en niqabi, to niqabi, tre niqabi

Jeg har kjent få kvinner i niqab [def.: ansiktsslør] til tross for min oppvekst i et religiøst miljø. Det har noe med at niqab ikke var så vanlig å bruke i Vesten på 90-tallet eller tidlig i vårt århundre. Nå, i takt med radikaliseringen i mange muslimske miljøer, har niqabbruken økt. Flere jenter bruker heldekkende drakter med ansiktsslør.

Jeg har vært skeptisk.

Jeg er imot bruk av hijab/niqab/burka som en politisk markering. For noen er det dessverre snakk om politikk. Dessuten tolket jeg det slik at de  fleste kvinner som bruker niqab ikke gjør det av dyp religiøsitet men av plikt. For, til mitt forsvar, det var det de selv påsto.

Vi gjør det fordi ifølge den og den skolen, med grunnlag i den og den hadithen, og det og det koranverset må konkludere med at niqab er obligatorisk for alle kvinner. Dessuten, husk at niqaben skiller oss fra ikke-muslimene, det er en muslimsk kvinnes beste våpen!

Sånt skjønner jeg meg ikke på og dermed opparbeidet jeg et spisskammer av fordommer mot niqabier. Hovedsaklig følgende:

  1. De er mekaniske i troen.
  2. De har et kynisk verdenssyn.
  3. De har et negativt kvinnesyn.

Som sagt var jeg på en konferanse i Gøteborg for en stund siden der jeg møtte på kvinner i niqab. De tok tak i fordommene mine og filleristet dem.

  1. De er mekaniske i troen: Hun ledet oss i bønn hver morgen ved soloppgang. Stemmen hennes skalv når hun resiterte fra Koranen. En morgen, etter bønn, gikk jeg opp til henne for å spørre om noe men ble overrasket over å se henne i tårer. Venninnen min hvisket til meg at hun alltid lot tårene flyte etter at bønnen var ferdig. Forskjellen mellom oss to var stor. Jeg strevde med å holde konsentrasjonen under de to rakaat’ene som morgenbønnen krevde, og hun lot seg rive med Koranens ord og fullstendig ignorere de omtrent 60-70 kvinnene som ba bak henne. Jeg ble spirituelt oppløftet av å omgås henne. En fantastisk muslim svøpt i sort bomull med mørk chiffon over ansiktet.
  2. De har et kynisk  verdenssyn: Jeg ble også kjent med en fra København i niqab. Hun hadde studert statskundskab (ekvivalent til statsvitenskap), men begynte med niqab først etter at hun ble ferdig med bacheloren. Jeg spurte henne hvorfor hun ikke begynte med niqab under studiet og  svaret hennes forbauset meg. Jeg forventet snakk om at det å studere i niqab er vanskelig eller noe i den dur. Hun, derimot, mente at hun måtte virkelig tro på det for å kunne bære det, derfor viet hun seg til islamske studier. For henne var det ikke nok at det sto skrevet, hun måtte forstå hvorfor og fordi hun endelig forsto endte hun opp med å bære det. Dette var hennes hengivenhet til etterlivet.  Humoristisk sa jeg at hun måtte passe seg for eremitt-tilværelsen. Hun stirret hardt på meg før hun sa at noe av det viktigste en muslim må gjøre er å bedre verden. Av den grunn levde hun et grønt liv (gjett om jeg ble  fornøyd), støttet om og arbeidet for humanitære og politiske aksjoner, men strevde generelt for å leve et harmonisk liv med sine medmennesker. Hun medga at det ikke var lett å få til alt  dette i København, særlig iført niqab. Likevel sa hun noe som satt igjen ganske lenge: «- det står ikke noe i Koranen om å lykkes i sin streben, men det står mye om å streve og det er det jeg gjør. Somalieren, det er det som er jihad
  3. De har et negativt kvinnesyn: Ikke nødvendigvis fordi de er tildekket, men fordi de niqabiene jeg tidligere hadde møtt prekte hjertlig om hvordan kvinnen skulle være lavmælt og ydmyk i mannens nærvær. Øh, vel, jeg er av natur en ganske lavmælt person så lenge jeg ikke blir skikkelig engasjert og får en høy skingrende stemme som gir meg såre stemmebånd, men å opptre annerledes foran menn virker fjernt for meg. At man skal justere på sin personlighet fordi samtalepartneren bærer på en penis istedenfor en vagina? Nej! Og tro meg, jeg svelget hardt uvitenhetens bitre bær der jeg sto og var vitne til et av styremedlemmene i moskeen i en sint og høylydt diskusjon med en mann. Det var et vakkert syn. En brun burka, et sort niqab og en sint kvinne som sto på tær og hyttet knyttneven mot en mann. Vakkert. Det var intet lavmælt eller ydmykt ved henne.

Da jeg kom hjem gravde jeg i skapet til mor, fant en heldekkende burka (litt à la bildet), tok den på meg og dekket munnen med et sort sjal. Etter å ha stirret hardt på speilbildet mitt, sukket jeg tungt og pakket tøyene tilbake. Mamma humret fra stuen og spurte hva konklusjonen min ble.

