«I, Robot»

Nå er jeg fryktelig lei av å høre om hijab i norsk media. Såfremt det ikke er snakk om et innslag som handler om en ny hijab-boutique i Oslo. Jeg trenger, tross alt, nye hijaber til en ny studiestart. Slitsomme debatter vil jeg likevel ha meg forunt. Jeg har ikke et ønske om å debattere min hijab, eller min rett til å bruke hijab i politiet eller rettsvesenet. Det er kanskje udemokratisk at jeg ikke kjemper, med nebb og klør, for det jeg har på hodet?

Det kommer en tid der en ung kvinne ikke har overskudd til å forsvare det lille tøystykket sitt. For det er et tøystykke; noen ganger firkantet, andre ganger tubeformet. Selvsagt betyr tøystykke noe for bæreren. For min del handler det om å symbolisere det forholdet jeg forsøker å skape med Allah, Gud. For deg som leser, enten du er muslim eller ikke-muslim, spiller det ingen rolle hva intensjonen bak hijaben er sålenge hijab-bæreren, frivilig, har valgt å bruke den. For det er dette det handler om: Friheten til å uttrykke noe som er veldig viktig, uvurderlig, for en. Uten å gå glipp av de mulighetene andre får. Det handler likefullt om friheten til å velge bort hijaben, uten å bli møtt med trakassering og utstøttelse.

Vi lever i et samfunn som problematiserer noe som, i utgangspunktet, er ganske enkelt. Vi påpeker at en hypotetisk politikvinne med hijab, for det har jo aldri vært en kvinne med hijab i politiet, antakeligvis vil fremstå unøytral – verdimessig- og dermed møte unødvendige problemer i felten. Nåvel, jeg tviler sterkt på at en svart, hijab-løs, kvinne ikke møter like stor, om ikke større motstand, i felten. Særlig klokken tre, lørdagsmorgen, utenfor en tilfeldig klubb i Oslo. Å fremstå nøytral er et urimelig krav, men å være nøytral i sitt arbeid er en nødvendighet. Og det tviler jeg ikke på at vår, hypotetiske, politikvinne vil være istand til etter et par år på politihøgskolen og en dose sunn fornuft. Selv med en uniform-tilpasset hijab på hodet.

Muslimer er ikke skyldfrie heller, vi har deltatt i problematiseringen fra vår kant. Når politivesenet velger å se firkantet på reglene og insistere på at hijab er uforenlig med politiuniform må vi nesten akseptere det. Ifjor var det snakk om regelendring, men dømmer vi utifra den motstanden forslaget møtte er det klart at Norge, som en flerreligiøs og flerkulturell nasjon, ennå er umoden for en uniformert kvinne i hijab. Burde en minoritet tvinge fram endring hos majoritetssamfunnet, og hvem taper på dette?

Noe sier meg at det ikke er kvinnen i hijab med ønske om å bli lovens lange arm. Taperen er den muslimske kvinnen som ringer politiet og gebrokkent ber om hjelp mot sin voldelige ektemann. Kvinnen som blir møtt av, utvilsomt, kompetente politibetjenter, men likefullt politibetjenter som ikke forstår kvinnens religiøse og kulturelle bakgrunn. Kanskje hadde det hjulpet på trygghet-og selvfølelsen om en kvinne, like tilslørt som henne, kom inn døren med sine kolleger og ikke bare var istand til å håndtere mannen, men også forstå, genuint, hvilke problemer en muslimsk kvinne kan støte på, offentlig og privat?

Nei, vi skal forholde oss nøytrale må vite. Jeg er sikker på at japanerne snart finner ut hvordan man lager nøytrale politiroboter. Da vil sikkert dette problemet fordufte.

22 thoughts on “«I, Robot»

  1. utrolig bra innlegg! det hadde fortjent å komme i avisen… du er så reflektert og god til å uttrykke deg!

  2. Helt utrolig bra innlegg du har skrevet, den hadde gjort seg bra i avisa! Stå på med skrivinga!

  3. Kulturkunnskap er viktig, men politifolk bør ikke vise fram sin religiøse overbevisning på jobben. En del mennesker som kontakter politiet har nemlig erfaringer av overgrep og undertrykking i religionens navn, og kan som følge av det ha blitt påført betydelige skader.

    Da jeg var barn, ble jeg i over ti år utsatt for seksuelle og fysiske overgrep med bibelsk legitimering. De forferdelige opplevelsene som ble knyttet til Gud, førte til at jeg opplevde Gud som ond. Jeg trodde at Gud ville overgrepene, til tross for at han da mente at jeg var syndig. Selv som voksen klarte jeg dårlig å være i rom med kristne symboler uten å gå i stykker innvendig.

