Ribbons of Euphoria

But it’s all in your mind

Don’t think your time on bad things

Just float your little mind around

Jimi Hendrix en våt sommerettermiddag fungerer veldig bra. Spesielt når en tar seg en ufortjent pause fra lesinga. I går skulle jeg skrive noe fornuftig om kommentaren til Åmås, om Ayaan Hirsi Ali. Virkelig. Jeg skulle være konstruktiv, reflektert og, ja, alt det der. Istedet ble det chatting med en venn om, blant annet Ali, og de ulike reaksjonene på kronikken. Jeg er verken balansert eller objektiv. Jeg har tatt et tydelig standpunkt hva angår henne og, ja, før jeg får de uungåelige kommentarene: Jeg har faktisk lest det hun har skrevet. Jeg har sett på intervjuer av og med henne, og jeg mener, etter mitt evne, at jeg har en viss formening om hva hun mener og står for. Jeg har bestemt meg for å si noe kontroversielt og ukonstruktivt om Ali, et, etter mitt syn, ubestridelig faktum om denne kvinnen, og heiagjengen rundt henne.

Hun er en storøyd afrikansk kvinne som vakkert symboliserer motstanden mot Islam. Før jeg anklages for å være en mannsjåvinist, eller en sexist, hadde hun kommet så langt om hun ikke var en afrikansk, frafallen kvinne?

Jeg vil si nei. Jeg vil si at hennes fremgang i, alt for stor grad, bunner i at hun  a) er en kvinne b) har muslimsk bakgrunn, eller en såkalt «vanskelig» muslimsk bakgrunn og c) at hun tydeligvis har brutt fri fra de lenkene Islam har holdt henne i. Jeg bagatelliserer ikke hennes bakgrunn. Virkelig. Men la oss snu litt på det. Jeg er en ganske lykkelig person. Jeg kommer fra en veldig OK familie. Nei, bedre enn OK, jeg tilhører en fortreffelig familie. Jeg er likevel ikke en kjendis. Den raskeste måten en muslimsk, ung jente kan bli kjendis på, uten å melde seg på Paradise Hotell, er å offentlig og høylytt bryte ut av sitt miljø. Hvis Somalieren imorgen kaster seg i armene på den norske stat, tårevått forteller at hun har blitt undertrykket, truet med omskjæring, tvangsekteskap og at alt dette, wait for it, skyldes en trangsynt og bakstreversk religion, biter offentligheten, velvillig, på det. Kanskje jeg blir intervjuet på TV. Uttaler jeg meg flere ganger blir jeg sikkert ansett som en synser og invitert på debatter, på «Nei til Islam»-siden så klart. En og annen bok triller jeg sikkert frem, som gjentar allmenn kjente sannheter. Men jeg er sikkert en «frisk» stemme, pytt-pytt, det selger nok. Dét er et ubestridelig faktum.

Ali er veldig flink i å spille på dette. Nå, fullt mulig at hennes historie er skuddsikker, det har jeg ingen forutsetning for å uttale meg om, men det er skuffende at det er hennes sosiale bakgrunn som gir henne autoritet til å uttale seg om hva Islam er, og ikke er, og ikke hennes akademiske bakgrunn. Hun er, såvidt det er meg bekjent, selvlært i Islam? Motsi meg gjerne på dét.

Jeg tar utgangspunkt i dette, for å diskutere Hirsi.

Det er skjønt hvordan hun konsekvent bruker «the islamic world» når hun henviser til muslimske land. Uten å ta hensyn til at den muslimske verden er heterogen og mangfoldig. At det som gjelder i Tsjad, av sosiale kodekser og samfunnsutvikling, ikke gjelder i Malaysia. Det er også skjønt hvordan hun tegner en skjør linje mellom konflikt og religion, eller Islam. En påstand hun glatt unngår å kommentere, men hun fint bruker som et retorisk virkemiddel.

Ah, selvsagt, det er forsørgerplikten, arveloven og irettesettelse av kvinner hun kritiserer. Tre aspekter ved Islam som jevnt over kritiseres. Aspekter som krever en helhetlig forståelse av Islam og som ikke kan sees ut av kontekst. Noe både ikke-muslimer og muslimer er skyldige i. Minner leserne meg på å skrive et innlegg om disse tre tingene, skal jeg forsøke å dele mine tanker om dem en annen gang.