Konklusjon?

Det er ingen.

Jeg har fått en nyervervet respekt og beundring for jenter i niqab.

Jeg vet likevel at jeg aldri kommer til å dekke ansiktet.

Hva er din konklusjon?

Advertisements

11 thoughts on “en niqabi, to niqabi, tre niqabi

  1. Jeg har ingen konklusjon – jeg er jo en utenforstående, som ikke har et tros-forhold til noen religion. Men jeg tror alle religioner har potensiale til å uttrykke viktige fellesmenneskelige erfaringer og behov gjennom ulike kulturutrykk.

    Og når du skriver, interessant og reflektert som her, syns jeg at jeg får det bekreftet. Og du svekker min antakelse om at de fleste velutdannede, heldekkede muslimske kvinner i vesten først og fremst kler sleg slik for å markere seg politisk/kulturelt.

  2. (Oops, der lagret jeg feil webadr. så slett gjerne den første kommentaren min.)

    det er fantastisk å få bekreftet at det finnes kvinner som dekker seg til på grunn av troen, ikke på grunn av kultur, menn, politikk eller annet. jeg elsker at vi har denne friheten til å velge hva vi vil tro, og dermed hvordan vi skal leve våre liv.

    som lykkelig eks-troende er det meg fullstendig ufattelig at man tror på gud når verden er stor og ufattelig i seg selv, at man velger retningslinjer og moralske veier som diskriminerer andre (les, homofile, kvinner)
    Men uansett; I disapprove of what you say, but I will defend to the death your right to say it. – Voltaire

  3. Jeg er absolutt enig, og jeg er overlyggelig over at enda en av fordommene mine er knust. Tro du meg, en flerkulturellbakgrunn er ingen hindring for fordommer. Jeg er likevel uenig i at en Gud som lager retningslinjer er unødvendig i en stor verden, jeg tror Gud er nødvendig fordi vi lever i en stor og ufattelig verden. Men det er en annen sak =)

  4. Vel, siden de bor i land hvor maskering er forbudt så anser jeg niqab som en fornærmelse mot oss andre.

  5. cigaalow, lets agree to disagree, jeg tror vi har tatt den diskusjonen før. jeg anerkjenner at det finnes islamsk grunnlag for å bruke niqab.

    forsøvrig er ‘somalier’-kultur å bruke guntiino med halve puppen ute, det er somalisk men det er ikke islamsk. Muslimsk kleskodeks er (skal være) universiell, hvis du argumenterer for at niqab er arabisk, kan du også argumentere mot hijaben også.

    hei, var du på nationaltheatret ved fem-tiden idag?

  6. jeg befinner ikke så langt fra coventry road, b’ham, og det er ikke så uvanlig å se niqabister, kofiister, hijabister, rusler forbi…lol

    hva skjedde på nationaltheatret?

    Hambalyo iyo dadaalka sii wad.

  7. Hei! Du skriver drivende godt!!
    Ang. niqab: Det viktigste jeg har å innvende mot islam er tildekkingen av kvinner og ikke av menn. Det irriterer meg at det er kun kvinner som har regler knyttet til påkledning. Mens mennene kan rusle rundt og se ut likedan over store deler av verden, «må» kvinnene føye seg etter regler som har med å skjule seg for menns blikk. Hvorfor skal ikke mennene gå tildekket for å skjule seg for kvinners blikk? Dette har kun med makt å gjøre. (Selv om man ofte unnskylder det med at det gir frihet til kvinnene å ikke bli glodd på. Jo mer man dekker til noe, jo mer interessant/pirrende er det som blir skjult! Dette er barnelærdom;-)Er man vant til å se kvinner uten slør siden barndommen, så tenker man ikke på at en kvinnes hår er seksuelt pirrende – det er jo helt naturlig.) Kvinnen ble ansett som mannens eiendom for hauger av år siden, ikke bare innen islam. Jeg er født og oppvokst på 70-tallet, gutter og jenter ble behandlet kliss likt, vi gikk i brun kordfløyel hele gjengen;-) og gutter fikk leke med dukker og jenter med biler. Å ha en guttekompis var like vanlig som en jentekompis og vi lærte om «Kroppen Vår» på barnetv. Vi lærte også at gutter og jenter er forkjellige, og vi lærte å ha respekt for hverandre. Jeg tror det er derfor jeg får slik en veldig irritasjonsfølelse når jeg ser det jeg mener er forskjellsbehandling. Jeg synes koranen bør tolkes på nytt, og at man bør finne essensen i den, alt det fine som står. Og innse at den kom til menneskene i gamle tider med regler som ikke kan gjelde i dag.

  8. Svar til Bastianblogg

    1. Kan virkelig ikke se at de punktene har noe med det Islam prøver å lære oss i dag.

    2.Man skal tolke quraanen i den tiden man lever i.

    3.Og ærlig talt hvor mange muslimer kjenner du som gifter seg med en ei jente i alderen 9-6 år.

    4.Kanskje man bør se i hvilket tid Profeten Muhammed levde i.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s