    Mange med slike erfaringer kontakter politiet i en relativt tidlig fase av rehabiliteringsprosessen, og har ikke fått bearbeidet traumene verken psykologisk eller religiøst. Teologen Helene Horsfjord, som har skrevet spesialoppgave om kristne kvinners gudsbilde etter seksuelle overgrep, sier at selv om det har gått lang tid siden overgrepene stoppet, skal det ofte lite til før skyld-, skam-, underlegenhets- og avmaktsopplevelsen gjenopplives hvis man ikke har fått bearbeidet sin skadete religiøsitet. Når Gud og religiøsitet blandes sammen med skyldfølelse, så blir skyldfølelsen noe langt mer enn uten religiøs «innblanding».

    At mange ikke har skjønt alvoret ved å blande religiøsitet inn i rollen som profesjonell hjelper, kom til gagns til syne for to år siden, da det ble ytret ønske om hijab-bruk for psykologer. Psykolog- og politiyrket har jo det til felles at dets utøvere både griper inn i menneskers personlige liv og har med mennesker i nød å gjøre. Det er mangel på profesjonalitet om yrkesutøveren flagger personlig overbevisning og verdisyn i slike yrker. Jeg blir skremt over enkeltes mangel på bevissthet om hvem sine behov som skal være relevant i slike møter mellom profesjon og borger.

  4. Hi! Veldig fint innlegg! Du har sikkert en god grunn til det, men hvorfor anonym? Du skrive nydelig, reflektert, og overgår det meste som er på trykk i avisene,.

  5. Kjempebra skrevet, som vanlig 🙂 Man er så opptatt av det ytre, man tror at en person vil være mer nøytral bare man tar av seg et hodeplagg. Om man har en dommer som tar av seg hijaben, kalotten eller korset rett før vedkommende går inn i rettsalen, blir ikke personen mindre nøytral – h*n har akkurat de samme følelsene og tankene, de forsvant ikke med det religiøse symbolet. Personen er akkurat den samme, men utenpå vil den bære en uniform – lik som alle andre, og innenfor de aksepterte rammene.

  6. Sigrun, først vil jeg si at det du har gjennomgått er helt jævlig. Det er det ingen tvil om, og jeg er enig i at det ved visse tilfeller er behov for å fremstå nøytralt – religiøst – enten det er en iransk kvinne som har blitt undertrykket religiøst og søker ly, eller en etnisk norsk kvinne som har blitt holdt nede i Guds navn. Ingen skal måtte flykte fra sitt mareritt og flykte til sitt mareritt.

    Men ditt eksempel er basert på mennesker som flykter fra «sin» religion, men jeg vil også snakke om de som opplever sin tro som noe beskyttende og støttende. Og jeg tror heller ikke at dette kun er begrenset til kulturkunnskap. For å dra et eksempel; nylig ble jeg kjent med en somalisk kvinne som har søkt asyl. Hennes historie er helt forferdelig, hun blir giftet bort like før krigen til en ganske brutal mann. Hun fikk ni barn, det ene døde, med krigen som bakteppe, fattigdom og savnet etter sine venner og familie ble hun deprimert. Veldig deprimert. Og somaliere flest har et intolerant syn på psykisk helse, bare noen viker en centimeter fra normen blir man klassifisert som «gal».

    Med den merkelappen tok mannen barna fra henne og plasserte dem hos sine søsken, hun ble etterlatt helt alene, både svigerfamilien og hennes egen familie kritiserte henne konstant fordi hun er så sårbar, ydmyk og ikke istand (etter deres mening) til å ta vare på sine barn. Ved hjelp av gamle venner kom hun seg til Norge og ved en tilfeldighet møtte jeg henne.

    Hun fortalte meg om hvor traumatisk det var å søke asyl. At hun måtte bli tvunget til kontoret og at hun virkelig trodde det verste om norsk politi. Hvordan hun besvimte når politimannen skulle spørre henne spørsmål osv. Jeg tenker at mye av dette kunne vært unngått om det satt en forståelsesfull kvinne i hijab, det å ha noen som ligner på deg selv er avskrekkende. Nå trenger hun absolutt en psykolog/psykiater for å være istand til å bearbeide det hun har gjennomgått. Men det vil hun aldri gjøre: a) fordi det er en tabu i vår kultur å snakke konstruktivt om vår psykiske helse b) det er en kjent mentalitet i somalisk miljø at en «hvit» person ikke er istand til å hjelpe oss med det vi sliter med fordi en «hvit» person ikke er istand til å forstå oss. Igjen, det å ha tilgang til en somalisk kvinne som ligner på deg selv, vil kanskje gjøre det å oppsøke terapi mer overkommelig?

