Nær-bakken opplevelse

Hvor stødig kan man gå etter klokken ni. Når man har sittet og lest i flere timer i strekk, når bokstavene har begynt å danse Zumba og du kan sverge på at primerene som egentlig skulle initiere DNA replikasjonen har begynt å grille saftig biff over åpen ild. Eller, når blyanten lukter som kanel og listene på døren inn til lesesalen begynner å bli særdeles interessante. Hvor stødig kan man gå når man halv-våken sjangler hjem, og en uhøflig vind gjør sitt aller beste for å tippe deg over?

Lite stødig. Jeg hadde ikveld en rekke nær-bakken opplevelser. Kjære, våte løv: Du slapp mitt trette ansikt klint på deg. Du får nøye deg med mine slitne tøysko.

Høst kan også være ganske teit, eller hva?

Flomvarsel! …teite gummisko som synger når jeg prøver å snike meg, forsent, inn i forelesningssalen.

Det hjelper å tenke på alt som er verre: Å ramle sidelengs i et basseng, på en sykkel, for eksempel.

Advertisements

3 thoughts on “Nær-bakken opplevelse

  1. Sleipt løv i høstmørket kan gi noen utfordringer ja.
    Og da kan det være godt å tenke på at hjemme er det mulighet for en varm kopp kakao eller eple og kanelte 🙂

  2. Sant! Jeg tror «hjem» virkelig føles som et «hjem» når man kommer inn fra kulda, sliten og våt. Kanskje høsten gjør at verdsetter det vi har litt mer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s