Jeg blir også litt kvalm av eurosentrismen hennes. Jeg er ingen kulturrelativist, men jeg har ikke et tankesett som bygger på at det eksisterer et hegemoni av kulturer. I mine øyne er omskjæring ukultur, i mine øyne er også promiskuitiet også en ukultur. Selvsagt er de disproposjonale, jeg sammenligner ikke alvorsgraden i disse to handlingene, men prinsippet gjelder, ingen kultur er fri for negative sider. Nord-europeisk kultur har mye å lære av asiatisk og afrikansk syn på eldre, for å ta et tilfeldig eksempel.

Senere i videoserien snakker hun om demokratisering og hvordan man skal undervise mennesker, som enfoldige barn, for at de skal forstå at europeisk tankesett er bedre enn den lokale. Så fantastisk enkelt sagt. Mitt hjemland er snudd på hodet fordi man tvangsinnførte «europeisk» form for demokrati etter kolonialiseringen, et politisk system som er uforenelig med det tradisjonelle klanssystemet. Det er også skuffende hvordan hun, i det hele tatt, ikke har peiling på hvordan klansystemet fungerer i diasporaen (utenfor Somalia). Klanoverhodet er en mann uten makt, han symboliserer en tapt tid. Også tillegger hun han ansvar og makt? Klanoverhodet i min klan er litt som Kong Harald, man tar et par bilder av han og legger det ut på nettsider med undertittel XX innvier en skole. Også er det litt stas å ha han tilbords. Det er også litt stas å bli sjekket opp av en av sønnene hans.

Avslutningsvis; jeg lovet dekonstruktivisme og subjektivisme. Nyt det. Jeg liker ikke Ayaan Hirsi Ali fordi jeg ikke liker usaklighet, uvitenhet og tom, sint, aktivisme. Jeg liker heller ikke nikkedukker. Eller folk som jobber for høyre-ekstreme tenketanker. Derfor vurderer jeg å heller leke i Tokyos gater ikledd fargesterke plagg, slik som mannen ovenfor som jeg fant hos vår alles gatefotograf, og høre på Hendrix.

11 thoughts on “Ribbons of Euphoria

  1. Fortell om forsørgerplikten, arveloven og irettesettelse av kvinner! Jeg vil høre!🙂

  2. Takk for muligheten til å se Ali fra en annen side. Åmås’ kommentar var noe ensidig, og jeg tenkte meg at det fantes mange syn på denne damen med de sterke meningene… Og selv om innlegget ditt nødvendigvis ikke er konstruktivt, er det fint å lese – for du ordlegger deg sånn at det hele kommer ut som et forståelig innlegg i debatten, et annet synspunkt.
    (jeg er den samme som kommenterte at jeg var glad jeg fant deg på matrusjka-dukkene. kom bare på at det ville være lurt å bruke, du vet, cyberspacenavn.)
    Og jeg vil gjerne, ved en senere anledning (om jeg husker å minne deg på deg), høre om forsørgerplikt, arverett og irettesettelse av kvinner.
    God søndag til deg!🙂

  3. Hei! Jeg skal ikke uttale meg om Hirsi Ali, for jeg husker ikke alt dette rundt hennes «sak», men det du sier om at hun generaliserer «the Islamic World» ,og at den muslimske verden er mangfoldig – selvfølgelig er den det. Men, jeg ser med undring på hvor merkelig samstemte min muslimske samboer er med brødre fra andre muslimske land. Det være seg Pakistan, Bangladesh, Somalia eller Malaysia. Jeg ser også at vennene fra de ulike muslimske landene har samme måte å «minne» hverandre på religionen sin. De fungerer litt som moralpoliti for hverandre, noe som lett kan frustrere, splitte og gi samvittighetskvaler. Dette er jo bare et lite eksempel, men jeg tror nok at selv om den muslimske verden er veldig mangfoldig, så er de store linjene/likhetene der. En bror er en bror, på et vis ( og søster en søster. Men blant de jeg kjenner, så er det guttene som er mer opphengt i dette «bror»-begrepet;-).
    Jeg tror allikevel de fleste muslimer tar sterk avstand fra ekstreme islamister, og rett og slett synes de er tullebukker hele gjengen.
    Jeg håper for øvrig du blir en kjent muslimsk ung kvinne (Dog uten å må gå igjennom det makkverket som er Paradise Hotel), hva med å prøve å bli skribent for Aftenposten eller Morgenbladet?