    Ikke tro at jeg ikke forstår argumentasjonen, det gjør jeg. Utvilsomt. Jeg ser også problematikken knyttet til det å bruke i hijab i stillinger som krever at en er nøytral. Likevel tror jeg at vi kan løsninger for problemene når de oppstår, dersom de oppstår. Bare vi gir det et forsøk?

    En annen ting er jo at det ikke er særlig akseptert at en muslimsk kvinne blir politi i mange muslimske miljøer, så debatten blir på prinsipielt nivå. Og da tenker jeg, prinsipielt skal vi (enten som politibetjent, lege eller psykolog) være der for å hjelpe. Burde vi ikke da ta i bruk de redskapene vi har for å hjelpe flest mulig?

    Må beklage sent svar! Mye på fatet akkurat nå!

  7. Said, takker! Det skal ikke mye til for å finne ut hvem «somalieren» er, men det er noe med det å ha navn og bilde oppe som tiltrekker oppmerksomhet en kanskje ikke ønsker? Jeg vil bare være meg selv akkurat nå. En student, ikke en «samfunnsdebattant» eller «blogger» eller «supermuslim». Bare meg selv 🙂

  8. Takker så mye for svar. Dette er det mest fornuftige jeg har lest i den debatten.
    Jeg synes synspunkter som ditt og mitt burde komme fram når dette diskuteres. Så kunne man starte der.

  9. Godt og reflektert om et følelsesladet tema.
    Følger argumentasjonen til både bloggeier og Sigrun.
    Ser noen praktiske utfordringer i kritiske situasjoner hvor hijaben kan brukes som våpen mot politikvinnen.
    I England er det visst lov å bruke hijab i tjenesten, spørsmåler er hvor tjenestegjør disse politikvinnene? Er de på skarpe oppdrag, eller har de den rollen som du Somalier mener er den de skal ha? Og hvilke typer oppdrag kan en norsk politikvinne med hijab få?
    Et annet aspekt ved det å bruke religiøse symboler i offentlig tjeneste er om det er forenlig med det å være en offentlig ansatt? Er man ikke da pr definisjon nøytral? Både når det gjelder livssyn, men også kjønnsmessig og seksuelt. Ikke det at noen kan ta fra meg min kvinnelighet, men uniformeringen gir er en nøytralisering av egenarten man har som menneske, til fordel for det å være tjenesteutøver med en klart definert rolle i forhold til resten av samfunnet. Som helsearbeider må jeg bruke enhetens arbeidsklær og de er like for kvinner og menn. Jeg er da å anse som en del av enheten jeg ansatt på, og har dermed ikke bare autoriteten som tittelen gir, men den blir understreket av den blå kittelen og de hvite buksene.
    En anleggsarbeider har kjeledress med firmaets navn på rygg eller bryst, han «er» på en måte firmaet når du ser ham.
    Religion er viktig, men forandres forholdet til Allah uten hijab?
    Er Allah fjernere og mindre allestedsnærværende for islamske kvinner som ikke dekker til håret?
    Er klar over at dette er spørsmål som kan provosere, men jeg spør fordi jeg bærer mitt alter som et bilde i hodet, jeg må ikke se eller berøre det fysisk hver dag. For meg er det nok at jeg vet at alteret mitt finnes, og at det er klippefast. Og det er en annen tilnærming til Gud, enn islams påbud om daglig bønn og at kvinnen må dekke til håret når hun er ute blant andre mennesker. Og det gir meg utfordringer i forhold til å forstå at man må vise sin religion på utsiden for å være en oppriktig troende. For mitt forhold til Gud er mitt eget, ikke et forhold jeg trenger å vise til kreti og pleti. Min religiøse og dermed også moralske oppfatning viser jeg gjennom ord og gjerning, i hvordan jeg behandler meg selv og mine omgivelser. Men jeg er bare et menneske, med liten forstand (fritt etter Ole Brum), så hva vet jeg om de store religiøse spørsmål?

