Tilgivelse

«Ask Allah’s forgiveness. Allah is Ever-Forgiving, Most Merciful.»

«Ask forgiveness for your wrongdoing, and for the men and women who believe,»

Ramadan har minnet meg på hvorfor jeg aldri ble ferdig med forrige krønike. Nemlig studier, atter studier, matlaging, tretthet og, om jeg minner meg selv på at det er ramadan og ikke treffer senga med hodet først, litt ekstra bønn. Dere får å tilgi meg.

Det er nettopp dét dette innlegget skal handle om – tilgivelse. Muslimer blir oppfordret til å be om Allahs tilgivelse daglig, og når jeg ser at jeg har sagt noe galt eller gjort noe dumt, repeterer jeg: Astagfirullah, Astagfirullah (Å, Allah, tilgi meg).

Islam lærer oss at Allah perfekterte menneskets form. Jeg som daglig leser om det fabelaktige maskineriet vi kaller kroppen overveldes av hvor fantastisk alt i kroppen vår samarbeider om sine roller. Fra det reseptoren på cellemembranen som forteller cellen, og igjen vevet, hva den skal jeg gjøre, til hjernen som først oppdager at noe må gjøres.  Selv om menneskets form, sjelen og egoets beholder, er fullkommen er ikke egoet fullkomment. Mennesket har en fri vilje, og med den frie viljen kom også muligheten til å velge galt. Muligheten til å lyve og bedre. Ikke fordi vi er dårlig,  selv om jeg har løyet før, vil jeg ikke påstå at jeg er et dårlig menneske? Men noen ganger går ting litt over styr.

Noen  ganger er vi ikke helt klar over konsekvensene av våre handlinger, noen ganger kan det å våkne opp med en dårlig dag påvirke andre, og gi dem dårlig humør. Noen ganger har vi ikke kontroll over vårt temprament og lar det gå utover andre. Og noen ganger er vi ikke istand til å vokte over våre lyster, enten det er begjær etter matrielle godsaker (ja, koste hva det vil koste) eller andre mennesker (på bekostning av din(e) kjære). Jeg sier derfor:

Ya Allah, å Gud. Du som har perfektert min form, perfektér min sjel og mitt ego. Tilgi meg for de synder jeg har begått mot deg, og de synder jeg har begått mot meg selv. Gi meg styrke til å motstå det fristende, og klarhet for å forstå det rette.

I Koranen står det at det kan hende vi (mennesket) tror noe er godt  for oss, men så gavner det oss egentlig ikke. Og noen ganger tror vi at noe er til skade for oss, men i sannhet er det godt for oss. Det er kanskje selvsagt for noen, men når jeg reflekterer over det slår det meg at jeg mang en gang har stått ovenfor et dilemma og hatt en tilbøyelighet til å velge det jeg tror er riktig for meg (fordi det er et mer behagelig valg) selv om jeg kanskje vet at det ikke er rett. Det verset understreker er, tror jeg, noe som er relevant for oss alle.

Jeg skal ikke skrive meg vekk her, dette innlegget dreier seg om tilgivelse. En ting er å synde mot Allah og seg selv, en annen er å begå en synd mot en annen. Og da krever Islam av muslimen at synderen ber om tilgivelse fra den han eller hun begikk synden mot. Så, har du løyet til et menneske er det krav at du oppsøker personen og forteller henne at du løy til henne den gangen, og at du så gjerne håper hun tilgir deg. Da er det opptil personen om han, eller hun, vil tilgi synderen. Det å innrømme sine feil er tøft, det å innrømme sine feil ovenfor andre er verre.  Og det ikke bli tilgitt kan være ødeleggende. Så jeg sier:

Brødre og søstre, om ikke vi er søsken i troen er vi søsken av å leve på samme jord, jeg håper dere tilgir meg for de synder jeg har begått mot dere. Tilgi om jeg har såret eller skadet andre. Tilgi meg om jeg har skrevet usannheter her eller fornærmet andre. Tilgi meg om jeg noen ganger virker høy på pære eller arrogant. Tilgi meg, og Allah vil tilgi oss alle.

Verdt å merke seg: En muntlig overlevering fra profeten, fvmh, sier at to brødre (brødre i tro og i menneskehet) aldri bærer nag til hverandre i mer enn tre netter:

Abu Ayyub Ansiri reported Allah’s Messenger (may peace be upon him) as saying:

It is not permissible for a Muslim to have estranged relations with his brother beyond three nights, the one turning one way and the other turning the other way when they meet; the better of the two is one who is the first to give a greeting.

Sahih Muslim

One thought on “Tilgivelse

  1. Du har aldri gjort noe galt mot meg, men håper du kan tilgi meg hvis jeg har gjort noe galt også.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s