  4. Kjersti, jeg skal nok prøve å skrive noe vettugt om de tre fy-tingene ved islam!

    Hussein, jeg vil ikke sette Aden i samme bås som Ali. Jeg mener, personlig, at Aden i like stor grad spiller på sin sosiale bakgrunn, men akkurat hos henne har bakgrunnen noe relevans til det hun arbeider for. Hun snakker om ukultur i de somaliske miljøene, og det er den del ukultur der, og ettersom hun beskriver det hun ser har hun ikke behov for å støtte seg på akademiske kunnskaper om emnet. Problemet hennes er at hun tar det enkelte og generaliserer det til å gjelde det allmenne. Det miljøet hun tilhørte er milevis fra «standarden». Vi snakker gata, vold, narkomisbruk, et jævlig negativt kvinnesyn (og jeg sier ikke at den somaliske kvinnen er fullstendig fri for restriksjoner, men så jævlig er det ikke, en og annen som antyder at jeg heller burde bli en babymaskin kan du håndtere).

    Marire, takker og bukker! Jeg skal nok skrive et eller annet om forsørgerplikten osv. =)

    Regn, jeg er nok enig i at en del er likt og fellesnevneren er nettopp Islam. Men Islam manifesterer seg på veldig ulike måter. Moralpoliti blant bekjente finnes, men jeg får inntrykk av at du ser negativt på det? Jeg er motsatt. Når vennene mine minner meg på å be, fikse hijaben eller droppe den siste sjokoladen fordi profeten fortalte oss at vi burde praktisere måtehold (kremt kremt). Mine bekjente, og jeg til gjengjeld, ønsker mit (religiøse) beste for meg. Klart det avhenger av hvordan man formidler ting. Hvis jeg krasst ber venninna mi te seg ordentlig og slutte å kline med fyren akkurat i akten (nå, drøyt eksempel, det har aldri skjedd!) er ikke det en god måte. Hvis venninna mi er muslim, hadde jeg ved en annen anledning, mildt, fortalt henne at akkurat det er en moralsk gal handling (fra et islamsk ståsted), hvis hun avfeier meg så er det mellom henne og Allah, men i utgangspunktet er jeg pålagt, som en muslimsk søster =P, å fortelle henne om hun gjør noe moralsk galt.

    Jeg har fått høre litt av hvert selv, og de søsterne jeg liker best er de som ikke ødelegger øyeblikket, men ved en senere anledning forteller meg hva gjorde galt. Dog, jeg hadde likt om vedkommende hadde fortalt meg at skjørtet mitt var gjennomsiktig der og da…….

