk potet og bor et sted med massevis av innvandrere. Datteren min er én av svært få norske på skolen. Her er noe jeg opplever hver eneste gang jeg er på foreldremøte, skolefester (som jeg har arrangert, alle sammen), åpen skole for å se på elevarbeider osv:
For det første må jeg alltid innlede alle samtaler. Først etter omtrent fem år begynte noen av innvandrerne å hilse på meg, men jeg må fortsatt begynne å snakke hvis jeg vil ikke vil stå alene.
For det andre opplever jeg hver eneste gang jeg er på skolen at en eller annen jeg snakker med snur ryggen til meg og begynner å snakke på et annet språk enn norsk mens jeg snakker med dem.
Og jeg hører ganske mye om rasisme.

Endel av de norske lærerne mener at kun hvite mennesker er istand til å være rasistiske. De har tydeligvis aldri hørt afrikanere mennesker snakke om folk av slavefamilie eller pakistanere snakke om lavkaster.

Det som skjer med meg tror jeg nok ikke er rasisme direkte, men hvertfall en helt utrolig dårlig oppførsel og dessuten illusterer det godt kjente bibelske uttrykket: Vi ser splinten i vår nestes øye, men ikke bjelken i vårt eget.

På neste foreldremøte skal jeg si fra om det. Lurer på hva de sier da? Tror ikke de har tenkt over det.

Virkelig til ettertanke. Det gjør meg vondt å lese dette, Pling, og jeg håper inderlig du sier ifra.

6 thoughts on “Nordmenn har ikke enerett på fordommer

  1. Dette understreker vel strengt tatt mest av alt poenget om at menneskepsyken er ganske så lik uansett kulturbakgrunn eller etnisitet – vi trekker til de vi identifiserer oss med, uansett. Og da er det lett at minoriteter ekskluderes.

    Det med integrering er interessante greier. Jeg bor i et område med veldig blandet befolkning, og opplevde en markant endring i hvordan mine naboer av utenlandsk opprinnelse begynte å henvende seg til meg og inkludere meg etter at jeg fikk en afrikansk datter. Da var jeg liksom «med i klubben» på en helt annen måte.

  2. Nå ble jeg virkelig skuffet. Her har jeg gått rundt og trodd at det bare er oss norske nordmenn som har fordommer og lite gjennomtenkte holdninger. Og så kommer du her og knuser enda et av glansbildene jeg har i hodet om mine egne landsmenn😦

    På Karavanseraiet finnerdu blant annet denne og denne posten om holdninger. Stikk gjerne innom🙂

  3. Takk for at du lagde en post av dette.
    Egentlig tenker jeg at dette er noe av det viktigste innvandrere bør lære på et introduksjonskurs.
    Det er kjempevanskelig å flytte til et annet land, noen nordmenn er rasister, men ofte er det bare ubetenksomhet som gjør at de snur ryggen til deg. Når du flytter til et annet land kommer du til å føle deg bortkommen og ikke klare å følge med i samtalen, men de innfødte gjør det ikke nødvendigvis med vilje, de legger bare ikke merke til deg eller vet ikke hva de skal si.
    Det aller dummeste med denne skolen hvor jeg er forelder er jo at alle som én av foreldrene tilhører en minoritet, siden det jo er så mange nasjoner. Men alle sitter og venter på at de andre skal ta kontakt og tror at det er lettere for de andre enn for dem selv.
    Jeg har ellers også opplevd nøyaktig det samme som Hanne.

  4. Jeg vet ikke om det er viktig om det er rasisme eller ikke, dårlig oppførsel er uansett dårlig oppførsel. Men.. for å vite at «vi nordmenn» oppfatter det på den måten er det vel noen som må fortelle «invandrerne» at det ikke er forventet vanlig høflighet å avbryte en samtale på den måen.

    Når det er sagt, har jeg hørt det samme blitt fortalt av innflyttere til tettsteder. Den ene som fortalte en slik historie trodde det skyldes at hun var «bonusmamma», mens den andre trodde det skyldes at dialekten hennes var vanskelig å forstå.

    Mennesker som er mest opptatt av seg selv finnes overalt. Og forklaringen på hvorfor folk ikke blir inkludert sier ofte mer om fordommer enn om realiteter.

  5. Ja, jeg tror altså ikke at det er rasisme eller bevisst dårlig oppførsel, jeg tror det bare er det at det er enklere å snakke med den som snakker samme språk. Siden jeg er mye syk, opplever jeg det masse også fra norske i syke perioder, når jeg er treig til å snakke, mens når jeg er frisk og kvikk opplever jeg det aldri.
    Jeg har sikkert også gjort det selv uten å legge merke til det. Jeg tror bevissthet om at vi alle gjør det vil hjelpe masse, og at det også vil hjelpe innvandrere som opplever at nordmenn gjør det mot dem til å bli mindre usikre og ta det mindre personlig.

  6. Dette likte jeg å lese, og jeg er enig det dere sier her. Jeg håper at kanskje alle blir bevisste hvordan de kommuniserer med andre, og at – som dere sier – dette ikke nødvendigvis bunner i etnisitet eller tro, men en menneskelig svakhet (kanskje?)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s