Jamaal Versiz: Behind the Asylum

behind the asylum

are handfuls of confused hair
in a dust mop
with a broken handle,

gauze still wet
from the business of the day:
the outburst, the mishap
in the common area,
vomit-pink stains
from an attempted escape,
a break from the wrists.

mildewed boxes hold
decks of playing cards
cut into fours,
one card at a time,
reassembled with tape.

there are letters.

this one:
To a crane,
I’ve got something you want.
this one:
To fingernails,
Come home soon.
this one:
To a trucker still in route,
Hope this never finds you. When you asked
what I did yesterday, I said I slammed
my head in a van door until I passed out
in the driveway, bleeding from the ears,
because I wanted you to leave me alone.

Advertisements

3 thoughts on “Jamaal Versiz: Behind the Asylum

  1. wow. han er mer enn sterk… han er virkelig. jeg har ikke ord. tusen takk for at du introduserte meg til ham.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s