«Kjære naboer, slutt å være så kjipe.»

En kvinne hadde ringt ham og bedt om hjelp. En venninne av familien. En fjern slektning. Hun hadde akkurat fått barn og en kommunal leilighet like ved Bygdøy. Han hjalp henne med å flytte de få møblene og eiendelene hun hadde. Hun var ny i landet. Vel, nesten ny i landet. Hun hadde tross alt bodd på mottak mange måneder før Oslo bestemte seg for å bosette henne.

Dagen etter innflytningen gikk han på besøk. Han fant henne redd og rådløs. Naboene hadde klagd på henne. Det var det hun forstod av mannen som hadde banket på tidlig på morgenen, mannen fra borettslaget. Naboene hadde sagt at hun var bråkete. Hun var bråkete. En lavmælt kvinne med et nyfødt barn, som ikke eide TV, radio eller datamaskin. Hun som hadde flyttet inn dagen før og  hadde bare fått besøk av ham og to venninner som kom med mat.

Han så inntrengende på henne og spurte om venninnene hadde bråket, for somaliske kvinner kan være høylydte?

Nei, hadde hun sagt. Nei, de var ikke lenge hos henne. De kom med mat, klemte og kysset, tittet på den nyfødte og hastet videre. Hun var helt alene, helt alene, og nå ville ikke de nye naboene hennes ha henne der,

Hva med barnet da, var han urolig kvelden før?

Det hadde hun også nektet for.

«Men,» sa han til meg – «selv hvis barnet var urolig må man da  vise litt forståelse og kanskje se på dette som et engangstilfelle, før man sender en klage til borettslaget?»

Jeg nikket enig, der jeg satt på den andre siden av frokostbordet. Jeg hadde fikset te for oss og vi snakket om biler, da han fortalte meg dette.

«Kan vi ikke gjøre noe?»

«Hvis det vedvarer må vi nesten det, men hun ville egentlig ikke lage noe styr rundt det. Jeg snakket med en i borettslaget, en mann vi hadde møtt innflytningsdagen. Han hadde hørt om klagen og sa selv at det var absurd. Men hva skal man gjøre, hvem vil folk tro på?»

Jeg kom på denne historien da jeg en stund senere leste om bussing av innvandrerbarn. Man lurer på hvorfor vi får «enklaver av muslimer», men ligger skylden egentlig hos muslimene? Er det innvandrerne/muslimene som søker seg sammen, eller er det at de søker hverandre en konsekvens av at de ikke får plass andre steder?

Nei, hva vet jeg, jeg er ei som burde gå og lese bjokjemi.

6 thoughts on “«Kjære naboer, slutt å være så kjipe.»

  1. «Like barn leker best» sier et gammelt ord. Og det er noe i det, at vi gjerne slår oss ned i nærheten av andre med samme bakgrunn. Men det er også økonomiske årsaker til at det blir enklaver som du kaller det.
    Ser man litt utafor landet ser man de samme mønstrene. Selv i «the big Apple», New York, hvor det har vært innvandring fra andre land i et par hundre år, og hvor man har lært mer om flere kulturer i samme by, også der er det bydeler hvor de fleste innbyggerne har italiensk, irsk eller puertoricansk bakgrunn. For bare å ta noen av de kulturene/folkeslagene som har slått seg ned der.
    Men det er også noe i det du sier om at norske nordmenn vil ha nordmenn som naboer, og at de bevisst eller ubevisst bidrar til at innvandrere bosetter seg i enkelte deler av byen/landet.
    Det er jo litt spesielt at man klager på en ny nabo, uansett bakgrunn, etter en dag. Men folk på Oslo vest er kanskje sånn? At de må ha det hundreogti prosent musestille døgnet rundt?
    Håper hun blir boende, kan virke som at de naboene kan ha et udekket behov for å lære om andre kulturer?

    Sier hu som egentlig burde lese didaktikk, men som mest sannsynlig setter opp ei bokhylle i vinduet

  2. Salam!
    Det er veldig spesielt å klage samme dag noen har flyttet inn. Kanskje de har dårlig erfaring og dette er deres måte å passe på at alt skjer på borettslagetspremisser. Håper ikke dette er utbredt å klage for den minste ting.
    En grunn til at folk søker sammen er nok som Kamelryttersken sier: «Like barn leker best». Nordmenn i Spania med sin norske skole er et eksempel. Det er mye lettere å oppdra et barn når de fleste andre rundt har samme kultur, religion osv. De fleste foreldre vil videre føre sin arv. Både foreldre eller barn føler seg mindre utenfor i skolesammenheng o.l. Det er også banale ting fra nordmenn som mener at vi er mye flinkere til å holde orden utenfor hus/blokk. Terrasser/hager ser bedre ut…
    Som konvertert etinisk norsk kvinne, gift med en vest afrikansk mann i over ti år har jeg følt fordommer, noe basert på ren rasisme og andre på uvitenhet , fra de fleste kanter. Mine tanke er at når delingen først har oppstått, så er det folk på begge sider som ikke har så lyst å gjøre noe med situasjonen.

  3. Absolutt enig med dere begge, men jeg synes det perspektivet glemmes når visse partier alltid må terpe på hvor fælt det er at det er skoler som har veldig mange minoritetsbarn, men det er veldig mange som glemmer at det ikke alltid er like lett å flytte inn i et «helnorskt» strøk. Jeg har venninner som gikk på skoler i Oslo der de var eneste flerkulturelle – og de ble mobbet til de grader at de tilslutt måtte bytte skole.

    Det skal liksom alltid være disse nyborgerne skyld at integrering går skeis.

    «Mine tanke er at når delingen først har oppstått, så er det folk på begge sider som ikke har så lyst å gjøre noe med situasjonen.»

    Kanskje det? Den må jeg tenke litt over.

  4. Hm. Her er en liten ting:
    Jeg klager på nye naboer. Men ikke til styret, de kan ikke hjelpe meg likevel, men til samboeren min og til vennene mine. Jeg tror det er fordi de nye naboene ikke er som meg. De kaster sigarettsneipier på trappa, har høylytt sex, vaker ikke på sin vaskeuke i kjelleren og sviner til i oppgangen. Jeg har ingen formening om å bli kjent med dem eller være snille med dem, når de ikke følger «vanlig folkeskikk».
    Disse nye naboene kan ikke skylde på kulturforskjeller eller språk. De kan bare skylde på sin egen idioti. Hadde de enda vært nylig bosatt, så hadde jeg vært snillere, kanskje til og med hjulpet dem eller snakket med dem. De er ikke det. De er helt norske og helt ufordragelige.

    Jeg tror du har ett poeng med at det ikke er rart forskjellige grupper «klumper seg sammen». Jeg har også lyst til å bo sammen med folk med samme verdier som meg. Ryddighet, renslighet og hyggelige smil er noen kvaliteter jeg ønsker meg. Kanksje jeg skal flytte til ett «muslimsk» nabolag, hvis det er ryddig og fint og rolig der.😉

  5. Jeg er glad du tar en pause fra biokjemien for å fortelle denne historien, selv om det er nedslående lesning. Kanskje hun kan invitere sine naboer på kaffe og spørre litt forsiktig hva som blir ansett som bråk i hennes nye nabolag? Naiv optimist som jeg er, synes jeg man skal møte det onde med det gode…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s