  5. Takk for svar:-) Ja, jeg ser negativt på det. Fordi jeg er tilhenger av at mennesker kan passe på seg selv. Jeg har også personlige erfaringer ang. dette tema. Har opplevd at «medmuslimer» til min kjære har spurt om jeg ikke skal bli muslim (dvs: burde ikke du være sammen med en muslimsk kvinne?) Dette er sårt for oss begge. Han blir «minnet på» (av en som føler at han gjør min kjære en tjeneste ved dette) at han ikke lever riktig i henhold til Islam. Da synes jeg denne personen skal mind his own business, for å si det litt flåsete. Jeg tror at her på berget er vi så veldig ferdige med moralismen vi hadde i gamle da`r. Det vil IKKE si at man skal oppføre seg dårlig og likegyldig til ting, men at man feier for egen dør, og ikke andres. Det er nok av historier om gamlekarer som sladrer til familien om at datteren i huset har droppet hijaben på skoleveien. (Og dette er ikke i samme genren som å ta en prat med et medmenneske hvis denne feks. viser tegn til spillegalskap eller alkoholisme, og be ham ta imot hjelp fra et støtteapparat av noe slag.)
    Selv om jeg hadde en venninne som hadde klint med en fyr, så hadde ikke jeg følt at jeg hadde noe med å være krass mot henne. Det er hennes liv, og det må hun få styre som hun vil. Hadde jeg sagt noe, så hadde jeg vært redd jeg hadde såret henne. Men det jo meg, da. Kanskje hun var hemmelig forelska? Det å være muslim er så mangt, ingen følger boka til punkt og prikke, vil jeg våge å påstå. Noen er muslimer, men velger kanskje å ta seg en øl. Det må føles sårt å da få denne pekefingeren av en bror, som kanskje ikke akkurat feks. ber fem ganger om dagen selv. Eller som ikke går tildekket fra halsen til føttene, som også vel er et egentlig «krav»… (som veldig få muslimske menn her til lands gjør;-) Hva om en søster hadde fortalt deg i beste mening at du ikke burde høre på Jimi Hendrix (ugudelig fyr, hehe). Ihvertfall når det kommer til dop.)? I hennes øyne hadde kanskje dette vært en dårlig påvirkning, mens for deg så er det en kilde til musikkglede, og du vet at du selv er et godt menneske i Allahs øyne uansett. Det enkelte menneskes forhold til Gud ser jeg på som en veldig personlig sak, en sak mellom en selv og Gud, ikke naboen. Jeg har også hørt at man er pålagt islam å si ifra til medmuslimer om slike ting, og det synes jeg er litt trist… for jeg vet at det i mange tilfeller kan gjøre mer «skade» enn gavn. Ja, ok hvis det er en som denger kona si og det eneste man kan «skremme» med er Allah, men jeg synes man skal skille mellom dette og hverdagsmoralisme à la «Å, bror, er ikke kyllingen du har kjøpt Halal? Fulgt av et lett bebreidende blikk. (Man tenker da: Nei, bror, Allah har plassert meg langt inni gokk utpå pottitbygda og her må man isåfall da bestille denne Halalkyllingen på postordre. The upside er vel at den da faktisk er ferdig opptint når den kommer frem, hehe…).
    Gjennomsiktige skjørt og dopapir slepende under skohælen er vel verdt et hint, må jeg si:-) Ihvertfall hvis dette ikke er en ønsket effekt av bæreren, vel å merke;-)
    Puh, dette ble lengre enn jeg hadde tenkt, gitt…

  6. Heia!

    Uff, det er stygt å terpe på ting. Jeg terper ikke, men som muslim er jeg forpliktet til å dele det jeg vet av Islam. Hvis jeg vet at man skal be fem ganger om dagen, og jeg ser en bror som ikke ber, så er jeg forpliktet til å fortelle ham – høflig og hyggelig – at som muslim er man pålagt å be fem ganger om dagen. Hvorvidt han faktisk følger mitt råd, er mellom om han og Gud. Det er verken i min, eller hans interesse, å terpe videre på det. Det samme gjelder Somalierens forelskelse i Jimi Hendrix, jeg har da hørt at mer ‘stueren’ musikk er ‘haraam’, men at jeg ikke følger opp på det rådet får være mellom meg og Gud (forøvrig følger jeg et minoritetsstandpunkt når det gjelder musikk, selv om det ikke går i akkord med min lovskole…jaja) =P

    Men igjen kommer vi til hvordan man sier ting. Mange muslimer mangler etikette når det gjelder slike ting. Man sier ikke til en person at kyllingen er haraam når personen alt har den i handlekurven . Istedet kan man takle situasjonen annerledes, og ved en annen anledning, bemerke henslengt at man var på et eller annet foredrag der man vektla hvor viktig det er å spise halal. Da har du gjort oppgaven din.

    Det er et fantastisk eksempel på dette i profetens biografi, der en mann kommer inn i moskeen og begynner å tisse. Midt. I. Moskeen. Profeten hindret følgesvennene fra å angripe og kjefte på mannen. Etter at mannen har tisset ferdig (tror han var en beduin), går profeten til han og mildt forteller at man ikke gjør fra seg i Guds hus.

    «»for jeg vet at det i mange tilfeller kan gjøre mer “skade” enn gavn. «»»

    Det skjer. Dobbelmoral er en stygg ting. Folk som nyter å peke fingre er også fæle. Det gjelder forøvrig folk som ikke lar ting ligge (om din samboer forteller sin venn at verken han [samboeren] eller vennen har noe med om du konverterer, skal vennen ha den respekten at han lar det ligge).