  10. Sigrun, jeg håper at du har det bra nå. De som plager andre er de som skal bære skylden.

    Kamelryttersken, jeg har sett Bobby i hijab i vanlig politiutrykning. Jeg fra norge var den som var mer nysgjerrig men det var ikke noe spesielt ved det for folk i yorkshire. Du snakker om helsevesenet men glemmer hvilken rolle de religiøse hadde i grunnleggingen av den samme. Mange barn av sosialdemokratiet (jeg er sosialdemokrat) har glemt historien lol

  11. Cigaal
    Ja, går man tilbake til klostrene og deres hospitaler, vil jeg tro at det var mange nonner med drakter som etterhvert har blitt et varemerke for enkelte katolske nonneordener. Går vi ikke så langt tilbake, gikk mange sykepleiere med skaut. Men de har forsvunnet i det moderne helsevesenets krav til hygiene. Selv om det nok fra et hygienisk synspunkt hadde vært en fordel at man dekket til håret mer ved sårstell for eksempel. Men det er ut fra et praktisk, faglig synspunkt, ikke et religiøst.
    Min referanse til helsepersonell og uniformering gikk mer på det at lik bekeldning understreker autoriteten den enkelte fagutøver har. I tillegg til det praktiske med en type bekledning, enklere vask og hygiene.
    Et annet eksempel på lik bekeldning har man i industrien hvor løse plagg ikke er tillatt, fordi de kan henge seg fast i bevegelige deler og påføre arbeideren skade, og i verste fall døden. Var en slik ulykke nå rett før helga, hvor en kvinnelig arbeider fikk skjerfet sitt fast i en pussemaskin og hun ble alvorlig skadet http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3787247.ece
    Men dette er praktiske ting, som kan løses på forskjellige måter.
    Det løser ikke dilemmaet med religiøse påbud kontra et samfunn som gir den enkelte mulighet til å følge egen overbevisning.
    Det kan være enklest å følge de påbudene som egen overbevisning sier er riktige. For eksempel Koranens påbud om at kvinnen skal dekke håret sitt. Men det kamuflerer bare dilemmaet som samfunnet som sådant står overfor. Skal man godta et plagg bare fordi religionen til bæreren påbyr det? Og må ikke bæreren ta følgene av at det er situasjoner hvor egen sikkerhet tilsier at man ikke kan bruke dette plagget? Gjelder det samme for en Sikhs turban, og for sjalet mitt når jeg står på vedmaskinen. Jeg er Miljøterapeut på et dagtilbud for mennesker med nedsatt arbeidsevne hvor vi produserer ved. Og må tenke både på min egen sikkerhet og på brukernes. Ligger noen bilder derfra her http://karavanseraiet.no/?p=551
    Derfor ser jeg at det er ikke så enkelt som å si at «jeg vil gå med hijab uansett» hvis man ikke samtidig tar inn over seg at hijaben faktisk begrenser hvilke yrkesvalg man har. Og da tenker jeg ikke på diskusjonen om hijab i politiet, men på yrker hvor hijab representerer en fysisk fare for egen sikkerhet. Selv om det kanskje ikke er så mange islamske kvinner med hijab som tenker på å arbeide i industri eller verksted?
    I utgangspunktet så tenkte jeg «Flott» når forslaget om hijab i politiet kom. Men har etterhvert kommet til at jeg vil ha et enhetlig uniformert politi, uten ytre tegn på den enkeltes livssyn. Delvis fordi jeg ser faren med hijab i nærkontakt med voldsmenn, altså behovet den enkelte politikvinne har for å kunne beskytte seg selv. En hijab er utrolig effektiv for å kvele et menneske, og slike situasjoner kan man ikke utelukke at politiet kan komme opp i. Og så er det at politiet skal være nøytralt i sin opptreden, og religiøse kjennetegn vil påvirke hvordan den enkelte politi blir oppfattet. Og det kan noen ganger være negativt.
    Men argumentet med at en muslimsk politikvinne har bedre muligheter for å komme inn på en muslimsk kvinne som har behov for assistanse, er uomtvistelig, selv om dèt også noen ganger kan virke mot sin hensikt. Spørsmålet er om denne tilliten blir mindre om hun ikke bruker hijab i tjenesten.

  12. To svært gode innspill, Kamelryttersken.

    1. Sikkerhet.
    Det er mulig, som du selv sier, å finne praktiske løsninger i situasjoner der hijaben kan sette arbeideren i fare, eller gjøre arbeideren immobil. Og mange fine løsninger har muslimer også funnet, du vil ikke tro hvor kreative vi kan bli når det gjelder å tilpasse vår tro.

    Et eksempel: http://www.thehijabshop.com/capsters/basic-hijab.php

    Du vil dermed ikke få å løse deler som kan feste seg til maskiner osv. Så sikkerhetsargumentet mener jeg er et ganske svakt argument.

    2. Nøytralitet
    Det er dét mange understreker og det er et argument jeg har full forståelse for. Men det jeg prøver å si er at man aldri fremstår (det er et viktig skille mellom å være nøytral og fremstå nøytral) nøytral hvis man er en minoritet og hvem skal man egentlig fremstå nøytral ovenfor? En ikke-muslimsk etnisk norsk sykepleier vil fremstå nøytral ovenfor majoritetssamfunnet, men det er ikke gitt at hun fremstår nøytral ovenfor muslimer som oppsøker henne for hjelp.

