There is junk in my trunk. Imperialist junk.

Jeg er svart. En svart kvinne. Negresse. Madoow. Afrikansk. Jeg kommer fra et kontinent der de innfødte har store konsentrasjoner melanin i hudcellene. Jeg kommer fra en del av Afrika beryktet for sitt laktoseintoleranse. Jeg kommer fra et kontinent der, i gjennomsnitt, femti barn dør per tusen fødte. Men fødselsraten likevel er  skyhøy, alt i alt, så går det opp, makabert som det er. Jeg kommer fra et kontinent der, stikk i strid med europeisk skjønnhetsstandard, kvinner er velsignet med fremtredende bak. Oh yes, there is junk in my trunk. Some genetic junk.

Det er mye å være stolt over som en afrikansk kvinne. Men den afrikanske kvinnen er ikke stolt. Hun er skamfull.Hun skammer seg over sitt kinky og flokete hår. Hun skammer seg over sin mørke hud. Hun skammer seg over sin brede nese. Hun skammer seg over sitt opphav; dette tørre, fluebefengte, malari-infiserte kontinentet de kaller Afrika.

Den afrikanske kvinnen vil vekk. Hun bretter opp ermene og går til innkjøp av en rekke kjemikalier som hadde fått PST bankende på døren. Det er bare å slappe av. Den afrikanske kvinnen er ikke iferd med å utradere den vestlige sivilisasjon. Hun skal bare viske ut sine røtter. Negressen skal bli Blanche.

Hun retter ut håret med kjemikalier. Hvis hun er ressurssterk investerer hun selvsagt i hellig, indisk løshår. Ansiktet skal males hvitt med blekemiddel, nei, den fandens melaninen skal drepes midlertidig.

«Er du sikker på at du vil sitte så lenge i solen?» spurte hun meg spydig. Det hun mente var selvsagt; hvorfor skal du fortsette å gjøre deg selv styggere. Jeg sukket tungt. Oppgitt over selvhatet som gjennomsyrer unge, svarte jenter.

Før jeg la meg igår kveld så jeg på hijabskillet mitt. Hijabskillet er en strek som markerer det området av huden hijaben dekker. I solen beskytter hijaben dette området av ansiktet mot solstrålene slik at de ikke blir brunere. Dermed sitter jeg igjen med et tydelig skille mellom solbrent sjokolade og blek-karamel. Det ser veldig unaturlig ut. I går, foran speilet, minnet jeg meg selv på å spørre B om en krem som beskytter mot å bli brun. Jeg vil ikke være en svidd neger.

Det er ikke krig i kontinentet, eller malaria, sult, AIDS og diamantutgraving i Sierre Leone som bekymrer meg mest. Det er hvordan afrikaneren, fra sør til nord, fjerner seg fra sin fantastiske arv. Ødeleggelsene begynner innenfra. Jeg sviktet meg selv, igår. Jeg sviktet mine prinsipper. Frykt for å være den jeg burde være overtok meg. Jeg skal ikke være en konform sau, sier jeg hver gang. Jeg setter meg selv ofte på en pidestall. Likevel brenner jeg håret mitt med et dyrt rettetang for å få bukt med krøllene.

Takk, kjære imperialisme.

Takk, kolonihelvete.

Takk for at dere har ødelagt oss mer enn AIDS og Idi Amin.

Glemte jeg å takke?

Takk, takk, takk.

Takk for at du lærte meg å hate meg selv.

14 thoughts on “There is junk in my trunk. Imperialist junk.

  1. Åh, du skriver så flotte tekster. Og du tar opp så mye viktig. Jeg leste noe om afrikanske kvinner i USA og håret deres (det hørtes litt flåsete ut) i Aftenposten her en dag. At ingen i framtredende stillinger har afrohår, alle retter ut eller skjuler med indisk løshår, som du skriver. Tenk at det er sånn! Trist. (Også håper jeg at du er stolt over å være den du er, og jeg er sikker på at sola bare gjør deg vakrere, og at krøllene dine er kjempekule. Takk for at du skriver så fint.)

  2. Kjipt hvis det har å gjøre med selvfølelse, men jeg betaler selv en formue for å få krøller i håret mitt. Det er ikke fordi jeg vil vekk fra min hvite bakgrunn, men fordi jeg synes jeg ser penere ut med krøllete hår. Det jeg prøver å si: jeg skjønner ikke at noen vil fokusere på å se mer hvite ut. Hvis du vil ha glatt hår fordi du synes du ser pen ut med glatt hår så kjør på! Men hvis det er for å se hvit ut så er det jo bare trist. Hvit blir du jo ikke uansett, like lite som jeg har noe håp om å blir asiatisk eller svart eller persisk (alle disse var drømmer da jeg var liten). Og jeg synes krøllete hår og mørk hud er superpent.

    Bra skrevet om viktig sak jeg vet for lite om!🙂

  3. …loaded trunk mama…phew….i’m the darker the berry the sweeter the juice guy. my friends nicknamed me the blue-bird guy. blue black girl spins my head. don’t send cigaal redbones or caramels….a bow-legged blue-black girl – that’s heaven:-)

  4. Koffeine, jeg leste artikkelen jeg også. Du må også se filmen av Chris Rock, tror den heter ‘Good Hair’, morsom (det er tross alt Chris Rock) men likevel tankevekkende.