    Men som oftest, tro det eller ei, er ‘amr bil ma’ruf wa nahi anil munkar (påby det rette, og fraråde det gale) en fin ting. Om ikke man lærer noe nytt, ender man opp med å diskutere med en person med et annet standpunkt, og man lærer av diskusjoner!

    Flere lange kommentarer, setter pris på dem! =D

  7. Forenkling og generalisering er et opplyst samfunns verste fiende! Men det hjelper partier å selge poenger og få støtte, slik at de kan gjennomføre politikken sin. Men generalisering er – vil jeg påstå – et økende problem. Bare se på underholdningsindustrien og virkelighetsdrama som Paradise Hotel – enklere og mer banalt kan det vel ikke bli…

    Ali virker for meg som en dame med en agenda. Det er synd at ho skal fremme den gjennom sin forenkling og generalisering av Islam. Jeg syns ho har noen poenger, men det gjør meg ikke enig med alt ho sier. Eller uenig.

    Men jeg tror det største problemet med Ali er folkene som ukritisk tar til seg agendaen, siden det passer så godt inn i deres allerede skjeve virkelighetsforståelse.

    Selv er jeg fra Sørlandet, og ferierer nå her et par uker. Jeg har treffet gamle venner, vært «på bygda», og iblant har Islam-spørsmålet dukket opp. Det er påfallende hvor negativ folk her er til Islam. Jeg snakker dem imot, om noe moderert (jeg har ikke lyst til å skape noen krass stemning, tross alt), men føler iblant at jeg snakker til en vegg. Folk har gjort seg opp en mening, og eneste som slipper igjennom er materiale som støtter det de allerede har bestemt seg for…

  8. «»Forenkling og generalisering er et opplyst samfunns verste fiende! «»

    Godt, godt, godt sagt!
    Når det gjelder det å snakke til en vegg, det gjelder ikke bare sørlendinger, det gjelder veldig mange jeg kjenner også (både muslimer og ikke-muslimer), jeg lener meg tilbake og prøver å lede diskusjonen til andre, mer banale temaer. Jeg orker rett og slett ikke å diskutere med dem. Også vet jeg at videre diskusjon vil gjøre stemningen amper og ødelegge kvelden. Kanskje man bare skal la dem være, og håpe at de med tiden endrer mening?

  9. Folk er jo i endring, så å la verden gå sin gang kan fungere. Jeg har dog mer tillit til konfrontasjon, i en diskusjon former (forhåpentligvis) begge hverandres forståelse av sakens natur. Jeg har hatt mye glede av å diskutere med folk jeg er sterkt uenig i; iblant må jeg ta et oppgjør med meningsgrunnlaget mitt, noe jeg oppriktig tror styrker det nye.

    Men spørsmålet er jo hvorvidt man skal ofre en kveld med behagelig stemning med sin(e) samtalepartnere for å ta opp de spørsmål man virkelig brenner for. Om man snur på det, så kan man jo si at vennene dine går glipp av å kjenne deg bedre. Og hvem vet, kanskje de overrasker deg positivt?

    At ting er behagelig, gjør dem ikke nødvendigvis riktig. Men man trenger ikke utfordre seg og sine hele tiden heller. Iblant trenger man en hvil fra alt. Så målet må være en gyllen middelvei (tror jeg da^_^)

  10. Små «hint» og kommentarer i etterkant ville ha provosert meg like mye som å si ting rett ut der og da. Det er veldig vanskelig å forholde seg til, og i norsk etikette svært uhøflig og ufordragelig. Da sverger jeg heller til Frans av Assissi sin filosofi: Forkynn alltid (evangeliet) og om nødvendig bruk ord.

    Jeg tror på eksempelets makt, ikke muntlige irettesettelser når det gjelder ting som ikke er alvorlig. Man skal spare det å ta opp ting med folk til det virkelig er alvor – når det går utover andre mennesker på en alvorlig måte. Vold, utroskap, mishandling psykisk eller fysisk. Omman bekymrer seg for venner så kan man ta opp ting, men ikke som bedreviter. Å hinte om at noen har oppført seg «galt» er å innta en bedrevitersk holdning, og blir veldig lett hykleri.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s