    For å dra enda et eksempel, en venn av familien vår gjennomgikk en ganske brutal skilsmisse der kona feilaktig anklaget ham for litt av hvert. Hele miljøet visste at anklagene var løgnaktige, men uansett hvor mye jeg ba ham fortelle politiet sannheten ville han ikke. Han mente at politibetjenten, en etnisk norsk kvinne eller mann, ville dømme ham uansett. Fordi majoritetssamfunnet holder ved et sett oppfatninger om hvordan og hva en muslimsk innvandrermann er.

    Ilham Hassan ved Morgenbladet har skrevet om det: http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20100813/OBAKSIDEN/708139997

    Eller denne saken: http://www.kim.no/templates/Artikkel.aspx?id=2986

    Eller dette: http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article814308.ece

    Det ser ut til at vår kamp for å fremstå nøytrale har gjort at vi har glemt å være nøytrale?

    3. Hijab
    Du spør om man ikke kan være en god muslim uten hijab. Vet du hva, jeg har mange fine venninner som ikke bruker hijab og jeg synes at de er fantastiske muslimer. Men jeg tror helhjertet at min tro ikke er fullkommen før jeg tar det neste skrittet og tar på meg en hijab. For meg er det å uttrykke min tro like viktig som å tro. Den dag jeg slutter å tro, må den ikke komme!, er den dag jeg slutter å bruke hijab.

  13. Tilbaketråkk: Alle er like, men noen er likere enn andre | Karavanseraiet

  14. Er litt opptatt av det med nøytralitet i tjenesten.
    At politifolk som alle vi andre har sine kjepphester, og rir dem i møtet med oss andre dødelige det vet vi. Men vi kan ikke holde det mot dem, både fordi de er menensker og fordi de har rammer de skal arbeide innenfor. Går de utenfor ramma, vil det få konsekvenser. Spørsmålet er hvem som definerer ramma, er det politiet selv, er det du og jeg eller er det staten i form av lover regler for tjenesteutøvelse?
    I et møte med et menneske, hvor jeg er terapeut, vil jeg nok virke mer avmålt/kjølig enn jeg vanligvis er. Det er min profesjonelle «maske» som jeg har lært å bruke. Det samme gjelder for andre yrkesgrupper. Og denne profesjonelle masken vil nok mange oppleve som avvisende, særlig i møte med politiet som i utgangspunktet er maktas forlengede arm. Og da an det hende at noen føler at deres sak ikke blir tatt alvorlig og at de blir forhåndsdømt.
    Likevel mener jeg at vi må arbeide mot et ideelt samfunn, hvor de retningslinjene som demokratiet vårt setter opp blir fulgt. Og da er en av de retningslinjene at politiet skal være nøytralt i forhold til religion og livssyn. Og da kan ikke demokratiet/samfunnet/staten/øvrigheta gjøre noen kompromiss for å tekkes enkelte grupper. Er man nøytral i forhold til religion og livssyn, da er man det, og da mener man at politiet skal utføre sine oppgaver ut fra det. Og så får man ta utfordringene med å skolere tjenesteutøverne i å oppføre seg ordentlig, også i situasjoner hvor personlige -patier kan virke inn på dømmekraft og handlinger.
    Et slikt system er ikke nødvendigvis det beste i alle situasjoner, men det er et spørsmål om ikke sivile instanser bør trekkes mer inn i de situasjonene du beskriver, og at politiet mer har en beskyttende rolle for de sivile tjenesteutøverne.

    Ser at jeg har hatt flere besøk til http://karavanseraiet.no fra bloggen din, og det setter jeg stor pris på. Håper de har hatt utbytte av besøket hos meg 🙂

  15. Tilbaketråkk: U for uniform | Karavanseraiet

  16. Somalieren; En av de BESTE innleggene jeg har lest, og som mange andre har sagt, burde ha kommet i avisa! Keep up the good work (: Proud of you.

  17. hei.
    Takker nok en gang for dine blogger.
    Nå er dette en eldre blogg, men du må huske at politidirekoratet gikk INN for hijab etter å ha sett at det var uproblematisk i england og sverige men onkel jens satte foten ned desverre:( fordi du skriver:
    «Når politivesenet velger å se firkantet på reglene og insistere på at hijab er uforenlig med politiuniform må vi nesten akseptere det.» men er enige med deg at dette er noe vi «nye landsmenn» må akseptere;)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s