Kultivertsofistikert, du liksom.

Jeg har aldri spist i en dyr restaurant. Noen vil si være uenige i denne påstanden («noen» er en person jeg lånte en livmor av i ni måneder). Noen vil vise til kvitteringen fra «Indian House», helt nederst i Karl Johan, ikke på den kongelige siden av Karl Johan, altså. Noen vil fortelle deg at 500 kr på en kveld burde kvalifisere til «dyrt», men til mitt forsvar; det var ikke så dyrt når to mennesker ble mer enn mette.

Nå skal ikke dette innlegget handle om min (u)forsvarlige pengebruk, men riktig dyre restauranter. Restauranter der et glass vann koster femti kroner, og forrettene likesågodt kunne være et par Levi’s jeans. Nei, jeg mener restauranter der servitøren kommer med en kvittering dyrere enn lønnslippen min. Jeg skjønner det ikke.

Hver gang jeg går forbi en slik restaurant, hver gang jeg ser på en restaurantguide, virker det som om disse restaurantene tilbyr mat vakkert dandert på et tallerken. Det vil si, det eneste de tilbyr er noen gram mat vakkert dandert på store tallerken. Jeg snakker om restauranter som serverer kunst, og ikke næring. Blir man virkelig mett av gourmetmat?

For all del, jeg skal ikke dømme en-, to- og trestjerners restauranter. De gir sikkert besøkende herlige smaksopplevelser, men jeg ser  for meg Somalieren etter et slikt besøk, hun stikker antakeligvis innom nærmest kebabsjappe og blir mett på 40 kroner.

Hvem kalte meg kultivert?

* Bilde er av en linsesuppe (med spinat og søtpotet) som jeg har planlagt å lage en stund nå, men jeg glemmer å sette av tid. Oppskriften, og bilde, er fra en amerikansk matblogg kalt Two Peas and their Pod, og oppskriften lyder:

1 ts olivenolje

1 løk, hakket

3 fedd hvitløk, finhakket (jeg pleier å rive hvitløken på et rivjern eller mose det i en mortel)

1 gulrot i terninger

2 små søtpoteter skåret i små kuber

3,5 dl grønne linser

ca. 4,5 dl kraft (det jeg pleier å gjøre er å kokke en buljong i den væskemengden som er angitt. Pleier vanligvis å bli bra!)

ca. 4,5 dl vann

2 boks grovhakket tomat

2 laurbærblad

1 ts tørket timian

1 ss hakket rosmarin

ca. 4 dl fersk, hakket spinat

Salt og pepper etter smak

I en stor gryte varmes olivenolje, så tilsettes løk og hvitløk. Disse stekes til løken blir mør og hvitløken litt brun i fargen (passe på at hvitløken ikke blir brent, brent hvitløk er ganske vondt). Så tilsettes gulrot, selleri, og søtpoteter. Grønnsakene kokes til de er myke, det tar mellom fem og syv minutter.

Linsene, kraften og vannet røres inn, tomatene og krydderne tilsettes, og tilslutt smaksetter man med salt og pepper. Gryten skal småkoke, over middels varme, i 35 til 40 minutter.

Helt tilslutt tilsettes spinaten og laurbærbladene fjernes.

Rekker til deg selv og syv sultne venner.

7 thoughts on “Kultivertsofistikert, du liksom.

  1. Jeg forstår meg heller ikke på denslags restauranter. Dessuten mistenker jeg at de har veldig lite vegetarisk på menyen. Ja takk til (middels dyr) indisk mat! Skikkelig god indisk synes jeg det er verdt å bruke noen kroner på. For uansett hvor mye jeg prøver hjemme, får jeg det ikke til å smake som på New Anarkali i Th. Meyers gate. Herved anbefalt!

  2. Så nesten godt ut😀
    men jeg ble litt mistenksom når jeg så at gulrøttene skal skjæres i terninger og søtpotetene i kuber . . .

    Neeida, jeg er _ikke_ pirkete *rister meget bestemt med hodet, og forlanger å bli trodd*

  3. Kraft er enkelt, men tidkrevende. Du tar en svær kjele, noen beinrester med litt kjøtt på (storfe) og bruner av, tar en stor løk og deler og svir av endene, tilsvarende med noen gulrøtter og en persillerot, slår over godt med vann, salter godt og lar småkoke lenge, lenge. Husk å skumme av for å få klar kraft. Siles og fryses ned i halvlitersbokser med lokk. Vær litt forsiktig med annen krydring, da det vil begrense hva slags supper du kan bruke kraften til senere.
    Banker buljongterning any time.

    Ser forøvrig ut til å være en god suppe det der.

  4. New Anarkali er herved notert!

    Kamelryttersken, legger aldri noe særlig vekt på geometrisk korrekt utskårede grønnsaker, så lenge de er kuttet iforhold til koketid, funker det nok, gi det et forsøk! Og jeg elsker søtpotet!

    Ai, oppskrift på kraft skal jeg absolutt prøve! Hvilke krydre, navn, burde man unngå da?

    Fransk kan du også, Cigaal, du overrasker! Og linser er best!

  5. Krydring gjør man når man lager den ferdige suppen. Skikkelig paprika vil slå i hjel en haug andre smaker, vær forsiktig med chili (ikke vær forsiktig i suppa, men i kraften vel å merke), mens noe pepper er ofte ikke å forakte.
    En del urtekryddere er det bare tull å ha oppi, da aromaen forsvinner ved langtidskoking (oregano, basilikum blir etter min erfaring borte).
    Jeg liker ofte å ha i hvitløk i kraften, men det er fordi de suppene jeg lager ofte krever litt hvitløkssmak.
    Hilsen hobbykokken KEE

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s