    Dessuten er det fryktelig sant, svarte kvinner som skal frem retter ut håret/setter inn løshår: Oprah, Michele Obama, Beyoncé og listen fortsetter. Å beholde sitt naturlige hår sees på som en politisk markering, selv om intensjonen kanskje ikke er politisk. Man skiller seg ut, rett og slett. Og annerledeshet er noe svarte vil unngå, jeg forstår at man vil gli inn, men på bekostning av hva? Toni Morrison er et fantastisk eksempel på det.

    Martine, det forstår jeg og jeg satte dette litt på spissen. Kvinner retter ut håret/setter inn løshår av ulike årsaker. Og tro meg, selv om jeg ikke har verdens vanskeligste hår, er det virkelig ikke lett å pleie og frisere afrikansk hår. Det kan være et helvete. Men ofte blir jeg stilt ovenfor en mentalitet som går ut på at det naturlige håret er stygt. Det er en ting å si at man foretrekker, estetisk rett hår, en annen er denne kollektive tankegangen som går ut på at man må ha rett hår hvis man skal være fin. Den er der. Jeg var hos en afrikansk frisør som rynket på nesen da jeg sa at jeg ikke ville rette ut håret kjemisk. Hvorfor skal du beholde disse, sa hun, og dro i håret mitt. Da er det virkelig noe som har gått galt.

    SerendipityCat, det må jeg si meg veldig enig i. Enten det er å sette inn i indisk hår eller utsette huden sin for massiv stråling for å få brun og «sunn» hud.

    Cigaal, haha, jeg synes det afrikanske mangfoldet er fint. Det faktum at det er kvinner som er mørkere enn nattehimmelen og jenter som ser ut som honning, afrikanske kvinner er veldig vakre.

  5. Jeg skjønte det egentlig. og sier meg totalt enig med SerendipityCat. Mest undertrykkende ever!

    Det jeg prøvde å få frem, dårlig og litt rotete, var at dette er litt universelt. Enten synes jenter de er for feite, eller har feil nese, eller feil hår. Selv om skjønnhetsidealene er forskjellige i forskjellige land/kulturer så er det alltid noe å være misfornøyd med. Og det er superkjipt!

    Jeg skulle for eksempel ønske jeg hadde «junk in my trunk»😉

    (Og det er skikkelig interessant å lese hva du har å si om Somalsk syn på dette og hijab-skiller. Det er langt fra de meningene jeg har, og da er det særlig spennende å få høre om dem!)

  6. jeg har savnet deg og innleggene dine. men nå er vi tilbake! brabra innlegg.
    har du lest boken «Hallå, är du muslim? Då måste jag fråga… När Fru Svensson rannsakar sig själv och möter Fru Muslim» skrevet av Lotta Wahlqvist og Amal Abdulsalam? den er litt vanskelig å få tak på i Norge, men fins på Tronsmo. jeg fant den i alle fall interessant🙂

  7. Som representant for den kvite mann og kolonimakta, så er eg frykteleg frista til å svare: «Værsågod :-D»

    Men eg skal la vere. Det var supert skrive, frøken, som alltid! Og du har heilt rett, afrikanerar (på like linje med mange europearar faktisk) må lære seg sjølvrespekt og å gå med rak rygg, og ikkje verte tynga meir ned av fortid eller det ein ikkje er.

  8. Det er ikke bare godt skrevet, men minner om a past with glory long gone, long forgotten. Glad for at slike som deg fortsatt finnes!

    Mohamed

  9. Jeg synes også kvinners selvhat når det kommer til utseende er et problem. Et stort problem, ikke minst nå som jeg har barn selv.

    Imperialsme og kollonimakt tror jeg er feil sted å rette sinnet. Selv om det er beder å rette det der enn mot en selv. Man finner dette over alt, og til alle tider, enten det er kinesiske kvinner som snører sammen føttene, egyptiske kvinner i oltidens egypt som brukte sminke som forgiftet dem, eller ditto europeiske kvinner i barokken. Kvinner som brøt av rippben for å få smal midje, kvinner som utsatte – og utsetter seg for kjønnslemlestelse. Eller alle de unge jentene i Norge i dag som sulter seg syke, og noen til døde.

    Vi har et sykt forhold til kropp. Jeg skulle gjerne ha sett at noen tok seg tid til å forske på hvem som har et sunt kroppsforhold, og hva som skiller disse fra (majoriteten?) som ikke har det. HVa er det egentlig som påvirker oss, får oss til å bli så overopptatte av dette? Som gjør at vi så lett fanges inn i idealbilder, enten de er gitt oss av film, av reklame, av naboen, av foreldre, av landsbyen, av religiøse normer, av «noe».

  10. Interessant tanke, og ja, vi mangler forskning på dette. Men er det en tilfeldighet at mørkhudede kvinner ønsker å bli lyse (med europeiske kvinner som ideal) og smaløyede kvinner ønsker større øyne (med europeiske kvinner som ideal)?

  11. Lyse jenter ønsker jo å bli brune også, og jeg har alltid hatt et stort ønske om å bli til en japaner. Jeg tror det har delvis med status å gjøre, i gamle dager var det status å være blendahvit, fordi da viste man at man ikke trengte å jobbe ute, mens nå viser man at man har råd til å dra på ferie, derfor er det status å være solbrun, og det samme med idealer i andre land; man har ulike oppfatninger av hva som forbindes med status. Så jeg tror ikke det er tilfeldig, nei. Forresten sier Nemi at man ønsker seg det man ikke har.😀

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s