Bølger

Bølger er svingninger som brer seg i rom og tid. Bølger er også energioverføringer i bølgebevegelser. Det merket jeg godt da jeg ble truffet av informasjonsbølger, gang på gang, under eksamensinnspurten. Det gjorde vondt. Jeg tror det også gjorde vondt da bølgene traff den lille båten flyktningene hadde samlet seg i. Den lille båten som skulle frakte dem fra forfallet. Jeg merket ikke bølgene, fortalte mamma. Det var så mye annet å observere. Den sped gutten i morens fang, som antakeligvis ikke ville vare turen fra Kismayo til Lamu. Hun la også merke til oppkasten som fulgte bølgebevegelsene, som skvulpet side til side under hele turen. Hun la merke til at broren min ikke var der han skulle være.  Hun merket at hjertefrekvensen økte og at utskillelsen av adrenalinet gjorde henne varmere, rødere og mer svett enn hun skulle ønske. Hun merket frykt der hun satt, med mennesker som ryggestøtte. Hun merket lettelse, om ikke sinne, da hennes sønn, kjepphøy, kom ned til lugaren, stolt og litt grønn over å ha stått på dekket og sett på havet. Hun merket lettelse over at den tunge bylten på fanget hennes, meg, ikke var den lille gutten til naboflyktningen.

Jeg får ikke alltid negative assosiasjoner til bølger. Bølger er overveldende. Bølger er forutsigbare, men uungåelige. Noen ganger er det godt å miste kontrollen. Jeg har det med å se på bølgene når jeg tar 93-fergen fra brygga. Det er noe suggerende over det å se bølgene gå med, mot eller på tvers av vinden. Det er noe suggerende over det å se på tsunamier eller flodbølger treffe land, i katastrofeserier på Discovery Channel. Kanskje jeg er morbid, kanskje jeg burde være forferdet og sympatisk ovenfor menneskene som befinner seg på land, men den første følelsen er alltid fascinasjon.

Det finnes mennesker som jakter på bølger, de har gjerne litt rufsete utseende og er mange jenters (gutters) drøm. Surfere. Jeg liker ikke surfing, jeg liker egentlig ikke ekstremsport (med det hederlige unntaket fallskjermhopping som de fleste har på sin fysiske, eller imaginære, liste over ting som bør bli gjort før rigor mortis inntreffer). Jeg vet ikke om surfing, objektivt, er å regne som ekstremsport, men for min del er det nettopp dét. Kanskje det er fordi jeg er et krigsbarn som aldri har opplevd, men hørt mye om, krig. Når livet i seg selv er farlig nok, har man lite behov for å oppsøke farer.

Adrenalinkick? Prøv å løpe fra en beruset 13-åring med en kalasjnikov.

Var jeg slem?

Jeg var nok det. Jeg synes det er fint med mennesker som utfordrer bølgene. Mennesker som utfordrer det forutsigbare. Mennesker som gjør det beste ut av det uunngåelige. Jo da, de er litt kjekke disse surferne. Men dersom man vil forsøke å gjøre det beste ut av det uunngåelige, kan man forsåvidt også forske på bølgekraft i et kjedelig kontor på MatNat. Det er ihvertfall litt mindre ekstremt.

Advertisements

One thought on “Bølger

  1. bølgene gir seg aldri. de lurer deg, havet ser helt blikkstille ut. bølgene er ikke der, de har gått sin vei. men på bare noen minutter kan det blåse opp, og bølgene kommer mot deg med all sin styrke.

    det er noe med bølger. lyden av bølgeskvulp – lyden av vann som kræsjer mot fjell i storm.
    jeg vet ikke hva – men det er noe. det gjør at jeg, som deg, kan sitte og stirre inn i bølgene uten å tenke over noe annet.

    enig. ekstremsport… det er så mye annet som allerede er ekstremt. må man skape mer?

    takk for fint innlegg – jeg har savnet deg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s